Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til dokument 8:110 S (2011–2012).
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptekne av at næringslivet skal ha gode rammevilkår i Norge, og viser til at Norge vart rangert som nummer 6 av totalt 183 land på Verdensbanken sin «Doing business» indeks for 2012. Denne undersøkinga rangerer land etter korleis reguleringar og rammebetingelser påverkar drifta av små og mellomstore bedrifter.
Fleirtalet viser til at skattesystemet skal medverke til stabile inntekter til fellesskapet, effektiv resursbruk og ein fordelingsprofil som sikrar skattesystemet sin legitimitet i befolkninga. Fleirtalet viser òg til at regjeringa Stoltenberg har auka innslagspunktet for formuesskatten ei rekke gonger, sist i budsjettframlegget for 2013, og at ein vil halde fram arbeidet med å betre formuesbeskatninga. I desse årlege budsjetta vil også verknadene for næringslivet stå sentralt i den samla vurderinga.
Fleirtalet viser til forenklingsmålet knytt til belastningane for næringslivet som skal vera redusert med 10 mrd. kroner innan utgangen av 2015. Dette målet vart omtalt av NHO-sjefen som særs godt og ambisiøst. Fleirtalet støttar tidlegare NHO-sjef i dette.
Fleirtalet viser til nettstaden www.enklereregler.no, som gjer at næringslivet lett kan spele inn forenklingstiltak, og at det er viktig at næringslivet, som kjenner utfordringane best, er delaktige i forenklingsarbeidet.
Fleirtalet vil også vise til at forenklingsarbeidet er godt i gang, og er pr. i dag på om lag 3 mrd. kroner i reduksjon.
Fleirtalet er kjent med at Skattefunnordninga ved oppstarten var meint å gjelde mindre FoU-prosjekt, og at større FoU-prosjekt framleis skulle gå om Forskingsrådet sine ordinære program. Fleirtalet er òg kjend med at dei aller fleste foretaka i Skattefunn-ordninga har prosjektkostnader som er lågare enn dei øvre grensene.
Fleirtalet er kjent med at beløpsgrensene knytta til eigen FoU og FoU i samarbeid med godkjent FoU-institusjon vart heva i 2009.
Fleirtalet er kjent med at mellom anna på grunnlag av Senter for statlig økonomistyring sin SSØ-evaluering vart det innført ein maksimal timesats for personal- og indirekte kostnader frå 2007, og ei øvre grense på 1 850 timar pr. person.
Fleirtalet viser til at regjeringa arbeider kontinuerleg med å legge til rette for bedrifter sin tilgang på kapital i tidleg fase, herunder å skapa eit sterkare band mellom privat sparekapital og små- og mellomstore bedrifter. Fleirtalet viser til St.meld. nr. 22 (2011–2012), Verktøy for vekst- om innovasjon Norge og SIVA SF, der innovasjonsbørs vart omtalt.
Komiteen er samde i at ein bør sjå forslaget om innovasjonsbørs i samanheng med det generelle og pågåande arbeidet som vert gjort for å legge til rette for tilgang på kapital i tidlig fase.
I stortingsmeldinga varsla regjeringa fleire tiltak for å legge til rette for tilgang på kapital til bedrifter i ein tidleg fase, og det blei varsla oppretting av nye landsdekkande såkornfond. Fleirtalet er glad for at det i revidert statsbudsjett 2012 kom på plass midlar til staten si deltaking i to nye fond, som skal godkjennast av ESA. Formålet med staten si deltaking i dei nye fonda er å utløyse kapital til bedrifter i tidleg fase og bygge opp og vidareutvikle gode forvaltningsmiljø.
Fleirtalet er også kjend med at det vert arbeidd med opprettelse og vidareutvikling av nasjonale nettverk for forretningsenglar, og støttar dette.
Fleirtalet støttar det arbeidet som regjeringa har begynt på knytta til forenkling av tenesteporteføljen til Innovasjon Norge og forenkling av søknadsprosessen.
Fleirtalet er samd i at statusen og prestisjen for yrkesfaga må hevast. Det er heilt avgjerande for næringslivet at det vert rekruttert fleire gode fagarbeidarar, og som eit ledd for at fleire ungdommar kan lukkast i utdanningsløpet sitt. Fleirtalet støttar det ambisiøse målet til regjeringa om å få opp gjennomføringsprosenten frå 70 til 75 pst. i løpet av ein 5 års periode. Fleirtalet er kjent med at regjeringa er særlig oppteken av å betre opplæring innanfor fellesfaga i yrkesfaglege utdanningsprogram for at undervisninga skal opplevast som relevant og motiverande, og at det er komen ei ny forskrift om yrkesretting av faga, og at det er bevilga midlar til utvikling av undervisningsopplegg for yrkesretting. Hospitering og etterutdanning er andre tiltak for å sikre dette.
