Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til det foreliggende forslag som innebærer at trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannpleier for sykdom, og at egenandeler til undersøkelse og behandling etter dette regelverket skal omfattes av egenandelstak 2. Dette mener komiteen vil gi mer hensiktsmessig fordeling av arbeid mellom tannleger og tannpleiere og forenkle forvaltingen av stønadsutbetalinger til tannbehandling.

Komiteen viser til sin egen merknad til Meld. St. 16, (2010–2011), Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015), jf. Innst. 422 S (2010–2011), og anser at dette forslaget om lovendring er i tråd med denne.

Komiteen mener at denne endringen bidrar til økt tilgjengelighet av tannhelsetjenester både når det gjelder geografi og mulighet for valg av behandler. Komiteen mener videre at tannpleieres kompetanse dermed vil bli utnyttet bedre enn det gjøres i dag.

Komiteen anser at dette vil forenkle administrative prosedyrer mellom tannpleiere og tannleger, for fylkeskommuner, privatpraktiserende tannleger som arbeidsgivere og for HELFO.

Komiteen merker seg at beregnede økonomiske konsekvenser vil framkomme i budsjettet for 2013. Videre merker komiteen seg at dette vil være helsetjenester som omfattes av ordningen med stønad til dekning i annet EØS-land, men at disse økonomiske konsekvensene vil være marginale.

Komiteen viser til de mange positive høringssvarene og vil bemerke at flere av høringsinstansene påpeker at de imøteser ytterligere utvidelse av trygderefusjonen for flere oppgaver som tannpleiere kan gjøre, noe komiteen er enig i bør skje.

Komiteen ser positivt på at disse endringene vil føre til økt etterspørsel etter tannpleiere, og viser til St.meld. nr. 35 (2006–2007), Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidens tannhelsetjenester, der målet er utdanning av 100 nye tannpleiere per år. Det er, slik komiteen ser det, viktig at dette målet følges opp.

Komiteen viser til at tannpleiere utfører viktige oppgaver i forebygging og helsefremmende arbeid. Komiteen vil også understreke at hele samhandlingsreformen bygger på viktigheten av å få til god oppgavedeling og samhandling både innad i og på tvers av forvaltingsnivåer og mellom ulike yrkesgrupper. Komiteen viser til at tannpleiere i dag også i stor grad utfører et meget viktig informasjonsarbeid om tannstell for helsepersonell i den kommunale pleie- og omsorgssektoren, som et ledd i det fylkeskommunale ansvaret.

Komiteen bifaller med bakgrunn i dette endringene som foreslås i Prop.123 L (2011–2012).

Komiteen har merket seg at departementet foreslår en forskriftshjemmel i forslaget til § 5-6 andre ledd. Det åpnes der for at departementet blant annet kan gi forskrift for fellestiltak for tannpleiere. Innretningen på hvordan et slikt fellestiltak kan innrettes i en forskrift, er beskrevet i proposisjonen kap. 11.2.5. Det informeres om at tilskudd til fellesformål kan gis som tilskudd til etter- og videreutdanning, og at tilskuddet eventuelt kan utgjøre et beløp tilsvarende en prosentandel av trygdens utbetalinger til stønad til behandling hos tannpleier, anslått til om lag 450 000 kroner.

Komiteen har blitt gjort kjent med at departementet ønsker å vurdere ulike innretninger for å imøtekomme formålet med støtte til etter- og videreutdanning. Forholdet til EØS-regelverket om offentlig støtte og de unntaksbestemmelser som gjelder i den sammenheng, vil bli vurdert. Komiteen er blitt gjort kjent med at departementet vil komme tilbake til dette temaet på et senere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er meget bekymret over at det fortsatt er kommuner i Norge som under henvisning til taushetsplikten unnlater å melde fra til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten om pasienter som har rett til offentlig finansiert tannhelsetjeneste. Disse medlemmer vil påpeke at dette må bygge på en feil oppfatning av hva som ligger i taushetsplikten. Disse medlemmer vil også understreke at helse- og omsorgstjenesteloven slår fast kommunens plikt til å yte nødvendig helsehjelp, og at dette også må inkludere å sørge for nødvendig tannhelsehjelp til de pasientgrupper det offentlige har et særlig ansvar for. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt når en undersøkelse fra Hordaland fylkeskommune viser at kun én av tre hjemmeboende med hjemmesykepleie mottar tannhelsehjelp fra det offentlige, og kommunikasjonssvikt fremholdes som en hovedårsak til at så mange ikke benytter seg av dette gratistilbudet.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp intensjonen i St.meld. nr. 35 (2006–2007) om å få på plass skjermingsordninger for dem som trenger det mest, men som i dag ikke har mulighet til å få den tannhelsehjelp de trenger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i altfor liten grad har fulgt opp det en samlet komité sto bak i 2008 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 (2006–2007) om Framtidas tannhelsetjenester. Når det nå, fire år etter, foreslås nødvendige lovendringer for å få på plass refusjonsordninger for tannpleiere som utfører undersøkelse og behandling, er det en naturlig oppfølging av Stortingets uttrykte vilje om å legge LEON-prinsippet til grunn også innenfor tannhelsefeltet.