Merknader frå komiteen
- Statistikk og rapportering
- Innrapportering, Altinn
- Toll og skatt
- Revisjon, rekneskap og bokføring
- Aksjelov
- Andre forenklingar
- Oppsummering
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Allan Johansen, frå Høgre, og Svein Flåtten Elisabeth Røbekk Nørve, Anne Karin Olli frå Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til forslag frå representantane Harald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild Tenden om å forenkle rapportering, skjema og regelverk for næringslivet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til at forslagsstillarane ønskjer å redusere krava til rapportering og forenkle prosedyrane for levering av data. Forslaget vedgår ansvarsområda til Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kyrkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet har henta inn svar frå dei andre departementa på deira ansvarsområde.
Fleirtalet er samd i at det er eit sentralt mål å forenkle næringslivet sitt arbeid med rapportering av data til ulike offentlege formål. Slik forenkling er viktig for å redusere kostnaden til bedriftene. Samtidig er det viktig å få samla inn data som er nødvendige for at det offentlege skal kunne utføre sine oppgåver med høg kvalitet.
Forslagsstillarane er blant anna opptatt av data til statistiske formål. Det er viktig å legge opp til forenkling og til mest mogeleg gjenbruk av data. Samtidig er det viktig å ha tilstrekkeleg data blant anna for å ha oversikt over utviklinga i norsk økonomi. Enkelte rapporteringskrav er også relatert til internasjonale avtaler.
Fleirtalet viser til brev frå nærings- og handelsminister Trond Giske datert 22. mai 2012 (lagt ved innstillinga) der ein peikar på verdien av å setje i verk tiltak for å avgrense den totale rapporteringsbyrda til næringslivet. Gjenbruk av data og utvikling av effektive rapporteringsløysingar er viktig for å redusere arbeidsmengda for bedriftene. Derfor blir det bl.a. lagt stor vekt på å vidareutvikle elektronisk datafangst. Det er eit mål at næringslivet skal rapportere same informasjon berre ein gong til ein offentleg etat. Fleirtalet er samd i dette.
Representantforslaget frå Harald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild Tenden inneheld tretti konkrete tiltak. Fleirtalet viser til brevet frå nærings- og handelsministeren der dei respektive departementa har gjort greie for status på dei ulike områda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at rapporteringskrav, skjemaer og regelverk er tyngende for næringslivet. De totale administrasjonskostnadene næringslivet har med å følge opp krav fra det offentlige i tilknytning til rapportering og skjemaer, beløper seg til drøye 54 mrd. kroner (2006-kroner), eller om lag 2 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2012.
Disse medlemmer ønsker generelt enklere regelverk og i tillegg at man kan lette på rapporteringsbyrdene, slik at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver. Med representantforslaget ønsker disse medlemmer å se på noen konkrete forenklingstiltak, blant annet skissert av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Revisorforeningen. Disse medlemmer har i størst mulig grad forsøkt å foreslå konkrete tiltak som kan iverksettes. I noen tilfeller har man sett seg nødt til i forslagene å henvise til rapporter som inneholder forslag til forbedringer og forenklinger for å begrense omfanget og detaljrikdommen.
Disse medlemmer er opptatt av å kunne forenkle blant annet regelverk og rapporteringer for næringslivet generelt, og spesielt for små og mellomstore bedrifter, uten at dette skal være med på å forringe verdien av det offentliges innhenting av informasjon.
Disse medlemmer viser til brevet fra Nærings- og handelsdepartementet der de 30 forslagene fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet blir kommentert enkeltvis.
Disse medlemmer viser til at mange gründere og ledere av små og mellomstore bedrifter sliter med et omfattende skjemavelde og mange pålegg til virksomheten. Verdifull tid som gjerne skulle vært brukt til å trygge arbeidsplasser og skape verdier, må brukes til å fylle ut skjemaer. Mange opplever at de møtes med mistenksomhet og kontroll. Forslagsstillerne fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ønsker å lette byrdene og gjøre hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer vil påpeke at forenkling er spesielt viktig for disse selskapene. For en liten enhet uten store støtteavdelinger er det viktig at møtet med det offentlige blir så enkelt som mulig. Med dagens teknologi er det for eksempel mulig å lage skreddersydde løsninger for bedre oppgaveflyt i Altinn-portalen. Slik kan hver bedrift bli garantert at de riktige skjemaer blir sendt inn. Men slik brukervennlighet for bedriftene i møte med det offentlige blir ikke prioritert i tilstrekkelig grad av den rød-grønne regjeringen, fordi systemtankegangen vinner frem på bekostning av hensynet til enkeltbedrifter.
