Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Merknader til kapitler på utdanningsområdet

Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder utredning og utvikling, samt drift av den norske UNESCO-kommisjonen, jf. kap. 288.

En departementsoppnevnt ekspertgruppe i spesialpedagogikk skal gi sine anbefalinger høsten 2013.

Departementet rapporterer i del III i proposisjonen om ressursbruken i grunnopplæringen. Videre omtales likestilling og arbeidet mot diskriminering. Når det gjelder omtalen i del III av forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet, vises til et eget punkt 5.1 i denne innstillingen om dette.

Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet blir behandlet i Innst. 14 S (2012–2013) fra familie- og kulturkomiteen (kap. 231).

Det foreslås en bevilgning på kr 264 950 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingens forutsetning om å redusere kap. 200 post 21 med 0,5 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av netto utgiftsramme for denne komiteens område, jf. Innst. 2 S (2012–2013), og fremmer forslag til vedtak i samsvar med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2013 er foretatt nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet kan effektiviseres og mener i motsetning til regjeringen at markedsføring av regjeringens politikk i media ikke bør være en oppgave som det tilfaller skattebetalerne å finansiere.

For øvrig viser disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den sterke veksten i statlig administrasjon de senere år og mener det er behov for å effektivisere driften av statlig administrasjon og underliggende etater. På denne bakgrunn har Høyre i sitt alternative budsjett et kutt på til sammen 20 mill. kroner for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen finansierer nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og private skoler som er godkjent etter privatskoleloven, finansieres også her.

Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og regionaldepartementet. I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene av finanskomiteen i Innst. 3 S (2012–2013).

Regjeringen viser til at kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å budsjettere midler til drift, investering og kvalitetsutvikling av grunnopplæringen i skole eller lærebedrift etter lokale behov. Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er nærmere omtalt i proposisjonens del III.

Regjeringens hovedprioritering for 2013 på grunnopplæringens område er å styrke satsingen rettet mot ungdomstrinnet, jf. Meld. St. 22 (2010–2011) og Innst. S. nr. 145 (2011–2012). Satsingen omfatter innføring av valgfag på 9. trinn, kompetansetiltak og flere lærere. Økt bevilgning foreslås til en egen strategi for ungdomstrinnet for bedre klasseledelse og grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving, samt omprioritering av etterutdanningsmidler til dette.

Regjeringen foreslår en fireårig tilskuddsordning kommuner kan søke midler fra, som et forsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Hensikten er å få erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser. Dette kan gi grunnlag for eventuell senere forskriftsfesting av et forholdstall mellom lærer og elever.

Videre foreslås en bevilgning til fag- og yrkesopplæringen i 2013 som skal stimulere til at flere elever får læreplass. Her inngår særlige midler til læreplass for flere minoritetsspråklige med kort botid og svake norskkunnskaper.

I løpet av 2013 vil alle kommuner delta i prosjektet NY GIV for økt gjennomføring i videregående opplæring. I tillegg til dette foreslår regjeringen en egen bevilgning for at fylkeskommunene skal kunne følge opp elever med særskilte utfordringer. I statsbudsjettet for 2013 er ytterligere midler faset inn i den åtteårige ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering og investering i skole- og svømmeanlegg.

Regjeringen foreslår å innføre en uketime med kulturskoletilbud i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1. til 4. trinn) som et frivillig tilbud fra høsten 2013. Skoleeierne kompenseres tilsvarende en ny uketime med lærerlønn inkludert for- og etterarbeid. Regjeringen tar sikte på å lovfeste plikt for skoleeier til å gi elevene et slikt tilbud.

Regjeringen styrker tilskuddet til opplæring i kriminalomsorgen. Videre inneholder budsjettforslaget økt bevilgning til vitensentrene. Deler av økningen til Newtonrom skal gå til å evaluere prosjektet.

Regjeringen har avsatt 30 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett til kompetansehevende tiltak knyttet til utdanning av minoritetsspråklige. Det vises i den forbindelse til stortingsmeldingen om en helhetlig integreringspolitikk fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen følger opp strategien «Kompetanse for Kvalitet» gjennom videreutdanning for lærere og rektorutdanningen ved å sikre at aktiviteten kan være på samme nivå i 2013 som i inneværende år.

Komiteen har store ambisjoner på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til at alle barn og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir best mulig rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet. Komiteen mener at skolen skal møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav, og at skolen skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer også at skolen skal se hele mennesket slik at elevene får mulighet til å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte og har bred tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre og skoleeiere. Flertalletmener at skolen er for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske eksperimenter. Skolen må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig utviklingsarbeid og til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.

Komiteen mener at de viktigste ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor fornøyd med at det er innført ny lærerutdanning med mer spesialisering på fag og trinn, og mener at etter- og videreutdanningsreformen er et viktig løft for norske lærere og elever. Flertallet viser til at det er mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men er likevel bekymret over at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter og at frafallet i videregående opplæring er for høyt. Dette har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Flertalletmener at fullført videregående opplæring gir den beste plattformen for å være rustet til arbeidsliv og videre utdanning.

Flertalletviser til at regjeringen har gjennomført og gjennomfører en lang rekke gode tiltak for å heve kvaliteten i grunnopplæringen. Tidlig innsats er et grunnleggende prinsipp, og tiltakene er blant annet rettet mot å øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, utvikle en mer praktisk, variert og relevant opplæring og å innføre valgfag på ungdomstrinnet, redusere frafallet i videregående opplæring gjennom Ny GIV-prosjektet, mer yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen og kompetanseheving for lærere og skoleledere.

Flertalletviser til at tiltak som gratis leksehjelp til alle elever på 1.–4. trinn og en ekstra uketime på barnetrinnet har bidratt til en mer helhetlig skoledag, og er tilfreds med at det fra høsten 2013 blir innført en uketime med kulturskoletilbud i 1.–4. trinn.

Komiteenviser til at regjeringen våren 2011 la frem Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter om ungdomstrinnet, og komiteen mener at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn vil øke motivasjonen og læringen hos elevene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,er tilfreds med at det er innført et nytt valgfag på ungdomsskolen, og at tilbudet utvides til 9. trinn i 2013.

Flertalletmener at disse tiltakene, sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet som foregår i grunnopplæringen, legger til rette for kvalitetsforbedringer og mer sosial utjevning.

Flertalletviser til proposisjonen og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:

  • 68,4 mill. kroner til innføring av valgfag på 9. trinn

  • 80 mill. kroner til en egen strategi for ungdomstrinnet for å bedre klasseledelse og for å øke elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving

  • 157 mill. kroner til et fireårig tilskuddsordning for å øke lærertettheten i ungdomsskolen

  • 30 mill. kroner for å følge opp statens forpliktelser i Samfunnskontrakten for flere læreplasser

  • 73,8 mill. kroner til innføring av en uketime med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden på 1.–4. trinn fra høsten 2013

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og Venstre fremhever det viktige bidraget private skoler står for som et supplement til den offentlige skolen. Private skoler bidrar både til å gi elever og foreldre større valgfrihet, og ikke minst tilbud om alternative pedagogikkformer. Disse medlemmer mener de private skolene på denne måten fremmer mangfold i det norske skolesystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil igjen understreke betydningen av å legge om lærerutdanningen til en 5-årig mastergradsutdanning. Det vil etter disse medlemmers syn både fremme høyere kvalitet på lærere, men også bidra til å heve statusen som læreryrket har.

Disse medlemmer deler oppfatningen om at lærerne er de viktigste ressurspersonene i skolen. Disse medlemmer er derfor ikke fornøyd med den nye lærerutdanningen som regjeringen har innført da det ikke er høye nok krav til spesialisering på fag. En må etter disse medlemmers oppfatning stille høyere kompetansekrav og krav til fordypning enn det regjeringen tar til orde for. Samtidig er etter- og videreutdanningsreformen altfor lite ambisiøs, med det resultat at behovet i lærermassen ikke blir dekket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener regjeringens bruk av lovfesting for tiltak i skolen, eksempelvis frivillig leksehjelp 1.–4. trinn, frukt- og grøntordning og en uketime med kulturskoletilbud fra 2013, i realiteten er en ny form for øremerking.

Disse medlemmer vil vise til evalueringen av kunnskapsløftet og at det fra forskerhold påpekes at mens sentrale politiske myndigheter i utgangspunktet var opptatt av å styrke desentraliseringen av beslutnings- og forvaltningsmyndighet og skoleutvikling basert på tillit til aktørene på underliggende nivå, har staten etter 2006 gjennom en rekke styringsgrep stadig intervenert og grepet inn på underliggende nivå. Den sentrale styringen beskrives som mer aktivitets- og tiltaksorientert enn mål- og retningsorientert. Disse medlemmer mener det er grunn til å merke seg forskernes påpekning av at skoleeiere opplever økende statlig regelstyring og en rekke sentralt initierte tiltak som påtrengende overstyring, som en innskrenking av det lokale handlingsrommet og som en hemsko for lokal skoleutvikling.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at skolen er et veksthus, ikke kun en kunnskapsproduserende bedrift. Disse medlemmer vil ha en skole som tar sitt brede danningsmandat på alvor og gir barn og unge både utdanning og personlig danning.

Disse medlemmer mener skolens kvalitetsoppdrag er å gi alle barn og unge gylne øyeblikk hver eneste dag. Fordi hvert barn er unikt og kommer til skolen med hele sin livsfortelling, er mangfoldet skolens største utfordring. Derfor er den så viktig som arena for dialog og brobygging der vi som enkeltmennesker og grupper er og vil være forskjellige. Derfor må kampen mot mobbing vinnes hver dag på nytt, gjennom systematisk arbeid. Derfor trenger vi større variasjon mellom teoretiske og praktiske læringsformer. Derfor trenger skolen ikke bare flere og enda bedre lærere, men også miljøterapeuter og helsesøstre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke et ensidig skolepolitisk fokus på målstyring og kunnskap, krav og kontroll. Dette medlem mener skolens fremste oppgave er å gjøre alle barn og unge til vinnere i sitt liv.

Dette medlem viser til at Kunnskapsløftet er basert på en bred erkjennelse av at vi aldri har lov til å ta hvileskjær og slå oss til ro med at elevene har svake basiskunnskaper og ferdigheter i lesing, skriving og regning. Samtidig er dette medlem av den oppfatning at resultatene i PISA og nasjonale tester i altfor stor grad får lov til å legge hovedpremissene for de utdanningspolitiske prioriteringene. Problemet er at det ikke er læreplanens brede samfunnsmandat som legges til grunn for testene, men OECDs prioriteringer av hva som er viktig.

Dette medlem mener skolen trenger et bredere kunnskapssyn. Dette medlem vil løfte fram Unescos «pillars of education» for å demme opp mot et smalt og ensidig økonomisk basert kunnskapssyn. All utdanning må hvile på fire bæresøyler: Learning to know. Kunnskap og viten. Learning to do. Ferdigheter og praktisk handling. Learning to live together. Fellesskap og sosial kompetanse. Learning to be. Personlighets- og karakterutvikling. Slurver vi med en av søylene, svekker vi likevekten og gjør den norske skolen til forveksling lik det skeive tårn i Pisa.

