Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at partnerskap mellom stat og kommune i Nav er en ny modell som utfordrer ansvars-, styrings- og ledelsesprinsipper. For å oppnå de sentrale målene med Nav-reformen; å få flere over i arbeid, brukerorienterte tjenester og effektiv forvaltning, understreker komiteen at det å kunne tilby en mer samordnet førstelinje og helhetlig hjelp til brukere med sammensatte behov, var og er hovedintensjonen ved Nav-reformen. Komiteen påpeker at selv om et flertall av Nav-lederne mener at samarbeidet mellom statlig og kommunal del fungerer godt, må potensialet for å utnytte ressursene bedre på tvers, tas i bruk.

22. august 2012 ble det inngått ny samarbeidsavtale med KS, Kommunesektorens organisasjon, om partnerskapet mellom staten og kommunene om Nav. I avtalen legges det vekt på å videreutvikle samarbeidet til beste for brukerne.

Arbeidsdepartementet og KS er enige om at det er behov for å styrke kunnskapen om partnerskapet generelt og hvordan dette praktiseres lokalt. Komiteen støtter dette og de sentrale punkter i avtalen om å styrke Nav-medarbeidernes kompetanse også på andre fagområder enn hva den enkelte arbeider med til daglig, utvikle nye IKT-tjenester som gir brukerne enklere og mer helhetlige tjenester, utvikle og forbedre systemer for brukermedvirkning og økt samarbeid mellom Nav-kontorene og andre relevante tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Nav er en gjenganger i Riksrevisjonens rapporter. Disse medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmål ved regjeringens evne til å løse de utfordringene som er i etaten.

Disse medlemmer mener mye av skylden for de utfordringer og problemer Nav har stått overfor er feilorganisering, manglende eller ikke klare nok politiske styringssignaler fra ulike arbeidsministere, manglende kompetansebygging internt i Nav, samt mangelfull kontroll og oppfølging fra regjeringens side.

Disse medlemmer viser til at det våren 2008 ble opprettet forvaltningsenheter. Intensjonen med disse enhetene var å sørge for at Nav-kontorene lokalt skulle kunne frigjøre tid for å yte full oppmerksomhet til sine kjerneoppgaver, blant annet oppfølging av brukerne. I tillegg skulle det sikre en mer effektiv og helhetlig saksbehandling.

Disse medlemmer mener det i ettertid er lett å se at disse målsettingene ikke ble nådd ved opprettelse av forvaltningsenheter. Resultatet har vist seg snarere å bli det stikk motsatte.

Disse medlemmer konstaterer videre at et sentralt problem var at IKT-systemene ikke var tilpasset den nye arbeidsdelingen, og at etablering av forvaltningsenhetene medførte at mye trygdefaglig kompetanse ble flyttet over i forvaltningsenhetene, mens Nav-kontorene ble tappet for slik kompetanse.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet blant annet i Innst. 15 S (2011–2012) kapittel 605 om arbeids- og velferdsetaten har tatt til orde for følgende:

• Tilbakeføring av kompetanse til førstelinjen/Nav-kontorene, slik at man sikrer god nok bistand og oppfølging av brukerne.

• Sørge for tett kontakt med arbeidslivet og økt samarbeid med næringslivet slik at det blir mulig for flere å delta i arbeidslivet.

• Kompetanseløft som sikrer en bedre helhetlig opplæring.

• Tydeligere oppgavedeling og grensesnitt. Det er helt avgjørende at man har et klart grensesnitt slik at de ulike nivå vet hva de skal gjøre innenfor de ulike ytelsene. Videre vil det være nødvendig å flytte mer vedtaksmyndighet fra forvaltningsenhetene og ned til Nav-kontorene. Grensesnittet må hindre dobbeltarbeid.

• Innføre én styringslinje fremfor to. Dagens partnerskap med kommunene har vist seg å være et krevende og utfordrende partnerskap.

• En mer offensiv IKT-satsing.

Komiteen vektlegger at Nav skal møte brukerne med respekt, service, kompetanse, informasjon, tilgjengelighet og et godt tilpasset tjenestetilbud, og har merket seg at brukerundersøkelsen for årene 2008–2011 ikke viser noen nedgang i andelen brukere som er misfornøyde med servicen. Komiteen mener det bør være mulig å etablere bedre kontakt med brukerrepresentanter lokalt også ved andre modeller enn lokalt brukerutvalg for å nå målet om involvering i planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester.

Komiteen er enig i at hovedpoenget er å få en samordnet innsats rundt den enkelte bruker og at det fordrer ytterligere informasjonsutveksling også ved tilgang til saksbehandlingssystemene og opplæring i saksbehandlingsverktøy. Planer og tiltak for den videre IKT-moderniseringen må ha et langsiktig og helhetlig perspektiv. Komiteen viser til at dette er et av de viktigste innsatsområdene for arbeids- og velferdsetaten i 2013.

Komiteen konstaterer at personvernet er ivaretatt i for liten grad i utformingen av Nav-kontorene og at 22 av 200 avvik i perioden 2010–2012 gjaldt dette. Komiteen legger til grunn at «konsept for utforming av publikumsareal» er fulgt og at det derfor er viktig å legge til rette for godt organiserte mottak og ytterligere opplæring om personvern for å sikre dette.

Komiteen støtter at det må arbeides videre med bruk av styringsverktøy (målekortene), men understreker at det trengs mer erfaring for å få klarlagt hva som egner seg for felles måleparametere ved Nav-kontorene. Komiteen er enig i at det er den enkeltes behov som skal styre hva slags oppfølging Nav-kontoret gir – ikke hvilken stønad en person mottar eller hva som er omfattet av målekort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, finner det illevarslende at man seks år etter innføringen av Nav-reformen fortsatt ikke har systemene på plass. Hovedhensikten med Nav-reformen var at man skulle ha en sømløs oppfølging av den enkelte Nav-bruker, noe som fremdeles ikke fungerer slik det skal.

Komiteen viser til at driftsbudsjettet til arbeids- og velferdsetaten er blitt styrket betydelig for å bidra til god gjennomføring av hovedprioriteringene innenfor arbeids- og velferdspolitikken, herunder samlet kompetansestrategi for hele arbeids- og velferdsforvaltingen og bedret kapasitet og kompetanseløft ved de lokale Nav-kontorene.