Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders -Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, har merket seg at målet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan Justis- og beredskapsdepartementet i perioden 2009–2011 har ivaretatt sitt ansvar for effektiv saksbehandling i straffesakskjeden gjennom utvikling av ikt.

Komiteen viser til at ikt i straffesakskjeden har vært tema ved behandling av ulike saker i Stortinget, og kontroll- og konstitusjonskomiteen har også ved flere anledninger gitt uttrykk for viktigheten av at politiet har velfungerende og moderne datasystemer. I budsjettproposisjonen for 2012 skriver regjeringen selv at

«Politiets oppgaveløsning er avhengig av tilstrekkelig bemanning, gode metoder og oppdaterte teknologiske løsninger. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for politiets oppgaveløsning. Dagens IKT-infrastruktur og straffesaksløsninger i politiet er ikke tilfredsstillende. Selve IKT-infrastrukturen og informasjonssikkerheten er utdatert, og straffesakssystemene er ikke tilpasset politiets behov for fleksibilitet og robusthet. En fornying av IKT-systemene i politiet er derfor helt avgjørende for politiets effektivitet og resultatoppnåelse.»

Komiteen vil peke på at Gjørv-kommisjonen også trekker fram at ikt-infrastrukturen i politiet er lite tilfredsstillende. Samtidig påpeker kommisjonen at dagens systemer ikke i tilstrekkelig grad blir anvendt.

Komiteen viser til at det er uheldig at ikt-utviklingen i straffesakskjeden går så langsomt at det f. eks. ikke har vært mulig å sette i kraft den nye straffeloven og politiregisterloven.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener det er betydelige mangler i Justis- og beredskapsdepartementets styring av ikt-arbeidet i straffesakskjeden, også etter at Stortinget tydeliggjorde sine forventninger i 2010. Riksrevisjonen påpeker at det ikke er stilt konkrete resultatmål i tildelingsbrevene eller stilt krav til rapportering om resultater på ikt-samhandling. Det sies også at styring av ikt-arbeidet ikke er i overenstemmelse med god praksis for ikt-styring. Det mangler en samlet plan som konkretiserer ikt-strategien og som kunne sikret framdriften. Komiteen forventer at departementet tar fatt i de utfordringene og manglene som Riksrevisjonen påpeker, og sørger for at det er gode systemer for oppfølging.

Komiteen har videre merket seg at en stor andel av bevilgningene til ikt-utvikling i undersøkelsesperioden ble brukt til konsulenttjenester. Dette skaper usikkerhet om midlene er blitt brukt på best mulig måte. Utstrakt bruk av konsulenttjenester kan også føre til at Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste ikke har/får nødvendig ikt-kompetanse etter hvert som nye systemer blir ferdigstilt.

Komiteen viser også til Riksrevisjonens bemerkninger om manglende systematiske oppgraderinger av teknisk infrastruktur som gir driftsforstyrrelser og nedetid. Dette bidrar etter komiteens oppfatning til dårlig ressursbruk.

Komiteen vil understreke at bedre ikt-systemer ville bidratt til at arbeidstid kunne frigjøres til andre oppgaver for å bekjempe og forebygge kriminalitet, og gitt mer effektiv og enklere saksbehandling.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen nå i sine rapporter gir anbefalinger til oppfølging. Dette vil gi departementene nyttige råd. Komiteen legger til grunn at Justis- og beredskapsdepartementet nøye merker seg de anbefalingene som blir gitt og tar disse med i sitt videre arbeid med ikt.

Komiteen forventer nå at departementet sørger for at det blir fortgang i arbeidet med ikt i straffesakskjeden. Departementet må følge arbeidet tett og se til at det settes klare mål som følges aktivt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det gjennom flere år har vært en rekke ikt-prosjekter i offentlig sektor som har tatt tid eller har havarert. Tress 90 og ikt på Oslo universitetssykehus er eksempler på dette. Flertallet finner grunn til å stille spørsmål ved om det offentlige (staten) har manglende kompetanse på feltet eller om kompetansen brukes feil. Noen ganger kan det også virke som om hver etat satser offensivt på nye og egne løsninger, uten at det undersøkes godt nok om andre land / andre etater har utviklet gode systemer som kan benyttes med noen tilpasninger. Flertallet mener regjeringen bør foreta en gjennomgang av ikt-utviklingen i statsforvaltningen og vurdere hva som bør gjøres for å forbedre arbeidet som nå gjøres i de enkelte departementer/etater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at fokus på ikt-strategien er skjerpet i tildelingsbrevet for 2012. Rapporter fra virksomhetene vil nå danne grunnlag for utarbeidelse av ikt-handlingsplaner. Disse medlemmer viser til brev av 9. oktober 2012 fra justis- og beredskapsministeren der det blant annet fremgår at regjeringen har valgt konsept for nytt straffesakssystem, at mandat til ikt-styret i justissektoren er sluttført og sammensetningen er besluttet. Systemutviklingsarbeidet vil vare i 6–7 år, og det anbefales oppstart tidligst i 2015. I budsjett for 2013 er det foreslått bevilget 30 mill. kroner til Politidirektoratets arbeid med forprosjekt for nye straffesakssystemer i politiet.

Disse medlemmerviser til at det i forbindelse med regjeringens digitaliseringsprogram ble forutsatt at det iverksettes flere tiltak for bedre samordning av ikt i staten. Det er bl.a. besluttet å etablere en interdepartemental samordningsgruppe på embetsnivå, stille krav til det å forvalte en felleskomponent for å ivareta krav og behov på tvers i forvaltningen, utarbeide en felles oversikt over prioriterte sektorovergripende ikt-tiltak som grunnlag for årlige budsjettprosesser og å se nærmere på mulighetene for å tydeliggjøre og forenkle finansieringsordningene for felleskomponentene. Disse medlemmer understreker viktigheten av at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) med visse mellomrom foretar en gjennomgang av digitaliseringsarbeidet for å se hvilke tiltak som er effektive for å styrke digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ikt-utford-ringene i straffesakskjeden har vært kjent i lang tid. Flertallet mener det er svært uheldig at oppfølgingen av ikt-utfordringen har vært tilnærmet fraværende og viser til at tidligere politidirektør Ingelin Killengreen i åpen kontrollhøring 11. oktober 2010 gav uttrykk for at politiets ikt-system ikke er egnet for kriminalitetsbekjempelse. I høringen kom det også frem at ikt-problemet var nedprioritert av politisk ledelse.

Flertalletviser til at forbedring og utvikling av ikt-systemer er komplisert og tidkrevende. Fraværet av politisk trykk på et slikt område har store konsekvenser, fordi implementering av nytt ikt-system blir forsinket. Det betyr igjen at kampen mot kriminalitet blir vanskeligere og at det går mye ressurser bort i administrativt og manuelt arbeid. Flertallet mener dette er uakseptabelt og finner det svært uheldig at politisk ledelse ikke har fulgt opp de klare forutsetningene fra Stortingets side og de advarsler som over tid er kommet fra Politidirektoratet.