Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 8 S (2012–2013) Auka låneramme i Husbanken.

Komiteen viser til regjeringens mål om at alle skal bo godt og trygt, og vil understreke at Husbanken er statens viktigste redskap i boligpolitikken. Komiteen viser til merknader fra flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i Innst. 16 S (2011–2012):

«Flertallet har merket seg at regjeringen også for 2012 har foreslått en låneramme på 15 mrd. kroner. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for økte lånerammer i forbindelse med nasjonalbudsjett for 2012.»

Komiteen er godt fornøyd med at regjeringen har fulgt utviklingen i bruken av Husbankens lånemidler, og nå fremmer forslag om å utvide lånerammen med 5 mrd. kroner til 20 mrd. kroner for å sikre at Husbanken har tilstrekkelig med lånemidler. Komiteen har også merket seg regjeringens forslag om en låneramme på 20 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2013.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er flere og sammensatte grunner til at det ikke bygges mer. Manglende politisk vilje til fortetting i enkelte presskommuner, fallende produktivitet og kapasitetsutfordringer i byggenæringen, for få ferdigregulerte tomter til boligformål i og rundt storbyene og for lite helhetlig areal- og transportplanlegging er blant årsakene.

Flertallet viser til regjeringens varslede stortingsmelding for en helhetlig gjennomgang av boligpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til proposisjonen om å utvide Husbankens låneramme som foreslått.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at proposisjonen ikke omtaler de reelle grunner til at Startlånordningen nå er under stort press, og nå har behov for sterkt utvidede lånerammer. Det er ikke en virkelighetsnær beskrivelse når departementet forklarer pågangen med «Husbankens strategiske kommunesatsing». Finansdepartementet lot på slutten av 2011 Finanstilsynet iverksette nye krav til bankene om at egenkapitalen ved utlån til boligformål skulle økes fra 10 til 15 prosentpoeng, med andre ord skjerpes med 50 pst. sett fra boligkjøpernes side. Høyre har frarådet denne skjerpelsen. Høyre har vist til at ansvaret for ansvarlige låneavtaler må ligge på den enkelte bank, gjennom en faglig kredittvurdering av låntakeren, som på sin side også må bevisstgjøres om risikoen ved låneopptak. Da er det gjeldsbetjeningsevnen på søknadstidspunktet og fremover som er langt viktigere enn oppsparingshistorikken.

Disse medlemmer ser at egenkapitalkravet er lett å oppfylle for dem som allerede er i boligmarkedet, og som i et stigende marked har mye fri egenkapital med seg til finansiering av sin neste bolig. Derimot vil de som etablerer seg for første gang, måtte spare 50 pst. mer enn tidligere, hvilket krever lengre tid. I mellomtiden øker prisene raskere enn oppsparingen. Selv om egenkapitalen på papiret kan ha økt relativt, vil lånegjelden ha økt mer i reelle størrelser. Det er den stigende realverdien av gjelden, ikke gjeldsgraden i seg selv, som burde være Finansdepartementets og Finanstilsynets største bekymring.

Disse medlemmer vil hevde at det skjerpede kravet til egenkapital som var ment å skulle redusere etterspørselspresset i boligmarkedet, rammer de som representerer de minst kjøpekraftige gruppene, og som retter etterspørselen mot de minste og rimeligste boligene. Man har valgt et virkemiddel som har de største og mest uheldige virkninger overfor dem som ikke presser boligmarkedet prismessig, men likevel blir tvunget til å utsette eller oppgi sine etableringsplaner.

Disse medlemmer påpeker at boligkjøpere som normalt skulle vært håndtert av vanlige banker, søker seg over mot Husbankens ordninger. Dermed vil det bli knapphet på Startlånmidler, som opprinnelig var en ordning rettet mot svakerestilte boligkjøpere. Gjennom en utvidelse av Husbankens låneramme kompenseres det noe for dette. Men nettovirkningen er at førstegangsetablerere som kunne klart seg selv gjennom kundeforhold til sine ordinære banker, oppfyller Husbankens lånerammer i større grad, mens de grupper som Husbanken skulle hjelpe, står i fare for å bli skjøvet helt bakerst i boligkøen. De fordelingspolitiske virkninger av dette er ikke tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil også uttrykke det selvmotsigende i at Finanstilsynets skjerpelse av egenkapital til slutt ender med at mange flere lån vil bli gitt helt uten egenkapital. Det er heller ikke omtalt hvordan det kan virke inn på kommunens økonomi å skulle overta kredittrisikoen for et større antall lån uten, eller med svært lav, egenkapital. Det virker åpenbart at bankene hadde vært bedre egnet til å foreta en kredittrisiko for utlånene enn det kommunene er.

Disse medlemmer vil minne om at det er den samlede kredittveksten som kanaliseres inn i boligmarked med for lav nybyggingstakt, som avgjør hvilket press det blir på prisene oppover. Proposisjonen viser i sin omtale av grunnlån til den høye aktiviteten i byggenæringen. Dessverre er ikke dette tilfellet for boligproduksjonen. Boligbyggingen flatet ut i tredje kvartal. Fortsetter aktiviteten på dette nivået, går det mot en boligproduksjon i 2012 på 26 000 enheter, som er 2 000 færre enn i fjor. Disse medlemmer viser til at proposisjonen ikke inneholder slike makrovurderinger som kunne gitt grunnlag for en diskusjon om hvorfor bankenes utlån til bolig- og bygningssektoren virker prisdrivende, mens en tilførsel på 5 mrd. kroner gjennom Husbanken ikke gjør det. For disse medlemmer står denne tilnærmingen som en ny påminnelse om at boligpolitikken er fragmentert og uten indre sammenheng. Disse medlemmer viser til at Stortinget under denne regjering ennå ikke har fått grunnlag til å diskutere de samlede virkemidlene i boligpolitikken i sammenheng, idet boligmeldingen fra regjeringen lenge har vært lovet og stadig er blitt utsatt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett for 2012 der det ble foreslått å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem registrerer at regjeringen nå foreslår en låneramme i tråd med Kristelig Folkepartis forslag.