Dette medlem mener kunnskapsløftet trenger å støttes opp av et verdiløft. På samme måte som de grunnleggende ferdighetene, må kjerneverdiene – nedfelt i skolens formålsparagraf – inngå i den lokale skoles store og forpliktende fellesprosjekt: Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.

Det foreslås en bevilgning på kr 320 752 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil påpeke Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i det å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.

Komiteenviser videre til at Utdanningsdirektoratet har et generelt oppfølgingsansvar for det som er vedtatt ved at det er direktoratet som er det operative apparatet. Komiteen registrerer at direktoratet bl.a. skal følge opp tiltak i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter og Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er behov for og ønskelig med en effektivisering av Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer foreslår derfor en oppstart av dette arbeidet i 2013. Det forutsettes at dette vil kunne gi større effektiviseringsgevinster på lang sikt enn det som er fremvist i partiets alternative budsjett for 2013.

Disse medlemmer legger til grunn at utarbeidelse av læremidler på samisk skal underlegges samme betingelser som læremidler for øvrig. Det er skoleeier som er ansvarlig for å dekke kostnadene til slike læremiddel. Disse medlemmer har derfor i sitt alternative budsjett foreslått å redusere rammen i tråd med dette.

Det foreslås en bevilgning på kr 14 322 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) i tillegg til grunnskolen har ansvaret for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.

Komiteen mener at et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem-skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen mener at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av sosial utjevning. Det er viktig å aktivt involvere alle foreldre og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider aktivt med skole-hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er også svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles dersom foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av elevens opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever som strever med skolen, men også for elever som trenger større faglige utfordringer. Komiteen har merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke viktigheten av et godt samarbeid mellom skole og hjem. Foreldrene må få anledning til å ta mer aktiv del i barnas skolehverdag. Disse medlemmer mener at dagens ordning, hvor myndighetene overstyrer elever og deres foreldres myndighet til selv å velge skole, svekker foreldrenes innflytelse over egne barns oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener foreldrenes bestemmelsesrett over egne barn må styrkes.

Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget om å styrke foreldres rett til å velge skole for sine barn gjennom fritt skolevalg i grunnskolen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger i FUG. I tillegg til ny IKT-struktur er det behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 5 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på kr 89 468 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur, som også er en del av den felles kulturarven i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler for en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener det er viktig at alle likebehandles og er derfor prinsipielt mot en slik særbevilgning fra statlig hold. Disse medlemmer mener derfor at statens samiske videregående skoler bør avvikles. Samtidig er det viktig å gjennom budsjettet ha en avviklingstid på et halvt år slik at elevene får mulighet til å fullføre skoleåret.

Disse medlemmer mener hele posten for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold bør strykes, ettersom disse medlemmer ønsker en avvikling av skoletilbudet.

Det foreslås en bevilgning på kr 37 723 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Flertallet viser til at det stadig er stor mangel på samiske lærere og samiske læremidler, og er derfor tilfreds med at det er av høy prioritet å skaffe de samiske elevene raskere og bedre tilgang til læremidler på eget språk. Flertallet merker seg at Sametinget både har hatt stort fokus på å øke produksjonen av læremidler for den samiske skolen, samt å øke tilgjengeligheten for de læremidlene som fins.

Gjennom prosjektet Ovvtas er det opprettet en læremiddelportal som bidrar til effektiv informasjon om, samt distribusjon av, tilgjengelige læremidler. Flertallet ser behovet for at denne læremiddelportalen sikres finansiering utover 2013.

Flertallet er kjent med at tilskuddsordningen for samisk undervisning i skolen ikke dekker de reelle kostnadene som kommunene og fylkeskommunene har ved å tilby samiskundervisning i skolen. De samiske språkene er truet. Flertallet er kjent med at departementet arbeider med forslag til ny tilskuddsordning, som også er til drøfting med Sametinget. Intensjonen med en ny ordning er å skape bedre samsvar mellom reelle utgifter og kompensasjonen som gis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at samenes spesielle rettigheter og egne politiske organ er diskriminerende, og vil ha slutt på slik særbehandling. De oppgaver som Sametinget har når det gjelder utdanning skal slik disse medlemmer ser det utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser til sitt ønske om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid over tre måneder. Disse medlemmer forutsetter at administrative oppgaver og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige instanser gjennom avviklingstiden.

Det foreslås en bevilgning på kr 89 565 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring av digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.

Komiteen vil peke på at digitale ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis reell mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener at senteret for IKT i utdanningen vil bidra til å sette sektoren i stand til å benytte IKT mer effektivt for bedre læringsutbytte og læringsstrategier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også peke på utfordringen knyttet til at de digitale læringsplattformene ikke er implementert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ingen av de fire digitale læringsplattformene som skolene tilbyr er universelt utformet og medfører dermed en situasjon hvor blinde og svaksynte elever og foresatte er utestengt fra bruken av disse. Disse medlemmer mener at det er viktig at disse gruppene også har tilgang på informasjonen og brukerfunksjonene på disse sidene. Disse medlemmer mener det må sørges for at disse plattformene blir universelt utformet av tilbyder, enten gjennom å implementere dette i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, eller ved å implementere krav i opplæringsloven om at universell utforming er et kriterium ved anskaffelse av læringsplattform.

Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan en kan sikre at alle elever og deres foresatte har tilgang til de digitale læreplattformene som blir benyttet av skolene.»

Disse medlemmer mener det er viktig at Senter for IKT i utdanningen, med hovedbase Tromsø, videreutvikles og kan være en reell pådriver for å kvalitetssikre pedagogisk bruk av IKT på alle nivåer i skolen og bidra til at betydelige investeringer i utstyr i norsk grunnopplæring kommer til sin rett.

Universitetet i Tromsø har solide kompetansemiljøer både innenfor IKT og pedagogikk. Gjennom samhandling med slike miljøer kan IKT-senteret i enda større grad medvirke til å utvikle og heve IKT-kompetansen og digitale ferdigheter både hos lærere og elever.

Disse medlemmer mener det er behov for en mer helhetlig, nasjonal politikk for IKT i utdanningssektoren, og viser til at både Sverige og Danmark har utviklet offensive og konkrete planer i denne forbindelse. Disse medlemmer etterlyser derfor en mer offensiv IKT-satsing innen alle deler av utdanningssektoren. Disse medlemmer vil påpeke det paradoksale i at det på ulike nivåer utarbeides ulike planer for bruk av IKT, men at det er mer tilfeldig om og hvordan planene reelt sett implementeres. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til tidligere henvendelse fra IKT-Norge der det bl.a. uttales:

«IKT i skolen er et sammensatt bilde. Det gjøres mye godt arbeid av enkelte lærere og skoler, men dette gode arbeidet skalerer i liten grad og gjør at vi har et systemisk etterslep. IKT-Norge mener at noen endringer mht. IKT i skolen krever regulatoriske grep, mens andre endringer forutsetter økonomiske ressurser. Videre vil noen endringer kunne gjøres relativt raskt, mens andre endringer krever en lengre tidshorisont.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en forutsetning for at skoleverket skal tilby elevene opplæring i digitale verktøy, at skolen kan tilby moderne utstyr og teknologi som en del av undervisningen. Disse medlemmer mener det derfor er behov for løpende investeringer i IKT i skolesektoren. Disse medlemmer mener det er behov for en kartlegging av behovet for nye investeringer i IKT i skolen, slik at politiske myndigheter kan ta hensyn til dette behovet når rammeoverføringene til kommunene fastsettes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 som reelt øker handlingsrommet til kommunene med 3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det muliggjør flere investeringer i viktig utstyr for at elevene skal tilbys undervisning av høy kvalitet.

Det foreslås en bevilgning på kr 1 156 601 000 under dette kapitlet.

Komiteen registrerer at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk i Prøvegjennomføringssystemet (PGS), nå er om lag 62 pst. Det må være et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. Komiteen har merket seg evalueringen av eksamen i utvalgte fag og at dette vil medføre endringer i eksamen i samfunnsøkonomi våren 2013, der adgangen til bruk av hjelpemidler vil bli innskrenket.

Komiteen har merket seg initiativet til å opprette en landslinje for natur- og miljøfag ved Rjukan videregående skole. Det er etablert et samarbeid med Villreinsenter Sør på Skinnarbu, og landslinjen vil få tilgang på alle senterets fasiliteter som laboratorium, utstillinger, auditorium og kompetansen på Villreinsenteret. Det er også etablert et samarbeid med Høgskolen i Telemark på temaene jakt, fiske og friluftsliv, klima og miljø og naturveiledning og naturoppsyn. Komiteen vil understreke den muligheten som ligger i å videreutvikle dette som et landsdekkende tilbud, og på den måten gjøre nytte av den kompetanse og erfaring som over år er bygd opp på Skinnarbu.

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen viser til tall fra Grunnskolens informasjonssystem som viser at 10,2 pst. av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2011–2012 og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. Komiteen har merket seg at Norsk Leirskoleforening uttrykker en bekymring over at leirskolene rapporterer om reduksjon i elevtallet inneværende år sammenlignet med forrige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at departementet i proposisjonen skriver at de vil følge utviklingen i tallet på elever som får tilbud om å reise på leirskole nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.

Disse medlemmer viser til viktigheten av at flest mulig elever får nyte godt av et tilbud om leirskole i løpet av grunnskolen. Disse medlemmer er kjent med at mange kommuner – til tross for bred politisk enighet om viktigheten av et godt leirskoletilbud – har problemer med å finansiere slike tilbud på en god nok måte. En av hovedgrunnene til dette er øvrige oppgaver som tillegges kommunene, uten tilfredsstillende finansiering fra statlig hold. Disse medlemmer legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at det fortsatt er behov for å styrke lærerkompetansen i finsk, for å kunne oppfylle retten til opplæring i finsk som andrespråk for grunnskoleelever og elever og lærlinger i videregående opplæring med kvensk-finsk bakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig satsning på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen. Disse medlemmer påpeker at opplæring i kvensk-finsk som andrespråk er ivaretatt av eksisterende regelverk.

Komiteen er tilfreds med at det er etablert opplæringstilbud i 51 norske fengsler som planlagt. Det er positivt at det legges til rette for at innsatte med kortere dommer kan få tilbud om opplæring og rådgivning. Komiteen har merket seg at prosjektet «Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid» blir videreført ut 2013 og imøteser sluttrapport fra prosjektet. Straffedømte som tar eksamen, inngår lærekontrakter, tar fagbrev og gjennomfører arbeidskvalifiserende kurs, har langt bedre sjanser til å komme inn i arbeidslivet og leve et lovlydig liv med egen inntekt.

Komiteen er fortsatt bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen vil peke på at slik tilrettelegging kan være ressurskrevende, og oppfordrer departementet til å følge utviklingen nøye og om nødvendig styrke denne posten.

