2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens politiske utgangspunkt der rettferd og fellesskap ligger til grunn. En sterk velferdsstat med trygge velferdsordninger er avgjørende både for den enkeltes trygghet og for samfunnet og næringslivet.

Et samfunn med små forskjeller er et godt samfunn. Arbeid til alle, rettferdig fordeling, jevnbyrdighet og utjevning er sentrale mål for regjeringens arbeid. Flertallet støtter disse målene.

For den enkelte er arbeid en kilde til inntekt, økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Samtidig vil høy sysselsetting bidra til å sikre våre universelle ordninger, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må bidra sammen for å nå målet. Flertallet viser til at en sterk, bærekraftig offentlig sektor har vært, og er, en forutsetning for utjevning, rettferdighet, jevnbyrdighet og likeverdige vilkår for alle.

Flertallet viser til at situasjonen i Europa er svært alvorlig, med høy arbeidsledighet og økonomisk tilbakeslag i mange land, med påfølgende kutt i universelle velferdsordninger og lønnsnivå. Selv i vårt naboland, Sverige, er arbeidsløsheten stor. Ungdomsledigheten er langt over 20 pst., med den konsekvens at tusenvis av svenske ungdommer søker til Norge for arbeid.

Flertallet viser til at er arbeidsløsheten i Norge er lav, i 2. kvartal 2012 var det 55 000 flere sysselsatt enn i gjennomsnitt i fjor, og oppgangen har vært sterkest i privat sektor.

I Norge har det vært god reallønnsvekst for de fleste lønnsmottakere og det er orden i norsk økonomi. Flertallet viser til at våre solide, universelle velferdsordninger, trygg økonomisk styring og aktiv motkonjunkturpolitikk har vært et viktig bolverk mot at de verste innslagene av den økonomiske krisen i EU rammer norsk økonomi og arbeidsliv. Flertallet støtter regjeringens arbeid for langsiktighet og vil videreføre arbeidet for å sørge for fortsatt høy sysselsetting og et trygt arbeidsliv.

Flertallet viser til regjeringens særlige innsats for arbeidsledig ungdom og hilser de nye tiltakene velkommen. Ungdom har spesielle utfordringer på arbeidsmarkedet og har behov for særskilte tiltak. Flertallet understreker viktigheten av rask tilgang til den hjelp som er nødvendig for ungdom som er arbeidsløse.

Flertallet mener våre universelle velferdsordninger må videreutvikles og fornyes løpende. Trygge og solide universelle velferdsordninger forutsetter felles finansiering gjennom skatte- og avgiftssystemet der alle bidrar etter evne. Slik kan man sikre oppslutning og videreføring av velferden.

Flertallet understreker den avgjørende rollen arbeids- og velferdsforvaltningen har i å sørge for at flest mulig er i arbeid og aktivitet, at færre har behov for stønader, bedre levekårene for vanskeligstilte, samt å bidra til sosial og økonomisk trygghet.

Flertallet viser til at arbeids- og velferdsforvaltningen gjennom formålsparagrafen i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen har et bredt og viktig samfunnsmandat. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal ha en helhetlig og samordnet praktisering av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen, og den skal være en aktiv medspiller når det gjelder å oppnå målene i lov om folkehelse. Flertallet understreker viktigheten av oppfølging av formålet med Nav. Flertallet viser til de store investeringene som nå gjøres for å modernisere etaten. Flertallet er tilfreds med at dette arbeidet nå er iverksatt og vil følge den videre utviklingen nøye. Nye løsninger gir nye muligheter til å frigjøre ressurser, forenkle befolkningens møte med etaten og vil bidra til å utvikle Nav som organisasjon. Regjeringen foreslår å bevilge 735,5 mill. kroner til IKT-modernisering i Nav, og flertallet støtter dette.

Arbeidet for et inkluderende arbeidsliv er svært viktig. Flertallet gleder seg over at privat sektor har nådd sitt mål om reduksjon i sykefraværet. Flertallet viser til at dette viktige resultatet er oppnådd uten kutt i ytelser. Flertallet understreker at dårlig råd ikke fører til bedre helse. Flertallet understreker viktigheten av å intensivere arbeidet med delmål 2 i IA-avtalen om at flere med nedsatt funksjonsevne skal komme i arbeid. Flertallet viser i den forbindelse til jobbstrategien for mennesker med nedsatt funksjonsevne og forutsetter at regjeringen kontinuerlig vurderer behovet for nye tiltak knyttet til den.

Flertallet viser til at VTA og produksjonsverksted er viktige virkemidler for å sikre arbeid til alle og støtter at bevilgningen nå er foreslått skilt på egen post. Dette muliggjør styring over volumet av plasser.

Flertallet påpeker at tryggheten for mange arbeidstakere i det norske arbeidslivet er under press. Økt bruk av innleid arbeidskraft og stadig mer uoversiktlige arbeidsforhold gjør det vanskeligere å kontrollere om relevant lov- og regelverk og lønns- og avtaleforhold følges. Flertallet understreker at grunnlaget for et trygt arbeidsliv for arbeidstakere er avhengig av samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse og myndigheter som sikrer at reglene respekteres. Flertallet støtter derfor regjeringens arbeid for å gi myndighetene og fagbevegelsen nye virkemidler, slik tiltakspakken for likebehandling av innleid arbeidskraft skal bidra til. Flertallet viser til regjeringens forslag om å styrke Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, og støtter dette. Flertallet understreker at Arbeidstilsynet må sikre faglig gode og riktige tilsyn der behovet er størst og viser til gode erfaringer med tilsyn der flere ulike etater er med og at det er viktig at flere slike tilsyn blir gjennomført.

Flertallet vil understreke nødvendigheten av at arbeidet med å forebygge sosial dumping og sikre arbeidstakerne normale norske lønns- og arbeidsvilkår styrkes. Flertallet viser til at en historisk høy arbeidsinnvandring medvirker til et press på lønns- og arbeidsvilkår i flere bransjer, blant annet innenfor bransjer hvor det jobber mange ufaglærte og hvor andelen med utdanning på høyskole- og universitetsnivå er lav. Flertallet ser det som viktig å arbeide for å dempe det økte presset på ansattes lønns- og arbeidsvilkår i slike bransjer, eksempelvis i renholdsbransjen.

Flertallet viser til at det har vært god reallønnsvekst i Norge de siste årene, også de tre siste, der man i de aller fleste andre europeiske land har sett stillstand og lønnsnedgang. På tross av denne økningen viser lønnsutviklingen i Norge at fordelingen av lønnsøkningene ikke har vært jevn i alle grupper. Flertallet vil videre vise til at Statistisk sentralbyrå (SSB) høsten 2011 offentliggjorde en artikkel med lønnsutviklingen i Norge det første tiåret i dette tusenåret. Artikkelen viser at forskjellene i lønn i Norge økte i perioden 2000–2010. Lønn omfatter her avtalt lønn (grunnlønn), uregelmessige tillegg, samt bonus og provisjon, før skatt. Overtidsgodtgjørelser inkluderes ikke. For privat sektor er lønnsstatistikken en utvalgsundersøkelse mens den for offentlig sektor er basert på registerdata. Fra 2000 til 2010 økte både gjennomsnittlig månedslønn og spredningen i månedslønn mellom folk. Lønnsforskjellene har økt mer i privat sektor enn i offentlig sektor. Lønnsforskjellene i Norge er likevel små sammenliknet med mange andre land

Flertallet viser til at et gjennomgående trekk i artikkelen, som baserer seg på SSBs svært omfattende lønnsstatistikk, er at den største lønnsnedgangen, målt mot gjennomsnittet av alle heltidsansatte lønnstakere, for flere av yrkesgruppene hvor det ikke er krav til utdanning fra høgskole/universitet, finner sted etter 2004. Det er også innenfor disse yrkesgruppene man i tiåret 2000–2010 hadde, og hvor man også etter det har hatt, størst innslag av utenlandsk arbeidskraft som følge av fri bevegelse av arbeidskraft innenfor EØS-området. Flertallet kan ikke få understreket nok hvor avgjørende det er å hindre at den høye arbeidsinnvandringen og tjenestemobiliteten innen EØS-området medfører at det utvikler seg et lavtlønnssjikt i deler av det norske arbeidsmarkedet. Dette er avgjørende både for å opprettholde et velordnet arbeidsliv og for å motvirke økte sosialutgifter.

