Vedlegg
Jeg viser til brev av 9. oktober 2012 fra energi- og miljøkomiteen vedrørende representantforslag nr 112 S (2011-2012) fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll om norsk vannkraftpolitikk. Samme forslag med om lag samme begrunnelse ble fra to av de nevnte representantene fremmet til min forgjenger Terje Riis-Johansen for halvannet år siden. Statsråd Riis-Johansen redegjorde for sitt syn til Stortinget i brev av 28. april 2010 der forslaget om en egen stortingsmelding om vannkraftpolitikken ikke ble imøtekommet. Representantforslaget ble ikke bifalt av Stortinget.
Regjeringen har siden den tid fremmet, videreutviklet og fått på plass en rekke nye virkemidler på energiområdet. Flere av disse er viktige for utviklingen av norsk vannkraft.
I Prop. 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet er det tatt inn en egen del om status for energipolitikken. Her redegjøres det for regjeringens vurderinger av de synspunkter og tilrådinger som ble lagt fram i rapporten fra Energiutvalget (NOU 2012:9 Energiutredningen – verdiskapning, forsyningssikkerhet og miljø). Som det framgår av redegjørelsen er mye nå på plass i utformingen av energipolitikken. Redegjørelsen viser også at det er godt samsvar mellom regjeringens vurderinger og utvalgets vurderinger både når det gjelder sentrale utviklingstrekk og sentrale målavveininger.
For regjeringen står det sentralt å legge til rette for en betydelig økning av vår fornybare energiproduksjon. En bærekraftig utnyttelse av vannressursene er et viktig ledd i denne satsingen. I den norske handlingsplanen etter fornybardirektivet gjøres det rede for hvordan Norge kan nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020.
Norge står overfor store investeringer i energiproduksjon og overføringsnett i årene fremover. En realisering av gode prosjekter stiller krav til konsesjonsbehandlingen når det gjelder effektivitet, samordning og vektlegging av ulike hensyn. Satsing på en styrking av konsesjonsbehandling gjennom flere år har gitt en betydelig økning i saksbehandlingskapasiteten i NVE. Dette vil også gjøre energimyndighetene bedre rustet til å møte et økt tilfang av vannkraftprosjekter i årene framover. Regjeringen vil fortsette å effektivisere og styrke konsesjonsbehandlingen i NVE og departementet.
Gjennom det felles norsk-svensk elsertifikatmarkedet, som kom på plass fra 1.1.2012, er det satt et mål om at til sammen 26,4 TWh fornybar energi skal bygges ut i Norge og Sverige innen 2020. Ordningen skal gjøre det lønnsomt å bygge ut nye anlegg, og er det viktigste enkelttiltaket for å nå fornybarmålene. Ordningen er teknologinøytral, og vil bidra til at investeringene i fornybar kraftproduksjon kommer der lønnsomheten er best. Sertifikatene vil sannsynligvis kunne bidra til å utløse miljømessig skånsomme opprustings- og utvidelsesprosjekter som tidligere ikke ble realisert. Sertifikatordningen vil legge til rette for økt utbygging av både vannkraft og vindkraft i Norge.
En realisering av gode vannkraftprosjekter som ledd i fornybarsatsingen krever også investeringer i overføringsnettet. Det skal gjøres store nettutbygginger fremover, og Statnett er i gang med flere viktige prosjekter. Koordinering av nett og produksjon blir vektlagt langt sterkere enn tidligere i konsesjonsbehandlingen. I Meld. St. 14 (2011-2012) Nettmeldingen, er det foreslått endringer i planlegging og konsesjonsbehandling av store kraftledninger blant annet for å øke effektiviteten i behandlingen ytterligere. Etter behandlingen i Stortinget følges det nå opp med de nødvendige lovendringer i den forbindelse.
Representantene etterlyser en kartlegging av det norske vannkraftpotensialet. NVE foretar en årlig beregning og oppdatering av eksisterende vannkraftproduksjon og potensialet for ny vannkraft. Jeg vurderer denne oversikten som dekkende for det representantene etterspør.
Representantene peker på ulike elementer som bør vurderes i en stortingsmelding om vannkraftpolitikken. Blant disse er oppmyking av vassdragsvernet, justering av konsesjonsvilkår i gitte konsesjoner og nye vurderinger av prosjekter som har fått avslag.
Jeg har i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja 9. juni 2011 vist til at vi har et betydelig vannkraftpotensial i vassdrag som ikke er vernet, og at regjeringen satser på en miljømessig forsvarlig utnyttelse av disse ressursene. Jeg har derfor ingen planer om å gå til Stortinget med forslag om å vedta endringer i verneplanene nå.
Jeg ser det heller ikke som aktuelt å åpne for en fornyet behandling av saker som er avslått av energimyndighetene etter grundige vurderinger av ulike hensyn slik lovverket krever.
Jeg mener at Stortinget gjennom kapitlet i Prop. 1 S (2012-2013) har fått en oppdatert oversikt over aktuelle virkemidler framover, og at energipolitikken er tilstrekkelig klargjort. Jeg ser derfor ikke at det er behov for noen egen melding til Stortinget om vannkraftpolitikken i denne stortingsperioden.