Sammendrag
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen kartlegge behov og legge frem en opptrappingsplan for legedekning i primærhelsetjenesten generelt, og fastlegeordningen spesielt.
2. Stortinget ber regjeringen utrede modeller for hvordan kommunene skal kunne, og stimuleres til å, opprette flere utdanningsstillinger innen allmennmedisinsk spesialisering.
3. Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som kan gjøre det mer attraktivt å opprette legestillinger dedikert til sykehjem og bidra til rekruttering av disse.
4. Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle nye fastleger skal være – eller utdanne seg til å bli – spesialister i allmennmedisin.
5. Stortinget ber regjeringen gjøre det obligatorisk at alle fastleger deltar i kollegagrupper med fastleger i egen, og eventuelt nærliggende, kommuner.
6. Stortinget ber regjeringen styrke allmennmedisinsk forskning, herunder bruk av insentivordninger, finansiering og faglig tilrettelegging. Finansieringen bør legge til rette for et samarbeid mellom kommunene, fastlegene, det allmennmedisinske kompetansesenteret og universitet/høgskolene.
7. Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for å utarbeide en kvalitetsindikator og -rapporteringssystem, herunder brukererfaringer, for kvalitetsutvikling i fastlegetjenesten.
8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i regelverk og finansieringsordninger for å legge til rette for mer bruk av annet helsepersonell enn leger i og tilknyttet fastlegekontorene, herunder refusjonssystemet, for å gjøre det mer attraktivt å bruke sykepleiere, psykologer og jordmødre, i tilknytning til fastlegekontorets arbeid.
9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere tilbud av allmennpsykologer i kommunene, gjennom endringer i lovverk, etablering av plan for utvikling og endrede finansieringsordninger. Finansieringsordningen bør legge til rette for samlokalisering med fastlegene.
10. Stortinget ber regjeringen utrede behov for og muligheter for å styrke primærhelsetjenesten og fastlegeordningen gjennom utdanning av og bruk av kliniske ekspertsykepleiere.
11. Stortinget ber regjeringen gjennomgå refusjonssystemet i fastlegeordningen med sikte på å fremme forslag om endringer som gjør at systemet i større grad bidrar til realisering av de helsepolitiske målsettinger for helsetjenesten.
12. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å styrke de lokale samarbeidsutvalgene som en arena for samarbeid, samhandling og dialog mellom fastleger og kommunene.
13. Stortinget ber regjeringen videreutvikle ordningen med praksiskonsulenter, bidra til at denne etableres flere steder og blir gjenstand for evaluering.
14. Stortinget ber regjeringen gi en statusrapport i statsbudsjettet for 2013 om oppfølging av NKLMs Nasjonal handlingsplan for legevakt og legge frem plan om videre oppfølging av forslagene.
15. Stortinget ber regjeringen sørge for IKT-løsninger som kan gi bedre kommunikasjon mellom pasienter, fastleger, kolleganettverk, kommune og spesialisthelsetjenesten, herunder modeller for organisering, ansvar, finansiering og implementering.
16. Stortinget ber regjeringen utvikle og pilotere IKT-systemer for implementering hos fastlegekontorene som muliggjør trygg elektronisk dialog og kommunikasjon mellom fastlege og listepasienter. I denne sammenheng må refusjonssystemet tilpasses slik at denne teknologien brukes faglig hensiktsmessig.»
Det uttales at fastlegeordningen, siden den ble innført i 2001, har vært en suksess, men forslagsstillerne mener det er utfordringer i ordningen som kan og bør rettes på, for eksempel å sikre bedre tilgjengelighet og raskere timeavtale. Det framholdes at siden fastlegeordningen trådte i kraft, har nye oppgaver kommet til, og at kapasiteten i ordningen er under press. Forslagsstillerne mener det må iverksettes tiltak for å sørge for fag- og kvalitetsutvikling i allmennmedisinen og blant fastlegene, og at de utfordringer legetjenesten i kommunene vil møte i årene framover, tilsier tiltak for å sikre stabilitet og nødvendig rekruttering til primærhelsetjenesten.
Forslagsstillerne mener utfordringene kan oppsummeres under overskriftene rekruttering, organisering og kvalitetsforbedring.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig at regjeringen utformer en plan for hvordan de vil stimulere rekrutteringen av leger til primærhelsetjenesten.
Det framholdes at det er behov for å se om den politiske målsettingen om å øke rekrutteringen til primærhelsetjenesten blir understøttet i dagens medisinstudium ved de norske universitetene.
Forslagstillerne peker på betydningen av samarbeid mellom fastlegene og annet helsepersonell og framhever i denne forbindelse særlig psykologer og sykepleiere. De lokale samarbeidsutvalgene (LSU) framholdes som særlig viktige for å forbedre det lokale samarbeidet. Ellers legger forslagsstillerne vekt på at ordningen med praksiskonsulenter videreutvikles, og at IKT-systemene støtter opp under fastlegens arbeid og kommunikasjon med kolleger, øvrig helsetjeneste og pasienter.
Refusjonssystemet bør etter forslagsstillernes syn gjennomgås med tanke på å endre det, slik at det støtter opp under de oppgaver og prioriteringer som helsepolitiske føringer tilsier. De mener videre at det bør etableres flere legestillinger som i hovedsak er knyttet opp mot legevaktordningen, og at kvalitetsarbeidet i legevakten må styrkes.
Det påpekes at forskrifter om internkontroll og akuttmedisin må følges opp bedre fra kommunens side, at det bør utvikles administrative og kliniske kvalitetsindikatorer, og at det bør være kvalifiserte leger med spesialisering i allmennmedisin på enten vakt eller bakvakt.
Det understrekes at det er viktig at allmennlegetjenesten i kommunene tilbyr kort ventetid på konsultasjoner for prioriterte henvendelser, men også for ikke-prioriterte, ettersom fastlegen også skal kunne gi rask og tilgjengelig hjelp i forebyggende øyemed.
Det vises til at mange pasienter har etterlyst IKT-verktøy som gjør det lettere å konsultere og kommunisere med fastlegen sin elektronisk, og forslagsstillerne mener at et system som muliggjør dette, bør utvikles på nasjonalt nivå med sikte på lokal implementering.
Forslagsstillerne mener det må ansettes flere dedikerte leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, særlig med sikte på sykehjemsarbeid.
Forslagsstillerne mener at alle nye fastleger bør være, eller utdanne seg til å bli, spesialister i allmennmedisin.
Det framholdes at det er nødvendig å se på hvordan forskning innen allmennmedisin kan styrkes, og hvordan det kan rekrutteres flere forskere innenfor allmennmedisin gjennom bruk av insentivordninger og faglig tilrettelegging.
Behovet for kontinuerlig kvalitetsarbeid fra fastlegenes side understrekes.
Forslagsstillerne mener at det bør være obligatorisk for leger å delta i kollegagrupper.