I den sammenheng er det også viktig med et godt samarbeid med ansattes foreninger og fagbevegelsen.

Flertallet mener det er svært viktig å unngå at ulike bransjer rammes av utstrakt sosial dumping. Derfor er innsatsen til regjeringen for å bekjempe useriøsitet, sosial dumping og utstøtings- og arbeidsmiljøproblemer i arbeidslivet nødvendig og bra. Flertallet vil her vise til tiltak under handlingsplan 1 og 2 mot sosial dumping. Flertallet mener arbeidet mot sosial dumping er avgjørende for å bevare den norske modellen, unngå utnyttelse av arbeidsløse, bevare godt arbeidsmiljø og hindre at arbeidstakernes lønninger presses nedover. Flertallet imøteser nye tiltak for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge, da flertallet mener arbeidslivet må trygges mot sosial dumping.

Flertallet ser det derfor som nødvendig å utvikle og utvide dette arbeidet ytterligere fremover. Sentralt i dette arbeidet er en styrking av Arbeidstilsynet, både gjennom økning av de økonomiske overføringer og ved å gi tilsynet bedre virkemidler for å avsløre og reagere mot sosial dumping. Flertallet vil igjen vise til at hverken Høyre eller Fremskrittspartiet tidligere har valgt å støtte flere viktige tiltak i kampen mot sosial dumping, slik som innsynsrett for tillitsvalgte, solidaransvar for ubetalt lønn, regionale verneombud i renhold-, hotell- og restaurantbransjene og det å innføre krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Flertallet ønsker ikke at det skal utvikle seg en todeling i norsk arbeidsliv, hvor vi får en gruppe lavtlønte arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn som arbeider under dårlige forhold for betydelig lavere lønn enn hva andre arbeidstakere er villige til.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 131 (2008–2009) Ot.prp. nr. 88 (2008–2009), og til Innst. S nr. 15 (2008–2009) der Høyre og Fremskrittspartiet skriver, sitat:

«Arbeidet mot sosial dumping har dessverre like mye vært et arbeid for å forhindre konkurranse på lønn.»

Flertallet understreker at negativ konkurranse på lønn medfører særlig press på arbeidsforholdene i utsatte bransjer og vil advare mot en slik utvikling. Flertallet viser til at Høyre og Fremskrittspartiet, som går inn for negativ konkurranse på lønn, også er mot de viktigste tiltakene for å hindre sosial dumping, slik som innsynsrett for tillitsvalgte, solidaransvar, regionale verneombud, tiltakene i pakken for trygghet i vikarbransjen og kollektiv søksmålsrett.

I praksis betyr denne motstanden mot viktige tiltak og innføringen av negativ konkurranse på lønn at arbeidstakere må gå ned i lønn for å få jobb, eller beholde jobben, i konkurranse med billig utenlands arbeidskraft. De samme partiers ønske om flere midlertidige og utrygge stillinger viser klart at disse partiers politikk ikke vil bedre vanskeligstiltes muligheter til å få jobb eller å sikre et godt lønnsnivå for alle arbeidstakere i Norge. Flertallet vil advare mot en slik politikk. Flertallet vil understreke at et for stort tilbud av en gruppe arbeidskraft vil motvirke mulighetene til å forbedre denne arbeidsgruppens lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil igjen resultere i redusert attraktivitet for slike yrker, noe som igjen vil kunne redusere ungdoms insentiver til å gå inn i slike yrker. Tilstrømning av nye arbeidsinnvandrere med lønn under gjennomsnittet i bransjen/yrket, bidrar isolert sett også til lavere gjennomsnittslønnsvekst i berørte bransjer/yrker. Dette er ikke en ønskelig utvikling, og Arbeidstilsynet må brukes som en redskap for å motvirke en slik utvikling. Flertallet viser til at det siste året har innvandrere fylt syv av ti nye arbeidsplasser og at regjeringen venter vekst i innvandringen også i tiden fremover. Dette underbygger viktigheten av et bredt arbeid for å hindre sosial dumping og å opprettholde normale norske lønns- og arbeidsvilkår for å hindre nettopp en ytterligere svekkelse av attraktiviteten til enkelte yrker. I dette arbeidet spiller Arbeidstilsynet en viktig rolle.

Flertallet viser til at Arbeidstilsynet skal kontrollere at arbeidstakere ikke utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og at arbeidstakere ikke tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Dette gjelder særskilt utenlandske arbeidstakere, men det vil også gjelde for norske arbeidstakere i yrker hvor tilbudet av arbeidskraft er veldig stort. Flertallet ser det som svært viktig av nevnte grunner at Arbeidstilsynet arbeider med dette.

Flertallet understreker viktigheten av at Norge har trygge universelle velferdsordninger og at det i all hovedsak skal lønne seg å jobbe. Mange som er avhengige av offentlige ytelser i hverdagen har det tøft økonomisk. Det er flertallets mål at flest mulig skal få mulighet til å være i arbeid samtidig som alle skal ha trygghet for at fellesskapet stiller opp når helsen ikke tillater arbeid.

Kvalifiseringsprogrammet har gode resultater og bidrar til at langtidsmottakere av sosialhjelp får en skikkelig mulighet til kvalifisering. Flertallet understreker viktigheten av programmet og at de som fyller lovens vilkår får tilbud om et individuelt tilpasset arbeidsrettet program. Flertallet ber regjeringen følge nøye med på programmets utvikling for å vurdere om kommunene trenger ytterligere ressurser for å hjelpe flere til arbeid eller kvalifisering til arbeid.

Det viktigste arbeidet for å sørge for å begrense fattigdom skjer i kommunene. Flertallet understreker viktigheten av at regjeringen viderefører tiltakene under tidligere fattigdomsplan, og bidrar med hjelp og kompetanse til kommunenes arbeid. Flertallet understreker at den viktigste innsatsfaktoren for det kommunale arbeidet mot fattigdom er en god kommuneøkonomi. Flertallet viser til at storbyene, og særlig Oslo, har omfattende fattigdomsproblemer som må adresseres. De som nå er fattige i Oslo er andre grupper enn de som var fattige i Norge for noen år tilbake. Utfordringer knyttet til en sterk sentralisert befolkningsvekst, historisk høy nettoinnvandring og en større ubalanse mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i yrker med høyt innslag av utenlandsk arbeidskraft til fordel for arbeidsgiver, må i så henseende adresseres.

