Med innsatsen fra enkeltmennesker og enkeltbedrifter som fundament, skapes verdier, velstand og velferd for storsamfunnet. Dessverre opplever mange at byråkrati, skjemavelde og kontroll begrenser mulighetene for å etablere trygge arbeidsplasser. Forslagsstillerne vil lette hverdagen for gründere og de som driver små og mellomstore bedrifter.

Forslagsstillerne mener det er behov for tilpasninger i arbeidsmiljøloven for å sikre både arbeidstakernes og bedriftenes endrede behov, blant annet for å skape mer fleksible turnusordninger.

Todelingen i norsk industri blir stadig mer merkbar. Oljerelaterte næringer vokser raskt, delvis på grunn av en rekordsterk oljepris. Andre bransjer, som treforedling, IT, smelteverk og verkstedindustri, må konkurrere på tøffe vilkår grunnet en sterk krone, sviktende etterspørsel og sylskarp internasjonal konkurranse. Et særnorsk høyt kostnadsnivå og skatter svekker bedriftenes konkurranseevne. Spesielt små og mellomstore bedrifter merker dette presset.

Pengene som brukes over statsbudsjettet må i større grad investeres for fremtiden. Det gjøres best ved å satse på forskning, utdanning, infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. Forslagsstillerne viser til at det var enighet om dette da handlingsregelen for bruk av oljepenger ble etablert, men vil påpeke at Stoltenberg II-regjeringen har forlatt denne målsettingen. Forslagsstillerne vil derfor vri oljepengebruken mot investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser.

Begrepet små og mellomstore bedrifter (SMB) blir ofte brukt om foretak med under 100 ansatte. Bedrifter med færre enn 100 ansatte utgjør hele 99,5 pst. av norsk næringsliv, og står for over halvparten av omsetningen og sysselsettingen. 40 pst. av norske bedrifter har mellom 1 og 100 ansatte.

EU har en klar avgrensning for små og mellomstore bedrifter:

EU-definisjonen er viktig, fordi den angir en EØS-relevant grense for hva slags virkemidler som kan brukes til å støtte denne typen bedrifter.

Skatter og avgifter/medeierskap/forenkling

Forslagsstillerne vil trappe ned den særnorske formuesskatten. Det er spesielt påtrengende å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. For små og mellomstore bedrifter er det største problemet at formuesskatten må betales selv om bedriften ikke går med overskudd. Ofte må eierne belaste bedriften sin ved å ta ut utbytte ene og alene for å finansiere betalingen av personlig formuesskatt. Mange små og mellomstore bedrifter er familieeide. Å gjennomføre et generasjonsskifte blir ofte en utålelig økonomisk byrde på grunn av arveavgiften, som gjør at mange familiebedrifter blir solgt ut av familien med det resultat at lokal eierskap går tapt.

Forskning og undersøkelser har vist at ansattes medeierskap har positive konsekvenser for både arbeidsmiljø og bedrifters konkurranseevne. Skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelse for verdiskaping, og fribeløpet bør derfor heves, i første omgang til 10 000 kroner.

Forslagsstillerne viser til Dokument 8:96 S (2011–2012), som inneholdt 30 konkrete forenklingsforslag, som omfattet rapportering, skjemaer og regelverk innenfor svært mange saksfelt, blant annet innrapportering (Altinn), toll, skatteregler, revisjon, regnskap og bokføring, samt aksjelov.

Samlet vil alle forslagene styrke små og mellomstore bedrifter ved at mindre ressurser må brukes på myndighetspålagte oppgaver.

Innovasjon/innovasjonsbørs/såkornkapital

Mange av de nye bedriftene i Norge er kunnskapsbedrifter. Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke produktiviteten og bli mer innovative.

Forslagsstillerne ønsker følgende forbedringer i Skattefunn-ordningen:

• Heve beløpsgrensene til minimum 8 mill. kroner for egen FoU og minimum 12 mill. kroner for FoU i samarbeid med offentlig godkjent FoU-institusjon.

• Fjerne regelen om maksimal timesats på 530 kroner.

• Fjerne regelen om maksimum 1 850 timer per år for egne ansatte.

• Gjeninnføre støtte til ulønnet egeninnsats i forskning og utvikling.

En av de største utfordringene små og mellomstore bedrifter i vekstfasen står overfor er tilgangen på kapital. Det viktigste hinderet for dette er tilstedeværelsen av ulike transaksjonskostnader, herunder asymmetrisk informasjon. Ved at staten etablerer en innovasjonsbørs kan transaksjonskostnader reduseres.

