Vedlegg
Representantene Solvik-Olsen, Nesvik og Hoksrud fremmer i representantforslag nr. 8:101 S (2011–2012) forslag om at det utarbeides en stortingsmelding om industriens rammebetingelser. Forslagstillerne mener at det er behov for en helhetlig presentasjon av industriens utfordringer. De mener at det er behov for moderniserte rammebetingelser for industrien.
Situasjonen i norsk økonomi og næringsliv er generelt sett god. De ti siste årene har vi hatt produktivitetsvekst, høy sysselsetting og lav ledighet i norsk næringsliv. Den økonomiske utviklingen i Europa har likevel blitt en utfordring for eksportrettet næringsliv. Sammen med endringer i det globale konkurransebildet, innebærer dette utfordringer for viktige industrinæringer og enkeltbedrifter. Petroleumsrelaterte norske næringer har en god situasjon i dag og gode utsikter i årene fremover. Som Norsk Industri understreket da de la fram sin årlige konjunkturrapport i februar i år, kan det bli en særlig utfordring at ulike deler av norsk næringsliv på denne måten utvikler seg forskjellig.
Regjeringen legger til grunn at industrien fortsatt skal utgjøre en viktig del av norsk økonomi. Industrien er en viktig bidragsyter for å opprettholde velferdssamfunnet, gjennom effektiv produksjon av lønnsomme produkter. Regjeringen har som ambisjon at norske industrinæringer også i årene fremover skal være blant de ledende innenfor sine bransjer og nisjer i den stadig sterkere internasjonale konkurransen. For konkurranseutsatt industri er den kostnadsmessige konkurranseevnen avgjørende i så måte. I den forbindelse er en stabil kronekurs viktig. Tross gjentatte rentekutt fra Norges Bank det siste halvåret er kronen fortsatt sterkere enn i fjor. De siste årene har en styrking av kronekursen bidratt til redusert kostnadsmessig konkurranseevne. Regjeringen vil snu denne trenden ved å føre en forutsigbar økonomisk politikk som fremmer en stabil økonomisk utvikling. Regjeringen ser dette som avgjørende for at industrien og andre konkurranseutsatte næringer kan videreutvikle seg i Norge.
I arbeidet med klima- og energispørsmål er hensynet til industrien viktig. Klimautfordringene krever at det iverksettes tiltak som reduserer klimautslippene både globalt og nasjonalt. Vi må imidlertid være oppmerksom på faren for karbonlekkasje. Norge er ikke tjent med at utslippsmålene nås som følge av utflytting av industrien til land der utslipp ikke koster noe. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre industriens kraftvilkår, inkludert utbygging av ny kraft, sikring av god kraftbalanse og særskilte tiltak rettet mot kraftintensiv industri.
Regjeringen vil legge til rette for et nyskapende næringsliv som leverer framtidsrettede, kunnskapsbaserte løsninger. Et utgangspunkt for satsingen på blant annet FoU, kompetanse og miljøteknologi er at vi skal bidra til å møte industriens behov og utfordringer.
Regjeringen har også lagt fram eller arbeider med en rekke konkrete framlegg som har vesentlig betydning for industrien. Det gjelder blant annet klimameldingen som nylig er presentert, petroleumsmeldingen fra i fjor, stortingsmeldingen om utbygging av strømnettet fra mars i år og arbeidet med nasjonal transportplan. Vi la nettopp fram en stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA, Verktøy for vekst og en lovproposisjon om etablering av Eksportkreditt Norge. Vi arbeider med en gjennomgang av situasjonen for treforedlingsindustrien, og vi vil legge fram en egen strategi for mineralnæringen.
Regjeringen og Nærings- og handelsdepartementet arbeider således med et bredt spekter av problemstillinger av betydning for industrien spesielt og næringslivet mer generelt. Jeg vurderer forløpende behovet for en egen melding til Stortinget om industri- og/eller næringspolitikken. Hensiktsmessigheten av et slikt særskilt framlegg må imidlertid vurderes på bakgrunn av de mange andre tiltakene og framleggene fra regjeringen som er viktige for industrien. For industrien som for resten av næringslivet er det summen av rammebetingelser som er avgjørende for å utløse omstilling, vekst og verdiskaping.