Flertallet viser til at satsinger på flere andre departementers områder er viktige for å sikre vanskeligstilte. Det er viktige oppgaver som har stor betydning for denne gruppen, bl. a. ligger dette under ansvarsområdet til Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Flertallet vil særlig peke på den store økte satsingen på kommunalt barnevern. Svært mange av de barna og familiene som trenger hjelp fra barnevernet risikerer varig fattigdom og helseproblemer hvis de ikke får rask og god hjelp. Derfor er satsing på barnevern et meget viktig fattigdomstiltak.

Flertallet viser til at regjeringen har satt av nye 30 mill. kroner til å innføre Jobbsjansen. Dette er et målrettet tiltak for å øke sysselsettingene blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet og ikke fanges opp av andre ordninger. I tillegg kommer 32 mill. kroner til tilskudd kommunene kan søke om for å bedre kvaliteten og resultatene på introduksjonsprogrammet og til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger følgende prinsipper til grunn for arbeids- og sosialfeltet:

• At flest mulig skal delta i arbeidslivet for å sikre og styrke velferdssamfunnet.

• At velferdssystemene skal oppmuntre til arbeid og aktivitet. Det må lønne seg å jobbe.

• Alle har et ansvar for å bekjempe fattigdom og utstøting, og sikre alle norske borgere en anstendig levestandard som gjør dem i stand til å utnytte sine muligheter som deltakere i samfunnet.

• At man har gode velferdsordninger som sikrer at personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å delta fullt ut i det ordinære arbeidslivet, eller som opplever arbeidsledighet, får del i den alminnelige velferdsutviklingen.

Disse medlemmer vil understreke at den brede, tverrpolitiske enigheten om virkemidlene for å motvirke finanskrisen har sikret at Norge fortsatt har lav registrert arbeidsledighet. Samtidig er næringsliv og arbeidsliv fortsatt preget av finanskrisen, og andelen sysselsatte i privat sektor er fortsatt lavere enn det den var i 2008. Norsk eksportrettet industri er også sårbar i en turbulent internasjonal situasjon. Selv om den registrerte arbeidsledigheten i Norge er svært lav, så er det for mange som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Antallet på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger har aldri vært høyere. Det er særlig bekymringsfullt at antallet unge uføre øker kraftig. Disse medlemmer mener regjeringens politikk har sviktet og ikke klart å hjelpe flere inn i arbeidslivet eller hindre flere fra å falle ut. Disse medlemmer vil påpeke at under 20 pst. av de som går ut hele sykmeldingsperioden kommer direkte tilbake i arbeid. Selv om sykefraværet viste en gledelig nedgang, har man ennå ikke lyktes i å oppfylle IA-avtalens mål. Disse medlemmer mener det er viktig å ta alle gode krefter i bruk for å få folk raskt tilbake i arbeid. Det offentlige bør derfor i større grad enn i dag bruke ledig kapasitet ved private behandlingstilbud.

Disse medlemmer vil uttrykke sin bekymring over den lave og fallende andelen sysselsatte blant personer med nedsatt funksjonsevne. Omkring 80 000 personer i denne gruppen står i dag ufrivillig utenfor arbeidslivet. Det vises til at andelen sysselsatte i denne gruppen har falt betydelig siden 2008, og at andelen har fortsatt å falle fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal 2012 til tross for at trenden er snudd i befolkningen for øvrig, og til tross for at regjeringen la frem en strategi rettet mot denne gruppen i 2011. Disse medlemmer står sammen om at det er nødvendig med en forsterket satsing på personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet i 2013.

Disse medlemmer konstaterer at selv om deler av Navs virksomhet går i riktig retning, er det fortsatt store utfordringer på flere områder. Blant annet kan nevnes feilutbetalinger av arbeidsavklaringspenger, sykepenger, alderpensjon, mm., sviktende rutiner for personvern på flere kontorer samt en svikt i de såkalte «garantier» som regjeringen har gitt. Disse medlemmer vil påpeke at begrepet «garanti» innebærer noe annet enn en vanlig prioritering, og at det derfor kan svekke tilliten til velferdssystemet når «garantiene» brytes gang på gang. Flere av garantiene i Nav-systemet fungerer dårlig eller ikke i det hele tatt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2013.

Disse medlemmer har tydelig tatt til orde for et Nav-ombud, for eksempel etter modell fra pasientombudsordningen. Regjeringen lovet i den forbindelse å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette, men har foreløpig ikke gjort det. Disse medlemmer mener det har tatt altfor lang tid for regjeringen å vurdere en slik ordning.

Disse medlemmer vil understreke verdien av det sivile samfunn og frivillige organisasjoner i arbeidet med å bekjempe fattigdom, få ned sykefraværet og hindre flere fra å falle ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at fattigdom i Norge ikke rammer hele, lett identifiserbare grupper, men enkeltpersoner innenfor et bredt spekter av grupper. Disse medlemmer mener at fattigdom best kan bekjempes gjennom kombinasjonen av en politikk som legger til rette for verdiskaping, høy yrkesdeltakelse, en aktiv skolepolitikk som gir muligheter til alle og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer viser til at det er vanligst, både i Norge og andre europeiske land, å måle fattigdom gjennom et relativt mål (EU- eller OECD-skala), mens det i andre land hvor ekstrem fattigdom er mer vanlig gjerne fokuseres på absolutte fattigdomsmål. Disse medlemmer konstaterer at basert på fattigdomsmålene i bruk, har antallet fattige økt i Norge under denne regjeringen. Det er ekstra bekymringsfullt at antallet fattige barn har økt kraftig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter for 2013 hvor det satses langt sterkere på en målrettet fattigdomspolitikk enn hos regjeringen.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å følge opp NOU 2012:6 Brofoss-utvalget: Utredning om Arbeidsrettede tiltak med en gjennomgang av alle offentlige støtteordninger for å sikre at det i størst mulig grad lønner seg å arbeide fremfor å stå utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil også ta til orde for en bred gjennomgang av egenandeler, skatteregler og støtteordninger i Norge, for å sikre at ikke forskjellige ordninger bygger på motstridende målsettinger. Det er også en utfordring at flere ordninger er direkte knyttet til at mottaker ikke deltar i arbeidslivet, mens en person med tilsvarende inntekt i arbeidslivet ikke vil nyte godt av ordningen. Da kan systemet bidra til at færre får en oppmuntring til å jobbe.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for endringer i arbeidsmiljøloven for å bidra til et mer tidsriktig, fleksibelt og formålstjenlig arbeidsliv. Arbeidsmiljølovens beskyttelse av arbeidstakerne må ivaretas, samtidig som forsiktige oppmykninger sikrer mer fleksibilitet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til merknadene hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen i Innst. 333 S (2011–2012), jf. Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen i budsjettinnstillingen.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fokusere på den gode situasjonen Norge er i på mange områder. Landet har nærmest ubegrensede muligheter for landets borgere til å skaffe seg utdanning, inntektsgivende arbeid og sosiale goder.