Komiteenønsker et sterkere fokus på situasjonen rundt lærlinger og mangelen på læreplasser i alle sektorer. Komiteenser det som et mål at flest mulig av de som begynner på en yrkesfaglig studieretning, gjennomfører og ender opp med fag- eller svennebrev.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens plan for flere læreplasser i statlig forvaltning. Denne planen, som er vedtatt i regjeringen, framholder at det skal være en 10 pst. økning i antall lærlinger i virksomheter under statsforvaltningen. Alle departementene er forpliktet av denne planen. Flertalletmener at statens bidrag til å gi unge lærlingplass må forsterkes, og er derfor tilfreds med at regjeringen vil innføre et 3-årig prosjekt med et statlig opplæringskontor for å bidra til flere statlige læreplasser. Flertallet mener det er positivt at regjeringen har et sterkt fokus på å øke antall lærlingplasser og mener det er viktig at alle fagdepartementene nå rapporterer status og framgang når det gjelder lærlinger på sitt område. Flertallet er tilhenger av denne type systematisk og målstyrt arbeid.

Flertallet vil også trekke frem viktigheten av at regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått en samfunnskontrakt for flere læreplasser, og at partene har en målsetting om å øke antall lærekontrakter med 20 pst. innen 2015. Flertallet mener at samfunnskontrakten er særs viktig og bidrar til å klargjøre ambisjonsnivået for de ulike sektorene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener yrkesfagene trenger nye ideer og bedre løsninger. Frafall er en stor utfordring i den videregående opplæringen og særlig alvorlig er problemet innenfor yrkesfagene og i overgangen fra skole til læreplass. Disse medlemmer vil understreke at læretiden er et sentralt element i fag- og yrkesopplæringen. For at denne ordningen skal fungere etter hensikten, er det avgjørende å ha et tilstrekkelig antall lærlingplasser tilgjengelig for nye lærlinger. Disse medlemmer vil påpeke at en hyppig årsak til frafall på yrkesfag er elever som blir stående uten tilbud om lærlingplass.

Disse medlemmer viser til tall fra Utdanningsdirektoratet som viser at det per 1. oktober 2012 er totalt 23 519 primærsøkere til læreplass. I overkant av 15 000 av primærsøkerne har fått godkjent lærekontrakt. I tillegg har 766 søkere som har skoleplass som førsteønske, fått godkjent lærekontrakt. Dette viser at det er tvingende nødvendig å iverksette flere tiltak for å skaffe til veie nok lærlingplasser. Disse medlemmer etterlyser derfor nye virkemidler som kan stimulere til opprettelse av flere læreplasser og vil foreslå en økning i tilskuddet til lærebedrifter som tar inn nye lærlinger.

Disse medlemmer mener målet må være at flest mulig lærlinger kan starte sin opplæring samtidig med skolestart i august. Elever som ikke får læreplass, må da gis andre opplæringstilbud.

Disse medlemmer mener målet i den nye Samfunnskontrakten om 20 pst. flere læreplasser innen 2015 er utilstrekkelig. Disse medlemmer er særlig opptatt av at statens virksomheter må ta et større samfunnsansvar når det gjelder å utdanne fremtidens fagarbeidere. Det innebærer at antall læreplasser i staten må økes vesentlig utover dagens om lag 800 læreplasser. Store statlige virksomheter som f.eks. helseforetakene, Statens vegvesen, Nav og ligningsetaten må lære av forsvaret som har cirka 500 lærlinger, innenfor en rekke ulike fagområder. Disse medlemmer er opptatt av at staten på dette området skal gå foran og inspirere kommuner og private bedrifter for å få til et skikkelig løft i antall lærebedrifter.

Disse medlemmer erkjenner at det er behov for alternativt opplæringsløp. Å tilby yrkesfagelever som ønsker læreplass, påbygning til studiekompetanse er en utbredt årsak til frafall og gjør at verdifull faglært arbeidskraft kan gå tapt. Disse medlemmer vil påpeke at Norge også i fremtiden har et stort behov for kompetente fagarbeidere.

Disse medlemmer mener den positive evalueringen av praksisbrevordningen og de muligheter ordningen gir for god tilpasset opplæring må innebære at flere får dette tilbudet. Praksisbrevordningen må brukes aktivt til å motivere elever som ellers ikke ville ha begynt eller greid å fullføre videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partiers alternative budsjetter der det ble foreslått en opptrapping av lærlingtilskuddet for nye plasser fra høsten 2012 og avsatt 50 mill. kroner til dette formålet. Disse partier har også foreslått at rekruttering og formidling av læreplasser må skje tidligere enn i dag, for å unngå at elever må vente på avklaring om læreplass til november.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått flere tiltak for å øke antall læreplasser. Disse medlemmer mener det er viktig å gi næringslivet insentiver til å ta inn flere lærlinger, og at det er galt å avgiftsbelegge de bedriftene som påtar seg samfunnsansvar ved å ta inn lærlinger. Disse medlemmer viser derfor til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger til en kostnad på 690 mill. kroner. Videre mener disse medlemmer at tilskuddet til bedriftene per lærling er for lavt og må økes i tråd med de reelle kostnadene ved ta inn en lærling. Disse medlemmer ser behovet for nye løsninger i arbeidet med å stimulere næringslivet til å ta inn flere lærlinger. Disse medlemmer mener derfor at en bør vurdere en løsning der bedrifter som ønsker å bli lærebedrifter, mottar et starttilskudd eller liknende for å gjøre dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at Høyre har foreslått å innføre et nytt opplæringstilbud: et toårig løp i regi av skolen med teori og arbeidspraksis som kan lede frem til fagbrev.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det også foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra 1. januar 2013, noe som har et beregnet provenytap for staten på 242 mill. kroner.

Komiteen anser det som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i utlandet både for elever og for lærere. I en globalisert verden, mener komiteen at tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering av norsk utdanning, å styrke den europeiske dimensjonen og å sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke viktigheten av at det finnes prosjekter som bidrar til økt LHBT-kompetanse blant lærerne i skolene. Flertallet mener dette bidrar til å trygge lærere i utfordrende situasjoner, men også at det er en god metode å bruke i antimobbearbeid og arbeid med økt livskvalitet for en sårbar ungdomsgruppe.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av økt kompetanse om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og arbeidet for å styrke kunnskapen om og rettigheter for seksuelle minoriteter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på viktigheten av supplerende materiale til undervisning om seksualitet, som kan benyttes av skoler. Flertallet mener det er viktig at det gis konkrete metoder og øvelser til undervisning og dialog med elever om bl.a. seksualitet, kjærlighet, prevensjon og grensesetting. Dette er viktig i det forebyggende og holdningsskapende arbeidet på mange felt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener at gode prosjekter i så måte er organisasjonen Sex og politikks prosjekt «Uke Sex» og LLHs prosjekt «Rosa kompetanse Skole».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er viktig å ha en god og oppdatert seksualundervisning i skolen. Flere lærere gir uttrykk for at de opplever denne undervisningen som mangelfull på grunn av få eller for dårlige retningslinjer for hvordan denne skal legges opp. Disse medlemmer registrerer at lærerne selv opplever et misforhold mellom hva som forventes og hva de faktisk er blitt opplært til å gjøre. Disse medlemmer mener lærerne har krav på kompetanseheving på dette området slik at kunnskapen de gir videre til elevene, faktisk er relevant.

Videre ønsker disse medlemmer å presisere at kunnskap om seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning er en viktig del av dette. Ofte opplever en at kunnskap om de ulike seksuelle legningene skilles ut fra seksualundervisningen, og at forekomsten av ulike seksualiteter ikke blir ilagt nok vekt i undervisningen. Disse medlemmer ser det slik at dårlig undervisning om mangfold og seksualitet er med på å bidra til mobbing. Ordet «homo» brukes av mange elever som et skjellsord, og lærerne vet ikke hvordan de skal håndtere slik type seksuell mobbing. Disse medlemmer er kjent med at Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) allerede i dag gjennomfører en omfattende skolering i temaet, både på lærerutdanninger over hele landet og på enkelte skoler. Dette prosjektet, Rosa Kompetanse, er etter disse medlemmers mening svært viktig, og tilbakemeldingene er svært positive. Kunnskap er det viktigste verktøyet vi har i kampen mot mobbing, trakassering og stigmatisering på grunn av seksuell legning. Disse medlemmer mener skolen har en viktig rolle i å utbre kunnskap og bryte ned fordommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener videre at en ikke kan lukke øynene for påvirkningen økt innvandring har for sakens aktualitet. Flere Oslo-skoler har en stor andel elever fra kulturer hvor andre seksuelle legninger enn heterofili blir møtt med mindre aksept og forståelse enn i det norske samfunnet for øvrig. For disse ungdommene er det særdeles viktig at skolen blir en trygg arena.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at spesielle skoler kun for samer er diskriminerende, og vil ha slutt på slik særbehandling (post 62).

Disse medlemmer har merket seg at tilskuddet til samisk i grunnopplæringen blant annet går til å styrke den økonomiske evnen til kommunene til opplæring i og på samisk. Disse medlemmer påpeker at vi i Norge har fire likestilte språk, og det følger av lovverket at elevene har krav på opplæring i sitt språk og gratis læremidler i grunnskolen. Samisk er et av disse fire språkene og omfattes, slik disse medlemmer ser det, av allerede eksisterende lovverk og bevilgninger gjennom støtte til kommunene. Disse medlemmer vil ikke særbehandle samisk skriftspråk, og ønsker derfor å fjerne post 63.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak (post 64). Kortere oppholdstid vil redusere behovet for grunnopplæring. Disse medlemmer peker på at med Fremskrittspartiets politikk vil antallet unge asylsøkere til landet gå ned. Tilstrømmingen av asylsøkere vil reduseres med 25 pst., og behovet for tilskudd vil synke tilsvarende.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i første omgang ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner over kap. 225 post 51 (ny) til disse tiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr.164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007).

Komiteens medlem fra Venstre viser også til forslag fra Venstre om å innføre en egen profesjonsutdanning for karriereveiledere, jf. Dokument 8:111 S (2011–2012). Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner over kap. 225 post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er bred enighet om at en av skolens viktigste oppgaver er å lære alle barn å lese, skrive og regne skikkelig. Dette er avgjørende basisferdigheter for å kunne mestre fremtidig arbeids- og samfunnsliv. På bakgrunn av dette er disse medlemmer overrasket over at regjeringen fortsatt opprettholder kuttet i tilskuddet til hjelpemidler til elever med dysleksi.

