VEDLEGG
Jeg viser til brev fra Næringskomiteen av 26. april 2012 om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild Tenden om resultatmåling av forenklingsløftet.
Regjeringen har lagt stor vekt på at arbeidet med næringsforenkling skal styrkes og konkretiseres. Et viktig hensyn er å sikre at reguleringer er utformet slik at de ikke påfører norske bedrifter unødvendige kostnader og ulemper, og at offentlige tjenester fungerer på en måte som bygger opp under næringslivets verdiskaping.
Forenklingstiltakene som prioriteres må være merkbare i bedriftenes hverdag. En overordnet føring for arbeidet er at det skal bygge opp under og styrke den samlede verdiskapingen. En del viktige forenklinger har vi allerede gjennomført, blant annet reduksjon i kravet til minste aksjekapital og mulighet til å velge bort revisjon for de minste aksjeselskapene, og andre har vi kommet godt i gang med.
Representantene foreslår en halvårlig rapportering av forenklingsarbeidet til Stortinget basert på målinger gjort etter standardkostnadsmodellen (SKM). Representantene skriver at ”målet om en 10 milliarders reduksjon av administrative kostnader bør sammenstilles med løpende målinger av oppnådd forenkling. Disse løpende målinger bør representeres to ganger i året, for eksempel i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet om høsten og revidert nasjonalbudsjett om våren. I tillegg bør målingene baseres på SKM - metoden, og gi en oversiktlig og ryddig forklaring av tallmaterialet som ligger bak utregningene.”
Arbeidet med næringsrettet forenkling skal gi langsiktige gevinster for næringslivet. Et halvårlig rapporteringsintervall vil ikke være i takt med langsiktigheten i forenklingsarbeidet. Målingene som ble utført i perioden 2006-2009 av Rambøll m.fl. er omfattende. Totalt ble 2 182 lovendringer og ca. 150 øvrige initiativer behandlet og vurdert i kartleggingen. Det vil medføre betydelige kostnader og ressurser å utføre halvårlige rapporteringer i det omfanget som forslagstillerne legger opp til. Jeg mener at nytten ved dette ikke oppveier for den antatte kostnaden. Jeg vil likevel vurdere nærmere hvordan arbeidet med næringsrettet forenkling kan måles på en fornuftig og hensiktsmessig måte.