Norges gode økonomiske situasjon setter oss i stand til å ha et velferdssystem for dem som ikke har disse mulighetene på grunn av dårlig helse, fysiske eller psykiske skader, ulykker eller omsorgsbehov som gir kompensasjon for dem som har behov for fellesskapets hjelp til å skape seg en verdig tilværelse. Disse medlemmer mener at samfunnets muligheter til dette baserer seg på at de som kan klare seg selv må gjøre det slik at hjelpen til dem som trenger det kan bli reell, tilstrekkelig og effektiv. For Fremskrittspartiet er det en grunnleggende holdning å sørge for at de som trenger fellesskapets hjelp og støtte for å kunne ha et normalt, godt og verdig liv, skal få det uten å måtte møte store hindringer, køer, ventelister og nedverdigende behandling.

Et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle

Disse medlemmer er opptatt av å skape et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Fortsatt er det en altfor stor gruppe personer mellom 16 og 67 år som ufrivillig står utenfor arbeidslivet. Å overføre mennesker til en permanent, inaktiv tilværelse med passive ytelser fra folketrygden som livsgrunnlag, og da spesielt de unge, er en fallitterklæring.

Disse medlemmer anser dette som et av de viktigste problemene innenfor arbeids- og sosialpolitikken å ta tak i og løse. I Prop. 1 S (2012–2013) er det anslått en økning i antall uføretrygdede fra 303 000 i 2011 til 312 700 i 2013. Disse medlemmer mener det må settes inn betydelig større innsats på tiltak som kan bidra til at flere kan tilbakeføres, eller habiliteres, til større eller mindre aktiv innsats i stedet for å bli overlatt til en passiv tilværelse på sosiale ytelser. I tillegg til økning i livskvaliteten til dem det gjelder, er det viktig samfunnsøkonomisk å øke innsatsen på dette området.

Disse medlemmer mener et arbeidsliv bestående av høy sysselsetning og stor deltakelse er selve forutsetningen for å opprettholde et godt, forutsigbart og ikke minst trygt velferdssamfunn. Derfor er det helt avgjørende at alle dem som har en mulighet til å utnytte eller opparbeide en arbeidsevne – stor eller liten – får mulighet til å delta med sine evner og anlegg til beste for seg selv og for samfunnet.

Utviklingen i arbeidsmarkedet preges også av en situasjon med mange arbeidstakere fra andre land som tar kortere eller lengre oppdrag i Norge. Disse medlemmer erkjenner at norske bedrifter vil være avhengig av arbeidsinnvandring for å dekke det økende behovet for arbeidskraft.

Disse medlemmer erkjenner også det faktum at mange innvandrere som har problemer med å skaffe seg et arbeid, som ikke lærer seg norsk språk og som tidlig får psykiske og fysiske helseproblemer, bidrar til å skape et sterkt press på våre velferdsordninger. Denne utviklingen må etter disse medlemmers mening medføre et skjerpet fokus på utformingen av våre velferdsytelser og en grundig vurdering av om de forskjellige ytelsene er treffsikre og dekker det behov de er bygget opp for. Norske velferdsordninger og sosiale ytelser er utformet ut fra det behov en vanlig norsk borger er forutsett å ha basert på norsk kostnadsnivå og nødvendige utgifter for å kunne oppholde seg i Norge. I mange andre land vil en ytelse basert på norsk kostnadsnivå fortone seg som usedvanlig gunstig og kunne gi betydelig bedre kjøpekraft for mottakeren enn om vedkommende hadde oppholdt seg i Norge. Derfor ønsker disse medlemmer å kjøpekraftjustere velferdsordninger som kontantstøtte og barnetrygd, når disse ytelsene eksporteres ut av landet. Disse medlemmer vil samtidig understreke at man betrakter opptjent alderspensjon som pensjonistens eiendom, og at denne ytelsen ikke skal kunne være gjenstand for en kostnads- eller kjøpekraftjustering.

Velferd

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er opptatt av å legge til rette for en velferdspolitikk som sikrer trygghet for den enkelte. Dette innebærer blant annet at man har et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid. Velferdsreformen, som ble iverksatt fra 2006, har ikke fungert etter Stortingets intensjon. Det ser ut til at Navs organisasjonsform har ført til at kompetansen og kvaliteten på tjenestene er blitt flyttet fra førstelinjen, der brukerne møter systemet, til bakenforliggende forvaltningsenheter som brukerne ikke har adgang til. Altfor mange brukere møter uakseptable ventetider, manglende informasjon, byråkrati og et komplisert system de ikke har oversikt over. Disse medlemmer mener det må foretas en gjennomgang og omorganisering av Nav, som fører kompetanse tilbake til førstelinjetjenesten og som bidrar til den forenkling og forbedring av tjenestene som et samlet Stortings ønsket da velferdsreformen ble behandlet. En lang rekke tilbakemeldinger, henvendelser og oppslag i pressen tyder på at Stortingets enstemmige forutsetninger ikke er oppfylt.

Disse medlemmer mener det er både viktig og riktig at våre grunnleggende velferdstjenester er finansiert av folketrygden. Dette for å sikre et tilnærmet likt tilbud over hele landet, uavhengig av bosted, egen eller kommunens økonomi. Disse medlemmer ønsker blant annet å lovfeste retten til sykehjemsplass finansiert av folketrygden.

Pensjon

Disse medlemmer viser til at pensjonsreformen som trådte i kraft fra 1. januar 2011 innførte levealderjustering, underregulering og en rekke forhold som etter disse medlemmers mening har ført til ytterligere komplisering av regelverket rundt alderspensjoner fra folketrygden. Det er, slik disse medlemmer ser det, et alvorlig problem at så godt som ingen pensjonister selv kan beregne korrekt ytelse eller vurdere om ytelsen er riktig beregnet av Nav. Så lenge ansvaret for korrekt utbetaling er lagt på pensjonisten, mener disse medlemmer det er uheldig at muligheten til å sikre slik utbetaling er fratatt de aller fleste pensjonister.

Fra 2012 er det også innført endringer i skattesystemet for pensjonister, noe som har redusert pensjonistenes kjøpekraft i forhold til lønnsmottakere og gitt mange en uventet inntektsreduksjon som de ikke har mulighet til å kompensere for. Det er ikke vanskelig for disse medlemmer å forstå at de dyptgripende endringer som er foretatt, av mange pensjonister oppfattes som løftebrudd. Dette vil ramme mange av dem som ikke har muligheter til å tilpasse seg situasjonen, og som allerede er blitt for gamle til å påvirke egen pensjonisttilværelse.

Disse medlemmer viser til at pensjonsreformen medfører at man må arbeide lenger for å oppnå tidligere nivå for full pensjon fra folketrygden og at man tjener opp pensjon frem til fylte 75 år. Det er derfor et paradoks, slik disse medlemmer ser det, at aldersgrensen fortsatt er 70 år ifølge arbeidsmiljølovens § 15-13a og at arbeidstakere kan sies opp kun basert på oppnådd alder. Disse medlemmer mener at et arbeidsforhold er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og at dersom begge anser det som formålstjenlig og helsemessig akseptabelt for arbeidstakeren, bør alder ikke alene gi arbeidsgiver rett til å kreve at arbeidstakeren fratrer sin stilling.