Disse medlemmer mener at når det foreligger et enkeltvedtak på en elev, skal dette automatisk føre til de nødvendige læremidlene som kreves for den eleven kommer på plass.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det under kap. 2661 post 75 (Nav) ble foreslått bevilget 20 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet til hjelpemidler til elever med dysleksi.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at betydelig andel elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill. kroner over kap. 226 for å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill fra Norges Handikapforbund på høringen med komiteen 23. oktober 2012 vedrørende behovet for universell utforming av skolebygg. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at skolebygg er universelt utformet. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i 2010 fikk utarbeidet en rapport fra VISTA for å beregne kostnadene ved å innføre krav til universell utforming av undervisningsbygg. Dersom målet skulle nås innen utgangen av 2025, ble kostnadene for universell utforming av skolebygg anslått å utgjøre om lag 1,8 mrd. kroner for kommunene og 0,9 mrd. kroner for fylkeskommunene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge 225 mill. kroner som en begynnelse på arbeidet med å bidra til at skolebygg er universelt utformet, nærmere omtalt under rammeområde 18 i finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at læreren i dag har svært mange roller og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som pedagog. Sosialarbeider, administrator, kurator, mekler, litt mamma og pappa osv. er noen av oppgavene en lærer utfordres på i løpet av skoledagen. Disse medlemmer mener vi i sterkere grad må ta på alvor at det samfunnet vi ser utenfor skolen også gjenspeiles i skolen. Et barns behov for voksenkontakt, en å snakke med, en som ser, stopper ikke utenfor skoledøra. Lærere ønsker å bety noe for barna de møter og gi dem det de trenger for resten av livet. Da kan det ikke være overraskende at de tar på seg oppgaver fordi samfunnet ellers svikter. Disse medlemmer mener skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet den er en del av. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et bidrag til å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing på foreldreveiledning, barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning o.l. vil være med å skape gode oppvekstsvilkår og ha en positiv effekt på elevens fokusering på læring.

Det foreslås en bevilgning på kr 1 458 992 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Dette omfatter både finansiering av ulike nasjonale strategiske tiltak og bevilgninger til forsøksordninger. Komiteen vil understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den enkelte skole og de lokale myndigheter som skoleeiere.

Komiteen er kjent med at det er store forskjeller når det gjelder kommunenes evne og forutsetninger til å drive kvalitetsutviklingsarbeid, og at de tiltakene som finansieres over dette kapittelet har betydning både for den lokale skoleutviklingen og bidrar til å implementere nasjonale satsinger.

Komiteen viser til proposisjonen og har merket seg at statlige støttetiltak for å forbedre den lokale kapasiteten i kvalitetsutviklingsarbeidet er definert som et sentralt mål også for 2013.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen og er tilfreds med at måloppnåelsen i grunnopplæringa er forbedret de siste årene. Flertallet viser til omtalen i proposisjonen som viser at arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæring blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske virkemidler for å nå de ulike sektormålene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingens forutsetning om å redusere kap. 226 post 21 med 1,5 mill. kroner i forbindelse med økninger over kap. 310 og kap. 1590, jf. Innst. 2 S (2012-2013). Flertallet viser videre til sin merknad under kap. 228 post 71 om å øke tilskuddet til Kongshaug Musikkgymnas med 1,65 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21. Flertallet fremmer forslag til vedtak i samsvar med dette idet post 21 er redusert med i alt 3,15 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonens omtale av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Komiteen har merket seg at søkningen til ulike tilbud er lavere enn forventet, og trolig lavere enn det reelle behovet og interessen. Komiteen har merket seg at de lærerne som har gjennomført studier som en del av denne strategien, har gitt svært gode tilbakemeldinger. Komiteen viser til at det er skoleeiers ansvar å sørge for å ha riktig og nødvendig kompetanse i sine skoler, jf. opplæringsloven § 10-8. Komiteen vil understreke at det er bred politisk enighet om behovet for å løfte lærernes kompetanse.

Kompetanseutvikling blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar, og komiteen forventer at skoleeierne gir kompetanseutvikling prioritet framover.

Komiteen viser til proposisjonen som varsler en videreføring av satsingen på kompetanseutvikling i skolen gjennom strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at det kan være aktuelt å utvide antall deltakere dersom søkningen er større enn det budsjettforslaget rommer. Komiteen er positiv til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke lærerens betydning i skolen. Faglig sterke og kompetente lærere bidrar positivt til elevenes læring og løfter både flinke og svake elever. Rekruttering av nok kvalifiserte læreren en avgjørende faktor i arbeidet med å styrke kunnskapen og kvaliteten i skolen.

Disse medlemmer viser til det store behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere. Undersøkelser har dokumentert at 7 av 10 lærere ytrer behov for etter- og videreutdanning. Samtidig viser tall fra Utdanningsdirektoratet at i 2012 søkte 3 671 lærere om etter- og videreutdanning innenfor den statlige strategien, og at 1 847 av disse ble prioritert av sine skoleeiere. Disse tallene viser at behovet for og etterspørselen etter tiltaket er stort. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at ordningen for kompetanseutvikling allerede burde vært betydelig utvidet, og at staten burde bidratt til en større del av finansieringen av ordningen. Disse medlemmer mener regjeringens manglende satsing er bekymringsfull og et svært dårlig signal om man vil heve læreryrkets status. Disse medlemmer frykter at dette kan gjøre at skolen taper kampen om attraktiv arbeidskraft, bl.a. realister som tilbys langt bedre arbeidsvilkår i andre sektorer. Disse medlemmer mener det er en særlig utfordring å løse mangelen på dyktige realfagslærere, et fagområde hvor både grunnskolen og videregående skole har et raskt økende rekrutteringsbehov i årene fremover. Disse medlemmer mener at en investering i kompetente og motiverte lærere, skoleledere og rådgivere er av avgjørende betydning for å få til det kompetanseløftet en ønsker for utdanningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der Fremskrittspartiet foreslår 200 mill. kroner til etter- og videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre tar behovet for kompetanseheving på alvor og foreslår en radikal opptrapping av bevilgningene til etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor bevilgningene til etter- og videreutdanning ble foreslått økt med 500 mill. kroner. Samtidig endres finansieringsnøkkelen for videreutdanning av lærere slik at staten dekker 60 pst. av kostnadene, mens kommunenes og lærernes andel reduseres til 20 pst. på hver. Med denne finansieringsnøkkelen og Høyres forslag til økte bevilgninger, ville anslagsvis 4 300 lærere kunnet få et tilbud om etter- og videreutdanning i 2013. Regjeringens gjennomføringstakt er ingen satsing og betyr i realiteten at det vil gå mange tiår før alle norske lærere har fått tilbud om videreutdanning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere og viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått 260 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det samlet foreslås å bevilge 412,5 mill. kroner knyttet til lærernes kompetanseheving i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette medlem vil understreke at Venstre har som primærposisjon at alle lærere på alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det disse partier har tatt til orde for. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over regjeringens ambisjonsnivå på ca. 1 850 lærere pr. år. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det ta et sted mellom 30 og 40 år i henhold til regjeringens ambisjoner – og det er ikke godt nok.

Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere, for på denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. Disse medlemmer merker seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning av forslag om økt statlig finansieringsandel – i fjor endelig gikk inn for at staten skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen i nevnte representantforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten har økt sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter disse medlemmers mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne. Disse medlemmer vil bemerke at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 62,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 50 pst. til 60 pst. fra og med 1. januar 2013, noe som også vil muliggjøre at et høyere antall lærere får videreutdanning innenfor dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også påpeke at skjerpede kompetansekrav for alle lærere og et system med rett og plikt til etter- og videreutdanning vil stille nye og andre krav til lærerutdanningene i Norge, mht. kapasitet, fleksibilitet og hvor kompetansehevingen skal skje. Mangel på kvalifiserte vikarer tilsier at mye av etter- og videreutdanningen må skje desentralisert og der lærerne arbeider og bor. Disse medlemmer mener generelt det er behov for å legge til rette for faglig oppdatering og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdanningene og andre som bærer ansvar for etter- og videreutdanning av lærere, holder høy faglig kvalitet og er mer i takt med dagens skole og skolehverdag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette er bakgrunnen for at det i Høyre alternative budsjett ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner til utvikling og kvalitetsheving av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere.

Komiteener enig i at innføringen av valgfag er et viktig element i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet. Men for å nå målene om en opplæring der elevene lærer gjennom å gjøre, bruke og erfare selv, er det nødvendig med flere tiltak, slik regjeringens femårige strategi for ungdomstrinnet innebærer. Komiteen støtter strategiens prioritering av kompetanseheving innen klasseledelse og erfaringsutveksling om praktisk og varierte metoder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at elevene på 8. trinn fra og med inneværende skoleår har anledning til å velge ulike valgfag. Intensjonen er at dette vil bidra til en mer praktisk og variert skoledag. Skolene tilbyr i inneværende skoleår minst to valgfag blant de åtte valgfagene det til nå er utarbeidet læreplaner for. Flertallet har merket seg at regjeringen i proposisjonen følger opp den varslede opptrappingen av valgfagene til også å gjelde 9. trinn i skoleåret 2013/2014.

Flertallet mener denne utbyggingen av ordningen vil gi flere elever tilbud om valgfag som appellerer til deres interesser og derigjennom øke mestringsfølelsen og motivasjonen for øvrig skolearbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at valgfagstilbudet har vist seg å bli svært begrenset ved mange skoler og vil uttrykke bekymring over at valgfag med realfaglig innhold sjelden tilbys. Å innføre valgfag uten at elevene gis et reelt valg, kan neppe være i tråd med intensjonen bak innføringen av et slikt fag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til innføringen av valgfag i ungdomsskolen, og mener dette er avgjørende for at flere elever skal oppleve motivasjon og mestring i skolehverdagen. Samtidig mener disse medlemmer det er viktig å understreke praktiske valgfags egenverdi og at de er til fordel for alle elever uansett utgangspunkt. Videre mener disse medlemmer at det ikke er nok valgfag på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener også at elevene på 10. trinn bør får ta del i valgfagene.

Disse medlemmer er uenig i den sterke styringen av hvilke valgfag som skal tilbys, som regjeringen har innført. Disse medlemmer mener det bør være fleksibilitet i hvilke valgfag den enkelte skole velger å tilby lokalt. Disse medlemmer viser til at det på den enkelte skole og i lokalmiljøet rundt skolene finnes mye kompetanse en med fordel kan dra nytte av for å tilby forskjellige valgfag. Disse medlemmer viser til Innst. 145 S (2011–2012) hvor disse partier fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen åpne for lokale tilpasninger når det gjelder hvilke valgfag som skal tilbys ved den enkelte skole.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til partienes merknader vedrørende den nye ordningen med valgfag, slik disse fremkommer av Innst. 145 S (2011–2012), jf. Meld. St. 22 (2010–2011).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunene siden 2010 har kunnet søke om stimuleringstilskudd for å utvikle samarbeidet mellom kulturskolene og skolen/SFO som en del av Kulturløftet II. Flertallet er svært tilfreds med at regjeringen fra høsten 2013 foreslår en gratis, frivillig kulturskoletime for alle elever i løpet av de fire første klassetrinnene.

