Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, er enig med forslagsstillerne i at tilstrekkelig antall faglig gode fastleger og øvrige leger i primærhelsetjenesten er avgjørende for å kunne gi gode og tilpassede helsetjenester. Ikke minst vil det i årene framover bli behov for leger med god kompetanse i allmennmedisin, som også kan yte kvalifisert helsehjelp til en stadig voksende eldre befolkning.

Komiteen vil peke på at utfordringsbildet som beskrives i representantforslaget, samsvarer med de analysene som ligger til grunn for Samhandlingsreformen, der tiltakene skal bidra til en bedre og mer robust kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev av 8. oktober 2012 fra helse- og omsorgsministeren og er enig med regjeringen i at det allerede er iverksatt mange tiltak for å styrke fastlegeordningen; herunder en tilskuddsordning for kommunene på 100 mill. kroner i 2013 til økt rekruttering i allmennlegetjenesten. Dette er midler som kommunene kan søke på for blant annet å styrke legetjenesten i sykehjem, som det er et klart behov for i mange kommuner. Flere viktige tiltak er knyttet til den reviderte fastlegeforskriften, som trer i kraft 1. januar 2013. Dette gjelder f.eks. mer og bedre forsking på allmennlegetjenester, bedre IKT-løsninger og mer samarbeid på tvers av faggrupper. Også mer forebygging, bedre tilgjengelighet og ansvar for å gjennomføre hjemmebesøk når det er nødvendig, hører til fastlegenes forpliktelser i henhold til revidert forskrift. Flertallet mener dette er bra tiltak for å styrke primærhelsetjenesten.

Flertallet merker seg at regjeringen ikke beskriver noen spesiell organisasjonspraksis som foretrukket for de tverrfaglige helsetjenestene i kommunen. Flertallet slutter seg til dette og legger til grunn at organisering av tverrfaglige kommunale helsetjenester kan variere med lokale forhold og kommunenes egne foretrukne valg.

Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at representantforslaget dels har sin bakgrunn i at regjeringen før jul 2011 la frem forslag til revidert fastlegeforskrift. Forslaget skapte sterke reaksjoner i Helse-Norge og ledet til et «opprør» blant fastleger, i form av Fastlegeaksjonen.

Disse medlemmer viser til at hovedkritikken gikk på at forslaget bare kom med en rekke krav og bestemmelser for fastlegene som ville være umulige å innfri, lede til økt byråkratisering, skremme leger fra å gå inn i ordningen i fremtiden og i verste fall true ordningen gjennom at etablerte fastleger forlot ordningen.

Men, som disse medlemmervar opptatt av allerede da, selv om forslaget til revidert fastlegeforskrift hadde blitt forkastet i sin helhet, hadde fastlegeordningen likevel stått overfor store utfordringer i årene som kommer. Selv om hovedtrekkene i fastlegereformen har vært en suksess, er det utfordringer. De kan oppsummeres under overskriftene rekruttering, organisering og kvalitetsforbedring. Det handler om å sikre at nok leger rekrutteres til yrket, at tjenesten, tilbudet til pasientene og kontakten med øvrige deler av helsetjenesten er organisert på smarteste måte, og at det sikres kontinuerlig forbedring av kvalitet i både fastlegenes arbeid og den allmennmedisinske utviklingen.

Disse medlemmer vil påpeke at av alle feil og mangler i det første forslaget til revidert fastlegeforskrift var det mest graverende og avslørende fraværet av støttetiltak som skal bidra til at bedre resultater vil nås.

Siden forslaget ble fremmet, har regjeringen revidert sitt første utkast og vedtatt ny fastlegeforskrift. Den nye forskriften har endret seg på de mest kontroversielle punktene. Selv om svakheter består, har legenes representanter i det store og hele slått fast at den er et godt utgangspunkt for videre arbeid med fastlegeordningen. Imidlertid endres ikke det faktum at forskriftsendringen ikke påvirker de grunnleggende utfordringene i fastlegetjenesten, som forslagene disse medlemmer vil fremme, tar opp. Det vises i denne sammenheng til notatet fra Legeforeningen om forslaget, der foreningen skriver:

«Representantforslaget gir en svært god oversikt over utviklingsbehovet i fastlegeordningen og legetjenesten i kommunene for øvrig. Forslaget belyser viktige og nødvendige tiltak for utviklingen av både fastlegeordningen og kommunehelsetjenesten.Den endelige forskriften innebærer en rekke endringer som gjør den egnet til et positivt grunnlag for videre utvikling av ordningen. Likevel gjenstår en rekke av de utfordringer representantene tar opp.»