Fleirtalet er kjent med at det vert arbeidd med ei stortingsmelding om vidaregåande utdanning.
Fleirtalet er svært glad for det felles arbeidet med partane i arbeidslivet som blei styrka gjennom signeringa av samfunnskontrakt for fleire lærlingeplassar, og for auken som kom i tilskotet til lærlingebedrifter i 2009. Fleirtalet vil også peike på den store auken som er komen i tilskotsordninga for bedrifter som tek inn lærlingar med særskilte behov. Tilskotsordninga har auka frå 8,7 mill. i 2009 til 30,5 mill. i 2012.
Fleirtalet er kjent med at regjeringa ikkje har adgang til å fråvike støttesatsar og vilkår som er sett i regelverket for ordninga med tilskot til bedriftsintern opplæring som er fastsett gjennom opplæringsregelverket under EØS-avtalen.
Fleirtalet er kjent med at molegheita for å etablere professor II-stillingar allereie fins, og at viss bedriftene i samarbeid med UH-institusjonar ynskjer å bruke dette verkemiddelet for kunnskapsutveksling, så står dei fritt til å gjera det.
Fleirtalet er kjent med at det i St.meld. nr. 22 (2011–2012), Verktøy for vekst, vart varsla at det skal vere utarbeidd ein eigen strategi med sikte på å auke innovasjonseffekten av offentlege anskaffingar, og er glad for at regjeringa har starta opp dette arbeidet, noko som er svært positivt.
Fleirtalet viser til at regjeringa har auka nivået på inneværande NTP (Nasjonal transportplan) med 100 mrd. i høve til førre NTP. Dette vart det sterkt advart mot mellom anna av Høgre i 2005.
Fleirtalet meinar OPS (Offentlig-Privat Samarbeid) ikkje er korkje nytenkande eller framtidsretta, og viser til at kjøp på avbetaling er dyrt og bind opp framtidige budsjett.
Fleirtalet viser til at regjeringa har prioritert ei kraftig styrking av kommuneøkonomien, der det er lagt vekt på at kommunane skal ha stabile og føreseielege inntekter for å legge til rette for ei god og balansert utvikling i velferdstenester som skule, helse og omsorg.
Fleirtalet er glad for at det kjem til å bli utreidd nærare praktiseringa og konsekvensane av innsigelsesordninga, og om denne fungerer etter si hensikt.
Fleirtalet viser til statsråden sitt fyldige svar, av 18. juni 2012 (lagt ved møteboka) og har ikkje ytterlegare kommentarar.
Fleirtalet rår til at forslaget vert lagt ved møteboka.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslagsstillerne tar opp en rekke forskjellige utfordringer og problemstillinger i sitt representantforslag som omhandler en ny giv for små og mellomstore bedrifter. Representantene fremmer også 24 forskjellige forslag innenfor mange forskjellige felt. Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på viktigheten av at også små og mellomstore bedrifter har gode rammevilkår i Norge for å kunne skape gode og trygge arbeidsplasser og samtidig derigjennom skape helt nødvendig økonomisk vekst. Norge har på mange måter i dag fått et todelt næringsliv der den ene delen, olje- og gassektoren og dens leverandørindustri, går svært godt og er på mange måter lønnsdrivende i Norge. På den annen side har vi den delen av næringslivet som ikke er relatert til denne sektoren. Den delen av næringslivet som ikke allerede er etablert innen olje og gass har til dels store utfordringer når en skal starte opp virksomhet. Særlig gjelder dette små og mellomstore bedrifter som både skal klare å skaffe tilstrekkelig kapital og samtidig kunne skaffe seg lokaler, kompetanse og driftsmidler i et marked preget av sterk konkurranse om knappe ressurser. Disse medlemmer har også merket seg at svært mange gründere som har gode ideer ikke klarer å sette disse ut i livet all den tid de ikke klarer å skaffe tilstrekkelig med risikovillig kapital eller mangler kompetanse til å kunne finne frem innen de ordninger som allerede finnes. Disse medlemmer mener at det initiativ som tas av forslagsstillerne i representantforslaget er meget godt og føyer seg inn i rekken av en rekke forslag den senere tid som omhandler rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. Statistikken viser at 1 million arbeidstakere i Norge jobber i private små og mellomstore bedrifter. Dette utgjør 61,3 prosent av den totale sysselsettingen i Norge. 54,1 prosent av disse jobber i bedrifter med 1–4 ansatte. Disse medlemmer viser til at Stortinget allerede har liggende flere forslag til behandling som dreier seg om forenklinger og reduksjon i skjemaveldet. Dette er noe som også forslagsstillerne tar opp i sitt forslag og som er et meget viktig område, særlig for de små og mellomstore bedriftene som ikke har mulighet til å ha egne ansatte som skal kunne sitte og fylle ut skjema og svare på stadige undersøkelser fra det offentlige. Disse medlemmer viser til at det er en samlet opposisjon som gjennom disse forslagene fremmer en rekke konkrete forslag til forenklinger. Disse medlemmer viser til at behandlingen av forenklingsforslagene har skjedd omtrent samtidig som behandlingen av dette forslaget. Disse medlemmer vil ta stilling til disse forenklingsforslagene i disse konkrete dokumentene. Disse medlemmer vil også vise til behandlingen av Dokument 8:50 S (2009–2010) fra Fremskrittspartiet om at det skulle utarbeides en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. Dette fikk oppslutning fra en samlet opposisjon mens regjeringspartiene sørget for at forslaget ble vedlagt protokollen. Bakgrunnen for dette forslaget var nettopp de problemstillinger som forslagsstillerne tar opp i sitt representantforslag. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag all den tid regjeringen ennå ikke har fremmet en egen stortingsmelding om rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter for Stortinget, slik en har fått inntrykk av at den skulle gjøre:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter i Norge så raskt som mulig, og senest i løpet av våren 2013.»