Regjeringen Bondevik II opprettet fire landsdekkende såkornfond samt Norinnova Invest i Tromsø. Disse såkornfondene er imidlertid i ferd med å tømmes, og allerede i begynnelsen av 2011 var det stor bekymring for at fondene hadde svært få midler tilgjengelig for nye investeringer. Det er, etter forslagsstillernes mening, behov for å fylle på disse fondene snarest, alternativt opprette nye tilsvarende fond.

Kunnskap/skole/arbeidsliv

For små og mellomstore bedrifter utenfor olje- og gassektoren er det en utfordring at oljerelaterte næringer trekker til seg mye av den kompetente arbeidskraften. At offentlig sektor vokser så kraftig vanskeliggjør også rekruttering til mindre private selskaper. Forslagsstillerne ønsker å legge bedre til rette for opplæring og kompetanseheving i bedriftene. Navs tilskuddsordning for bedriftsintern opplæring må styrkes, slik at den også kan brukes ved mindre omstillinger enn det som dagens rammer for ordningen legger opp til i dag. Spesielt bør lengden på programmer utvides.

Forslagsstillerne vil legge til rette for hospiteringsordninger for yrkesfaglærere. Slik kan lærerne i en periode jobbe i næringslivet, og i tillegg kan personer fra næringslivet undervise i skolen.

Professor II-stillinger er en glimrende mulighet til å la fagpersoner med næringslivskompetanse bidra til å utdanne neste generasjons arbeidstakere. Forslagsstillerne ønsker en ordning for statlig (del)finansiering av professor II-stillinger fra næringslivet.

Tjenesteytende næringer

I Oslo, Bergen og Stavanger er det fritt brukervalg i hjemmesykepleien. Resultatet har vært at en rekke små og mellomstore selskaper har begynt å levere hjemmetjenester til privatpersoner. Samtidig som disse selskapene leverer god omsorg, står de også for viktige tjenesteforbedringer og innovasjon.

Offentlig-privat innovasjonssamarbeid

Tjenesteinnovasjon kommer til å bli viktigere etter hvert som norsk økonomi blir mer tjenesteintensiv. Det vil bli et stort behov for arbeidskraft i velferdsyrkene. En del av den økte etterspørselen må dekkes av små og mellomstore bedrifter i tjenesteytende sektor. Derfor bør entreprenørskap bli en fast del av utdanningen i velferdsyrkene.

Offentlig-privat innovasjonssamarbeid (OPI) er en løsning der nye tjenester utvikles i fellesskap mellom bedrift og myndigheter. Istedenfor å kjøpe en vare eller tjeneste, investerer en offentlig innkjøper i utviklingen av et nytt og bedre alternativ. Innkjøperen deltar selv aktivt med kunnskap om de behov som skal dekkes.

Konkurranse om innkjøp

Det offentlige kjøper varer og tjenester for nærmere 400 mrd. kroner årlig. Forslagsstillerne mener at de som leverer oppdragene, må være de som kan levere mest og best kvalitet for pengene. Det krever ryddighet og likebehandling av tilbyderne. Merverdiavgiftssystemet er et eksempel på en ordning som kan favorisere offentlige tilbydere, og derved svekke konkurransen.

Infrastruktur for verdiskaping

Et veisystem i verdensklasse, en moderne jernbane, en trygg farled, god bredbåndsdekning og et effektivt postsystem utgjør ryggraden til en konkurransedyktig nasjon. Små og mellomstore bedrifter er avhengige av å få varene raskt frem og trygt hjem. Forslagsstillerne ønsker å benytte offentlig-privat samarbeid (OPS) til å organisere større prosjekter.

Næringsvennlige lokalmiljøer / skatt og sosiale ytelser

Forslagsstillerne mener økt grad av lokalt selvstyre vil kunne gi flere muligheter for å bedre rammevilkårene til små og mellomstore bedrifter. Ved at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten, gir en lokal satsing på vekstkraft direkte uttelling lokalt.

Enkeltpersonsforetak har kommet dårligere ut av både skattereformen og pensjonsreformen, og har verken rett til sykepenger eller arbeidsledighetstrygd. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å gå igjennom de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende, for eksempel når det gjelder omsorgspenger for syke barn.

Investeringsfond

Enkelte næringsgrupper, som for eksempel alle som driver innen landbruk, er pålagt å drive sin virksomhet som enkeltpersonsforetak (ENK). Denne selskapsformen gir ingen muligheter for eier til å skjerme deler av overskuddet fra full personbeskatning. Forslagsstillerne vil derfor opprette investeringsfond for ENK der eier skal kunne sette av et beløp eller en andel av overskuddet og skjerme denne avsetningen fra personbeskatning.