Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse, datert 19. juni 2012, fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen viser også til Stortingets tidligere behandling av Prop. 49 L (2010–2011) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett), jf. Innst. 27 L (2010–2011) og Lovvedtak 46 (2010–2011).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, deler forslagsstillernes utgangspunkt i at individuell frihet og offentlig inngripen i privatlivet må begrenses så mye som mulig. Samtidig ser flertallet at dagens situasjon for politiets benyttelse av trafikkdata er uholdbar, ut fra både hensynet til personvern og effektiv kriminalitetsbekjempelse. Flertallet viser i den sammenheng blant annet til NOU 2009:1 og NOU 2009:15.

Flertallet vil understreke at behandlingen av Prop. 49 L (2010–2011) handlet om å gjøre endringer i norsk lovgivning om lagring og sletting av elektroniske trafikkdata. Vedtaket innebar også en gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett.

Flertallet mener derfor at EUs utsettelse av revisjon av datalagringsdirektivet ikke bør ha betydning for denne saken. Flertallet viser også til at Europakommisjonens forslag til revisjon av datalagringsdirektivet er utsatt igjen, og ser ut til å bli lagt fram tidligst mot slutten av 2013.

Flertallet ser ikke at det fremkommer noen nye momenter i denne saken, som tilsier at implementeringen burde utsettes. Flertallet mener tvert imot at det er viktig at lovgivningen implementeres raskest mulig fordi dette vil styrke kampen mot alvorlig kriminalitet.

Flertallet har merket seg at forslagsstillerne ikke er uenige i at trafikkdata er viktig for å bekjempe og oppklare alvorlig kriminalitet. Trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon går fra å bli lagret av et kommersielt hensyn – fakturering – til et samfunnsmessig hensyn – kriminalitetsbekjempelse. Tidligere har trafikkdata i enkelte tilfeller blitt lagret uten lovhjemmel, ofte i for kort tid og iblant lenger enn tillatt. Regelverket partene har blitt enige om vil styrke personvernet på dette og andre områder. Flertallet viser til at det for å ivareta personvernet også skal innføres strenge regler for uthenting, oppbevaring og sletting av data. Eksempler på dette er 6 måneders lagringstid, at politiet må ha rettens kjennelse ved utlevering av data, høy strafferamme og sletteplikt. Samtidig forutsetter flertallet at Datatilsynet styrker sin kontrollvirksomhet med ekomtilbyderne.

Flertallet vil understreke at lagring av historiske trafikkdata ikke innebærer overvåkning. Lagring av historiske trafikkdata skjer hos de fleste ekomtilbyderne alt i dag av kommersielle hensyn, som utarbeidelse av regninger. Lovverket for såkalt kommunikasjonskontroll, romovervåkning og fjernsynsovervåking har ikke blitt endret.

Flertallet viser til terroranslagene 22. juli 2011, samt forsvinningen og drapet på en ung kvinne i Oslo høsten 2012, som to saker hvor tilgang til elektroniske spor har vært avgjørende for politiets etterforskning.

Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at personvern og ytringsfrihet er sentrale elementer i det norske demokratiet. Disse medlemmer viser til at personvernutfordringene på Internett øker som følge av en teknologiutvikling der Internett og elektronisk kommunikasjon i økende grad har blitt en del av den private sfære. Disse medlemmer viser til at Høyre og Arbeiderpartiet har gått inn for å implementere det omstridte datalagringsdirektivet i norsk rett, noe som i praksis innebærer at alle med moderne mobiltelefoner settes under døgnkontinuerlig overvåkning. Dette fordi teleoperatørene tvinges til å registrere hver gang man kommuniserer med sine barn, sin ektefelle, venner, forretningsforbindelser, klienter, lege, politiske meningsfeller og samtlige andre man kommuniserer med ved bruk av telefon og e-post, samtidig som ens posisjon lagres hver gang data utveksles med basestasjonene.

