1. Samandrag
Norske bedrifter bruker hvert år store ressurser på å etterleve offentlige krav og regler. Rambøll mfl. har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet anslått at bedriftenes samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av disse forhold beløper seg til rundt 54 mrd. kroner årlig. Denne administrative byrden svekker konkurransekraften til norsk næringsliv. Spesielt vil små- og mellomstore bedrifter bruke uforholdsmessig store ressurser på å følge de føringene som pålegges av offentlige krav.
De borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige var tidlig ute med konkrete forenklingsmål og prioriterte å redusere næringslivets administrative kostnader. I Danmark ble de administrative kostnadene redusert med 25 pst. (ca. DKK 7,7 mrd.) i perioden 2001–2010. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader redusert med 11 pst. brutto. Svenske myndigheter har et mål om 25 pst. reduksjon mellom 2006 og 2012, men her er målperioden nylig blitt forlenget.
I august 2011 presenterte nærings- og handelsministeren et konkret mål for reduksjon av de administrative kostnader for næringslivet. I pressemeldingen fra statsråd Trond Giske, datert 31. august 2011, skrives følgende:
«Fra 1.1.2011 til 1.1.2016 skal kostnader bedrifter har for å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav reduseres med hele 10 milliarder kroner. Det tilsvarer en reduksjon på omtrent 20 prosent av dagens nivå. Om lag halvparten av kuttene skal gjøres i inneværende stortingsperiode.»
Målet om en 10 milliarders reduksjon av administrative kostnader bør sammenstilles med løpende målinger av oppnådd forenkling. Disse løpende målinger bør presenteres to ganger i året, for eksempel i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet om høsten og revidert nasjonalbudsjett om våren. I tillegg bør målingene baseres på den såkalte SKM-metoden (standardkostnadsmetoden), og gi en oversiktlig og ryddig forklaring av tallmaterialet som ligger bak utregningene.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen hvert halvår rapportere måloppnåelsen av regjeringens forenklingsløfte basert på standardkostnadsmetoden, fortrinnsvis i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett.»