Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Allan Johansen, frå Høgre, Anne Karin Olli, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at forenklingsarbeidet er viktig for å redusere kostnadene for næringslivet. Effektive rapporteringsrutinar med mest mogeleg gjenbruk av data og eit funksjonelt regelverk medverkar til eit effektivt næringsliv. Det er derfor viktig å vidareføre og styrke det forenklingsarbeidet som er i gang.

Forenklingsarbeidet må fokusere på konkrete resultat og konkrete innsparingar for bedriftene. Forenklingane må medverke positivt til verdiskapinga, samtidig som vi har eit regelverk som tar vare på viktige samfunnsmessige omsyn.

Komiteen viser til brev frå nærings- og handelsminister Trond Giske datert 7. mai 2012 (lagt ved innstillinga) der det blir vist til viktige forenklingstiltak som er sette i verk. Det gjeld blant anna reduksjon i kravet til minste aksjekapital og anledning til å velje bort revisjon for dei minste aksjeselskapa. Komiteen viser elles til satsinga på elektronisk rapportering gjennom Altinn.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til at det er viktig å konkretisere forenklingsarbeidet og følgje opp resultata over tid. Forenklingsarbeidet er eit langsiktig arbeid, og gode resultatmålingar er ressurskrevjande, noko tidlegare målingar har vist. Fleirtalet ser derfor ikkje at det er hensiktsmessig med halvårleg måling av oppnådde innsparingar for næringslivet.

Fleirtalet konstaterer at nærings- og handelsministeren i sitt brev er open for å vurdere nærare korleis arbeidet med næringsretta forenkling kan målast på ein hensiktsmessig og fornuftig måte. Fleirtalet støttar dette.

Fleirtalet foreslår for Stortinget å leggje forslaget ved møteboka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forenklingsarbeid er et langsiktig arbeid. Imidlertid er det viktig å få en fortløpende tilbakemelding fra det offentlige når en iverksetter de ulike tiltak, samt om det offentliges vurdering av implementeringen av de ulike forenklingstiltak i bl.a. følgende situasjoner: For det første dersom gjennomføringen av forenklingstiltak har møtt på uforutsette hindringer i regelverk eller mangel på fullmakter hvor Stortinget må involveres for å få dette endret. For det andre dersom krav fra internasjonalt inngåtte avtaler gjør det umulig å gjennomføre de konkrete forenklingstiltak Stortinget ønsker.

Disse medlemmer er av den formening at en halvårsrapportering av status for forenklingsarbeidet er det mest hensiktsmessige, f.eks. i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet eller ved saldering av statsbudsjettet for inneværende år, samt i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for kommende år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen hvert halvår rapportere måloppnåelsen av regjeringens forenklingsløfte basert på standardkostnadsmetoden, fortrinnsvis i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett.»

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen i dag ikke bruker korrekte mål når den rapporterer fremgangen i forenklingsarbeidet. Statsråden hevdet i en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet datert 18. oktober 2012 at det er forenklet for 3 mrd. kroner. Dette tallet gir ikke et korrekt bilde. Blant annet blir besparelsen ved opphevelsen av revisjonsplikten for enkelte selskaper overestimert. I realiteten er altså forenklingsprosessen kommet langt kortere enn det regjeringen hevder. Det kan synes som om regjeringen mangler gjennomføringsevne. Det styrker behovet for en klar rapportering av forenklingsarbeidet.