Disse medlemmer registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet mener at datalagringsdirektivet ikke handler om overvåkning, og at departementet begrunner dette standpunktet med at det kun er trafikkdata som skal lagres, og at data først skal kunne brukes av politiet etter beslutning fra retten. Disse medlemmer er uenig i en slik snever definisjon, blant annet fordi kameraovervåkning er overvåkning uavhengig av hva slags prosess man har før dataene frigis, og hva overvåkningsklippene senere brukes til. Disse medlemmer vil videre påpeke at registrering av folks bevegelser over tid er klassisk overvåkning av den typen etterretningsorganisasjoner alltid har drevet med.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er en rekke uavklarte spørsmål knyttet til implementeringen av datalagringsdirektivet, noe som også kommer frem av brevet fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen datert 19. juni 2012. Da representantforslaget 12 S (2011–2012) ble utarbeidet, het det at loven skulle tre i kraft 1. januar 2013, men i statsrådens uttalelse til komiteen heter det nå at vedtatte endringer i straffeprosessloven og ekomloven først skal tre i kraft i løpet av 2013. Dette grunnet uavklarte forhold knyttet til sikkerhetskrav og andre tekniske krav, samt utfordringer med å avklare kostnadsforholdene. Disse medlemmer påpeker at forskriften heller ikke er ferdig. Disse medlemmer vil videre vise til at EU heller ikke har lagt frem sitt forslag til revisjon av datalagringsdirektivet som skulle legges frem i 2012, og at datalagringsdirektivet fortsatt ikke er innlemmet i EØS-avtalen fordi Island i praksis har parkert direktivet. Saken ble trukket fra dagsordenen i EØS-komiteen i både desember 2011 og i februar 2012. Disse medlemmer viser til at det i statsrådens uttalelse også kommer frem at Samferdselsdepartementet vil vurdere behovene for å klargjøre problemstillinger knyttet til innsynsretten, noe som etter disse medlemmers syn er helt nødvendig. Dersom en abonnent får innsyn i brukerdata, betyr det at den i husstanden som er abonnent, får innsyn i dataene til andre brukere i husstanden. Denne adgangen vil i så tilfelle kunne brukes av ektefeller som overvåker sin ektefelles kontakt med f.eks. krisesentre.

Disse medlemmer har videre registrert at det i statsrådens uttalelse til komiteen kommer frem at regjeringen ikke har satt seg inn i problemstillingen knyttet til at Tysklands, Tsjekkias og Romanias respektive grunnlovsdomstoler har avvist implementeringen av datalagringsdirektivet og slettet alle data. Tyskland er nå i en situasjon der landet får bøter fra EU. Det har nylig blitt kjent at implementeringen av datalagringsdirektivet også skal prøves av forfatningsdomstolen i Slovenia. Disse medlemmer mener at det er svært viktig å få kartlagt nøyaktig hva som har skjedd i disse landene, fordi dette er tre land som historisk sett har dårlige erfaringer med omfattende overvåkning av befolkningen, og der lovgivere derfor har vært opptatt av å skape lovmessige forsvarsverk mot at tilsvarende overvåkning skal kunne finne sted igjen.

Disse medlemmer mener det er viktig å utsette implementering av direktivet inntil alle detaljene er klare, med mindre den politiske situasjonen end-rer seg slik at direktivet kan legges permanent i skuffen. Disse medlemmer viser til at alle detaljene må være på plass i god tid før teleoperatørene implementerer direktivet, slik at man best kan sikre brukernes personvern innenfor de mulighetene direktivet gir. Dette er ikke gjort over natten, fordi nettverkene må tilpasses og løsningene testes grundig. Det er også viktig å ha detaljene på plass for å unngå konkurransevridning mellom aktører som velger ulike løsninger for datalagring, noe som unngås dersom man kan komme frem til en bransjestandard. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette implementeringen av datalagringsdirektivet på ubestemt tid.»