Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, mener utviklingen av norsk vannkraft har bidratt vesentlig til utviklingen av Norge som industri- og energinasjon. Vannkraften gjorde det mulig å etablere kraftkrevende industri i Norge, og er fortsatt en av de viktigste forutsetningene for industriell næringsvirksomhet i Norge. Komiteen mener det er viktig å kontinuerlig videreutvikle Norge som energinasjon, herunder et konstant fokus på å utvikle norsk vannkraft.

Komiteen viser til Innst. 283 S (2009–2010), hvor komiteen behandlet et likelydende forslag fra samme forslagsstillere. Komiteen viser til behandlingen av nevnte forslag, som ikke ble vedtatt.

Komiteen viser til at det norsk-svenske sertifikatmarkedet vil gi en økning i produksjonen fra fornybare energikilder på til sammen 26,4 TWh i våre to land, og at 13,2 TWh av dette forventes utløst i Norge. I Innst. 287 S (2011–2012) behandlet komiteen meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, og her ble viktigheten av et robust og sikkert kraftnett for utbygging av ny fornybar energi understreket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens brev av 6. november 2012, som er vedlagt, hvor det framgår at:

«For regjeringen står det sentralt å legge til rette for en betydelig økning av vår fornybare energiproduksjon. En bærekraftig utnyttelse av vannressursene er et viktig ledd i denne satsingen. I den norske handlingsplanen etter fornybardirektivet gjøres det rede for hvordan Norge kan nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020.

Norge står overfor store investeringer i energiproduksjon og overføringsnett i årene fremover. En realisering av gode prosjekter stiller krav til konsesjonsbehandlingen når det gjelder effektivitet, samordning og vektlegging av ulike hensyn. Satsing på en styrking av konsesjonsbehandling gjennom flere år har gitt en betydelig økning i saksbehandlingskapasiteten i NVE. Dette vil også gjøre energimyndighetene bedre rustet til å møte et økt tilfang av vannkraftprosjekter i årene framover. Regjeringen vil fortsette å effektivisere og styrke konsesjonsbehandlingen i NVE og departementet.»

Flertallet viser videre til gjennomgangen av norsk energipolitikk i Prop. 1 S (2012–2013), hvor det redegjøres for regjeringens vurdering og oppfølgning av NOU 2012:9 Energiutredningen.

Flertallet viser til behandlingen av Dokument 8:97 S (2009–2010) om norsk vannkraftpolitikk, jf. Innst. 283 S (2009–2010), hvor flertallet uttrykte følgende:

«Flertallet deler regjeringens vurdering av at Norge trenger mer energi, ikke flere utredninger. Flertallet mener det utføres et godt arbeid fra regjeringens side på dette området, og mener av den grunn at ytterligere utredninger ikke er nødvendig.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har reist dette representantforslaget fordi det etter disse medlemmers oppfatning ikke foreligger oversiktlige og helhetlige planer om framtidig utnyttelse av den potensiale vannkraften vi har i Norge. Disse medlemmer mener at det å henvise til vedtaket om grønne sertifikater, og at det skal produseres 13,2 TWh i Norge fram til 2020, ikke er tilfredsstillende for framtidig vannkraftutbygging.

Disse medlemmer vil peke på det store potensialet for vannkraftutbygging som ennå finnes i Norge. Denne kraften er fornybar og er miljømessig den beste.

Disse medlemmer har flere ganger reist spørsmålet i Stortinget om det ikke bør åpnes opp for at allerede vernede vassdrag igjen må vurderes på nytt med hensyn til kraftproduksjon. Dette støttes av seniorrådgiver Haakon Thaulow i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i Teknisk Ukeblad på nett 19. mai 2008. Uttalelsen får støtte av spesialrådgiver i LO, Are Tomasgard, og direktør Janne Solli, Direktoratet for naturforvaltning, like etter Thaulows uttalelse.

Disse medlemmer viser også til behandlingen av Dokument 8:97 S (2009–2010) om norsk vannkraftpolitikk, hvor flertallet i Stortinget bl.a. uttalte følgende:

«Flertallet deler regjeringens vurdering av at Norge trenger mer energi, ikke flere utredninger.»

Disse medlemmer mener at denne flertallsuttalelsen viser at regjeringen ikke tar det store potensialet som framtidig vannkraftutbygging kunne avstedkomme, alvorlig.

Disse medlemmer mener at bare gjennom en grundig vannkraftmelding vil det være mulig å planlegge og å utbygge det gjenværende vannkraftpotensialet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår at Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst. 283 S (2009–2010).