Disse medlemmer vil vise til at Nærings- og handelsdepartementet har anslått at bedriftenes samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av disse forholdene beløper seg til rundt 54 mrd. kroner årlig. Denne vesentlige administrative byrden svekker konkurransekraften til norsk næringsliv. En reduksjon av administrative kostnader vil kunne frigjøre ressurser til viktig verdiskaping. EU og de fleste europeiske land har satt seg høye ambisjoner for reduksjon i bedriftenes administrative kostnader knyttet til offentlig pålagte krav og regler. Flere land har allerede kommet godt i gang og oppnådd gode resultater. De borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige var tidlig ute med konkrete forenklingsmål for reduksjon av næringslivets administrative kostnader. I Danmark ble de administrative kostnadene redusert med 25 pst. (ca. DKK 7,7 mrd.) i perioden 2001–2010. Blant annet ga en forenkling av selskapslovgivningen en reduksjon på DKK 87 mill. kroner. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader redusert med 11 pst. brutto. Svenske myndigheter har et mål om 25 pst. reduksjon mellom 2006 og 2012, men her er målperioden nylig blitt forlenget. Også Nederland har hatt et mål om å redusere de administrative kostnadene. Disse skulle kuttes med 25 pst. over tidsrommet 2003–2007. Dette målet ble innfridd, og nå har nederlenderne startet sin andre forenklingsrunde.
Disse medlemmer vil vise til at Bondevik II-regjeringen tok initiativ til en kraftig reduksjon i de administrative kostnadene for næringslivet. I 2002 ble handlingsplanen «Et enklere Norge» lagt frem. Siden ble denne planen fulgt opp med nye forenklingsmål for perioden 2005–2009. Daværende næringsminister Børge Brende satte et klart mål: Næringslivets administrative kostnader skulle reduseres med 25 pst. innen 2012. Da regjeringsskiftet var et faktum, ble ikke denne planen fulgt opp i tilstrekkelig grad.
Disse medlemmer viser til brev til næringskomiteen fra NHO datert 9. oktober 2012. NHO er skuffet over at regjeringen mer eller mindre systematisk avviser de 30 forslagene.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til at i brevet frå nærings- og handelsministeren er det blant anna peika på ulike tiltak for å vidareutvikle Altinn. Rapportering av utanrikshandel med tenester er planlagt lagt over til Altinn-plattforma i løpet av 2013 som eit ledd i ei modernisering av datafangsten i Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå er også aktiv i samarbeidet om bruk av Altinn og i oppbygging av eit felles metadataregister for å kunne tolke og bruke om att informasjon frå andre etatar. Fleirtalet støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at statistikkområdet er beheftet med langt lavere rapporteringskostnader enn direkte og indirekte skatt. Likevel trekkes det ofte frem av næringslivet som belastende rapporteringskrav til det offentlige.
Disse medlemmer viser til svarbrev fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer departementets vurdering av forslagene som omhandler statistikk og rapportering.
Disse medlemmer fastholder sine vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge skjemaene for statistikkrapportering til rette slik at spørsmål som ikke vedrører virksomheten, ikke stilles gjentatte ganger.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at innsendelse av skjemaer i forbindelse med oppfølging av sykefravær kan skje elektronisk.»
«Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering, eventuelt gjennom økt bruk av estimater i rapporteringen.»
«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til å gjenbruke registrerte opplysninger, slik at næringslivet ikke må rapportere de samme opplysningene flere ganger, og herunder sørge for systemer som gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene isteden hentes fra næringsoppgaven.»
Disse medlemmer er av den formening at skal en få de mest optimale og brukervennlige elektroniske rapporteringssystemer, er det helt nødvendig at også profesjonelle brukere av disse systemene i næringssammenheng inkluderes i utviklingen av datasystemene samt tas med til råds ved evaluering av hel- eller delsystemer i slike elektroniske rapporteringsløsninger.
Disse medlemmer registrerer departementets innvendinger knyttet til endring av lønnsrapporteringen som ikke vil samsvare med rapportering av kvartalsvis lønnsindeks slik det følger av EØS-forordning. Disse medlemmer mener man bør se på muligheten for å avvike eller tilpasse seg EØS-forordningen slik at man kan oppnå en mer næringsvennlig lønnsrapportering frem til problemet eventuelt løses gjennom implementering av EDAG, slik det fremkommer av departementets svarbrev til forslaget.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for endring av fristen for rapportering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten av januar.»