Disse medlemmer vil videre vise til de respektive partiers budsjettforslag der en også fremmer mange forslag likelydende med de som fremkommer i representantforslaget.
Disse medlemmer mener gode samfunn skapes og utvikles nedenfra. Med innsatsen fra enkeltmennesker og enkeltbedrifter som fundament, skapes verdier, velstand og velferd for samfunnet. I de små og mellomstore bedriftene er det mange gründere og aktive eiere, mennesker med et ønske om å være en positiv kraft i sine lokalsamfunn. Forslagsstillerne ønsker å skape grobunn for disse gode kreftene, og mener at regjeringen fører en politikk som ikke gir nyskaping. Det er behov for nye ideer og bedre løsninger for små og mellomstore bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at skattepolitikken bidrar til å gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og ikke svekker bedriftenes konkurranseevne. Et solid og profesjonelt norsk eierskap er med på å skape trygge arbeidsplasser. Det er privat kapital som har lagt grunnlaget for mange viktige norske bedrifter. Derfor må vi også i fremtiden dyrke frem dyktige norske eiere. Formuesskatten er et særegent eksempel på en norsk skatt med negative konsekvenser for det norske eierskapet. Hvis vi ser på OECDs skattestatistikk («OECD Revenue Statistics», kontonummer 4200 «Recurrent taxes on net wealth») for 2011, fremgår det at Norge er et av få land i Europa med en skatt på formue. Våre naboer Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Tyskland er i praksis uten formueskatt. Det er uheldig, og gir et ekstra hinder til små og mellomstore bedrifter. Det registreres at regjeringen ikke ønsker å avskaffe formuesskatten, og dermed ønsker å føre en politikk som skaper dårligere vilkår for små og mellomstore bedrifter i Norge. Arveavgiften er også uheldig når små og mellomstore bedrifter står overfor generasjonsskifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Norges fremtidige rikdom vil være avhengig av at samfunnet bruker de ressursene som ligger i kompetente arbeidere. Små og mellomstore bedrifter i mange ulike næringer vil være viktig for å sikre konkurranseevnen til norsk næringsliv. Ved å la medarbeiderne ta en mer aktiv del i bedriften de arbeider i, skapes insentiver for innovasjon og lønnsomhet. Særlig bedrifter i IKT-sektoren har gode erfaringer med mer aktiv deltakelse av sine medarbeidere. Regjeringens politikk fremmer ikke det private, norske eierskapet og det er behov for nye ideer og bedre løsninger for å snu denne trenden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å styrke det private eierskapet og fremme forslag om redusert eierbeskatning. Nye og bedre rammebetingelser må innebære at skatten på arbeidende kapital fjernes.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arveavgiftsloven slik at arveavgiften på sikt kan fjernes for å lette generasjonsskifte.»
«Stortinget ber regjeringen, i løpet av høsten 2012, legge frem en bred vurdering av tiltak og fremme forslag om skatteordninger som kan åpne for at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift, herunder økning av fribeløpet for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2012, foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak, og fremme forslag om konkrete forbedringer spesielt knyttet til skattemessig likebehandling, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats.»
