Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odin Adelsten Bohmann, fung. leder Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og Siv Aida Rui Skattem, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til representantforslag om å stanse utbetaling av velferds- og trygdeytelser ved barnebortføring.
Komiteen viser til at det er et tverrpolitisk ønske om å ta i bruk nye virkemidler for å hindre at offentlige ytelser og barnebidrag blir overført til utlandet ved bortføring. Dette for å unngå at bortfører av et barn finansieres av offentlig myndighet. Komiteen viser til at stans i overføringer er i tråd med den alminnelige rettsfølelsen.
Komiteen viser videre til at stans i overføringer kan framskynde tilbakeføring og bidra til at framtidige barnebortføringer unngås.
Komiteen viser til at det er et internasjonalt mål å hindre barnebortføring og påskynde tilbakeføring av bortførte barn. Haag-konvensjonen på området har imidlertid ikke vist seg tilstrekkelig, og mange stater er ikke tilsluttet konvensjonen.
Komiteen viser til at regjeringen i utgangspunktet er positiv til å fortsette arbeidet med en ordning med stans av offentlige ytelser og barnebidrag etter de forutsetningene Lovavdelingen i Justisdepartementet har oppstilt. Komiteen viser videre til at Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet varsler behov for ytterligere utredninger, se vedlagte brev av 25. juni 2012.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at intensjonen i forslag nr. 1 således ivaretas, og at det arbeides med å få implementert en slik ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er glade for at en samlet komité ser behovet for å stanse overføringen av de velferdsytelser forslaget omfatter, ved barnebortføring. Disse medlemmer ser imidlertid ikke at regelendringene enda en gang kan utsettes i påvente av ytterligere utredninger. En rekke foreldre og barn lider i dag under dagens regler, og en rettsstat kan ikke være bekjent av å opprettholde et regelverk som i praksis finansierer kriminelle og indirekte bidrar til at barnebortførere kan tjene økonomisk på å ikke bringe barnet tilbake.
Disse medlemmer påpeker at lignende forslag har vært fremmet flere ganger tidligere, og helt siden 2005 har regjeringen sagt at den vil endre regelverket. I forbindelse med behandlingene av tidligere forslag er behovet for utredning fremhevet gjentatte ganger.
Disse medlemmer viser til at Barne- og likestillingsdepartementet i mars 2009 signaliserte at et lovforslag etter høringsrunder mv. kunne vedtas i Stortinget i september 2009. I 2009 konkluderte regjeringspartiene med at siden regjeringen arbeidet med et høringsnotat hvor det vurderes å innføre en ordning som gir adgang til stans av offentlige ytelser og økonomiske overføringer, herunder barnebidrag, ved barnebortføring, var det naturlig å avvente høringsinstansenes syn på et slikt forslag før det skulle tas en beslutning om og på hvilken måte endringer burde gjennomføres.
Da Dokument 8:77 S (2009–2010) ble gjenstand for behandling våren 2010, ble det fremhevet at regjeringen hadde hatt et lovforslag på høring og at regjeringen arbeidet med oppfølging av høringsrunden. Justisministeren opplyste den gang at regjeringen tok sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget i løpet av høsten 2010, og komiteens flertall ville den gang imøtese dette. Noe lovforslag kom ikke høsten 2010.
Disse medlemmer viser til at i brev 8. april 2011 til justiskomiteen skrev daværende justisminister at:
«når det gjelder høringen av forslaget om å innføre en ordning med stans av økonomiske ytelser og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring, ga denne bred støtte til forslaget, men avdekket også at det var behov for ytterligere utredning og avklaring i forhold til menneskerettighetene og Norges forpliktelser etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs konvensjon om barnets rettigheter (BK) og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Disse spørsmålene er vurdert av Lovavdelingen i Justisdepartementet i brev av desember 2010. Lovavdelingens konklusjon er at regler om tilbakeholdelse ikke nødvendigvis er uforenelig med Norges forpliktelser etter konvensjonene, forutsatt at forslaget justeres slik at det kan tas individuelle hensyn, og gjøres unntak fra tilbakeholdelse der det er risiko for at tiltaket setter stønadsmottakeren og barnet i en vanskelig situasjon. Arbeidet med å følge opp uttalelsen til Lovavdelingen er i gang i Barne-, integrerings- og likestillingsdepartementet.»
Disse medlemmer er skuffet over at Barne-, integrerings- og likestillingsdepartementet nå i brev av 25. juni 2012 fortsatt sier at arbeidet vil ta mer tid og at regjeringen ikke antyder når lovforslaget kan ventes behandlet i Stortinget. Disse medlemmer mener at hensynet til bl.a. de bortførte barna og bidragsforeldre tilsier at saken må påskyndes. I de syv årene hvor spørsmålet har vært under behandling er mange nye barn blitt bortført til utlandet, delvis hjulpet av et regelverk som regjeringen selv mener understøtter kriminelle handlinger. Denne sendrektigheten er ikke akseptabel, og disse medlemmer mener et lovforslag i tråd med forslaget snarest må fremlegges.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at velferdsytelser som barnetrygd, kontantstøtte, bidragsforskudd, barnebidrag samt andre relevante velferdsytelser stanses ved barnebortføring.»
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det allerede eksisterende samarbeidsforumet gjør norske myndigheter i stand til å håndtere disse kompliserte sakene på en god og effektiv måte. Flertallet mener derfor det ikke er behov for å opprette et råd som foreslått, og at forslag 2 derfor ikke kan bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et råd for å samordne innsats mellom relevante myndigheter for bistand til norske foreldre som har fått barn bortført.»