Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Kari Storstrand, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Representantforslag 8:106 S (2011–2012) fra representantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om å oppheve konsesjonskravet for skogeiendommer.

Komiteen viser til at en samlet komité under behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) i Innst. 234 S (2011–2012) støttet regjeringens utsagn om at bærekraftig skogpolitikk både var god klimapolitikk, god næringspolitikk og god miljøpolitikk.

Det ble videre understreket at det er et samfunnsansvar å vedlikeholde skog som en fornybar ressurs og at det er et betydelig potensial for økt oppbygging av skog bl.a. gjennom tettere planting og etablering av skog på nye arealer.

Komiteen var i den samme innstillingen også samstemte i at en hensiktsmessig infrastruktur var avgjørende for skogsektorens muligheter til å drive konkurransedyktig næringsvirksomhet, og aller viktigst: at man ville legge til rette for økt avvirkning fordi virkestilgangen er en kritisk faktor for skogindustri og treforedlingsindustrien i Norge.

Komiteen viser også til sine merknader til Landbruks- og matmeldingen i Innst. 234 S (2011–2012) hvor man var samlet i målet om å stimulere til mer samarbeid om drift for å kompensere for de utfordringer bruks- og eiendomsstrukturen i norske skogeiendommer medfører.

Komiteen viser til at norsk treforedling og norsk treindustri for tiden er i en vanskelig situasjon og viser til at det da er en avgjørende forutsetning med et lønnsomt og aktivt skogbruk for å beholde og videreutvikle en så omfattende og stor trebasert industri i Norge som mulig. I den forbindelse er både infrastruktur og tiltak som kan øke aktiviteten hos skogeiere, svært viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev til næringskomiteen fra statsråden datert 11. juni 2012 (vedlagt), der det blir påpekt at statistikk fra Statistisk sentralbyrå over skogeiendommer etter fylke og størrelse ikke er relevant for å belyse omfanget av konsesjonspliktige skogeiendommer, da det er eiendommens totalareal som legges til grunn ved konsesjonsvurderingen.

Flertallet er enig i at det bør legges til rette for at grunneier skal ha faktisk og juridisk rådighet over egen eiendom og med mulighet til å styrke sitt næringsgrunnlag med basis i egne ressurser, og viser til at det følger av Landbruks- og matmeldingen (Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken) at regjeringen vil endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom, jf. jordlova § 12 (lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova)). Flertallet forutsetter at hvis det blir enklere å dele fra, kan det blant annet føre til at flere ønsker å selge skog i områder der det er vanskelig å få kjøpt slike arealer i dag.

Flertallet viser til at det i Landbruks- og matmeldingen er lagt opp til en gjennomgang av retningslinjene for priskontroll etter konsesjonsloven ved omsetning av skog. Dette innebærer at skogsdrift og investeringer i oppbygging av ny skog som binder kapital i lang tid kan avspeiles i skogverdien. Departementet vurderer nærmere om dette fanges opp i priskontrollen på en adekvat måte.

Flertallet viser for øvrig til at det i meldingen er lagt til grunn at de juridiske virkemidlene i eiendomspolitikken er oppdatert i forhold til dagens behov, og at arealgrensene for konsesjon og reglene om bo- og driveplikt ligger fast.

Flertallet tilrår ut fra dette at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det på bakgrunn av de samlede synspunkter under behandlingen av landbruksmeldingen, så snart som mulig er nødvendig å gå videre med konkrete tiltak for å stimulere til økt aktivitet i norsk skogbruk.

Disse medlemmer viser til at skogeiernes egne organisasjoner gir klart uttrykk for at dagens eiendomsstruktur i norske skoger er tilpasset en forhistorisk epoke og at rapporter og undersøkelser viser at om man ønsker økt avvirkning, økt lønnsomhet og økt virkestilgang til industrien, så er bruksstrukturen det viktigste å endre.

Det er viktig at norsk skogbruk består av varierte bruksstørrelser tilpasset jordbruksvirksomheten, men det primære i dagens situasjon er at det også trengs flere større eiendommer som kan gi effektiv, lønnsom drift og ikke minst bidra til å opprettholde kompetansen i skogbruket og kunnskapen om skogens miljø.

Disse medlemmer mener derfor det bør gjøres endringer i det lovverk som hindrer samfunnsnyttig rasjonalisering av skogbrukseiendommer og mener derfor at Representantforslag 8:106 S (2011–2012) har en god og næringsvennlig begrunnelse.

Disse medlemmer mener imidlertid det vil være nødvendig med noe mer tid enn foreslått for å legge til rette for en gjennomføring av avvikling av konsesjonskravet. Det fremmes derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for og fremme forslag om endring i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. slik at konsesjonskravet ved erverv av skogeiendommer kan oppheves så snart som mulig.»