Flertallet er kjent med at etterspørselen etter plass i kulturskolen er svært høy, og mange barn står på venteliste. Samtidig er mange av de ansatte i kulturskolene tilsatt i små stillingsbrøker. Flertallet ser at dette tiltaket både vil kunne gi flere barn et tilbud, samtidig som det gir rom for å utnytte de samlede ressursene bedre ved at kulturskoleansatte bruke sin kompetanse inn i skolen/SFO. Flertallet er glad for at regjeringen med dette tar et grep for å gjøre kulturskoletilbudet tilgjengelig for alle.

Flertallet støtter forslaget om at kommunene skal få stor handlefrihet til å utforme tilbudet. Det kan være forskjellig fra skole til skole hvilken kompetanse man har blant lærerne og hva det er mulig å tilby ved den lokale kulturskolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter regjeringens intensjon om et bedre kulturtilbud for barn og unge, og mener dette ivaretas best ved å styrke kulturskoletilbudet i kommunene, og barn og unges tilbud om en kulturskoleopplæring av høy kvalitet.

Disse medlemmer viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet og at kvaliteten på innholdet varierer sterkt fra kommune til kommune. I dag står 30 000 barn i kø og det er dermed langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Disse medlemmer mener én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringens prioritering av gratis kulturtime, fremfor f.eks. mer fysisk aktivitet, for alle elever fra 1. til 4. trinn i SFO er uheldig. Fremskrittspartiet er at den oppfatning av skolens primæroppgave er å utruste elevene med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, samt engelsk og IKT. Særlig er basiskompetansen viktig i de laveste trinnene, da det er i disse årene grunnlaget for fremtidig læring finner sted. Tiden brukt på skolen må derfor benyttes til opplæring i de viktigste fagene, og til andre aktiviteter som bidrar til økt kognitiv kapasitet og læring, eksempelvis fysisk aktivitet.

Disse medlemmer finner regjeringens forslag kostnadskrevende og lite hensiktsmessig. Samtidig lytter disse medlemmer til signaler fra flere ansatte, ledere med videre på de lokale kulturskolene rundt om i landet. Disse frykter de konsekvensene regjeringens forslag kan få. Både disse, og Kulturskolerådet, peker på de lange køene kulturskolen allerede har i dag, hvor 30 000 barn ønsker, men ikke får plass på kulturskolene. Å innføre tilbud om kulturskole i SFO vil tappe lærekrefter og tid fra kulturskolene. Disse medlemmer registrerer også at flere kulturskoler frykter dette vil tappe ressurser fra deres ordinære tilbud, som igjen vil kunne føre til økt egenbetaling og bortfall av mulighet for skolen til å igangsette større prosjekter og oppsettinger. Lederen for Norsk kulturskoleråd pekte også på at dette er en utvanning av hva kulturskolen faktisk handler om. Disse medlemmer mener at midlene avsatt til dette bør kanaliseres til å styrke læringen i skolen, gjennom å implementeres i de midler som er avsatt til videre- og etterutdanning av lærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der det ble foreslått å omdisponere midler avsatt til kulturskoletilbud innenfor skole-/SFO-tiden til en styrking av kulturskolenes utviklingsmidler ved Norsk kulturskoleråd, for å få en best mulig utvikling av Norges kulturskoler, også med tanke på å redusere køene. Videre vil disse medlemmer foreslå å inkludere et pilotprosjekt for å løfte utviklingen av unge særlige kulturtalenter uavhengig av deres økonomiske og sosiale kår.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er redd for at dette vil kunne føre til at kommuner vil stille spørsmål ved om de skal betale for parallelle organisasjoner for skole og kulturskole hvis kulturskolens hovedtilbud skal gis som en del av det ordinære skoletilbudet. Disse medlemmer mener hele ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til den obligatoriske skolen. Kulturskolen har med dette en unik rolle og betydning for byer og lokalsamfunn over hele landet. Den skal være et ressurssenter lokalt og fungere som et kraftsenter for det frivillige kulturlivet. Disse medlemmer mener regjeringen ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige bevilgninger, og Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det gås mot forslaget fra regjeringen om å innføre en gratis uketime med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tida på barnetrinnet fra høsten 2013. Dette medlem oppfatter dette forslaget som en del av den rødgrønne heldagsskolesatsingen. Dette medlem viser til at flere kommuner allerede har et slikt opplegg, basert på lokale prioriteringer. Dette medlem viser for øvrig til Venstres prioriteringer under rammeområde 3 i finansinnstillingen vedr. et forsterket kulturtilbud – også rettet mot barn og unge.

Komiteen viser til at tilskuddet på denne posten er en del av satsingen rettet mot elever med svake grunnleggende ferdigheter gjennom Ny GIV, og er et viktig element i arbeidet mot å redusere frafallet i videregående opplæring. Komiteen har merket seg at tallene for gjennomføring i videregående opplæring viser en positiv utvikling. Nye tall viser at gjennomføringsgraden i overgangene mellom trinnene på videregående nivå, indikerer at det nasjonale målet om en økning på to pst. i løpet av 2013 vil bli nådd.

Komiteen er kjent med at Ny GIV-ordningen dette skoleåret er utvidet til å gjelde alle kommuner i landet, slik at alle ungdomsskoler nå tilbyr ekstra intensivopplæring i tiende klasse til elever som sliter faglig. Opplæringen for disse elevene er lagt opp ekstra variert og praktisk.

I Overgangsprosjektet får de svakest presterende elevene på 10. trinn tilbud om avtale om ekstra innsats det siste halve året på ungdomsskolen for å bedre lese-, skrive- og regneferdigheter. Komiteen viser til betydningen av lærerens kompetanse til å møte denne elevgruppen for å vekke deres motivasjon for å styrke grunnleggende ferdigheter. Komiteen er derfor tilfreds med at Ny GIV-ordningen i tillegg er utvidet slik at skolene nå tilbys å sende to lærere på kurs i hvordan opplæringen kan gjøres mer praktisk og relevant. Det er positivt, etter komiteens mening, at alle norske kommuner skal delta i prosjektet fra 2013. Totalt 13 000 elever vil da omfattes av tiltaket i løpet av de tre årene prosjektet varer og tilsammen 3 600 lærere få skolering i metodebruk tilpasset denne elevgruppa.

Komiteen er kjent med at flere kommuner har høstet gode erfaringer med intensivopplæring i basisfag i skolens sommerferie, og er tilfreds med at regjeringen i år har bevilget ca. 20 mill. kroner til sommeraktiviteter i alle fylker.

Komiteen er kjent med at ved siste eksamen i matematikk for 10. trinn fikk om lag en tredel av elevene karakterene 1 eller 2. Det er langt flere enn tilfellet er i norsk og engelsk. Svake ferdigheter i matematikk er en av de viktigste årsakene til at elever ikke gjennomfører videregående opplæring.

Komiteen vil derfor påpeke at det å styrke matematikkundervisningen gjennom hele opplæringsløpet er av avgjørende betydning for å forhindre frafall og er tilfreds med at regjeringen vektlegger dette i oppfølgingen av ungdomstrinnmeldingen, blant annet gjennom en egen regnesatsing.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens langsiktige arbeid for å styrke de grunnleggende ferdighetene. Fra høsten 2009 ble det innført en plikt for kommunene til tidlig innsats i norsk, samisk og matematikk på 1.–4. trinn, særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning.

Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet har satt i gang et delprosjekt innenfor Ny GIV for å gjøre opplæringen i norsk-, engelsk- og matematikkfaget mer relevant og yrkesrettet. Etter flertallets mening vil dette være et viktig bidrag for å bekjempe frafallet på de yrkesfaglige linjene.

Flertallet mener det fremdeles er for få som velger realfaglig fordyping i videregående opplæring, og er kjent med at Kunnskapsdepartementet vil videreføre arbeidet med å øke rekrutteringen til utdanning, forskning og yrkesvalg innenfor realfagene. Flertallet viser til tiltakene i strategien «Realfag for fremtiden» og læringsressursen «Den virtuelle matematikkskolen».

Flertallet mener satsingen på vitensentrene er et svært viktig bidrag for å styrke holdninger til og kunnskap i realfag, og er tilfreds med at denne satsingen styrkes i 2013. Flertallet mener dette vil bidra til rekruttering til et kompetanseområde Norge trenger både nå og i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil rette oppmerksomheten mot det faktum at våren 2012 gikk 10,3 pst. av landets 10. klassinger ut av grunnskolen med karakteren 1 i matematikk skriftlig eksamen. I videregående opplæring ville denne karakteren kvalifisert til stryk eller ikke bestått. Det innebærer at nesten seks tusen ungdommer starter i videregående opplæring med så svake kunnskaper i matematikk, at de vil ha små sjanser til å fullføre om det ikke settes inn ekstra tiltak for dem. Sviktende matematikkunnskaper er dramatisk for den enkelte elev, men også for samfunnet som helhet, fordi det truer tilgangen på kvalifisert arbeidskraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at et av de viktigste grepene for å øke matematikkompetansen i hele utdanningsløpet handler om å styrke læreren.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener grunnlaget for gode matematikkunnskaper først og fremst må legges i barneskolen. For å styrke opplæringen i matematikk og grunnleggende ferdigheter i regning vil Høyre innføre en undervisningstime ekstra i dette faget på barnetrinnet. Samtidig vil disse medlemmer understreke betydningen av høyt kvalifiserte lærere og at det må satses målrettet på kompetanseheving for matematikklærere på de laveste trinnene i skolen. Disse medlemmer viser til Høyres forslag i alternativt budsjett om å forsterke satsingen på etter- og videreutdanning for lærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at disse partier ønsker å utvide grunnskolelærerutdanningene til en femårig mastergrad, samt øke opptakskravene til utdanningen. I tillegg må det etableres en ordning som gir lærerne rett og plikt til kompetanseheving, dette ut fra erkjennelsen om at formell kompetanse er avgjørende for elevenes læringsresultater.

Yrkesretting av fellesfag er påpekt å være en utfordring i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Komiteen viser til at hvert fylke nå har en knutepunktskole for yrkesretting av fellesfagene norsk, engelsk og matematikk. Skolene skal danne nettverk for å utvikle opplæringen i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram slik at elevene opplever disse som relevante for det yrket de har valgt. Komiteen støtter denne satsingen.

Komiteen har registrert satsingen på «Den naturlige skolesekken» hvor naturen brukes som klasserom. Komiteen vil understreke at bruk av naturen og nærmiljøet i undervisningssammenheng kan bidra til å øke interessen for naturfag, natur, friluftsliv og fysisk aktivitet.

