Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Meld. St. 25 (201 1–2012) om fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land i 2012 og fiske etter avtalene i 2010 og 2011 m.m.

Komiteen viser til at dette er en årlig melding fra Fiskeri- og kystdepartementet som legges frem for Stortinget og som gir nyttig informasjon om fiskeripolitikken.

Komiteen er kjent med at fiskeriavtalene bygger på et langsiktig forvaltningssamarbeid som gir grunnlag for at vi i dag kan høste fra sterke fiskebestander og drive lønnsom næringsaktivitet i havområdene våre. 90 pst. av den norske fangsten kommer fra bestander som vi deler med andre. Komiteen ser på internasjonalt samarbeid som avgjørende for en vellykket og bærekraftig fiskeriforvaltning, og for nedkjemping av fiskerikriminalitet og uregulert fiske.

Komiteen viser til at meldingen omhandler kvoteavtalene for 2012, og norsk deltakelse i det flersidige fiskerisamarbeid og regionale forvaltningsorganisasjoner. Det gis videre informasjon om bestandsutregninger, rådgivning, tilstandsrapporter og langsiktige forvaltningsplaner for de viktigste bestandene som Norge deler med andre land. Meldingen omhandler også de kontrolltiltakene som er iverksatt for å kontrollere norsk og utenlandsk fiske på avtalte kvoter, i tillegg til kontrollsamarbeidet med andre land og tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske.

Komiteen merker seg at i tråd med de etablerte rammeavtalene gjennomfører norske myndigheter hvert år forhandlinger med andre land og i internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. De viktigste bilaterale forhandlingene for 2012 er ført med Russland, EU og Grønland. Det er i tillegg ført forhandlinger med EU, på vegne av Danmark og Sverige, om fiske i Kattegat, og med EU, på vegne av Sverige, om en avtale om svensk fiske i norsk økonomisk sone.

Komiteen ser det som positivt at innenfor rammene av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen har Norge og Russland de senere årene gradvis utvidet fiskerisamarbeidet til nye områder. Gjennom dette samarbeidet er en rekke konkrete tiltak satt i verk for å bedre kontrollen med ressursene både på sjø- og landsiden. Et eksempel er at det er etablert rutiner for økt samarbeid mellom kontrollmyndighetene i de to landene, inklusiv utveksling av informasjon om fangst- og landingsdata, noe komiteen ser som positivt.

Komiteen er tilfreds med at på grunn av mange effektive tiltak er UUU-fisket i Barentshavet og Norskehavet kraftig redusert de siste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kampen mot fiskerikriminalitet er komplisert og involverer både politi, påtalemyndighetene og kontrollmyndighetene. Som et resultat av regjeringens nordområdesatsing og vektlegging av evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er bevilgningene til Kystvakten økt betydelig de siste årene. Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av moderniseringen, blant annet ved at de nye fartøyene løser hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Forslaget til bevilgningsreduksjon for 2013 skyldes innsparing og reversering av engangsbevilgning ifm. klassifisering av KV Senja. Flertallet er tilfreds med at budsjettet til Kystvakten er videreført på samme høye nivå og at det ikke legges opp til noen reduksjon i Kystvaktens aktivitet når det gjelder seilingsnivå og evne til oppdragsløsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det derfor er med forbauselse at man i forbindelse med budsjettet for 2013 kan lese at regjeringen foreslår et betydelig kutt i Kystvaktens budsjetter, noe som igjen vil kunne medføre en nedgang i høyst nødvendige kontroller og overvåkning av våre havområder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke viktigheten av at ressurskontrollen knyttet til fiskeriressursene håndheves på en mest mulig effektiv måte og at de ressurser som er nødvendig for å få dette til, stilles til rådighet. I Norge er det Fiskeridirektoratet som har ansvaret for denne jobben sammen med Kystvakten og salgslagene. Det er viktig i denne forbindelse å ha et sterkt fokus på den jobben Kystvakten her skal gjøre all den tid det er de som er ute og foretar den faktiske overvåking og kontroll på feltene. Her kan man avdekke fusk med fangstdagbøker, feil maskevidde, ulovlig utkast m.m. Norge har et godt utviklet kontrollsystem der man gjør mye riktig fra mange hold. Dette har også vært med på å sørge for en god ressursutnyttelse og en positiv utvikling i mange fiskebestander.

Komiteen merker seg at det ble holdt ekstraordinær 41. sesjon i Moskva 8.–10. februar i 2012. Sesjonen gjaldt i hovedsak arbeidet med å harmonisere det tekniske regelverket for fiske i Barentshavet og Norskehavet, inkludert spørsmålet om fiskevernsonen ved Svalbard. Et annet tema var utkast av fisk, hovedsakelig fordi Norge reserverte seg mot den utkastformuleringen som ble skrevet på den 40. sesjonen. Bakgrunnen for reservasjonen var at formuleringen ga store bevismessige utfordringer for kontroll med fisket. Komiteen er tilfreds med det.

