Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, registrerer at det i proposisjonen foreslås en endring i Finnmarksloven (lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke), kapittel 4. Denne innebærer at rettighetsbestemmelser knyttet til generell fiskerett – inklusive garnfiske i den nåværende Tanaloven fra 1888 – flyttes til Finnmarksloven, samtidig som lokalbefolkningens rett til fiske med stang lovfestes i samme lov.

Med bakgrunn i det som er kommet av innspill og synspunkter i høringsrunden som komiteen har hatt, er komiteen kommet til at Tanaloven av 1888 må videreføres som særlov.

Komiteen mener derfor at regjeringens forslag til ny §§ 28 og 28 a i Finnmarksloven tas ut, slik at det ikke gjøres endringer i Finnmarksloven.

Komiteen har ikke innvendinger til det materielle innholdet i regjeringens forslag, og anmoder regjeringen om å komme tilbake med forslag om endringer i 1888-loven, slik at de materielle endringene blir ivaretatt uten at det blir en samordning i Finnmarksloven.

Komiteen viser til at smitte av vassdrag med Gyrodactylus salaris som oftest medfører et stort inntektstap for (grunneiere eller andre) rettighetshavere som blir berørt. Bekjempelse av parasitten er krevende og medfører store kostnader for staten. I vassdrag som blir behandlet er det også et omfattende etterarbeid knyttet til reetablering av fiskebestandene. Behandling skjer i nær dialog med rettighetshavere, og man har så langt alltid funnet frem til løsninger for et framtidig fiske til beste for både rettighetshavere og allmennheten. En tilsvarende situasjon oppstår når fiskebestander blir utsatt for forsuring. Også her er det et samarbeid mellom staten, som bidrar med store bevilgninger, og grunneiere som bidrar med egeninnsats og tilrettelegging for kalkingstiltak. Også frivillige organisasjoner bidrar regelmessig med innsats for slike miljøforbedrende tiltak. Målet med tiltakene er et godt vannmiljø, for å sikre naturmangfoldet og et høstingsverdig overskudd til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, legger videre til grunn at den offentlige fiskeforvaltningen og rettighetshaverne normalt blir enige om minnelige ordninger om allmennhetens adgang til fiske når staten bidrar med vesentlige midler til gjenoppbygging og bevaring av fiskebestander. Flertallet forutsetter derfor at hjemmelen for staten til å fastsette nærmere regler kun blir benyttet unntaksvis, og når dette er nødvendig for å ivareta allmennhetens interesser i samsvar med lovens formålsbestemmelse.

Flertallet viser til at erfaringen med loven gjennom nærmere 20 år synliggjør et behov for tilpasning og forbedring på noen områder, samt tilpassning til plenarvedtakene om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, samt naturmangfoldloven.

Komiteen viser til at av vesentlige endringer så er disse to endringene knyttet til lakse- og innlandsfiskeloven, som styrker rettighetshavers rolle innen forvaltningen og lovfesting av Stortingets plenarvedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, samt hjemmel til å gi forskrifter.

Komiteen viser til at det er ført konsultasjoner med Sametinget og at det er foreslått en ny vektleggingsbestemmelse for samiske interesser etter modell av naturmangfoldloven og havenergiloven. Videre er det foretatt en heving av aldersgrensen fra 16 til 18 år for betaling av statlig fiskeriavgift.

Komiteen registrerer også at det er bred enighet om å utvide lovens virkeområde, slik at den i prinsippet skal gjelde alle ferskvannsorganismer i vannbiotopen samt ivareta norske vassdrag mot introduksjon av fremmede arter. Også når det gjelder behovet for å innlemme kommunale og fylkeskommunale planer, så er dette tydeliggjort gjennom at hensynet til fiskeinteressene og vern av fiskens leveområder skal innpasses i planer etter plan- og bygningsloven i kommuner og fylker.

Komiteen er enig i at når hensynet til fisken ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte og minnelige ordninger ikke oppnås, kan Miljøverndepartementet pålegge rettighetshaverne å utføre tiltak til vern og utvikling av laksestammen. Det vil likevel ikke være aktuelt å pålegge rettighetshaverne tiltak som innebærer store økonomiske utlegg.

