Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven).

Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. ble vedtatt 15. mai 1992 og trådte i kraft 1. januar 1993. Loven er den første egentlige ressursloven for anadrome laksefisk, innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer. Blant annet ble fredningsprinsippet innført for anadrome laksefisk, og forvaltningen ble gitt videre fullmakter til å iverksette beskyttelsestiltak for fiskebestandene.

Erfaringene med loven gjennom snart 20 år tilsier ifølge departementet at den bør justeres og forbedres på enkelte områder. I tillegg er det behov for tilpasninger til nye ordninger og bestemmelser som er vedtatt etter at loven trådte i kraft, i første rekke ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder samt naturmangfoldloven.

Det foreslås to vesentlige endringer i lakse- og innlandsfiskloven. Dette gjelder krav om obligatorisk organisering og driftsplanlegging i laksevassdrag, og lovfesting av Stortingets plenarvedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder – med hjemmel til å gi forskrifter.

Departementet viser til at kravet om utarbeidelse av driftsplan for laksevassdrag er en naturlig konsekvens av at det blir innført obligatorisk felles forvaltning av vassdrag med anadrome laksefisk. Målet er en sterkere lokal forvaltning, samtidig som hensynet til fiskeressursene og den enkeltes fiskerett skal ivaretas. Driftsplanen er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.

I vassdrag som ikke har anadrome laksefisk eller som er fritatt for kravet om obligatorisk organisering, videreføres ordningen med at det skal utarbeides driftsplan når det finnes hensiktsmessig.

Driftsplanen skal vedtas av rettighetshaverne alene. Det oppfordres imidlertid til at fiskeforvaltningen og ulike brukergrupper skal inkluderes underveis i driftsplanarbeidet, og at det åpnes for deltagelse fra for eksempel kommuner og lokale fritidsfiskeorganisasjoner. Departementet viser til at den foreslåtte endringen skal bidra til å styrke rettighetshavernes rolle innen fiskeforvaltningen gjennom obligatorisk organisering og driftsplanlegging. Dette vil innebære at forholdet mellom den offentlige og privatrettslige forvaltningen blir klarere, og det vil gi grunnlag for å overføre ytterligere ansvar og oppgaver til rettighetshaverne.

Ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder ble innført gjennom plenarvedtak i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 134 (2002–2003) og Innst. S. nr. 183 (2006–2007). Formålet med ordningen er å gi de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot blant annet oppdrettsvirksomhet, forurensning, skadelige aktiviteter og inngrep i vassdrag og i de nærliggende fjord- og kystområdene. I alt er det opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder og vedtatt egne beskyttelsesregimer for de aktuelle områdene. Ordningen er ennå ikke lovfestet, men det ble forutsatt i St.prp. nr. 32 (2006–2007) at ordningen skal forankres i lakse- og innlandsfiskloven og i forskrifter etter flere ulike lover.

Både ved opprettelsen og suppleringen av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble det forutsatt at Stortingets plenarvedtak skal forankres i lakse- og innlandsfiskloven og i relevante forskrifter etter denne og andre lover.

Etter konsultasjoner med Sametinget er det i proposisjonen også foreslått en ny vektleggingsbestemmelse for samiske interesser etter modell av naturmangfoldloven og havenergiloven. Det foreslås videre å heve aldersgrensen for betaling av statlig fiskeravgift fra 16 til 18 år, og det foreslås en presisering av kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for å ivareta ferskvannsorganismer og deres leveområder. De øvrige endringsforslagene tar primært sikte på å modernisere og forenkle forvaltningen i medhold av loven.

Departementet foreslår i proposisjonen følgende endringer i lakse- og innlandsfiskloven:

• Virkeområdebestemmelsen justeres slik at loven nå også gjelder direkte for alle ferskvannsorganismer så langt det passer, ikke gjennom forskrift som i dag (§ 2).

• Ny vektleggingsbestemmelse for samiske interesser (ny § 3).

• Kunstige dammer defineres som vassdrag (§ 5).

• Det tas inn en definisjon av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder (§ 5).

• Kommunens og fylkeskommunens ansvar for å ivareta fiskens leveområder innskjerpes (§ 7).

• Prinsippet om særlig beskyttelse av laksefisk i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder lovfestes, og det gis hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift (§ 7a).

• Muligheten til å gripe inn med tiltak i akutte krisesituasjoner utvides til også å omfatte situasjoner som har utviklet seg over tid (§ 12).

• Barns adgang til gratis fiske skal reguleres når fisket er til skade for kultiveringstiltak eller til vesentlig fortrengsel for rettighetshavers eget fiske (§ 18).

• Kommunenes og fylkeskommunens plikt til å utnytte fisket på sine eiendommer til beste for allmennheten skal også gjelde for heleide kommunale selskaper (§ 23).

• Rettighetshavere i laksevassdrag pålegges obligatorisk organisering (§ 25), og det stilles krav om driftsplan i vassdrag med slik organisering (§ 25 a).

• Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan andeler skal beregnes og vektlegges (§ 25).

• Utgifter til felles forvaltning av vassdrag skal være tvangsgrunnlag for utlegg (§ 25 og § 25 a).

• Hjemmel for å stille vilkår for tiltak som får offentlig støtte (§ 26).

• Hjemmel for pålegg om fiskekultiveringstiltak selv om det ikke er utarbeidet driftsplan for et vassdrag (§ 28).

• Aldersgrensen for betaling av fiskeravgift heves fra 16 år til 18 år (§ 30).

• Redskapsavgift kan innføres som alternativ til fiskeravgift (§ 30).

• Forbud mot bruk av fisk fra andre vassdrag som agn og mot transport av levende fisk i og ved vassdrag (§ 37).

• Bestemmelse om redskap som er konstruert for fangst av anadrome laksefisk i den tiden det ikke er åpnet for slikt fiske (§ 41).

• Hjemmel til å fastsette forskrift om overvåking (§ 42).

• Hjemmel til å unnlate å åpne for fiske i vassdrag eller deler av vassdrag hvor fangstoppgave ikke er innlevert (§ 44).

• Fangstopplysninger fra den enkelte rettighetshaver underlegges taushetsplikt (§ 44).

• Reglene for beslag og etterfølgende behandling av beslaglagte redskaper forenkles (§ 47).

• Straffebestemmelsen presiseres med hensyn til skjønnstemaet uaktsomhet (§ 49).

I tillegg til endringer i lakse- og innlandsfiskloven foreslås det i proposisjonen noen endringer i naturmangfoldloven (lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold). Hensikten er å få en god samordning mellom denne loven og lakse- og innlandsfiskloven. Videre foreslås det en endring i Finnmarksloven (lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke), kapittel 4. Denne innebærer at rettighetsbestemmelser knyttet til generell fiskerett inklusive garnfiske i den nåværende Tanaloven fra 1888 flyttes til Finnmarksloven samtidig som lokalbefolkningens rett til fiske med stang lovfestes i samme lov.

Forslagene i proposisjonen antas ifølge departementet ikke å ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for staten eller private aktører.