Som en oppsummerende bemerkning om striden rundt ny fastlegeforskrift vil disse medlemmer understreke viktigheten av god dialog og godt samarbeid, samt grundige forberedelser og fremlegging av gjennomtenkte forslag ved endringer av etablerte ordninger. Som Dagens Medisin (15/12) har skrevet, har det vist seg at Helsedirektoratets opprinnelige råd om ny fastlegeforskrift i langt større grad enn første høringsutkast harmonerte med det endelig vedtatte dokumentet. Som Dagens Medisin skriver, «Dette forteller at HOD ikke lyttet til de faglige rådene fra direktoratet.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet for 2013 gir ytterligere 50 mill. kroner til å styrke fastlegeordningen og rekrutteringen. Disse medlemmer mener det er positivt at det vies oppmerksomhet til dette viktige temaet. Men disse medlemmer vil også vise til at behovet er langt større enn regjeringens politikk legger opp til å skaffe til veie. Som leder i Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, har påpekt overfor Dagens Medisin (17/12) er dette en «veldig forsiktig opptrapping, og den kan ikke møte de økte forventningene som kommer.» Legeforeningens leder, Hege Gjessing, har skrevet på sin blogg hos Dagens Medisin 31. august 2012 at om det ikke kommer en opptrappingsplan for flere fastleger, «vil det bli vanskelig for fastlegene å tilby et enda bedre tilbud til pasientene.» Disse medlemmer viser til at en slik opptrappingsplan foreslås under.

Disse medlemmer viser til at dette behovet er slått fast i en rekke offentlige dokumenter. I forarbeidene til fastlegeordningen skrev departementet at «den mest kritiske faktoren er tilstrekkelig tilgang på leger til primærhelsetjenesten generelt». I sin utviklingsrapport for 2008 skrev Helsedirektoratet: «Det er i dag et kapasitetsproblem i fastlegeordningen som fører til et kvalitetsproblem for hele helsetjenesten.»

Disse medlemmer vil derfor fremheve behovet for en opptrappingsplan for fastlegeordningen og kommunehelsetjenesten, samt behovet for ytterligere tiltak for å stimulere rekrutteringen til yrket.

Disse medlemmer mener nøkkelen til en god fastlegetjeneste ikke alene kan måles i kapasitet, men krever også kvalitet. Derfor er kvalitetsutviklingsarbeidet og stimulering av dette gjennom politiske intervensjoner viktig.

Disse medlemmer vil fremheve behovet for kvalitetsutvikling, mer forskning innen allmennmedisin, tilrettelegging for flere kollegagrupper og samarbeid for kvalitetsheving. Disse medlemmer vil også understreke behovet for å satse på å få flere fastleger som er spesialister i allmennmedisin. Disse medlemmer viser til at halvparten av dagens fastleger ikke er dette. Spesialisering er viktig for å sikre den medisinske kvaliteten i fastlegetjenesten. Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets 2008-rapport, Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene, som også foreslår at alle fastleger bør bli spesialister i allmennmedisin.

Disse medlemmer viser til representantforslagets beskrivelse av utfordringer knyttet til IKT-infrastruktur i primærhelsetjenesten, både for intern kommunikasjon og mellom den og spesialisthelsetjenesten. Det vises til forslagene 15 og 16. Disse medlemmer er opptatt av å forbedre IKT-løsningene i kommunehelsetjenesten og hos fastlegene med et mer konkret virkemiddel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser i denne sammenheng til at disse medlemmer i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2013 vil foreslå at det etableres et IKT-fond for helsetjenesten på 10 mrd. kroner. Disse medlemmer vil foreslå at dette fondet skal gå til å dekke IKT-utviklingsbehov i både spesialist- og primærhelsetjeneste, ikke minst med tanke på å forbedre IKT-infrastrukturen for samhandling mellom disse. Med Samhandlingsreformen innført fra 2012 er dette behovet tydeliggjort ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at representantforslagets avsnitt om legevaktmedisin denne høsten fikk en fornyet aktualitet med medienes avsløringer av store mangler ved norske legevakter. I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig vise til at denne tilstanden var godt omtalt og dokumentert gjennom Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) sitt forslag til handlingsplan for legevaktmedisin, omtalt i representantforslaget. Disse medlemmer vil bemerke at gitt at denne kunnskapen har vært kjent og tilgjengelig, var regjeringens blanke avfeiing av at norsk legevakt sto overfor store utfordringer, lite kledelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de nye fastlegeforskriftene der det åpnes for at leger over 55 år kan reservere seg mot å delta i legevaktordningen. Disse medlemmer frykter dette betyr en svekkelse av kompetansen i legevakttjenesten all den tid det på denne måten er de mest rutinerte legene som kan reservere seg.