Komiteen viser til det initiativ som er tatt i Nordisk råd for å få en fortgang i arbeidet med å samordne utdanningstilbudene for håndverksfagene, og forutsetter at Norge følger opp dette arbeidet slik at norsk ungdom fortsatt kan sikres utdanningstilbud innenfor viktige håndverksfag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut, og at vi i Norge mangler utdanningstilbud i mange av disse fagene. Disse medlemmer mener disse håndverksfagene må holdes i hevd som en viktig del av norsk håndverkstradisjon. Disse fagene representerer kunnskap som for eksempel er en forutsetning for å kunne ta vare på og restaurere eldre kulturminner. Blant annet er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon. Slike nisjefag kan legge grunnlag for ulike typer næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til endringene i privatskoleloven som åpner for at utdanningstilbud innen små og verneverdige håndverksfag nå kan drives av private og godkjennes etter privatskoleloven. Dette er et grep disse medlemmer har etterlyst.

Flere av de andre nordiske land har de samme utfordringene, og Nordisk Håndverksforum har pekt på at de nordiske land kan samarbeide om å tilby utdanning for disse fagene. Nordisk Håndverksforum har dokumentert at så mange som 50 håndverksfag kan inngå i et samarbeid mellom de nordiske land. Disse medlemmer mener tettere nordisk samarbeid om utdanning innenfor små og verneverdige fag er viktig for å øke rekrutteringsgrunnlaget og for å bygge sterkere fagmiljøer.

Disse medlemmer er opptatt av å bevare gamle håndverksfag og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:

«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»

Disse medlemmer viser til at Norsk handverksutvikling (NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet – har hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning for håndverkere. Disse medlemmer har i flere sammenhenger støttet det arbeidet Senter for immaterielt kulturvern (tidligere Norsk Håndverksregister) gjør for å ivareta de små og verneverdige håndverksfagene. Disse medlemmer har i tidligere budsjettbehandlinger foreslått å gjøre stipendordningen for disse fagene permanent. Dette har ikke blitt støttet av flertallet. Disse medlemmer er kjent med at det arbeides med mulige koblinger mot høyskoler som vil jobbe med dette temaet. Disse medlemmer er positivt avventende til regjeringens forslag på dette feltet og mener at det uansett ordning er viktig å ivareta den nære og direkte kontakten i undervisningssituasjonen som håndbåren kunnskapsoverføring krever. Disse medlemmer mener også at det er viktig å ha en desentralisert struktur som gjør at vi reelt sett bidrar inn mot alle aktuelle miljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at det i forslaget til statsbudsjett for 2013 foreslås innført et fireårig statlig tilskudd til ca. 600 nye lærerårsverk i ungdomsskolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at tilskuddet skal målrettes inn mot skoler med lav lærertetthet (mer enn 20 elever per lærer) og som faglig skårer under gjennomsnittet målt i grunnskolepoeng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til behandlingen av Meld. St. 22 (2010–2011) Mestring – Muligheter – Motivasjon, og mener dette forslaget følger opp sentrale utfordringer som ble adressert i meldingen. Flertallet er enig i at flere lærere på ungdomstrinnet gir større muligheter for tettere oppfølging av hver enkelt elev og er et gjennomslag for kravet fra lærere, foreldre og elever om økt lærertetthet. Flertallet viser til at forskning tyder på at lærertetthet har betydning, særlig for de svakeste elevene. Selv om lærertettheten i seg selv ofte ikke er avgjørende for elevenes læringsutbytte, så vil økte lærerressurser gi mulighet for mer variert og tilpasset undervisning. Med flere kompetente lærere vil skolen bedre kunne følge opp hver elev og gi en variert og tilpasset opplæring av høy faglig kvalitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at forslaget om 600 nye stillinger derfor vil gjøre det mulig for skolene å jobbe mer variert, praktisk og relevant. Det at om lag 170 skoler i 100 kommuner med dette vil kunne øke lærertettheten med ett til fem årsverk, vil etter flertallets menig være et viktig og målrettet tiltak.

Flertallet er glad for dette forslaget og mener dette vil øke kvaliteten i undervisningen, noe som igjen vil øke læringsutbyttet for den enkelte elev. Flertallet deler regjeringens intensjon om at tiltaket på sikt kan bidra til å redusere behovet for spesialundervisning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen, basert på erfaringer med denne tilskuddsordningen, vil vurdere videre opptrapping gjennom forskriftsfesting av et forholdstall mellom antall elever og antall lærere. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn endring av opplæringsloven for senere å kunne forskriftsfeste en minstenorm for lærertetthet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre konstaterer at regjeringen bryter sitt valgløfte om å innføre en generell lærernorm og ender opp med et prøveprosjekt som involverer et beskjedent antall skoler, noe som virker lite gjennomtenkt og som har en rekke svakheter. Disse medlemmer mener en slik lærernorm er urealistisk så lenge det ikke utdannes flere lærere enn dem som forlater skolen. Å innføre en lærernorm når Norge opplever knapphet på pedagoger, gir lite mening og vil medføre at andelen ufaglærte lærere i norsk skole øker. Det er en uønsket utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til budsjetthøringen og stiller seg undrende til en prøveordning med lærerstillinger som tildeles enkeltskoler, uten at skoleeierne er blitt konsultert. Tiltaket er presentert som en prøveordning i fire år og kostnadsberegnet til over 1 mrd. kroner. Tiltaket får virkning for 170 av landets mer enn 3 000 skoler og kommer et lite mindretall av landets elever til gode. Tiltaket vil skape mer byråkrati for skoleeierne fordi det kreves årlige søknader og årlige rapporteringer fra berørte kommuner. Regjeringen skriver i budsjettet at «den fireårige tilskuddsordningen skal brukes til å høste erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser». Likevel presenteres tiltaket uten at det er avsatt midler til oppfølging og evaluering. Dette ble konkret tatt opp av KS under budsjetthøringen.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at regjeringen så totalt har overkjørt skoleeierne, og viser til at KS under høringen ytret seg kritisk både til hvordan prøveprosjektet var lagt opp og selve fordelingen av lærerstillingene. Det ble stilt spørsmål ved om kriteriene for valg av skoler var treffsikker nok. Mange skoleeiere var uforstående til utforming av ordningen fra departementets side. Det ble konkret påpekt at utvelgelse av skoler basert på ett enkelt år kan slå svært tilfeldig ut. Hovedfokus på antall elever pr. lærer og mindre vektlegging av hvilke resultater skolene oppnår, har også gitt en rekke merkelige utslag i forhold til hvilke skoler som inkluderes og hvilke skoler som ekskluderes. Disse medlemmer mener det er grunn til å utfordre regjeringen på hvordan den kan forsvare tiltaket og hva man faktisk ønsker å oppnå med prøveprosjektet, når et fylke som Finnmark som topper frafallsstatistikken i videregående opplæring og sliter med svake elevprestasjoner fra grunnskolen, avspises med 3 stillinger til 1 skole i Hammerfest.

Disse medlemmer opplever det også som problematisk når en stor andel stillinger kommer på skoler i byer og på større steder. Det må være åpenbart at utkantskoler og distriktskommuner som sliter med å rekruttere kvalifiserte lærere, vil oppleve enda større problemer når det er stor knapphet på ferdigutdannede lærere og enda flere skal konkurrere om de samme lærekreftene. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen ikke har tatt hensyn til dette, og mener lærermangel er en selvstendig begrunnelse for at andre lærertiltak ville vært klokere, om man er opptatt av å begrense andelen ufaglærte i norsk skole.

Etter disse medlemmers oppfatning er regjeringens tiltak for økt lærertetthet ikke et svar på skole-Norges fremste utfordring: å heve lærerenes kompetanse som viktigste byggestein for å øke norske elevers læringsutbytte.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets og Høyres alternative budsjett, der midler til økt lærertetthet ble foreslått omdisponert til fordel for forsterket satsing på etter- og videreutdanning, noe som kan komme lærere i alle landets kommuner og langt flere elever til gode.

Disse medlemmer er opptatt av kvalitetsutvikling og kompetanse i skolen. Det viktigste er å sørge for at elevenes grunnleggende kunnskaper styrkes. Dagens situasjon hvor 1 av 5 gutter ikke kan lese og skrive ordentlig er alvorlig. Tidlig innsats er avgjørende for at elevenes grunnleggende ferdigheter skal komme på plass, og disse medlemmer mener regjeringens satsing i ungdomsskolen kommer altfor sent. Disse medlemmer er positive til at regjeringen her viser vilje til å satse på lærere, men mener at disse midlene er feil rettet og kommer for sent. Disse medlemmer mener vi må ha en forskningsbasert tilnærming til nye tiltak i skolen, og at eventuelle endringer og nysatsinger må være vitenskapelig forankret. Internasjonal erfaring og forskning viser at antall lærere pr. elev er en faktor av mindre betydning for elevenes læring, og at andre tiltak gir bedre effekt. Det tiltaket som gir størst effekt er å investere i de allerede eksisterende lærernes kompetansenivå. Det nytter ikke, etter disse medlemmers syn, å øke antall lærere i klasserommet dersom disse ikke har den kompetansen som kreves. Disse medlemmer mener derfor midlene til økt lærertetthet i ungdomsskolen heller bør brukes til det solide løftet i videre- og etterutdanning av lærere som disse partier legger opp til i sine alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kvalitet er viktigere enn kvantitet, og Fremskrittspartiet ønsket derfor i sitt alternative budsjett å kutte hele beløpet regjeringen vil bruke til å øke lærertettheten og i stedet øke midlene til videre- og etterutdanning av lærere, rådgivere og skoleledere med 200 mill. kroner. Dette vil gi et kompetanseløft for ytterligere 1 000 lærere i skolen, og bidra til en kvalitetsheving.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er positiv til at regjeringen foreslår å ansette flere lærere. Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste i stede for å satse på lærerne. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere lærere.

Dette medlem er imidlertid kritisk til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet for lærertetthet. Dette medlem viser til at utvalgskriteriene for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette medlem er enig med Kommunenes Sentralforbund (KS) som på høringen uttalte at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall, for eksempel et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for tilfeldig. Ved kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere å få med skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et trekk ved skolen. Dette medlem er også kritisk til at regjeringen med sin innretning i realiteten belønner skoler og kommuner som ikke har prioritert elever og skole, på bekostning av de som har gjort det motsatte. Dette medlem mener det er et grunnleggende faktum at skoleeierne vet best hvilke av deres skoler som har størst utfordringer og hvor det er behov for økte ressurser. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen velger å ikke konsultere skoleeierne når ressursene skal fordeles, og mener at dette undergraver det lokale selvstyret og kommunenes rolle som skoleeier.

Komiteens medlem fra Venstre støtter regjeringen i synet på at det er behov for økt lærertetthet på ungdomstrinnet, samt bevilgningen til dette tiltaket på 157 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013. Dette medlem er imidlertid kritisk til innretningen av ordningen. Gjennom en 100 pst. statlig finansiering av lærerstillinger i bestemte skoler i bestemte kommuner belønner i realiteten regjeringen skoler og kommuner som ikke har prioritert elever og skole, men andre tiltak, på bekostning av kommuner som har gjort det motsatte. Dette medlem mener at det ville være langt bedre å innrette ordningen slik at den innebærer statlig tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i forhold til regjeringens opplegg; den vil utløse og være insentiv til lokal prioritering, den vil gi større fleksibilitet innenfor den enkelte kommune og de bevilgede midlene vil strekke dobbelt så langt. En slik innretning vil dermed være bedre enn den foreslåtte, sett i forhold til det dette medlem oppfatter også er regjeringens intensjon – nemlig generelt økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at også KS uttrykte seg kritisk til innretningen av ordningen under høringen om statsbudsjettet 2013.