Disse medlemmer vil understreke at det haster med å redusere behovet for dobbeltrapportering. Opplysninger som allerede er offentlig registrert, bør være tilgjengelig for forvaltningen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til brevet frå nærings- og handelsministeren der det blir gjort greie for fleire tiltak på dette området. Brevet frå nærings- og handelsministeren gjer greie for det opplegget for dialog som finst i Altinn. Det blir vidare informert om at skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå har gått saman i eit forprosjekt om utforming av ei ny felles ordning for rapportering om tilsetjing, løn og trekk. Fleirtalet støttar dette.
Når det gjeld rutinar for pålogging i Altinn, så må ein vurdere tryggleik og juridiske forhold i tillegg til dei tekniske og praktiske.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Altinn er myndighetenes løsning for innrapportering og dialog med bedriftene. Disse medlemmer viser til at intensjonene med Altinn er å gi bedriftene mulighet til å oppfylle en rekke oppgaveplikter elektronisk. Disse medlemmer har registrert at Altinn har forenklet innrapporteringsarbeidet de siste årene, men løsningen har fortsatt et stort forbedringspotensial. Altinn er ikke alltid like brukervennlig, og i forkant av innrapporteringsfrister oppstår kapasitetsproblemer, slik at brukere ikke kommer inn på nettstedet.
Disse medlemmer viser til svarbrev fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer departementets vurdering av forslagene som omhandler innrapportering og Altinn.
Disse medlemmer viser til Dokument 1 (2012–2013) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 som ble offentliggjort 25. oktober 2012. Disse medlemmer vil bemerke Riksrevisjonens merknader knyttet til svakhetene ved den eksisterende Altinn II-løsningen. Disse karakteriseres som alvorlige.
Disse medlemmer fastholder sine vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for forbedring av Altinn og fremme forslag om enklere rutiner for å logge seg på Altinn slik at daglig leder eller styreleder ikke nødvendigvis må signere.»
«Stortinget ber regjeringen utvide Altinn med ‘Altut’, dvs. sikker elektronisk toveiskommunikasjon med næringslivet ett samlet sted.»
«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, herunder i hvilken grad dette innebærer forenklinger for næringslivet.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet koder i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redusere antallet koder.»
«Stortinget ber regjeringen påskynde EDAG-prosjektet med sikte på å redusere omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten genererer lønns- og trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og skattetrekk og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp kan fjernes.»
«Stortinget ber regjeringen frembringe enklere og bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt på næringer.»
Disse medlemmer vil vise til at ny og bedre teknologi gir stadig nye muligheter. Utviklingen går raskt. Mens næringslivet som regel er kjapp til å implementere nye og effektive IKT-løsninger, ser en at offentlig sektor har store muligheter til å øke moderniseringstempoet. Mesteparten av det offentlige Norge er i ferd med å sakke akterut, fordi gapet mellom folks forventninger og det offentliges evne til å innfri sannsynligvis kommer til å øke fremover. Dårlige IKT-løsninger koster mye penger i unødvendige systemer og byråkrati, samtidig som det koster enkeltbedriften mye tid og frustrasjon. Disse medlemmer understreker derfor at satsingen på Altinn må profesjonaliseres og gjøres mer brukerrettet. I en NTB-melding 22. mars 2012 kommer det også frem at bransjeorganisasjonen IKT-Norge mener at bestillerkompetansen i Brønnøysundregistrene er for dårlig. Det blir også vist til at Altinn mangler skalérbarhet. Disse forhold bør tas med i den videre utviklingen av Altinn.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til brev frå nærings- og handelsministeren og sluttar seg til dei vurderingane som er gjorde der.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at fortollingssystemet tilordnes en betydelig del av regelverket og skjemabyrden for næringsdrivende. Disse medlemmer er av den formening at en betydelig forenkling kunne bestå i at man ikke plikter å fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går over til terminvise deklarasjoner.
Disse medlemmer viser til svarbrev fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer departementets vurdering av forslagene som omhandler toll og skatt.
Disse medlemmer fastholder sine vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går over til terminvise deklarasjoner.»
Disse medlemmer viser til at det på skatteområdet er en rekke regler som er vanskelige å forholde seg til for næringslivet. I 2008-rapporten om kartlegging av næringslivets administrative kostnader antok NARF at de mest fordyrende områdene trolig knyttet seg til fradragsrett for representasjonskostnader, fradragsrett for kontingenter, skattefrihet for renter på tilgodehavende, ikke fradragsrett for renter på restskatt, beregningen av inntektstillegg for privat kjøring av næringsbil og periodiseringsforskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig behandling. Disse medlemmer merker seg departementets argumentasjon om tosporet regnskapssystem, og er for så vidt kjent med at det kan være hensyn som kan tilsi at man har ulike vurderingsregler. I flere tilfeller er dette imidlertid av begrenset nytte, og man burde kunne fokusere på forenkling isteden.