Disse medlemmer mener dette også kan bidra til lavere kapasitet og dermed lengre ventetid i legevakttjenesten. Det er etter disse medlemmers syn allerede utfordringer knyttet til tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i legevakttjenesten. Disse medlemmer er derfor kritisk til en endring som svekker tjenesten i en periode der behovet for god og tilgjengelig legevakt er avgjørende for tidlig intervensjon og dermed kan hindre unødige innleggelser på sykehus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at regjeringen på noen måte har fulgt opp fastlegeordningen på en måte som tilsier at forslagene som fremsettes i dokumentet, har mistet sin relevans.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge behov og legge frem en opptrappingsplan for legedekning i primærhelsetjenesten generelt og fastlegeordningen spesielt.»

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for hvordan kommunene skal kunne, og stimuleres til å, opprette flere utdanningsstillinger innen allmennmedisinsk spesialisering.»

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som kan gjøre det mer attraktivt å opprette legestillinger dedikert til sykehjem og bidra til rekruttering av disse.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle nye fastleger skal være – eller utdanne seg til å bli – spesialister i allmennmedisin.»

«Stortinget ber regjeringen styrke allmennmedisinsk forskning, herunder bruk av insentivordninger, finansiering og faglig tilrettelegging. Finansieringen bør legge til rette for et samarbeid mellom kommunene, fastlegene, det allmennmedisinske kompetansesenteret og universitet/høgskolene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede behov for og muligheter for å styrke primærhelsetjenesten og fastlegeordningen gjennom utdanning av og bruk av kliniske ekspertsykepleiere.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å styrke de lokale samarbeidsutvalgene som en arena for samarbeid, samhandling og dialog mellom fastleger og kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle ordningen med praksiskonsulenter, bidra til at denne etableres flere steder og blir gjenstand for evaluering.»

«Stortinget ber regjeringen gi en statusrapport i revidert nasjonalbudsjett for 2013 om oppfølging av NKLMs Nasjonal handlingsplan for legevakt og legge frem plan om videre oppfølging av forslagene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal IKT-løsning som kan gi bedre kommunikasjon mellom pasienter, fastleger, kolleganettverk, kommunene og spesialisthelsetjenesten, herunder modeller for organisering, ansvar, finansiering og implementering.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle og pilotere IKT-systemer for implementering hos fastlegekontorene som muliggjør trygg elektronisk dialog og kommunikasjon mellom fastlege og listepasienter. I denne sammenheng må refusjonssystemet tilpasses slik at denne teknologien brukes faglig hensiktsmessig.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for å utarbeide et kvalitetsindikator- og rapporteringssystem, herunder brukererfaringer, for kvalitetsutvikling i fastlegetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i regelverk og finansieringsordninger for å legge til rette for mer bruk av annet helsepersonell enn leger i og tilknyttet fastlegekontorene, herunder refusjonssystemet, for å gjøre det mer attraktivt å bruke sykepleiere, psykologer og jordmødre i tilknytning til fastlegekontorets arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere tilbud av allmennpsykologer i kommunene gjennom endringer i lovverk, etablering av plan for utvikling og endrede finansieringsordninger. Finansieringsordningene bør legge til rette for samlokalisering med fastlegene.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå refusjonssystemet i fastlegeordningen med sikte på å fremme forslag om endringer som gjør at systemet i større grad bidrar til realisering av de helsepolitiske målsettinger for helsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen endre bestemmelsen i ny fastlegeforskrift som gir leger over 55 år mulighet til å reservere seg fra legevakttjeneste.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre det obligatorisk at alle fastleger deltar i kollegagrupper med fastleger i egen og eventuelt nærliggende kommuner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet var skeptisk til innføringen av fastlegereformen, da den hadde og har flere svakheter.

Disse medlemmer vil fremheve behovet for å endre finansieringen av fastlegeordningen. Disse medlemmer ønsker en finansiering der ikke antall listepasienter skal ha betydning, men faktiske behandlinger og forebyggende arbeid. Disse medlemmer ønsker derfor å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre refusjonsordningen for fastlegeordningen slik at det er faktiske konsultasjoner, behandlinger og forebyggende arbeid som legges til grunn.»

Denne endringen bør etter disse medlemmers mening også legge bedre til rette for mer bruk av annet helsepersonell på fastlegekontorene i tillegg til fastlegene.

Disse medlemmer ønsker flere tiltak som vil bedre lege- og sykepleierdekningen i norske sykehjem. Disse medlemmer ønsker en minstenorm for antall leger og sykepleiere i sykehjemmene og ber regjeringen legge frem forslag om dette.