Komiteen registrerer at det de senere årene har utviklet seg en situasjon der torskekvoten Norge tilbyr EU har økt mens bestandene EU gir Norge som motytelse, minker. Dette har ført til at Norge i 2012 har holdt tilbake over 14 000 tonn torsk.

Komiteen ser med bekymring på at det ikke er oppnådd enighet med Island og Færøyene på forvaltningen av makrell og registrerer at det også i 2012 er ført forhandlinger uten at partene har nærmet seg nevneverdig. I tillegg registrerer komiteen at i 2011 og 2012 fortsetter disse landene å fastsette makrellkvoter utenfor det etablerte forvaltningsregimet. Komiteen vil vektlegge betydningen av at man også innenfor dette området oppnår enighet og beklager at Island og Færøyene fastsetter makrellkvoter utenfor det etablerte forvaltningsregime, da dette kan true bestanden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har også merket seg at norske og danske fiskerimyndigheter har valgt å utsette ikrafttredelsen av den inngåtte avtalen med Norge om et utkastforbud i Skagerrak. Dette er meget beklagelig all den tid dette ville kunne være et gjennombrudd overfor EUs fiskerimyndigheter på sikt. Inngåelsen av denne avtalen ble også markedsført på denne måten fra den norske fiskeri- og kystministerens side. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må legges et betydelig press på svenske og danske fiskerimyndigheter for å implementere dette utkastforbudet.

Disse medlemmer mener at innen dette er kommet på plass, bør hele avtalen settes på vent slik at man har et press på seg for å komme til enighet.

Disse medlemmer mener det er svært beklagelig at man ennå ikke har klart å komme frem til en enighet mellom Norge og EU på den ene siden og Island og Færøyene på den andre hva gjelder det totale uttaket av biomasse knyttet til makrell. Den situasjon som her er oppstått som følge av at Island og Færøyene nå krever en rett til å fiske betydelige mengder makrell som de historisk sett ikke har krav på, gjør at situasjonen blir svært uoversiktlig all den tid disse nå bare setter egne kvoter som det ikke er tatt høyde for i fiskeriforvaltningen. Det er grunn til å frykte at det betydelige overfisket som nå skjer på makrellbestanden som følge av manglende avtaler, vil kunne medføre at det fremtidige uttaket av biomasse vil bli redusert. Disse medlemmer er kjent med at norske myndigheter har forsøkt å få til en enighet med EU om et landingsforbud slik Norge har innført, uten å lykkes så langt. Disse medlemmer vil be om at regjeringen intensiverer sitt arbeid i så henseende og at man samtidig varsler om at det ikke er aktuelt for Norge å gi etter i denne striden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke betydningen av internasjonal markedsadgang for den eksportrettede norske sjømatnæringen. Disse medlemmer mener Norge bør prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner, da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse medlemmer er bekymret over de signaler som kommer fra ledende personer i den rød-grønne regjeringen, knyttet til bruk av reservasjonsretten i flere EØS-saker og tydelige signaler om økt proteksjonisme. Disse medlemmer mener selvfølgelig ikke at den såkalte vetoretten ikke skal benyttes, men mener det er uheldig at det trues med vetorett i så mange saker. Disse medlemmer er bekymret for at dette på sikt kan undergrave EØS-avtalen og forholdet til EU. Det vil kunne ha konsekvenser når vi skal fremme våre interesser overfor andre land, selv om vi handelsteknisk opererer innenfor et regelbasert handelssystem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det ikke bør være slik at markedsadgangen for en så stor næring, både nasjonalt og internasjonalt, blir redusert til et tema for spesialister i Fiskeri- og kystdepartementet. Vi trenger politisk lederskap og vilje til å være offensive i fiskeriforhandlinger. Sjømat er, ved siden av olje, den næringen hvor Norge faktisk har internasjonal gjennomslagskraft. Dette må utnyttes, blant annet ved å komme tidlig inn og arbeide aktivt i prosesser i EU og i andre internasjonale fora. Det må settes fokus også på bilaterale avtaler.

Disse medlemmer er bekymret for utøvelsen av vår ressursforvaltning, fordi Kystvakten ofte har flere skip på verksted enn i seiling. Regjeringens noe likegyldige innstilling til hvor mange seilingsdøgn kystvakten bør ha, kan sende feil signaler til andre nasjonaliteter med tanke på hvor høyt vi prioriterer ressurskontroll. God ressurskontroll er en forutsetning for en forsvarlig forvaltning, og dermed også for den langsiktige lønnsomheten i næringen. Derfor er det viktig å styrke Kystvakten og signalisere viktigheten av deres arbeid.

Disse medlemmer ønsker å få utredet en endring i startdato for kvoteåret, dette fordi man slik oppnår større fleksibilitet og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk året rundt. Et ønske om endringer i kvoteåret må vektlegges i fiskeripolitiske forhandlinger med Norges internasjonale motparter.