Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Dokument 3:15 (2011−2012) Riksrevisjonens undersøkelse om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler. Rapportens hovedbudskap er at det kommunale barnevernet må styrkes faglig for å sikre barn god hjelp. Dette syn deler komiteen.

Riksrevisjonens rapport ble overlevert Stortinget 14. juni 2012. I rapporten fremkommer det at bekymringsmeldinger henlegges feilaktig, og det tar tid før barna får hjelp. Det fremkommer også at tiltakene kan pågå lenge uten at barnevernstjenesten vurderer om de fungerer.

Komiteen mener Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet – på bakgrunn av rapporten – bør vurdere hvordan arbeidet i de kommunale barnevernstjenestene kan styrkes slik at barn får hjelp til rett tid og at hjelpen faktisk virker etter hensikten.

Komiteen ser med uro på at undersøkelsen viser at mange bekymringsmeldinger er feilaktig henlagt. Komiteen mener meldingene enten burde ha vært fulgt opp med en undersøkelse, eller barnevernstjenesten burde ha innhentet mer informasjon før meldingen ble henlagt.

Komiteen merker seg at i 2011 tok gjennomsnittlig 17 prosent av undersøkelsene for lang tid. Det er imidlertid store forskjeller: Noen kommuner holder barnevernslovens frist i alle saker, mens andre kommuner bryter fristen i et flertall av sakene. Komiteen mener det er all grunn til å ha spesielt fokus på sistnevnte kommuner, og hva disse kan hente av erfaringer fra kommunene som holder fristene.

Komiteen merker seg også at mange undersøkelser gjennomføres uten at barnevernstjenesten har snakket med barnet eller vært på hjemmebesøk. Det kan da være grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten på disse undersøkelsene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at dette er en graverende systemsvikt av barnevernstjenesten.

Komiteen merker seg at det har vært en økning i andelen barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan, men mange av planene har vesentlige svakheter. I mange tilfeller kan tiltak pågå i lang tid uten at barnevernstjenesten har vurdert om tiltaket fungerer etter hensikten. Riksrevisjonen tar til orde for at departementet bør vurdere å stille tydeligere krav til barnevernstjenestenes arbeid med å utforme tiltaksplaner og evaluere hjelpetiltak. Komiteen deler dette syn.

For å sikre god kvalitet på barnevernstjenestenes arbeid er det etter Riksrevisjonens vurdering behov for å forbedre rutiner og arbeidsprosesser. Det er dessuten nødvendig å styrke fagmiljøene og øke kompetansen om ledelse og internkontroll i kommunene. Komiteen deler dette syn.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen tar til orde for at det bør vurderes hvordan Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kan styrkes som fagdirektorat slik at det kan gi nødvendig faglig støtte til de kommunale barnevernstjenestene.

I sin redegjørelse om Riksrevisjonens merknader og anbefalinger viser departementet til at det i 2011 har vært en svak forbedring i noen av barnevernstjenestenes lovpålagte oppgaver og beskriver flere relevante tiltak for å forbedre måloppnåelsen i det kommunale barnevernet. Riksrevisjonens vurdering er at departementet ikke i tilstrekkelig grad har gjort rede for når det kan forventes at disse tiltakene vil bidra til forbedret måloppnåelse, og at det er viktig med en mer forpliktende tidsplan for de nødvendige forbedringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at en barnevernreform, der staten påtar seg et større ansvar, ble gjennomført fra 2004. Sammenstilling av fem evalueringsoppdrag med en overordnet analyse forelå våren 2012. Bufetat er midt i en omfattende omstillingsprosess.

Disse medlemmer viser til at fra 2004 til 2011 er antall barn i barnehage økt med 69 640. Barnehageplass er et meget viktig forebyggende barnevernstiltak.

Ifølge SSB startet barnevernet i underkant av 35 100 undersøkelser i 2011. Dette er en økning på nesten 7 prosent, eller vel 2 200 flere enn i 2010. I løpet av 2011 ble det registrert til sammen om lag 118 000 aktive barnevernstiltak, herav 14 200 barn med tiltak som ikke var registrert i barnevernet året før. Disse medlemmer peker på at barnevernet når flere. Det var 2 300 flere barn med barnevernstiltak i 2011 sammenliknet med året før. Antall ansatte i det kommunale barnevernet økte med 491 årsverk fra 2010 til totalt 4 017 årsverk i 2011. Mye av denne veksten på hele 14 prosent henger sammen med øremerkede midler fra staten til nye stillinger i det kommunale barnevernet.

