1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i helseforetaksloven. I tillegg foreslås en endring i pasient- og brukerrettighetsloven.

Det framholdes at forslagene er basert på praktiske erfaringer med helseforetaksmodellen så langt. Det har blitt foretatt noen endringer i modellen over tid uten at det har vært nødvendig å foreta lovendringer. Departementet foreslår at disse endringene blir tatt inn i loven slik at den kan gi et mer helhetlig bilde av helseforetaksmodellen. Det foreslås i tillegg en utvidelse av de organisatoriske valgmulighetene slik at spesialisthelsetjenesten i større grad kan organiseres innenfor helseforetaksmodellen. Departementet foreslår også at den nasjonale styringen av spesialisthelsetjenesten i større grad synliggjøres i helseforetaksloven.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte i desember 2011 forslag til endringer i helseforetaksloven på høring. 27 instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget.

Det redegjøres i proposisjonen for hovedtrekkene ved helseforetaksmodellen.

1.2 Synliggjøring av den nasjonale og politiske styringen av de regionale helseforetakene innenfor helseforetaksmodellen

Departementet ønsker å ta inn bestemmelser i helseforetaksloven som synliggjør statens og departementets overordnede politiske styring av de regionale helseforetakene.

Det foreslås at tildeling av bevilgning som styringsvirkemiddel skal synliggjøres på en bedre måte i loven ved at det kommer tydeligere fram at eier styrer gjennom å sette vilkår for tildeling av den årlige bevilgningen.

Det foreslås også at det skal framgå av loven at det avholdes foretaksmøte i regionale helseforetak ved begynnelsen av hvert år der eier fastsetter økonomiske og organisatoriske krav og rammer.

Videre foreslås det å lovfeste departementets praksis med å innhente opplysninger om virksomheten og avholde rapporteringsmøter for å holde seg orientert.

1.3 Saker av vesentlig betydning

Det er fastsatt i helseforetaksloven § 30 at en del viktige saker ikke kan avgjøres av styret for de regionale helseforetakene, men må behandles politisk og avgjøres av departementet i foretaksmøte. Dette gjelder saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet, saker som er av vesentlig betydning for løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver, saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning og saker som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Det framholdes at bestemmelsen er generelt formulert, og at dette har skapt usikkerhet om rekkevidden av bestemmelsen i en del saker.

Departementet mener det kan være hensiktsmessig at bestemmelsen omformuleres for å bli mer konkret, og foreslår at det tas inn eksempler på saker som skal behandles i foretaksmøte, men uten at bestemmelsen får karakter av å være uttømmende. Det foreslås bl.a. å lovfeste at endringer i antall helseforetak og helseforetakenes geografiske opptaksområde skal vedtas av foretaksmøte.

1.4 Ledelse av foretaksmøte

Det foreslås å foreta endring av helseforetaksloven § 19 slik at eier skal lede foretaksmøte for regionale helseforetak, men med adgang til å overlate møteledelsen til styrets leder. Styrets leder skal lede foretaksmøte i helseforetak.

1.5 Felles foretaksmøte for flere foretak

Departementet foreslår at det foretas en endring i helseforetaksloven § 16 annet ledd som åpner for at eier kan avholde felles foretaksmøter for flere foretak. Departementet forutsetter at det ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre felles foretaksmøter der ett eller flere helseforetak er flereide, og foreslår at det kun åpnes for felles foretaksmøte for foretak med en felles eier.

1.6 Utvikling av helseforetaksmodellens organisatoriske valgmuligheter

Virksomhet som ikke er spesialisthelsetjeneste, kan et helseforetak etablere eller skille ut og organisere som AS. Er virksomheten spesialisthelsetjeneste, kan et helseforetak eie den sammen med andre foretak, men helseforetaksloven har ingen organisatorisk løsning for at et helseforetak kan eie et helseforetak alene.