Pensjonsreformen har medført mange uheldige forhold, slik disse medlemmer ser det. Imidlertid er det en fordel at det fra 2011 er mulig å ta ut pensjon fra folketrygden og samtidig fortsette i en arbeidssituasjon. Dette er forbeholdt arbeidstakere i privat virksomhet. Ansatte i offentlig virksomhet, som er medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eller Statens Pensjonskasse (SPK), må fremdeles fratre sin stilling når de tar ut pensjon. Disse medlemmer mener dette er en urettferdig forskjellsbehandling som må tas opp til ny vurdering av partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiet vil fortsette sin kamp, slik partiet har gjort i mer enn 20 år i Stortinget, for at gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon ikke skal utsettes for avkorting begrunnet i sivil status, og vil fremme forslag om en fortsatt nedtrapping av avkortingen på samme måte som partiets representanter fikk begrenset gjennomslag for i forhandlinger med regjeringspartiene i Stortinget under regjeringen Bondevik II høsten 2002.

Disse medlemmer mener det er urettferdig at ikke alle minstepensjonister har de samme rettigheter til pensjonsytelser, og vil arbeide for at sivil status, eller ektefelle/samboers økonomiske evne, ikke skal legges til grunn ved beregning av pensjonsytelse.

Jobbstrategi – Et arbeidsliv for dem med nedsatt arbeidsevne

Disse medlemmer ønsker et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Norge har sammenlignet med andre land lav arbeidsledighet, men enkelte grupper, blant annet funksjonshemmede, står i stor grad utenfor arbeidslivet. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), jf. Arbeidskraftundersøkelsen for 2. kvartal 2012, viser at det er 37 000 færre funksjonshemmede i arbeid enn hva som var tilfellet på samme tidspunkt i 2010.

Disse medlemmer viser til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) sin skriftserie 02/11 «Et arbeidsliv for alle?», hvor det blir avdekket følgende hovedfunn når det gjelder brukererfaringer og problemområder:

• Ingen deltidsstillinger ledige.

• Blir ikke ansatt.

• Får ikke tilrettelagt arbeidssituasjon.

• Blir sagt opp eller oppfordret til å si opp frivillig.

• Manglende kommunikasjon innad i Nav.

• Manglende og ikke individuell tilpasset arbeidsrettet tiltak.

• Veiledningssvikt i Nav.

• Manglende tilgang på hjelpemidler i tide.

• Presset til uførepensjon.

• Manglende tilrettelegging i utdanning fører til frafall.

• Manglende sosiale tjenester.

• Mangelfulle transportordninger.

• Pårørendes stilling.

For å løse disse problemene, og sikre et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle, mener disse medlemmer det er behov for å sette i verk en rekke tiltak som vil bidra til at flere funksjonshemmede og kronisk syke kommer i arbeid.

Disse medlemmer viser til regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt arbeidsevne som ble introdusert i 2012, og synes det er positivt at det ble fremmet en jobbstrategi for denne gruppen. Men hovedproblemet er at det er altfor mange tiltak som kun er en videreføring av de forsøksordningene som allerede eksisterte tidligere.

Disse medlemmer viser videre til forslag og innspill som er fremmet fra både «Erfaringsidépanelet» og «Brukerutvalget».

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å øke bevilgningen med 590 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å iverksette og styrke en rekke tiltak som vil bidra til at flere funksjonshemmede, kronisk syke, og mennesker med nedsatt arbeidsevne, kommer i arbeid.

Disse medlemmer viser til følgende tiltak:

• Fleksibelt lønnstilskudd: I tillegg til dagens tidsbegrensede og tidsubestemte lønnstilskudd, opprettes det en prøveordning med en ny type lønnstilskudd – «fleksibelt lønnstilskudd». Dette tilskuddet må kjennetegnes ved at det praktiseres fleksibelt etter at Nav først har fattet vedtak om innvilgelse. Dette må innebære at Nav, personen som er tilkjent lønnstilskuddet og arbeidsgiver i samarbeid kan bestemme behovet og variere omfanget på lønnstilskuddet i ulike perioder, ut fra arbeidstakerens behov. Tilskuddet kan særlig rettes inn mot personer med varierende arbeidsevne. Det avsettes 480 mill. kroner til ordningen i 2013.

• Sosial entreprenørskap: Det er viktig å finne innovative løsninger på de sosiale utfordringer man står ovenfor i samfunnet. For å finne nye eller forbedrede løsninger på de sosiale utfordringene ønsker Fremskrittspartiet økt satsing og stimulering av sosial entreprenørskap. Det avsettes 15 mill. kroner til ulike forsøksordninger for å fremme dette. I tillegg avsettes det 20 mill. kroner til å styrke prosjekter som «Inn på tunet», «Grønn omsorg», og «Blått hav».

• «Snu i døra»: Det beste virkemidlet for å forebygge og bekjempe fattigdom er deltakelse i arbeidslivet. Det er derfor viktig å sørge for at unge mennesker ikke føres ut i en passiv stønadstilværelse, men heller raskt gis en mulighet til å komme ut i arbeidslivet. Prosjektet «Snu i døra» er et eksempel på tiltak hvor ungdom som oppsøker sosialkontoret/Nav, gis adgang til arbeidstrening fremfor passivitet. Det avsettes 25 mill. kroner til å styrke dette tiltaket.

• Unge med psykiske lidelser: Unikum er en organisasjon som har som hovedoppgave å tilby mennesker uten arbeid nye muligheter i arbeidslivet. Et av tilbudene deres er målrettet for personer som er utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser. Stiftelsen RIBO er en annen institusjon som tilbyr et systematisk rehabiliteringstilbud som gjør deltakere psykisk, fysisk og sosialt i stand til å mestre egen bo- og arbeidssituasjon. Det avsettes 15 mill. kroner til nye forsøk gjennom disse og lignende institusjoner rettet mot mennesker med psykiske lidelser.

• Idrett som mestringsarena og inngangsport til arbeidslivet: Det etableres et forsøksprosjekt hvor formålet er å stimulere til samarbeid mellom arbeidsmyndighetene og Norges Idrettsforbund med mål om å gi et aktivitetstilbud til mennesker som av ulike grunner befinner seg utenfor det ordinære arbeidslivet. Idretten fungerer som en arena for mestring og sosialisering. For mange personer med funksjonshemning gir dette erfaringer som er direkte overførbare til arbeidslivet for øvrig. Det avsettes 15 mill. kroner til oppstart av et slikt prosjekt.

• «RBK-ung i jobb»: Det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom Nav, arbeidsmarkedsbedriftene Prima As og Stavne Arbeid og Kompetanse, og Rosenborg Ballklub. Formålet med prosjektet er å gi ungdom i alderen 18–25 år, som står langt unna arbeidslivet, muligheter for opplæring og arbeidspraksis i Rosenborg Ballklub og hos deres ca. 120 samarbeidspartnere i næringslivet, med mål om jobb etter endt prosjekt. Målsettingen er å bidra til å redusere antall unge personer som mottar sosialhjelp og uføretrygd. Etter at dette banebrytende prosjektet ble etablert har flere klubber vist interesse for å starte et tilsvarende prosjekt. I Rogaland har blant annet fotballklubbene Haugesund FK og Viking startet et tilsvarende samarbeid mellom Nav, arbeidsmarkedsbedrifter og klubben. Det avsettes 20 mill. kroner slik at de igangsatte prosjektene kan videreføres, samt at det gis mulighet for å etablere flere prosjekter.

• Tilretteleggingstilskudd: Ordningene styrkes med til sammen 60 mill. kroner. Tiltaket utvides til også å omfatte de bedriftene som ikke har IA-avtale.