De totale brutto driftsutgifter til det kommunale barnevernet økte med over 1 mrd. kroner fra 2010 til 2011. Utgiftsveksten på 14 prosent er like stor som veksten fra 2009 til 2010. Mye av oppgangen i utgiftene kan tilskrives økningen i lønnsutgiftene, som var på hele 21 prosent.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er midt inne i en opptrapping av det kommunale barnevernet med øremerket tilskuddsordning. Det er derfor forventet en klar positiv utvikling på en rekke relevante områder Riksrevisjonen har satt fokus på. Midlene til det kommunale barnevernet ser ut til å ha snudd en negativ utvikling. Disse medlemmer forventer ytterligere forbedring.

Kompetanseutvikling i barnevernet er gjennomgått i NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet, Befringutvalget. Innst. 320 S (2011–2012), på bakgrunn av Meld. St. 13 (2011–2012) «Utdanning for velferd. Samspill i praksis», legger grunnlaget for en bedre utdanning. Det er etablert forsøk med veiledning av nyutdannede. Disse medlemmer understreker viktigheten av kompetanseoppbygging og overføring i barnevernet. Videre understreker disse medlemmer dokumentasjonskravene i barnevernloven og hvor viktig det er at saksbehandlingssystemer og revidering av saksbehandlingsrundskrivet i barnevernstjenesten klargjør disse.

Komiteenvil vise til at barnevernet – på alle nivåer – er en gjenganger i Riksrevisjonens rapporter. Komiteen mener det er all grunn til at departementet retter økt oppmerksomhet mot sektoren og sørger for tidfesting av når man kan forvente betydelige forbedringer på dette meget viktige feltet.

Komiteen forventer at departementet vil ta funnene i rapporten med i betraktningen i forbindelse med den varslede saken om gjennomgang av barnevernets organisering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det må gjøres langt mer for å møte utfordringene som Riksrevisjonen peker på i Dokument 3:15 (2011–2012). Flertallet viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Likevel skjer det, etter flertallets syn, altfor lite for å bøte på et sviktende barnevern. Flertallet mener det er et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Flertallet mener det lenge har vært klart at barnevernet ikke klarer å levere tjenester slik de er pliktig etter barnevernsloven. Flertallet viser blant annet til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Flertallet blir lite beroliget av at barnehageplass trekkes fram som et tiltak for å bedre barnevernet. Flertallet mener det er viktig med full barnehagedekning, men mener det er en tynn begrunnelse for ikke å gjøre mer for å hjelpe de barna som trenger nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Flertallet er videre glad for at barnevernet når flere, men er bekymret over at kvaliteten på tjenestene er for varierende og for lav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at hver tredje kommune i dag har mindre enn to årsverk i barnevernstjenesten. Det faglige skjønnet er barnevernets viktigste ressurs, men med mindre enn to ansatte er det vanskelig å bygge opp et godt fagmiljø. Disse medlemmer mener vi må iverksette flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene og ansvaret. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Stortingets behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85 S (2010–2011)). Alle partier på Stortinget var i debatten om dette forslaget enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet og at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern. I dette dokumentet ble det fremmet flere kompetansehevende forslag for å få fagkompetansen tilbake til kommunene. Ett av forslagene var å heve kvaliteten på utdanningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at barnevernspedagogutdanningen i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging, det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte og mener at en satsing på bedre barnevernsutdanning er en måte å øke kompetansen i barnevernet på. Et annet forslag som ble fremmet i dokumentet (Dokument 8:85 S (2010–2011)) var innføring av en kompetansepott. I dag er det mye gjennomtrekk i barnevernstjenesten, noe som medfører manglende kontinuitet, og som igjen hindrer oppbygging av sterke fagmiljøer. Mange nyansatte truer rettssikkerheten til barna ved at risikoen for feilvurderinger øker, noe som kan få fatale konsekvenser for barnet. Det må derfor bygges opp sterke fagmiljøer i kommunene, som kan komme tidlig inn med riktig tiltak for å snu en negativ utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som bør vurderes.