Det framholdes at helseforetak er en selskapsform som er tilpasset offentlig spesialisthelsetjeneste, og departementet mener at muligheten til å etablere felles eide helseforetak i organiseringen av spesialisthelsetjenesten, bidrar til en hensiktmessig utvikling av helseforetaksmodellen. Det foreslås å åpne for at foretakene i stedet for å organisere slik virksomhet som ansvarlige selskaper, skal kunne legge slike oppgaver til ett helseforetak som de eier i fellesskap.

Departementet mener at det i helseforetaksloven skal åpnes for å organisere tjenester som er nødvendige og sentrale forutsetninger for utøvelse av spesialisthelsetjenesten, i helseforetak i stedet for selskap med begrenset ansvar.

Dersom foretak ønsker å skille ut virksomhet som verken yter spesialisthelsetjeneste eller er en nødvendig og sentral forutsetning for at det kan ytes spesialisthelsetjeneste, mener departementet at virksomheten fortsatt må organiseres med begrenset ansvar.

1.7 Omdanning fra en annen tilknytningsform til foretak etter helseforetaksloven

Helseforetaksloven § 50 regulerer virksomhetsoverdragelser av offentlig virksomhet etter at helseforetaksmodellen trådte i kraft. Bestemmelsen sikrer enklest og mest mulig smidig overgang fra en tidligere tilknytningsform til helseforetaksmodellen. I lovteksten er kun nevnt det tilfellet at fylkeskommunal og statlig virksomhet omdannes til regionalt helseforetak eller helseforetak. Kommunal virksomhet er ikke uttrykkelig nevnt.

Departementet kan ikke se noen grunn til at eventuell overføring av eierskap mellom en kommune og et helseforetak skulle skje på en mindre smidig måte enn mellom en fylkeskommune og et foretak. Det foreslås derfor at helseforetaksloven § 50 endres slik at eventuell omdanning av kommunal virksomhet ved virksomhetsoverdragelse til foretak reguleres tilsvarende. Det foreslås også en omformulering og klargjøring av teksten, ikke innholdsmessig endring, i bestemmelsens siste ledd.

1.8 Privates rolle innenfor helseforetaksmodellen

De regionale helseforetakene sørger i hovedsak for spesialisthelsetjenester til befolkningen i helseregionen ved at ett av helseforetakene som det regionale helseforetaket eier, yter tjenesten. Anskaffelse av private spesialisthelsetjenester er ikke regulert i helseforetaksloven, men det framgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sjette ledd at det er adgang til å oppfylle det offentlige ansvaret ved kjøp av private tjenester.

Det foreslås en bestemmelse i ny § 2a om at de regionale helseforetakene i forbindelse med langsiktig, strategisk planlegging skal synliggjøre foretakenes ansvar for å vurdere om det kan bli aktuelt å bruke private tjenesteytere til å oppfylle sektoransvaret.

1.9 Revisjonsutvalg og internrevisjon

På bakgrunn av at lovgivningen stiller omfattende krav til de regionale helseforetakenes tilsyn, internkontroll og virksomhetsstyring, påla departementet i 2005 at dette arbeidet skulle understøttes med organisatoriske tiltak i form av opprettelse av styrets revisjonskomité og internrevisjon. Departementet foreslår at dette skal bli en obligatorisk, lovfestet del av foretaksmodellen, jf. §§ 21a og 37a i lovforslaget.

Departementet mener at det bør framgå av lovteksten at internrevisjonen skal arbeide etter anerkjente standarder, og foreslår å ta dette inn i lovteksten i § 37a tredje ledd.

Departementet foreslår også at internrevisjonen får lovfestet rett til opplysning fra hele foretaksgruppen så langt opplysningene er nødvendige for å kunne utføre det lovpålagte revisjonsarbeidet. Det foreslås at helsepersonell i slike tilfeller skal ha adgang til å gi pasientopplysninger som er taushetsbelagte etter helsepersonelloven. Forslaget forutsetter at opplysningene som skal gis, så langt som mulig skal gis uten individualiserende kjennetegn.