Dette medlem viser til finansinnstillingen hvor det på denne bakgrunn ble fremmet forslag om å endre innretningen av tilskuddsordningen slik at det gis et tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet.

Komiteen mener at vitensentrene, som er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre for teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag, har en viktig funksjon i å vekke elevenes interesse for realfag og bedre rekrutteringen til viktige kompetanseområder for Norge. Komiteen viser til at vitensentrene skal være et tilbud til allmennheten, men også være et tilbud overfor skolene som kan vekke nysgjerrighet og gi eksempler på praksisretting i realfagene på en måte som engasjerer elevene.

Komiteen viser til at den statlige finansieringen av vitensentrene utgjør om lag 20 pst. av driftsutgiftene. Privat næringsliv og kommuner/fylkeskommuner bidrar, mens den største andelen er sentrenes egeninntekter. Den statlige støtten representerer derfor en stabil inntektskilde og er en viktig forutsetning for midler fra andre givere.

Komiteen viser til at 20 pst. av de som valgte realfag i 2008 forteller at inspirasjon fra vitensentrene var årsak til utdanningsvalget. Dette viser at de 8 regionale vitensentrene er et viktig virkemiddel for å øke interessen for og rekrutteringen til realfag. Komiteen mener det er en riktig strategi å utvikle de regionale vitensentrene slik at flere elever og lærere kan benytte disse som en arena for undervisning.

Komiteen er kjent med at tilbudet som gis ved vitensentrene er i tråd med gjeldende læreplaner i matematikk og naturfag og sørger for en praktisk tilnærming til fagene. Vitensentrene tilbyr aktiviteter utenom skoletiden og i helgene, samt at de har kurs for lærere og ulike nettilbud. Vitensentrene fungerer dermed som et godt supplement til realfagsundervisningen i skolen og har derfor en viktig plass i regjeringens realfagsstrategi.

Komiteen viser til at budsjettforslaget innebærer en økning i bevilgningene til vitensentrene på hele 34 pst. fra 2012 og mener dette er en viktig satsing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke behovet for at norsk skole må satse mer på realfag. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å øke bevilgningene til vitensentrene og Newton-rommene. En slik opptrapping av støtten har disse partier etterlyst de senere årene fordi det er blitt flere sentre og for å anerkjenne den rollen vitensentrene kan spille for konkretisering og fornyelse av realfagsundervisningen.

Disse medlemmer vil fremheve vitensentrene som en viktig arena for inspirasjon og motivasjon og der elevene gjennom egenaktivitet kan få oppleve hvordan realfag kommer til anvendelse i samfunnet. For mange elever er dette en langt mer motiverende måte å lære på enn det som er mulig å få til i et klasserom. På vitensentrene får mange elever aha-opplevelser om hvordan realfag faktisk anvendes i hverdagen. Norsk næringsliv er avhengig av at norske elever ønsker å fordype seg i realfag. Dette er viktig for fremtidig kunnskap og konkurransekraft.

Disse medlemmer er av den oppfatning at vitensentrene og Newton-rommene bidrar til at stadig flere barn og unge oppdager hvordan realfag kan brukes – og mange lærere får verdifull kursing i hvordan realfagene kan gjøres mer interessante. Det må være en målsetting å sikre god tilgjengelighet til denne type alternative læringsarenaer i alle deler av landet, også der det i dag er etablert tilbud som ikke har statlig medfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å øke bevilgningen utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til vitensentrene med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker derfor å styrke vitensentrenes og Newton-rommenes muligheter til å videreutvikle det pedagogiske tilbudet de har til barn og unge, og viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått ytterligere 4 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å peke på problematikken knyttet til frafall i skolen. Den store majoriteten av dette er i de yrkesfaglige studieretningene, og skal en heve kvaliteten i grunnutdanningen i Norge må det satses også spesifikt på yrkesfagopplæringen. Det har vært et tverrpolitisk ytret ønske om mer praksis- og yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglig opplæring. Disse medlemmer registrerer samtidig at signaler fra skoleverket peker på at en stor andel yrkesfaglærere ikke har den nødvendige kompetansen innenfor fagdidaktikk. Disse medlemmer ønsker også å peke på viktigheten av at programfagene er tilpasset den arbeidshverdagen elevene møter i det de skal ut i lære eller som vanlig ansatt. Felles for flere av de yrkesfaglige studieretningene er at det er yrker og bransjer i kontinuerlig endring og utvikling, noe som fører til at programfagslærernes praktiske kunnskap om dagens yrkesutøvelse kan bli foreldet. Det er viktig at disse lærerne får ta del i den teknologiske utviklingen som skjer på sine områder, og disse medlemmer ønsker derfor å etablere en hospiteringsordning.

Disse medlemmer har bitt seg merke i at regjeringen nå har ytret seg positivt til en prøveordning med dette, men kan ikke se at det er avsatt midler til dette. Disse medlemmer mener en slik hospiteringsordning må etableres permanent snarest.

Disse medlemmer viser til rådgivningstjenestens viktige funksjon i skolen når det kommer til forebygging av frafall. Størstedelen av frafallet i videregående skole skjer på yrkesfagene, og mye av dette sies å være på grunn av feilvalg. Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen er således svært viktig for å sørge for at elevene veiledes til å velge rette studier for videregående. I dag stilles det ingen formelle krav til de som innehar denne stillingen ved skolene, og en har flere eksempler på at personene i stillingen mangler tilstrekkelig eller oppdatert kunnskap på feltet. Disse medlemmer mener det er viktig at personene i denne tjenesten får ervervet seg denne kunnskapen gjennom egne innførings- og oppdateringskurs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet fremmet representantforslag om etablering av hospiteringsordning i allerede i 2010, men den gang ble det nedstemt av regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at leksehjelpen settes inn der skolen vurderer det som pedagogisk riktig og mest virkningsfullt. Lovfesting av leksehjelp på 1.–4. trinn har skapt mange praktiske problemer for skoleeierne og oppleves som lite fleksibel. Samtidig advares det mot at foreldrene kobles av skolearbeidet og at elevene de første skoleårene ikke opparbeider gode leksevaner hjemme som vil være viktig senere i skoleløpet.

Disse medlemmer har merket seg at Foreldreutvalget for grunnopplæringen er klar i sin anbefaling om at leksehjelpen heller bør settes inn senere i skoleløpet og mener behovet for leksehjelp er størst i ungdomsskolen. Disse medlemmer støtter dette og mener opplæringsloven må endres slik at leksehjelpen kan settes inn der det vil være mest virkningsfullt. Mange foreldre opplever at deres evne til å hjelpe blir mindre jo eldre elevene blir.

Med bakgrunn i dette vil komiteens medlemmer fra Høyre legge til rette for om lag 4 uketimer leksehjelp på ungdomstrinnet fra høsten 2013.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Disse medlemmer mener regjeringen kommer nærmere og nærmere den rød-grønne drømmen om en heldagsskole.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti gikk imot å lovfeste en plikt for kommuner og private skoler til å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4. årstrinn.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det i stedet for å innføre 8 timers gratis SFO i form av leksehjelp ble foreslått å blant annet prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem viser til at blant andre Røde Kors Leksehjelp driver et viktig arbeid som bidrar til å forhindre frafall fra videregående skole.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående har foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet.

Dette medlem viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor partiet på denne bakgrunn gikk imot forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg i 2013. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett i stedet ble foreslått å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever. Disse medlemmer vil likevel advare mot å fjerne hjemmeleksene. Disse medlemmer vil påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag. Det er ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr seg om sine barns skolegang. Disse medlemmer mener lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning av nytt stoff.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener manglende mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Undervisningen er i for liten grad praksisrettet, og det er mange steder store utfordringer knyttet til bråk og uro. Det er grunn til å tro at dette er ting som forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Disse medlemmer mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Disse medlemmer vil ha mer praktisk arbeid og praksisrettet teori, og tilføring av ressurser for å kunne møte de store utfordringene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil nok en gang påpeke at regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Dette medlem stiller seg tvilende til at det er mulig å gjennomføre nødvendige endringer i ungdomsskolen uten å tilføre større økonomiske midler. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader om ungdomstrinnet slik disse fremkommer av Innst. 145 S (2011–2012), tilhørende Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen med gratis frukt og grønt på enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt bruk den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett på rammeområde 6 hvor dette ble foreslått. Det ble videre foreslått lavere moms på frukt og grønnsaker (8 pst.).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett gikk imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og foreslår å avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2013. Dette medlem viser til at mange kommuner ikke ønsker den lovpålagte ordningen med frukt og grønt i skolen og opplever ordningen som byråkratisk og overstyrende. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mer hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å fjerne mva. for frukt, grønt og økologiske mat f.o.m. 1. juli 2013, jf. omtale under rammeområde 21 i finansinnstillingen. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Selv om SSB-anslagene for forventet lærermangel i 2020 viser noe forbedring siden sist beregning foretatt i 2008, er det utvilsomt alvorlig med en forventet lærermangel på ca. 11 200 årsverk i 2020.

Disse medlemmer mener at det ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Dette medlem mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur.

Dette medlem ser det som avgjørende for å beholde lærere i skolen, at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring som utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket mange nyutdannede lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette medlem mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette medlem mener en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår for nye lærere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener skolehelsetjenesten tilbyr viktige basistjenester som kan bidra mye i folkehelsearbeidet, da de har direkte kontakt med mange. Disse medlemmer mener personellinnsatsen i skolehelsetjenesten må styrkes, særlig sett i sammenheng med behovet for forebyggende innsats som ligger til grunn i Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å veilede om prevensjon og å sette egne grenser, forebygge uønskede graviditeter, og forebygge helseplager hos barn og unge, og da særlig psykiske lidelser. Disse medlemmer viser videre til at Helsedirektoratet anbefaler å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en tydeliggjøring av kravene til innhold i tjenestene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om å styrke skolehelsetjenesten med 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å samlet bevilge 125 mill. kroner til en styrking av skolehelsetjenesten, nærmere omtalt under hhv. rammeområde 15 og rammeområde 18 i finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. De vet at de igjen skal bli plaget, fornedret og trakassert, bli utstøtt og ensomme. Mange bruker hele livet til å bearbeide vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Disse medlemmer viser til at flere undersøkelser som er lagt frem de siste år viser at andelen som mobbes i skolen fortsatt er på et for høyt nivå.

Disse medlemmer viser til at mobbing i skolen er komplisert og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Disse medlemmer mener at det, når foreldre og elever opplever at de ikke blir tatt på alvor, er viktig å ha et sted å henvende seg til og få hjelp.