• Funksjonsassistent: Ordningen styrkes med 10 mill. kroner, slik at flere gis tilbud om assistent i arbeidslivet.

• Lese- og skrivehjelp: Ordningen styrkes med 10 mill. kroner.

• Arbeids- og utdanningsreiser: Ordningen styrkes med 12,6 mill. kroner slik at flere personer får mulighet til å benytte seg av tiltaket. Styrkningen gir rom for at 90 nye personer kan få nyte godt av tilbudet.

• Tiltaksplasser: Det opprettes 7 300 flere tiltaksplasser til mennesker med nedsatt arbeidsevne. 2 000 av plassene øremerkes VTA-plasser for utviklingshemmede. Det foreslås derfor at bevilgningen styrkes med til sammen 774,53 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en langt mer offensiv og målrettet jobbstrategi for å få flere som står utenfor arbeidsmarkedet, og i fare for å havne på passive trygdeordninger, inn i arbeidslivet. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 foreslås det samlet sett å styrke bevilgningene med 1 457 mill. kroner til dette formålet.

2.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må legges til rette for et samfunn med muligheter for alle. Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal være sterk for den som har behov for hjelp. Disse medlemmer mener derfor at det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at flest mulig mennesker kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. Under den rød-grønne regjeringen blir det flere mennesker som står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at antallet tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser har økt fra 486 100 i 2005 til 534 500 i 2011. For å løse utfordringene trengs det nye ideer og bedre løsninger.

Disse medlemmer viser til at selv om det også er et samfunnsøkonomisk problem at stadig flere faller ut av arbeidsmarkedet, er det først og fremst et problem for den enkelte. Arbeid og livskvalitet henger nært sammen. Arbeid skaper fellesskap, deltakelse og inkludering. Dessuten er manglende tilknytning til arbeidslivet den viktigste årsaken til ny-fattigdommen og til manglende inkludering av innvandrere.

Disse medlemmer mener nøkkelen til en varig, trygg og bærekraftig velferd ligger i å ta i bruk den kunnskapen og arbeidslysten som ligger i befolkningen. Å få flere inn i arbeidsmarkedet er også et avgjørende bidrag til Norges fremtidige konkurransekraft. Disse medlemmer ønsker anstendige ordninger for dem som står utenfor arbeidslivet, men vil samtidig ha fokus på krav til aktivitet, deltakelse og arbeid. Disse medlemmers målsettinger i arbeids- og sosialpolitikken for perioden 2009 til 2013 er:

• 1. Styrking av arbeidslinjen. Det skal lønne seg å jobbe.

• 2. Å skape en lavere terskel inn i arbeidslivet både gjennom en oppmykning av regelverket og gjennom bedre tiltak for de som står utenfor.

• 3. En mer målrettet fattigdomssatsing som skal gjøre det lettere for fattige å få det bedre samtidig som en har ekstra fokus på barn i fattige familier.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, der disse målsettingene gis uttrykk i fire hovedsatsinger som vil bidra til å styrke Norges konkurransekraft og fremtidige velferd:

Satsing 1: Flere i aktivitet og arbeid, med særlig fokus på unge

Disse medlemmer viser til Høyres politikk for å få ned sykefraværet ytterligere, blant annet gjennom tidligere oppfølging av sykmeldte, en god Raskere tilbake-ordning og innføring av normerte sykmeldinger. Disse tiltakene er beskrevet i tidligere års budsjetter og videreføres også i år.

Disse medlemmer mener hovedsatsingen i årets budsjett bør være å hindre at særlig unge mennesker faller ut av arbeidslivet. Det gjelder både unge som oppsøker Nav for å få økonomisk støtte, og unge som blir uføretrygdede. Psykiske lidelser ligger bak svært mange av uføretallene for unge, og disse medlemmer understreker behovet for en kraftig opprustning av psykiatrien og særlig ungdomspsykiatrien. Det er også avgjørende å hindre unge i å falle fra utdannelse, og det vises i denne sammenheng til det vellykkede TLM-prosjektet i Rogaland hvor man har klart å få flere tilbake på skolebenken.

Høyres sterke satsing kan oppsummeres i fire punkter:

• 1. En kraftig opprioritering av lønnstilskudd for å gi folk en sjanse til å prøve seg i arbeidslivet. Det settes av 100 mill. kroner til satsingen.

• 2. En prøveordning til 50 mill. kroner som skal stimulere frivillige organisasjoner og bedrifter til å gi folk en sjanse i arbeidslivet. Ordningen skal fungere slik:

• • Alle aktører, både private og offentlige, kan formidle Nav-brukere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet.

  • Når vedkommende formidles inn i arbeidslivet, får formidler og arbeidsplass utbetalt en bonus.

  • Det kommer igjen en bonus dersom vedkommende er i arbeid etter henholdsvis tre og fem år.

  • En del av satsingen på å slippe alle gode krefter til, er også å ta i bruk sosiale entreprenører i større grad enn i dag.

• 3. Økningen i antallet unge uføre er svært bekymringsfull. Det settes av 50 mill. kroner til oppfølging av tiltak både for å forhindre at unge blir permanent uføre, og for å følge opp dem som kan og vil komme seg tilbake i arbeid eller utdanning.

• 4. En kraftig satsing på å få personer med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet, og en videreføring av skattefradraget for store sykdomsutgifter på 2012-nivå.

Sysselsettingsgraden for personer med nedsatt funksjonsevne går nå ned, og disse medlemmer mener sterkere virkemidler trengs for å reversere trenden. Satsingen beskrives i større detalj nedenfor.

Satsing 2: Snu i døra

Disse medlemmer mener at ingen unge som ikke har sterkt redusert helse, skal kunne gå på passive offentlige overføringer. Høyre mener det trengs en forsterket innsats rettet inn mot unge, og prioriterer innsatsen rettet mot unge sosialklienter som senere kan ende på uføretrygd.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil ha en «snu-i-døra»-praksis på alle Nav-kontor i hele Norge. Dette innebærer blant annet følgende:

• 1. Et absolutt krav om aktivitetsplikt og oppmøteplikt for alle fra første dag og første møte med Nav.

• 2. En egen pott til å følge opp aktivitetsprosjekter i et større antall forsøkskommuner over hele landet. Høyre setter av 100 mill. kroner for å utvikle slike tiltak.

• 3. Skjerpede krav og kutt i ytelsene for brukere som ikke stiller opp på aktivitet. Nav har i dag anledning til å kutte i ytelsene, men gjør det for sjelden.

• 4. En gjennomgang av alle ytelser til unge på sosialhjelp, herunder individstønad og bostøtte til unge som bor hos sine foreldre eller foresatte, for å sikre at ordningene oppmuntrer til arbeid eller utdanning.

• 5. Langt mer bruk av tiltak med arbeidstrening i arbeidslivet særlig for unge Nav-brukere.

Satsing 3: Funksjonshemmede inn i arbeid

Disse medlemmer viser til at omkring 80 000 mennesker med nedsatt funksjonsevne ufrivillig står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer mener at det er av avgjørende betydning at samfunnet bygger ned de tersklene som hindrer adkomst og deltakelse i arbeidslivet. Derfor ønsker disse medlemmer å tilrettelegge for et mer sømløst virkemiddelapparat der alt sees i sammenheng.

