Vedlegg
Jeg viser til brev 23. mai 2012 med representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og Kenneth Svendsen om lik merverdiavgiftssats på næringsmidler. Dokumentet er oversendt meg for uttalelse.
Det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats på 25 pst. med mindre annet er uttrykkelig fastsatt. For næringsmidler er satsen 15 pst. Næringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste skal avgiftsberegnes med alminnelig sats. Hva som menes med næringsmidler er nærmere regulert i merverdiavgiftsloven § 5-2, jf. merverdiavgiftsforskriften §§ 5-2-1 flg.
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk av varer og tjenester og er en viktig inntektskilde for staten. Dette tilsier at avgiftsgrunnlaget er bredt og at antall satser, fritak og særordninger er færrest mulig. Et avgiftssystem med flere satser og fritak bidrar til å øke de administrative kostnadene ved avgiften. De administrative kostnadene ved avgiften må i første rekke bæres av de næringsdrivende som i realiteten er de som oppkrever avgiften for staten.
En eventuell innføring av redusert sats på 15 pst. på serveringstjenester vil redusere avgrensingsproblemene mellom mat som serveres og mat som tas med. Forutsatt at alkohol fortsatt skal ilegges ordinær merverdiavgiftssats, vil imidlertid forslaget gjøre regelverket vanskeligere for serveringssteder som serverer alkohol, men som ikke tilbyr ta med mat. Slike næringsdrivende opererer i dag kun med en sats, men vil med redusert sats på servering måtte operere med to avgiftssatser for samme måltid. Serveringssteder som ikke leverer ta med mat vil dermed stå overfor et mer komplisert system med økte administrative kostnader. Forslaget kan også åpne for nye unndragelsesmuligheter innen restaurantnæringen ved at servering av alkohol henføres til matserveringen.
Det kan anslås at redusert merverdiavgiftssats på 15 pst. for serveringstjenester vil gi et provenytap på om lag 2,8 mrd. kroner årlig. Anslaget er usikkert, men gir en indikasjon på størrelsesomfanget. De store budsjettkonsekvensene innebærer at et slikt forslag eventuelt må gjennomføres i budsjettsammenheng.
Enkelte europeiske land, deriblant Sverige og Finland, har de siste årene innført redusert merverdiavgiftssats på restauranttjenester. Vurderinger tyder på at virkningen av redusert merverdiavgiftssats på prisen kan være begrenset. En finsk undersøkelse viser at en representativ restaurant reduserte prisen med om lag 2 pst., mens den gjennomsnittlige prisreduksjonen ble anslått til om lag 5 pst. Full overveltning av stasreduksjonen skulle tilsi en reduksjon på om lag 7 ½ pst. Hele avgiftsreduksjonen kommer altså neppe forbrukeren til gode.
Noe av begrunnelsen for å redusere merverdiavgiftssatsen på serveringstjenester i andre land har vært å bidra til økt sysselsetting. Sverige reduserte merverdiavgiftssatsen på restaurant- og cateringtjenester fra 1. januar i år. Det ble da anslått at tiltaket innebar en kostnad på omtrent 0,6 mill. SEK per jobb. Det tyder på at redusert merverdiavgift på serveringstjenester er et svært kostbart sysselsetningstiltak.
På denne bakgrunn ser jeg ikke grunn til å innføre redusert merverdiavgiftssats på serveringstjenester.