Disse medlemmer fastholder sine vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forenkle fradragsordningen for kontingenter og ber om en vurdering om det i større grad kan brukes sjablongregler med et beløpsmessig tak.»
«Stortinget ber regjeringen innføre direkte fradragsføring for FoU-kostnader.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomgå reglene i skatteloven med sikte på å redusere vurderingsforskjeller i forhold til regnskapsmessige vurderinger.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp til et passende beløp rundt dagens nivå og at betingelser for fradragsrett forenkles.»
Disse medlemmer viser til at NHO i sitt brev til næringskomiteen datert 9. oktober 2012 mener at det er uhensiktsmessig med løpende fortolling. Disse medlemmer vil understreke at forenkling av tollprosedyrer spesielt vil være gunstig for svært mange små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer minner om at enkelte former for skattelettelser kan føre til en reduksjon i de administrative kostnadene hos bedrifter, og at dette tiltaket også kan være en del av en forenklingsstrategi.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til brevet frå nærings- og handelsministeren der det mellan anna er vist til relevante vedtak i Stortinget. Ein viser vidare til at det etter at brevet frå nærings- og handelsministeren blei sendt, er gjort vedtak i Stortinget om bokføringsloven, verdipapirhandelloven, eigedomsmeklingsloven m.m., jf. Innst. 378 L (2011–2012) (Prop. 107 L (2011–2012)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer departementets vurdering av forslagene som omhandler revisjon, regnskap og bokføring. Disse medlemmer mener forslagene har vært tilstrekkelig vurdert og utredet av utvalg allerede og mener departementet (regjeringen) bør vise en langt mer offensiv holdning dersom man skal ha håp om å nå forenklingsmålet innen 2015.
Disse medlemmer fastholder sine vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at terskelverdiene for revisjonsplikt skal beregnes på konsolidert basis, slik at man ser omsetning, balansesum og antall årsverk samlet for selskap som kontrolleres gjennom samme eierskap. Formålet er at også morselskap i små konsern skal unntas fra revisjonsplikten.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at revisjonsplikten for ansvarlige selskap med flere enn fem ansatte og mindre enn 5 mill. kroner i omsetning oppheves.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å la stifterne av små selskap bestemme om årsregnskapet skal revideres.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå revisors lovpålagte særattestasjoner med sikte på å fjerne dem som ikke forsvarer kostnad i forhold til nytte.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å oppheve krav om årsberetning for småbedrifter.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og gjennomføre fornuftige forenklinger i henhold til Bokføringsstandardstyrets anbefalinger.»
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til brev frå nærings- og handelsministeren der det mellan anna blir vist til at det blir arbeidd med oppfølging av resterande deler av advokat Gudmund Knudsens utgreiing «Forenkling og modernisering av aksjelova».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer departementets vurdering av forslagene som omhandler aksjelov.
Disse medlemmer fastholder sine vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide hendelsesstyrt rapportering for aksjonærregisteroppgaven.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne kravet til åpningsbalanse ved stiftelse av selskap.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en hovedregel i aksjeloven om skriftlig saksbehandling, samt mer fleksible regler for hva som regnes som møte.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å samordne aksjeeierbok og skatteetatens aksjonærregister.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om å gjennomføre fornuftige forenklinger i henhold til Gudmund Knudsens-utvalgets anbefalinger.»
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til brev frå nærings- og handelsministeren. Der blir det blant anna vist til arbeidet med ei stortingsmelding om industrielle rettar. Forslaget om å samordne registrering av foretaksnamn er eit verdifullt innspel til dette arbeidet.
Fleirtalet viser vidare til brevet frå nærings- og handelsministeren der det blir informert om at forslag til endringar i konkurranselova vil bli lagt fram for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer departementets vurdering av forslagene som omhandler andre forenklinger. Disse medlemmer registrerer i denne sammenheng at det arbeides med en egen stortingsmelding om industrielle rettigheter.
Disse medlemmer fastholder sine vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for samordnet registrering av foretaksnavn, varemerke og domenenavn.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve omstillingsloven.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å reversere kravet om at melding til konkurransemyndighetene skal inneholde navnet på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører i markedene for de involverte foretakene.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brevet frå næringsministeren med konkrete vurderingar av dei tretti delforslaga frå stortingsrepresentantane Harald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild Tenden. Det går fram av brevet at delforslaga i ulik grad vil bli vurdert i det vidare arbeidet med forenkling. Fleirtalet tilrår å legge forslaget ved møteboka.