Avtale om etablering av den nordeuropeiske funksjonelle
luftromsblokk mellom Estland, Finland, Latvia og Norge (NEFAB-avtalen)
ble undertegnet 4. juni 2012. Avtalen har som formål å organisere lufttrafikkstyringen
og luftrommet mellom de fire statene uavhengig av eksisterende nasjonale
grenser. Avtalen er av folkerettslig karakter.
Samarbeidet i NEFAB skal være et middel til
å gi brukerne av flysikringstjenestene mer effektiv og miljøvennlig
avvikling av trafikken til lavere pris. Det foreligger en omfattende
dokumentasjon med analyser av mulig samarbeid mellom aktørene i
NEFAB-statene. Dokumentasjonen viser betydelige positive effekter
for tjenesteyterne, men særlig for brukerne av luftrommet, hovedsakelig
gjennom kortere og mer effektive ruteføringer/flygeveier. Dette
vil næringslivet og de reisende nyte godt av. Tettere samarbeid
både på statlig, tilsyns- og tjenesteyter-nivå vil også medføre
mer effektiv ressursbruk, særlig med tanke på koordinering av grenseoverskridende
virksomhet.
Etableringen av NEFAB innebærer ikke at Norge binder
seg til bestemte løsninger når det gjelder fremtidig utvikling av
infrastruktur, slik som antallet kontrollsentraler, eventuell konkurranseutsetting
av tårntjenester, flyværtjenestene eller organisering av lufttrafikktjenesten.
Avtalen har sitt utspring i EU-lovgivningen
om Et felles europeisk luftrom, pakke I og pakke II, ofte omtalt
som «Single European Sky»-regelverket (heretter SES-regelverket).
SES-regelverket krever at de deltagende stater organiserer virksomheten
knyttet til styring og kontroll av lufttrafikken på en mest mulig effektiv
måte.
Ett av tiltakene er å opprette funksjonelle
luftromsblokker, som omfatter luftrommet over flere stater. Kravet
om etablering av funksjonelle luftromsblokker følger av SES pakke
I, som er innlemmet i EØS-avtalen. SES pakke II setter en frist
for etablering av luftromsblokker til 4. desember 2012, og fastsetter
nye regler for ytelsesstyring med klare mål for lufttrafikkstyringen
med hensyn til sikkerhet, kapasitet, miljø og kostnadseffektivitet.
SES pakke II er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen,
men forventes å bli det så snart det finnes en politisk løsning
for spesielle utfordringer for Island. Tidsfristen for etablering
av luftromsblokkene er derfor ikke bindende for Norge. Fra norsk
side har det likevel vært ønskelig å delta i utviklingen av luftromsblokken
fra starten av, for i størst mulig grad å kunne bidra til å forme
samarbeidet, ivareta norske hensyn og skape ønskelige rammebetingelser
for norske tjenesteytere. Tilsvarende gjelder at Norge heller ikke er
forpliktet til å følge regelverket for ytelsesstyring, men har valgt
å følge regelverket på frivillig og uformell basis.
Forberedelsene til NEFAB-samarbeidet startet
i 2008.
Opprinnelig deltok også Sverige, Danmark og -Island
i forhandlingene. Disse statene trakk seg imidlertid fra samarbeidet
i løpet av 2011. Sverige og Danmark ønsket føringer for samarbeidet
mot løsninger som de allerede hadde blitt enige om seg -imellom,
blant annet krav om større grad av integrering mellom tjenesteyterne
enn de andre statene var innforstått med. Island trakk seg ut på
grunn av usikkerhet om rammevilkårene for deltakelse i SES-regelverket,
blant annet konsekvensene for de særskilte ordningene som gjelder
for det nord-atlantiske luftrommet som Island er en del av. Sverige
og Danmark påbegynte i 2009 forhandlinger om en egen luftromsblokk
som ble formelt etablert i 2010. Island inngår for tiden ikke i
noen luftromsblokk.
Sverige og Danmarks valg om å trekke seg fra NEFAB-forhandlingene
satte Norge i en vanskelig situasjon på grunn av de betydelige trafikkstrømmene
til/fra Norge som går gjennom eller til/fra disse statene. Den reviderte
mulighetsstudien fra august 2011 viste imidlertid at en funksjonell
luftromsblokk bestående av Estland, Finland, Latvia og Norge like fullt
var fordelaktig og oppfylte kravene i SES-regelverket. Det er imidlertid
sterkt ønskelig å integrere denne luftromsblokken og den dansk/svenske
luftromsblokken.
Avtalen inneholder bestemmelser om samarbeidsområder,
styring av NEFAB, bruk og organisering av luftrommet, yting av og
tilsyn med fly-sikringstjenester, avgifter, ytelsesplaner, erstatningsansvar
og institusjonelle bestemmelser.
Gjennom avtalen opprettes bl.a. NEFAB-rådet hvor
representanter fra Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet
vil delta.
Nærmere om de enkelte artiklene går frem av pkt.
5 i proposisjonen.
Avtalen krever lovendring og anses å være av særlig
viktighet, slik at Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig
etter Grunnloven § 26 annet ledd.
Gjennomføring av NEFAB-avtalen nødvendiggjør
en mindre endring i luftfartsloven for å sikre gjennomføring av
avtalens bestemmelser om begrensning av erstatningsansvaret for
ytere av flysik-ringstjenester og personer som utfører arbeid for -disse
(artikkel 27). Forslaget til ny § 7-4b i luftfartsloven er lagt
frem for Stortinget ved Prop. 83 L (2011–2012) om endringer i luftfartsloven,
jf. Innst. 329 L (2011–2012) fra justiskomiteen.
Avtalen forventes ikke å medføre vesentlige
økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige, herunder
Luftfartstilsynet.
Samlet legges det til grunn at kostnadene for
det offentlige i tilknytning til NEFAB-samarbeidet kan dekkes innenfor
eksisterende budsjetter.
Ifølge mulighetsstudie utført av Avinor m.fl.
er de samlede effektene av NEFAB-samarbeidet, dvs. besparelser for
tjenesteyterne og for brukerne av tjenestene, beregnet til ca. 400
mill. kroner pr. år fra 2015, og mer enn 600 mill. kroner pr. år
fra 2020.
Utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg i
brev, datert 17. oktober 2012, til transport- og kommunikasjonskomiteens
innstilling og har ingen ytterligere merknader.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide,
viser til at saken gjelder samtykke til ratifikasjon av avtale av
4. juni 2012 om etablering av den nordeuropeiske funksjonelle luftromsblokk
mellom Estland, Finland, Latvia og Norge. Avtalen har som formål
å organisere lufttrafikkstyringen og luftrommet mellom de fire statene
uavhengig av eksisterende nasjonale grenser. Avtalen er av folkerettslig karakter.
Komiteen har merket seg at det
er sterkt øns-kelig å integrere luftromsblokken mellom Estland, Finland,
Latvia og Norge og den dansk/svenske luftromsblokken.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Komiteens tilråding fremmes av en enstemmig komité.
Komiteen viser til proposisjonen
og merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av
avtale av 4. juni 2012 om etablering av den nordeuropeiske funksjonelle
luftromsblokk mellom Estland, Finland, Latvia og Norge.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 17. oktober 2012
Knut Arild Hareide |
Lars Myraune |
leder |
ordfører |