Disse medlemmer er sterkt bekymret over den lave og fallende andelen sysselsatte blant personer med nedsatt funksjonsevne. Det vises til at andelen sysselsatte i denne gruppen har falt betydelig siden 2008, og at den har fortsatt å falle fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal 2012 på tross av at trenden er snudd i befolkningen for øvrig. Disse medlemmer mener det derfor er helt nødvendig med en betydelig forsterket satsing på personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Oppfølgingen av Høyres handlingsplan fra 2010 «Fra godt nok til best mulig» trappes derfor opp i Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det settes av omkring 100 mill. kroner til denne satsingen.

Disse medlemmer viser til at Høyres satsing på funksjonshemmede i arbeidslivet består av blant annet følgende hovedpunkter:

• 1. En permanent og forsterket funksjonsassistentordning. Funksjonsassistentordningen har bidratt til at personer med sterke fysiske funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet, og må åpnes opp for nye brukere.

• 2. En enklere og bedre tilretteleggingstilskuddsordning. En styrket og mer ubyråkratisk tilskuddsordning vil gjøre at personer med nedsatt funksjonsevne står sterkere overfor potensielle arbeidsgivere.

• 3. En målrettet styrking av ordningene med sekretærhjelp for blinde og tolkehjelp for døve.

• 4. En sterkere prioritering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i tiltaksapparatet gjennom å sette av 2 000 flere plasser til denne gruppen innenfor dagens rammer.

Disse medlemmer mener en slik satsing er av avgjørende betydning for at Norge skal oppfylle intensjonen i FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, som etter planen skal tre i kraft 1. juni 2013. Disse medlemmer viser til Innst. 14 S (2012–2013), der Høyre styrker bevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet med 1,5 mill. kroner til dette formål.

Satsing 4: Kamp mot fattigdom

Disse medlemmer understreker at de viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en skole som gir alle barn gode muligheter, samt en politikk for å sikre høyest mulig deltakelse i arbeidslivet. Samtidig vil det alltid være noen som i kortere eller lengre perioder faller utenfor. Høyre dobler derfor innsatsen rettet inn mot fattige barn og unge. Disse medlemmer viser også til merknadene i Innst. 14 S (2011–2012) fra Høyres medlemmer i familie- og kulturkomiteen, som viser hele Høyres satsing mot fattigdom.

Disse medlemmer vil understreke at et viktig bidrag for å få flere inn i arbeidslivet, er et mer fleksibelt arbeidsliv. Høyre vil derfor kombinere den grunnleggende tryggheten i dagens lovverk med forsiktige reformer som kan gi flere en sjanse i arbeidslivet. Det vises til merknader og forslag i innstillingen til arbeidslivsmeldingen, Innst. 333 S (2011–2012), samt til Høyres arbeidslivssatsing beskrevet ovenfor.

2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å skape et bærekraftig velferdssamfunn som sikrer en aktiv innsats for å inkludere mennesker i arbeidslivet og hindre utstøting. Samtidig er det viktig å sikre gode ordninger for de som på grunn av sykdom eller andre grunner ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet. Norge står overfor store utfordringer knyttet til sykefravær, et økende antall uføretrygdede og mange mennesker med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet. Spesielt urovekkende er det økende antall unge mennesker med nedsatt funksjonsevne som ikke får innpass i arbeidslivet.

Tall fra SSB angir at sysselsettingen har økt i antall personer, men bakgrunnen for økningen er stor arbeidsinnvandring og sysselsettingsandelen blant innenlandsk arbeidskraft har blitt redusert. Dermed har man ikke klart å inkludere flere utsatte grupper i Norge i arbeidslivet, noe som er urovekkende. Det er dessverre en lang vei å gå før man klarer å inkludere mennesker med nedsatt arbeids- eller funksjonsevne og innvandrere i arbeidslivet. Spesielt vil dette medlem understreke viktigheten av å sikre gode ordninger for unge mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tall fra SSB viser at fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal 2012 har andelen sysselsatte med nedsatt funksjonsevne i alderen 15 til 24 år sunket med 4,3 prosentpoeng. Dette er en svært negativ trend som må snus, og dette medlem er derfor glad for at regjeringen har styrket tiltaket Jobbstrategien med 400 nye tiltaksplasser. Dette medlem vil i den sammenheng påpeke viktigheten av kvalitet i tiltaket, slik at man sikrer at formålet med tiltakene blir oppfylt. Når det viser seg at flere med nedsatt funksjonsevne ikke får innpass i arbeidslivet etter at tiltaket ble iverksatt, er det viktig at innholdet i tiltaket evalueres og heves. Det er ikke nok å kun bevilge nye midler, man må også sikre at tiltaket medfører ønskelig resultat.

Dette medlem vil påpeke viktigheten stabilitet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kristelig Folkeparti har i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslått en rekke tiltak for å sikre at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å delta i samfunnslivet. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013, hvor bevilgningen under kap. 634 post 21 økes med 14 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, for å gjøre funksjonsassistentordningen for mennesker med nedsatt funksjonsevne permanent. Bil er et svært viktig hjelpemiddel for mange mennesker med nedsatt funksjonsevne for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning. I regjeringens forslag til statsbudsjett har egenandelen for gruppe 1-bil blitt redusert for å utvide ordningen for de som har behov for gruppe 2-bil. Dette medlem synes det er fornuftig å utvide ordningen for gruppe 2-bil, men mener at dette ikke bør gå ut over de som har rett på gruppe 1-bil. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen under kap. 2661 post 74 økes med 11,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen i det inneværende året har kuttet bevilgningen til hjelpemidler for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Begrunnelsen var at flere av hjelpemidlene nå blir vurdert som vanlige også for personer uten nedsatt funksjonsevne. Dette medlem ser imidlertid et økende behov for hjelpemidler på grunn av økning i antall eldre og nye hjelpemidler på markedet. Grensen mellom hva som defineres som hjelpemiddel og hva som er vanlig forbruksvare vil endres over tid, samtidig som behovet vil øke. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen under kap. 2661 post 75 økes med 14 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til ratifiseringen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I den forbindelse har Likestillings- og diskrimineringsombudet fått tilsynsansvaret med konvensjonen. For å sikre at ombudet kan føre dette tilsynet på en tilfredsstillende måte har Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett økt bevilgningen under kap. 849 post 50 med 1,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at forskning på gode tiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne er svært viktig for å inkludere denne gruppen mennesker på en god måte i samfunnet, og viser til at regjeringen har avsluttet forskningsprosjektet IT Funk i regi av Norges forskningsråd. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å opprettholde kap. 847 post 50 og bevilger 6 mill. kroner til fortsettelse av IT Funk.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av Arbeidstilsynets oppfølging av IA-avtalen, sykmeldingspraksis på arbeidsplasser og bekjempelse av sosial dumping, og viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen under kap. 640 post 1 økes med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag med tanke på dette formål.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av tidlig innsats for å inkludere mennesker med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet, noe som også fremgikk av NOU 2012:6 Brofoss-utvalget, Utredning om Arbeidsrettede tiltak, sitat:

«Forskning viser at langvarig fravær øker sannsynligheten for frafall fra arbeidslivet. Med lang ventetid kan både kvalifikasjoner, arbeidsevne og arbeidsmotivasjon svekkes. At innsatsen settes inn tilstrekkelig tidlig kan derfor være vesentlig for å lykkes.»

