Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at Norge har en lang industrihistorie. Basert på bruk av naturgitte forutsetninger og høy kompetanse har industrien i stor grad bidratt til å legge grunnlaget for det velferdssamfunnet vi har i dag.

Komiteen peker på at industrien er viktig for verdiskaping og arbeidsplasser, og også for utvikling av ny teknologi som trengs for å skape et mer miljøvennlig samfunn.

Komiteen peker på at store deler av industrien konkurrerer i et internasjonalt marked, og det er viktig at industriens vilkår i Norge er på linje med vilkårene i konkurrerende land for ikke å svekke bedriftenes konkurranseevne og få som konsekvens at virksomheter legges ned eller fortrenges av nyetablert kapasitet i land med bedre rammevilkår. Det kan føre til tap av arbeidsplasser, verdiskaping, bosetting, kompetanse og teknologiutvikling.

Komiteen peker på at den økonomiske utviklingen i Europa har blitt en utfordring for eksportrettet næringsliv. Sammen med endringer i det globale konkurransebildet innebærer dette utfordringer for viktige industrinæringer og enkeltbedrifter.

Komiteen mener det er viktig å føre en helhetlig politikk som sikrer nåværende og fremtidig industriell aktivitet i Norge.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legg til grunn at industrien framleis skal vera ein viktig del av norsk økonomi, og støttar regjeringa sin ambisjon om at norske industrinæringar også i åra framover skal vera leiande innanfor sine bransjar og nisjar i den stadig sterkare internasjonale konkurransen.

Fleirtalet er innforstått med at den kostnadsmessige konkurranseevna er avgjerande for konkurranseutsett industri, og at ein stabil kronekurs er særs viktig.

Fleirtalet støttar statsråden, jf. brev til komiteen datert 16. mai 2012 (lagt ved innstillinga), i at det er viktig med ein føreseieleg økonomisk politikk som fremmar stabil økonomisk utvikling, og at dette er avgjerande for at industrien og andre konkurranseutsette næringar kan utvikla seg i Noreg.

Fleirtalet viser til at regjeringa arbeider med eit breitt spekter av problemstillingar av betyding for industrien spesielt og næringslivet meir generelt, og at regjeringa allereie jobbar med mange gode tiltak.

Fleirtalet viser til at regjeringa har sett i verk ei rekke tiltak for å betra industrien sine kraftvilkår, inkludert utbygging av ny kraft, planlagde nettinvesteringar og sikring av god kraftbalanse. Det har òg kome særskilte tiltak retta mot kraftintensiv industri, som garantiordninga for kraftintensiv industri sine kraftkjøp og støtteordninga for bedrifter i eit innkjøpskonsortium for kraft. Fleirtalet viser vidare til viktige ordningar som er iverksett som medverkar til å utvikle berekraftig industri, slik som miljøteknologiordninga i Innovasjon Norge, og Klimateknologifondet i ENOVA.

Fleirtalet har merka seg at statsråden vurderer behovet fortløpande for ei eiga melding til Stortinget om næringspolitikk og/eller industri. Fleirtalet støttar dette.

Fleirtalet ber om at framlegget vert lagt ved møteboka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget blant annet har behandlet fiskerimelding, landbruksmelding, forskningsmelding og petroleumsmelding, men at det ikke har blitt lagt frem en industrimelding for Stortinget.

Sett i lys av industriens enorme potensial, men også de utfordringene som industrien nå møter, mener disse medlemmer at det er behov for en stortingsmelding om industriens rammebetingelser, og ber om at regjeringen fremmer en slik melding i løpet av inneværende periode.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om industriens rammevilkår i løpet av inneværende periode.»

Disse medlemmer er bekymret for todelingen av norsk industri som har utviklet seg over tid, og som forventes å forsterkes de kommende år. Deler av industrien må leve med et svært høyt kostnadsnivå og et eksportmarked som utvikler seg i negativ retning. Det er på høy tid å se på helhetlige virkemidler for å styrke konkurransekraften til norsk industri. Det er i dag vanskelig å se helheten i regjeringens industripolitikk, og det er et behov for nye ideer og bedre løsninger.