Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, deler forslagsstillernes og statsrådens oppfatning av at det høye antallet omgjøringsanmodninger er en alvorlig utfordring. Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at det er viktig å ha en reell mulighet til klagesaksbehandling og beholde prinsippet om at saker skal behandles i to instanser for å ivareta rettssikkerheten til den enkelte, men like viktig er det å ivareta en forsvarlig og fornuftig saksbehandling.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev av 10. august 2012 der det presiseres at det å fremme en omgjøringsanmodning ikke gir automatisk rett til å bli værende i Norge, og at det bare er i de tilfellene hvor UNE finner at omgjøringsanmodningen inneholder vesentlig nye opplysninger at det blir truffet beslutning om utsatt utreiseplikt. Komiteen merker seg statsrådens forsikring om at UNE har stor bevissthet rundt vurderingen av hvordan arbeidet med omgjøringsanmodninger skal legges opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utfordringene med omgjøringsanmodninger var en del av mandatet for det utvalget som ble nedsatt i 2009 for å vurdere organiseringen av klagesaksbehandlingen på utlendingsfeltet (Klagesaksutvalget), og at departementet for tiden arbeider med oppfølgingen av innstillingen fra utvalget (NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker) som var på høring frem til oktober 2011.

Flertallet viser til at forvaltningen i mange tilfeller har en plikt etter internasjonale konvensjoner til å vurdere nye bevis eller andre nye opplysninger før utsendelse finner sted. Også norske regler som for eksempel utlendingsforskriftens bestemmelse om den særlige betydningen av barns tilknytning, kan gi en plikt til å vurdere omgjøringsanmodninger.

Flertallet viser til at statsråden oppgir å være opptatt av å finne tiltak som kan begrense dagens ressursbruk og hindre at omgjøringsanmodninger kan forsinke arbeidet med returer. Flertallet imøteser statsrådens forslag om hvordan Klagesaksutvalgets innstilling skal følges opp, og anmoder om at dette skjer i inneværende periode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brevet fra Justis- og beredskapsdepartementet av 10. august 2012 hvor det fremgår at antallet som hadde rett til internasjonal beskyttelse i 2009, var enda høyere enn det tallet disse medlemmer la til grunn da representantforslaget ble utformet. I representantforslaget var kun tallet på asyl i henhold til flyktningkonvensjonen referert. Det endelige antallet innvilgelser av beskyttelsesgrunner blir da 6 140.

Tatt i betraktning at systemet, som det fortoner seg i dag, kan minne om en tre-instansbehandling i stedet for en to-instansbehandling som forutsatt, og at rettssikkerhetsgarantiene må anses som fullt ut ivaretatt gjennom en to-instansbehandling, vil disse medlemmer fastholde at omgjøringsbegjæringer ikke må tillates. Det er ikke holdbart at antallet omgjøringsbegjæringer nå er på over 5 000 årlig, nærmere bestemt 5 450 i 2011.

Disse medlemmer vil videre påpeke at det høye antallet omgjøringsbegjæringer er et symptom på sendrektighet i utlendingsforvaltningen, således at utlendinger med endelig avslag ikke blir omgående returnert til hjemlandet eller et annet land i medhold av Dublin-konvensjonen. Disse medlemmer vil videre bemerke at det ikke synes å foreligge noen tidsplan for departementets arbeid med oppfølging av NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker. Sakens alvorlighetsgrad og implikasjoner tilsier at det videre arbeidet med innstillingen burde ha vært høyt prioritert.