Tidlig innsats, god arbeidsavklaring, gode tiltak og tilfredsstillende oppfølging er en forutsetning for at flere skal få mulighet til å komme ut i arbeidslivet. Dette medlem vil påpeke viktigheten av at ulike etater og instanser jobber sammen, slik at målsettingen om økt inkludering i arbeidslivet av utsatte grupper kan bli realisert.

Gjennom høringen til Prop. 1 S (2012–2013) ble komiteen gjort oppmerksom på utfordringer knyttet til antall tiltak for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Det viser seg at det har vært vanskelig for både Nav og små og mellomstore bedrifter å få tilstrekkelig oversikt over tiltak som tilbys for å inkludere mennesker med nedsatt funksjons- og arbeidsevne. Dette medlem vil derfor påpeke viktigheten av at man har tilstrekkelig med tiltak som er tilpasset forskjellige menneskers behov, men at man samtidig sikrer at tilbudene ikke blir for uoversiktlige slik at de ikke blir tatt i bruk.

Dette medlem vil påpeke at det er gledelig at sykefraværet har gått ned den siste tiden, men at det fortsatt er store utfordringer i enkelte bransjer, spesielt i helse- og omsorgssektoren. Individuell tilpasning for dem som har restarbeidsevne er viktig. Dette medlem mener at det må ses kritisk både på sykmeldingspraksis og på faktisk lederforankring av inkluderingsarbeidet i den enkelte virksomhet. De nye reglene for oppfølging av sykmeldte er noe Kristelig Folkeparti har etterlyst, og er glad for er satt i verk.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 der bevilgningen under kap. 605 post 70 økes med 46,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, til kjøp av 250 flere behandlingsplasser fra 1. januar 2013 og til å styrke tiltaket «Raskere tilbake» for å få flere tilbake i arbeid og redusere sykefraværet.

Dette medlem viser til at det gjennomsnittlig i 2012 er registrert 210 238 mennesker med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem registrerer at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 legges opp til 500 flere tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne enn i 2012, altså 54 700 tiltaksplasser.

Dette er positivt, men det er likevel behov for flere tiltaksplasser enn det regjeringen foreslår. Dessverre står flere grupper som trenger bistand utenfor arbeidslivet. Dette gjelder spesielt unge mennesker, mennesker med fremmedkulturell bakgrunn og mennesker med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem vil påpeke viktigheten av å inkludere flere i arbeidslivet slik at mennesker kan få brukt sitt potensial. Det er derfor behov for flere tiltaksplasser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 der bevilgningen under kap. 621 post 76 økes med 84 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til 1 000 flere tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne, og kap. 605 post 1 økes med 78 mill. kroner for å administrere 1 000 nye tiltaksplasser ut over regjeringens forslag, samt en omprioritering fra 4 000 ordinære plasser til 4 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem viser også til Navs viktige arbeid vedrørende arbeidsevnevurdering og -formidling som er helt avgjørende for å kunne gjennomføre Stortingets mål på arbeids- og sosialfeltet, og viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen under kap. 605 post. 1 økes med tanke på dette formålet.

Pr. 30. juni 2012 var det 310 400 personer med uførepensjon, og sammenlignet med uførebeholdningen på samme tidspunkt i fjor er antallet økt med 7 700 personer, en økning på 2,5 pst. Det viser at selv om arbeidsledighetsstatistikken er lav, øker uførestatistikken. Dette medlem vil understreke at velferdsordningene skal sikre verdighet og rimelige levevilkår for personer som ikke har mulighet til å sikre dette selv gjennom deltakelse i arbeidslivet. Samtidig skal det legges til rette for at alle som har muligheter til det, deltar i arbeidslivet. Tidlig innsats vil her være avgjørende. Det er helt nødvendig med en aktiv offentlig innsats i samarbeid med arbeidslivets parter for å forhindre at personer utstøtes fra arbeidslivet. Velferdsordningene må være innrettet slik at også de stimulerer til arbeidsinnsats, samtidig som de skal forhindre fattigdom. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil sikre verdige, men samtidig bærekraftige velferdsordninger i årene fremover.

Dette medlem støtter de tiltakene som ble gjennomført av regjeringen Bondevik II i perioden 2001–2005 for å bekjempe fattigdom i Norge, og støtter også i all hovedsak de tiltak som er gjennomført av regjeringen Stoltenberg II i årene 2005–2010. Det viktigste spørsmålet nå er ikke hvem som har gjort minst eller mest, men om tiltakene så langt er tilstrekkelige for at Stortinget skal nå de mål om fattigdomsbekjempelse som det er bred enighet om. Dette medlem må dessverre fastslå at svaret på det er nei, og at det fortsatt er betydelige utfordringer i arbeidet for avskaffelse av fattigdom.

Dette medlem viser til Representantforslag 20 S (2009–2010) fra Kristelig Folkepartis stortingsrepresentanter Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Knut Arild Hareide, der Kristelig Folkeparti inviterte til en nasjonal dugnad mot fattigdom med en rekke forslag til målrettede tiltak, jf. Innst. 178 S (2009–2010). Disse tiltakene er fulgt opp i våre prioriteringer i alternativt statsbudsjett de siste årene.

Dette medlem viser til at et arbeidsliv som inkluderer alle er det beste virkemiddelet mot fattigdom. Gode velferdsordninger og et sosialt ansvarlig skattesystem bidrar til relativt begrensede inntektsforskjeller i Norge, sammenlignet med mange andre land. Dette alene løser ikke fattigdomsutfordringen. Det er behov for bedre og sterkere målretting av den offentlige innsatsen for å bedre livssituasjonen til enkeltpersoner med dårlige økonomiske forutsetninger. Tiltak for inntektssikring og arbeidsretting, tiltak for bedre levekår og tiltak for sosial inkludering av barn og unge er viktige innsatsområder.

Dette medlem viser til at mange mennesker blir definert som å leve i fattigdom, men ikke nødvendigvis alltid gjør det. Relativ fattigdom gir ikke et treffsikkert bilde av hvem som trenger hjelp. Med en tydeligere definisjon av fattigdom og mer kunnskap om hvem som er fattige, kunne man ha hjulpet flere.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av arbeidstrening, aktivisering og sosial trening i regi frivillige organisasjoner for mennesker som har behov for ekstra bistand. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen under kap. 621 post 70 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til dette formål.

Arbeid blant unge mennesker i større byer, samt tiltak for bostedsløse og personer med gjeldsproblemer, er svært viktig for å sikre trygge rammer for disse gruppene. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen under kap. 621 post 63 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Selvstendig næringsdrivende er en svært viktig ressurs som bidrar med innovasjon og arbeidsplasser. For å stimulere til at flere kan starte for seg selv, og på den måten bidra med verdiskaping for samfunnet, er det viktig at denne gruppen har gode ordninger som sikrer dem stabilitet og forutsigbarhet. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013, hvor bevilgingen under kap. 2650 post 71 økes med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å gi selvstendige næringsdrivende rett til sykepenger ved graviditet og fødsel. Det vises også til kap. 2650 post 72 der bevilgingen økes med 18,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, for å gi selvstendig næringsdrivende rett til omsorgspenger, pleie- og opplæringspenger ved graviditet og fødsel, i tillegg til indeksering av pleiepenger i henhold til G-regulering i folketrygden ved tildeling av pleiepenger i mer enn 12 måneder.

2.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkt under rammeområde 7

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst.2 S (2012–2013) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de fremkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.