«Stortinget ber regjeringen gå gjennom ordningen med omsorgspenger ved syke barn for selvstendig næringsdrivende og sørge for at urimelig forskjellsbehandling av arbeidstagere fjernes. Dette gjelder blant annet selvstendig næringsdrivende med mer enn to barn eller med kronisk syke barn, eller som er eneforsørgere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det var den forrige borgerlige regjeringen som tok initiativ til en kraftig reduksjon i de administrative kostnadene for næringslivet. I 2002 ble handlingsplanen «Et enklere Norge» lagt frem. Siden ble denne planen fulgt opp med nye forenklingsmål for perioden 2005–2009. Daværende næringsminister Børge Brende satte et klart mål: Næringslivets administrative kostnader skulle reduseres med 25 pst. innen 2012. Det ble et regjeringsskifte, og nå har regjeringen plukket opp tråden fra den borgerlige regjeringen. Forenklingsarbeidet går imidlertid for sakte. Et stort problem er at nye offentlige pålegg og forordninger stadig øker byrden for næringslivet. Det er også mange gode forenklingstiltak fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet som ligger klare til å vedtas.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke tempoet i forenklingsarbeidet for næringslivet og gjennomføre forslag i tråd med Dokument 8:96 S (2011–2012).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er et behov for å satse på innovasjon. Mange av de nye bedriftene i Norge er kunnskapsbedrifter. Etablerte bedrifter satser i økende grad på fornyelse gjennom å utvikle kompetanse og ny teknologi. Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke produktiviteten. Vi må finne nye produkter, utvikle ny teknologi og forbedre prosessene. Regjeringen satser på feil virkemidler, og det er behov for nye ideer og bedre løsninger i innovasjonspolitikken.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres enklere, mer fleksibel og dermed mer attraktiv.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om en lavterskel innovasjonsbørs for å skape et sterkere bånd mellom privat sparekapital og små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase. Siktemålet skal være å lette disse bedriftenes tilgang på kapital i en tidlig fase av bedriftens utvikling.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forenkle søknadsprosessen i Innovasjon Norge, blant annet med den hensikt å redusere behovet for ekstern konsulenthjelp hos søker.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tilførsel av ny kapital til såkornfond.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en brukerveiledning for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, spesielt tilrettelagt for tjenesteinnovasjon i små og mellomstore bedrifter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener en tettere kobling mellom skole og arbeidsliv vil bidra både til kompetanseutvikling og til å øke elevenes interesse for næringslivet. Det er behov for en økt satsing på forskning, utdanning og utvikling. Tjenesteinnovasjon kommer til å bli viktigere etter hvert som norsk økonomi blir mer tjenesteintensiv. Det vil bli et stort behov for arbeidskraft i velferdsyrkene. En del av den økte etterspørselen må dekkes av små og mellomstore bedrifter i tjenesteytende sektor. Derfor bør entreprenørskap bli en fast del av utdanningen i velferdsyrkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke den yrkesfaglige opplæringen i tråd med Dokument 8:52 S (2009–2010).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke lærlingordningen gjennom økte lærlingtilskudd.»
«Stortinget ber regjeringen øke satsingen på bedriftsintern opplæring og legge til rette for at ordningen kan nyttes ved mindre omstillinger enn hva som er tilfelle i dag.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle en egen finansieringsordning for professor II-stillinger, slik at næringslivet får sterkere insentiver til å finansiere slike stillinger.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette flere forskningsprosjekter ut på anbud for å sikre at flere relevante forskningsmiljøer får anledning til å bidra med sin kompetanse.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere kommuner motiveres til å gjennomføre fritt brukervalg innen omsorgssektoren.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge til rette for lokal verdiskaping. Små og mellomstore bedrifter har behov for like konkurransevilkår med offentlige aktører, en infrastruktur av høy kvalitet og næringsvennlige kommuner. Regjeringens politikk gir ikke nødvendig rom for verdiskaping.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, fremme forslag om en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen for å sikre at offentlige og private aktører kan konkurrere på lik linje om statlige innkjøp.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke investeringene i infrastruktur og legge til rette for offentlig-privat samarbeid (OPS) som organiseringsform på nye samferdselsprosjekt.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for og fremme forslag om endring i skatteloven slik at kommuner kan beholde en andel av selskapsskatten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det lokale selvstyret styrkes i arealsaker gjennom å fremme forslag om at bestemmelsene om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser fjernes, at statens mulighet til å fremme innsigelse kun ut fra skjønn fjernes, samt at statlige myndigheter kun skal kunne overprøve dispensasjoner der det kan dokumenteres at dispensasjonen fra byggeforbudet klart vil gå ut over allemannsretten i området.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at begrepet ‘inngrepsfrie naturområder’ ikke lenger skal tillegges vekt ved behandling av arealsaker i statlige forvaltningsorganer.»
«Stortinget ber regjeringen, i løpet av 2012, fremme forslag om endring i fylkesmannens oppgaver der disse innskrenkes til kun å omfatte legalitetskontroll for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter når det gjelder den kommunale forvaltningen og at kommunene holder seg innenfor vedtatte lover.»