Komiteen viser til at bestandssituasjonen for anadrome laksefisk i flere vassdrag er alvorlig, og at det er behov for systematisk overvåkning av bestander og påvirkningsfaktorer som basis for å iverksette tiltak som er effektive. Situasjonen for vill laksefisk er slik at den må følges nøye for å redusere sårbarheten og stoppe nedgangen i lokale laksestammer, samt særskilt overvåkning av blant annet kreps, ål, gjørs og elvemusling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Innst. S. nr. 183 (2006–2007) innstilling fra energi- og miljøkomiteen om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, jf. St.prp. nr. 32 (2006–2008) der det blant annet står:

«Flertallet vil understreke at de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene vil være permanente. Ny kunnskap, ny teknologi og nye generelle rammebetingelser for berørte næringsinteresser kan etter flertallets mening imidlertid, over tid, tilsi endringer i regelverket for forvaltningen av vassdragene og fjordområdene.

Flertallet understreker derfor at ordningen skal evalueres senest ti år etter at den er ferdigstilt, det vil i denne sammenhengen si senest i 2017.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre stiller seg undrende til at flertallet kategorisk slår fast at vernet av fjordene og elvene skal være permanent. Disse medlemmer viser til at det tidligere har vært pekt på at en ved evalueringen av ordningen skal vurdere om tiltaket har fungert og hvorvidt det bør videreføres. Disse medlemmer legger dette premisset til grunn for en evaluering av ordningen.»

Disse medlemmer kan ennå ikke se at en slik evaluering foreligger, og vil frem til en evaluering foreligger, ikke ta stilling til om vernet av fjordene og elvene i form av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag skal være permanente. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot å lovfeste nasjonale laksefjorder og laksevassdrag på det nåværende tidspunkt.

Disse medlemmer går imot endringsforslagene til § 5e og § 7a i proposisjonen, og fremmer derfor følgende forslag:

«Det foretas ingen endringer i § 5 e og § 7 a i forslag til lov om endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke.»

Disse medlemmer er skeptiske til at det stilles krav til obligatorisk organisering av fiskerettshaverne i mindre vassdrag, og støtter synet på at den pliktige organiseringen i så fall må begrenses til det som anses å være en nødvendighet for en felles forvaltning av fiskeressursene og regulering av fisket. Det må etter disse medlemmers mening også være slik at slik organisering ikke må føre til en svekkelse i den enkelte grunneiers/rettighetshavers proporsjonale andel – enten det gjelder fiskeressurser eller andel ved stemmegivning.

Disse medlemmer viser til de foreslåtte endringer i § 26 «Vassdrag hvor det gis offentlig støtte til tiltak» og går imot den foreslåtte endringen om å utvide muligheten til å kreve som vilkår en utvidet adgang til at fiske eller en forholdsmessig andel av fiske skal forvaltes til fordel for allmennheten. Disse medlemmer ønsker at ordlyden i dagens § 26 beholdes hva angår dette forholdet, slik at grunneiernes mulighet for verdiskaping ivaretas.

Disse medlemmer vil peke på at bestemmelsen i § 26 må sees i sammenheng med fiskerettshavers plikt om å gå sammen om felles forvaltning i lakseførende vassdrag i § 25. Det er inntektene fra fiskekortsalget som er fiskerettshavernes økonomiske grunnlag for å finansiere alle kostnader knyttet til drift av vassdraget. Disse inntektene er avgjørende for hvilke tiltak fiskerettshaverne kan påta seg å gjennomføre.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Det foretas ingen endringer i § 26 i forslag til lov om endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke.»

Disse medlemmerviser til at lakseparasitten gyro, i de vassdrag hvor spredningsveien er kjent, er spredt ved fiskeutsettinger som ikke kan lastes fiskerettshaverne. Grunneierne har i de årene hvor parasitten har holdt til i disse vassdragene allerede lidt et betydelig tap i fiskeinntekter. Disse medlemmer mener det er urimelig å stille vilkår om at fisket skal forvaltes til fordel for allmennheten i disse vassdragene.