1.10 Begrensning i foretakenes adgang til å ta opp lån

Etter helseforetaksloven § 33 kan et foretak ikke ta opp lån. Bestemmelsen åpner imidlertid for at eier kan gi foretaket adgang til låneopptak. Fullmakten må fastsettes i vedtektene, og omfanget av lån må begrenses ved fastsettelse av en låneramme.

Det foreslås at det skal framgå av loven at nærmere bestemmelser om låneopptak fastsettes i vedtektene.

1.11 Åpne styremøter

Det foreslås i § 26a at styremøter i regionale helseforetak og helseforetak som hovedregel skal holdes for åpne dører med noen unntak som anses nødvendig av hensyn til taushetsplikt og personvern og andre tungtveiende private eller offentlige interesser.

1.12 Foretaksmøte som telefonmøte

Departementet foreslår at det lovfestes i helseforetaksloven § 18 tredje ledd at foretaksmøte kan holdes som video- eller telefonmøte.

1.13 Ansatte styremedlemmers tilstedeværelse i styremøter

Etter helseforetaksloven §§ 22 og 23 har de ansatte i henholdsvis helseregionen og helseforetakene på visse vilkår rett til å velge medlemmer til foretakets styre blant de ansatte. De styremedlemmene som er valgt av og blant de ansatte, har samme rettigheter og plikter som de styremedlemmene som er valgt av eier. I vedtektene er det tatt inn en bestemmelse om at styremedlemmer valgt av og blant de ansatte likevel ikke deltar i behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler.

Departementet mener at en slik vedtektsbestemmelse bør være forankret i lov, og foreslår derfor at det fastsettes i helseforetaksloven § 22 annet ledd som § 23 tredje ledd viser til, at det kan fastsettes i foretakenes vedtekter at styremedlemmer valgt av og blant de ansatte ikke deltar i behandling av saker som nevnt ovenfor.

1.14 Fritt sykehusvalg

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 har pasienter rett til å velge på hvilket sykehus behandlingen skal foregå. Privateide institusjoner må ha avtale med regionalt helseforetak for å kunne gjøres til gjenstand for pasientens frie sykehusvalg, og det kreves at det framgår uttrykkelig av avtalen med den private institusjonen at avtalen gir rett til fritt sykehusvalg.

Departementet foreslår at det sistnevnte kravet oppheves og at bestemmelsen kun skal inneholde et krav om at institusjoner må ha rammeavtale med regionalt helseforetak for å være innlemmet i ordningen med fritt sykehusvalg.

1.15 Valg av styremedlemmer etter omorganisering

Departementet foreslår at det i helseforetaksloven § 25 åpnes for at det kan gjennomføres nytt valg eller suppleringsvalg i forbindelse med omorganiseringer av foretak, og for at dette kan reguleres nærmere i forskrift.

1.16 Administrative og økonomiske konsekvenser

Det framholdes at en del av forslagene i proposisjonen gjelder lovfesting av etablert praksis, og at de derfor ikke får noen praktiske konsekvenser for driften av virksomhetene.

Det framholdes videre at de øvrige forslagene til lovendringer i hovedsak får konsekvenser av prosessuell karakter, og at de eneste forslagene som vil kunne få særlige praktiske konsekvenser for virksomhetene, er at det foreslås å åpne for at helseforetak kan ha flere eiere, og at helseforetak skal kunne etablere eller skille ut virksomhet og organisere den som helseforetak.

I og med at det foreslås at det skal være valgfritt for foretakene om de vil benytte den utvidede muligheten for å organisere virksomhet som helseforetak eller om de velger at aktuell virksomhet fortsatt skal være organisert som ansvarlig selskap eller aksjeselskap, vil de kunne vurdere den ønskede fordelen ved å omdanne virksomheten opp mot de mulige administrative og økonomiske konsekvensene.