1. Sammendrag
- 1.1 Innledning
- 1.2 Forslag om at undersøkelse og behandling hos tannpleier kan utløse stønad fra trygden
- 1.3 Folketrygdloven § 5-3 om utgiftstak for egenandeler
- 1.4 Administrative, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser
Proposisjonen inneholder forslag til endringer i folketrygdloven som innebærer at trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannpleier for sykdom. Proposisjonen inneholder også forslag om at offentlige egenandeler til undersøkelse og behandling hos tannpleier etter det foreslåtte regelverket skal omfattes av egenandelstak 2.
Det vises til at det i NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet er foreslått at tannpleiere får selvstendig refusjonsrett fra folketrygden for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til å utføre, samt rett til direkte oppgjør. Det vises videre til at regjeringen i St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester, gir uttrykk for at den vil tilrettelegge for endringer i oppgavedelingen gjennom økning i utdanningskapasiteten av tannpleiere og gjennom refusjonsrett for tannpleiere for de behandlinger tannpleier er kvalifisert til å utføre, og hvor trygden yter stønad. Dette blir også omtalt i Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) og i innstillingen til meldingen, jf. Innst. 422 S. (2010–2011).
Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til endringer i folketrygdloven på høring i desember 2011 med høringsfrist i mars 2012. 29 høringsinstanser hadde merknader til lovforslaget.
Det redegjøres for gjeldende rett med hensyn til stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og for praktiske konsekvenser av gjeldende rett.
Det redegjøres også for ordningene på dette området i Sverige og Danmark.
Videre redegjøres det for tannpleierens yrkessituasjon.
Det foreslås en ny bestemmelse i folketrygdloven som åpner for at det kan ytes stønad til utgifter til undersøkelse og behandling for sykdom hos tannpleier på selvstendig grunnlag. Etter forslaget gis departementet en hjemmel til å gi forskrifter om stønad til dekning av slike utgifter, herunder å angi hvilke behandlinger det skal ytes stønad for, fastsette aktuelle takster og nivået på disse.
Et hovedformål med forslaget er å bidra til mer hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom tannleger og tannpleiere. Forslaget vil også innebære at innbyggerne gis mulighet til likeverdig tilgjengelighet til aktuell stønad fra folketrygden til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for tannsykdommen periodontitt, uavhengig av om behandlingen utføres av tannlege eller av tannpleier.
Forslaget er blant annet begrunnet i et ønske om å bedre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester.
Undersøkelser viser at allmenntannleger i privat sektor i 2004/2005 i gjennomsnitt brukte 40 prosent av sin arbeidstid til oppgaver som tannpleier anses som kvalifisert til å utføre. Departementet vektlegger også muligheten for en bedre utnyttelse av tannpleiers kompetanse som begrunnelse for forslaget.
Tannpleierforeningens undersøkelse fra våren 2011 viser at et betydelig omfang av tannpleiernes kliniske oppgaver i privat sektor består av behandling av pasienter med periodontitt. Det uttales at ut fra utviklingen av tannhelsesituasjonen i voksenbefolkningen vil det være hensiktsmessig om landets innbyggere kan få undersøkelse og nødvendig behandling av periodontitt hos tannpleierne på lik linje med tilsvarende ytelser hos tannlege. Dette forutsetter at regelverket blir endret slik at tannpleiere på selvstendig grunnlag kan praktisere med trygderefusjon for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til å utføre og som inngår i de tilstander som trygden yter stønad til.
Det framholdes at endringer i regelverket for trygdens stønad også vil bidra til større grad av likeverdig tilgjengelighet i geografisk sammenheng til tjenester som trygden yter stønad til, at for befolkningen vil forslaget også bidra til å øke valgmulighetene når det gjelder valg av behandler, særlig i de områdene som har forholdsvis mange tannpleiere og i områder med relativt få tannleger.
Departementet foreslår, som en naturlig konsekvens av forslaget om egen hjemmel for stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannpleier, at det også skal være en forskriftshjemmel for tilskudd til fellestiltak for tannpleiere.
Departementet foreslår at offentlige egenandeler til undersøkelse og behandling hos tannpleier etter det foreslåtte regelverket også omfattes av egenandelstak 2 i folketrygdloven § 5-3. Dette følger som en konsekvens av at offentlig egenandel for ytelser ved behandling av periodontitt faller inn under egenandelstak 2.
Det uttales at et regelverk som gjør det mulig for tannpleiere å praktisere på selvstendig grunnlag for trygdens regning vil innebære betydelige forenklinger i de administrative prosedyrene for tannpleiere og samarbeidende tannleger. De foreslåtte endringer vil også innebære administrative og regnskapsmessige forenklinger for fylkeskommuner, privatpraktiserende tannleger som arbeidsgivere og for HELFO.
Regjeringen har lagt til grunn at innføring av ordningen med at tannpleiere på selvstendig grunnlag skal kunne praktisere med trygderefusjon for aktuelle ytelser trygden yter stønad til, skal gjennomføres innenfor den økonomiske rammen for folketrygdens stønadsordning for tannbehandling ved innføringstidspunktet. Dette inkluderer utgifter under egenandelstak 2. Merkostnadene skal i sin helhet dekkes gjennom pasientbetaling. Det innebærer at refusjoner som i dag gjelder for behandling hos tannlege, skal nedjusteres tilsvarende merkostnadene ved den foreslåtte ordningen.
Foreløpige beregninger viser at lovforslaget kan innebære en økning i stønadskrav på opp til 15 mill. kroner basert på takster i 2012 for behandling hos tannlege.
Departementet vil komme tilbake til nærmere beregninger av de økonomiske virkninger for refusjonsbeløp knyttet til de enkelte takster i budsjettet for 2013.
Det uttales at økninger i egenandeler som følge av regelverket vil få marginal konsekvens for trygdens dekning av egenandeler ved periodontittbehandling under egenandelstak 2.
Forslaget vil innebære at undersøkelse og behandling hos tannpleier også vil omfattes av de helsetjenester som det kan ytes stønad til dekning for i et annet EØS-land. De økonomiske konsekvenser av dette antas å være marginale.
Departementet anser det som rimelig at endringer av regelverket også skal innebære avsetning til fellesformål. Hvis det som eksempel legges til grunn at trygdens utbetaling av stønad for behandlinger utført av tannpleier i alt vil kunne utgjøre om lag 30 mill. kroner, vil avsetning til tilskudd til etter- og videreutdanning utgjøre 450 000 kroner.
Det anføres at de foreslåtte endringer vil kunne føre til at etterspørselen etter tannpleiertjenester fra den voksne befolkningen øker.
Endringer i regelverk i kombinasjon med kommende økning i tilgang på tannpleiere vil kunne bidra til at et økende antall tannpleiere søker arbeid i områder med lav tannpleierdekning og/eller med lav tannlegedekning.