Komiteen viser til at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. I vår tid med økende interesse for Arktis er det viktig at svalbardpolitikken medvirker til at utviklinga i nordområdene kan skje på en fredelig og bærekraftig måte.

Det er bred enighet om målene for svalbardpolitikken. Komiteen legger til grunn at linjen med en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området og opprettholdelse av et norsk samfunn på øygruppa, ligger fast.

Svalbardmeldinga (St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard) synliggjorde at Longyearbyen ville kunne få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap i de nordlige havområdene.

Komiteen registrerer at den økte aktiviteten i området krever en styrking av redningskapasiteten og viser til den avtale Norge undertegnet sammen med 7 andre land, om samarbeid om søk og redning i tilknytning til luft og sjøfart i Arktis.

Komiteen viser til tidligere vedtak om å styrke helikoptertjenesten til Sysselmannen og er tilfreds med at regjeringen følger opp i budsjettet for 2013. Dette innebærer at Sysselmannen fra 2014 får to likeverdige helikoptre og derved får utrykningstiden på reservehelikopteret redusert fra 12 til 2 timer utenom arbeidstid. Komiteen støtter forslaget om sikre midler til ferdigstillelse av en hangar for dette formålet.

Komiteen viser også til vedtaket om å innføre en statlig lostjeneste for all skipstrafikk i farvannene rundt Svalbard og har merket seg at forskrift trådte i kraft fra 1. juli 2012.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen vil la deler av sivilvernlova gjøres gjeldende på Svalbard i løpet av høsten 2012.

Komiteen viser til at Longyearbyen lokalstyre har bidratt positivt til utviklingen av Svalbardsamfunnet og støtter forslagene om å øke tilskuddet til lokalstyret med ca. 15 mill. kroner i 2013 for blant annet å sikre at bygging av det påbegynte renseanlegg kan videreføres.

Komiteen viser til at betydelige midler til Svalbardsamfunnet bevilges over ulike departements budsjetter. For eksempel fordeles Miljøverndepartementets 175 mill. kroner mellom Norsk Polarinstitutt, Statens Kartverk, til Sysselmannen og til forskning og overvåking i regi av Norges forskningsråd, mens UNIS foreslås bevilget 112 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i 2013. Dette er bevilgninger som bidrar til å opprettholde aktiviteten på øygruppa. Komiteen vil gjenta sin understreking fra tidligere merknader om betydningen av at ansvar og utgifter mellom de ulike departement koordineres. Komiteen fastholder at det er hensiktsmessig at ordningen med et eget svalbardbudsjett videreføres.