Disse medlemmer har merket seg at mobbing fortsatt er et stort problem i den norske skolen. En forsterkning av arbeidet for å forebygge mobbing er derfor nødvendig. Disse medlemmer registrerer at lite er blitt gjort fra regjeringens side i denne saken. Det er bevilget en liten sum til Barneombudet som har fått i mandat å «jobbe med mobbing». Samtidig ser en at Barneombudet selv er skeptiske til dette da midlene er for små, mandatet for utydelig og arbeidsoppgavene ukjent.

Disse medlemmer ønsker en langt større satsing på forebygging av mobbing. Dette er viktig for å sikre et godt læringsmiljø for elevene og således fremme bedre læring. Videre viste et tilsyn med alle landets kommuner tidligere i år at langt over 90 pst. av kommunene bryter med én eller flere deler av opplæringsloven. Denne loven er å regne som elevenes arbeidsmiljølov, og brudd på denne må medføre sanksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at færre nye skoler tar i bruk antimobbeprogram. Disse medlemmer mener dette understreker at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for alle, men at den må føres hele tiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker derfor langt bedre informasjonstiltak enn det som finnes i dag vedrørende forebygging og håndtering av mobbesituasjoner på skolen, samt opprettelse av et eget skoleombud som skal sørge for ivaretakelse av hele opplæringsloven.

Disse medlemmer mener at § 9a om elevenes psykososiale miljø i opplæringsloven er en så viktig bestemmelse at det må opprettes et eget skoleombud for å påse at loven følges. Dette ombudet skal være en juridisk instans som skal bistå både elever og deres foresatte i situasjoner hvor den enkelte opplever brudd på opplæringsloven.

Derfor mener komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti at det må innføres et mobbeombud i hvert fylke, slik partiet har fått gjennomslag for i Buskerud. Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt på mobbingen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 12 mill. kroner til dette i sitt alternative budsjett.

Det foreslås en bevilgning på kr 114 074 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser Russland som en stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked for norsk eksport. Derfor er det positivt når regjeringen fra 2013 etablerer et fast tilskudd over statsbudsjettet til drift av Murmanskskolen. Dynamisk utvikling i nordområdene fordrer økt satsing på språk og kulturforståelse. Flere norske elever bør stimuleres til å ta russisk ved de to etablerte skoletilbudene Moskvaskolen i regi av Akershus fylkeskommune og norsk-russisk videregående skole i Murmansk i regi av Troms fylkeskommune. Skolen i Murmansk har 15 elevplasser, hvorav 5 forbeholdt norske elever. Komiteen er kjent med at Troms fylkeskommune ønsker å utvide elevtallet fra 5 til 10 norske elever, slik at det blir like mange norske og russiske elever i klassen. Den norske skolen i Murmansk har hatt statlig medfinansiering gjennom en treårig prosjektperiode som utløp våren 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener undervisning i fremmedspråk og økt internasjonalisering er viktige satsingsområder. Disse medlemmer vil vise til de positive erfaringene fra forsøket med norsk-russisk videregående skole i Murmansk og mener etablering av en permanent norsk-russisk videregående skole i Murmansk er fremtidsrettet nordområdesatsing. Bedre språk- og kulturkompetanse er nøkkelkompetanser om vi vil videreutvikle og lykkes bedre med samhandel med Russland og styrke grunnlaget for samarbeid innen utdanning og forskning mellom Norge og Russland – og mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland.

Med bakgrunn i dette ønsker komiteens medlemmer fra Høyre å imøtekomme anmodningen fra Troms fylkeskommune om å øke antall norske elever fra 5 til 10 og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å øke driftstilskuddet til Murmanskskolen med 1 mill. kroner i året.

Komiteen vil understreke betydningen av å sikre driftsgrunnlaget for de private skolene Signo og Briskeby for funksjonshemmede elever, og viser til at det i revidert nasjonalbudsjett ble vedtatt at skolene skal gis et ekstra tilskudd for at det samlede tilskuddet skal komme opp på samme nivå som tidligere. Komiteen har også merket seg at regjeringen har fulgt opp finanskomiteens merknad der departementet ble bedt om å vurdere pensjonskostnadene til skolene og forventede ekstra utgifter til arbeidsgiverandel etter at skolene ble godkjent etter privatskoleloven.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.

Det foreslås en bevilgning på kr 3 284 125 000 under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener videre at det er et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle har lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å tilrettelegge for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.

Disse medlemmer mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyrevil peke på at de private fagskolene er lagt under dette kapittel, og at det fra flere politiske hold har vært varslet ønske om økt satsing på fagskoletilbudet, også finansielt. Disse medlemmer mener at det må være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler, og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene, og viser til at Fremskrittspartiet har økt postene 70, 73, 74, 76 i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer mener at også kompletterende undervisning bør gis samme tilskudd som offentlig opplæring i Norge, og vil også trappe opp finansieringsandelen av faktiske kostnader til 100 pst., og viser til at Fremskrittspartiet har økt post 78 i sitt alternative budsjett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen. Disse medlemmer vil særlig påpeke at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange friskoler. Disse medlemmer mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at gjeninnføring av kapitaltilskudd har vært et prioritert krav fra friskoleorganisasjonenes side, i tillegg til ønsket om at avskrivninger må tas inn i skolenes tilskuddsgrunnlag og økt tilskuddsprosent.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner for å opprette et kapitaltilskudd for friskoler. Det ble videre foreslått å bevilge 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere ved friskoler.

På sikt ønsker komiteens medlem fra Venstre en offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader, og vil komme tilbake til dette i senere budsjettbehandlinger. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det i denne budsjettbehandlingen foreslås å bevilge 15 mill. kroner over kap. 228 post 70 til en begynnende opptrapping av dekning av friskolenes kapitalkostnader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at departementet foreslår å avvikle ekstra tilskudd til Kongshaug Musikkgymnas på bakgrunn av hensynet til likebehandling av skoler. Flertallet ser at forslaget vil sikre at alle skoler som er godkjent etter utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama får tilskudd på samme nivå. Flertallet mener imidlertid det er uheldig at skolen får redusert tilskudd midt i skoleåret 2012–2013.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag til endring i bevilgningsvedtaket: Kap 228 post 71 økes med 1,65 mill. kroner og bevilges med 1 299,125 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet foreslår å avvikle et ekstra tilskott til Kongshaug Musikkgymnas, og vil bemerke at dette vil få negative konsekvenser for elevenes opplæringstilbud. Kuttet på 3,2 mill. kroner begrunnes i likebehandling etter at Oslo By Steinerskole fikk avslag på sin søknad om samme tilskudd. Disse medlemmer vil her vise til at det ekstra tilskuddet i 2001 ble innført for å oppnå likebehandling av Kongshaug Musikkgymnas og de fylkeskommunale skolenes musikklinjer. Disse medlemmer har forstått at det er etablert dialog mellom skolen og departementet og vil appellere til departementet å finne en løsning som sikrer at kvaliteten på musikkundervisningen ved Kongshaug Musikkgymnas kan opprettholdes slik at elevene ikke blir skadelidende.

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes forslag om å rette opp kuttet til Kongshaug Musikkgymnas for inneværende skoleår og støtter forslaget til omdisponering av midler. Disse medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av at man finner en permanent løsning som sikrer kvaliteten på dette utdanningstilbudet også for senere skoleår.

Disse medlemmer viser til at det siden 2001 har vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd til Kongshaug Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring. Tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, dans og drama (MDD) dekker ikke disse kostnadene. Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet og det midt i skoleåret i et forsøk på likebehandling mellom Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole. Disse medlemmer viser til at disse pengene er noe av det som har gjort at Kongshaug kan være musikkgymnas. Disse medlemmer vil påpeke at Kongshaug er en drivkraft i musikk-Norge og at de er en skole med god kvalitet. Disse medlemmer mer at tilskuddet er helt nødvendig for å kunne drive skolen, og disse partier foreslo derfor i sine alternative budsjetter å bevilge 3,2 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet.

Disse medlemmer viser til følgende merknad i Innst. 12 S (2011–2012):

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at enkelte videregående skoler, godkjent etter privatskoleloven, og som driver likeartet virksomhet med lik fagplan, mottar ulik statsstøtte pr. elev. Dette dreier seg bl.a. om musikklinje på henholdsvis Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole. Disse medlemmer reagerer på at ikke like tilfeller behandles likt i tilskuddssammenheng, og vil henstille departementet om reell likebehandling ved tildeling av midler til skoler godkjent etter privatskolelova.

Disse medlemmer vil i denne forbindelse understreke at det er forutsatt i merknad nr. 37, kunngjort den 8. desember 1999 fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, at like tilfeller skal behandles likt – også i økonomisk sammenheng. Dette henger sammen med det gjennomgående prinsipp om ikke-diskriminering på alle nivåer og områder, også økonomisk. Etter disse medlemmers mening plikter departementet at en slik likebehandling av like tilfeller blir ivaretatt»

Disse medlemmer er i utgangspunktet tilfreds med at departementet, jf. proposisjonen, erkjenner at private videregående skoler som gir like tilbud til elever, skal behandles likt i tilskuddssammenheng. Disse medlemmer er derimot ikke tilfreds med at regjeringen foreslår å trekke tilbake et mangeårig tilskudd til Kongshaug Musikkgymnas, fremfor å gi tilsvarende driftsvilkår for andre skoler, herunder Oslo By Steinerskole, som er godkjent for å gi tilsvarende utdanning for toppmusikkutøvere.

Disse medlemmer mener at slike skoler må få fastsatt et tilskuddsgrunnlag for toppmusikkelever som samsvarer med kostnadene knyttet til denne studieretningen. Dette ble fremhevet av daværende flertall under budsjettbehandlingen for 2001 da Kongshaug Musikkgymnas var den eneste videregående skolen som ga et slikt tilbud, jf. Innst. S. nr. 12 (2000–2001):

«Flertallet registrerer at departementet ikke har beregnet egen sats for skoler med rene linjeløp på lik linje med offentlige skoler, herunder Kongshaug musikkgymnas. Flertallet mener det bør være egne satser for slike gymnas.»

Disse medlemmer merker seg at departementet ikke har fulgt opp denne forutsetningen fra Stortingets side, og heller ikke har begrunnet hvorfor det ikke er gjort når det tilkom flere skoler med samme godkjente tilbud.

På denne bakgrunn legger disse medlemmer til grunn at departementet snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, kommer tilbake med en sak til Stortinget om hvordan man kan sikre at musikktilbudene både ved Kongshaug Musikkgymnas og ved Oslo By Steinerskole på like vilkår kan opprettholdes og videreføres.

Komiteen mener skoleskipene M/S Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole, representerer et verdifullt supplement til opplæringstilbud på land og vil vise til at disse utdanningene har svært beskjedent frafall. Etter det komiteen er kjent med, har styrket finansiering gjort det mulig å drifte skipene på en forsvarlig måte og slik at opplæringen holder akseptabel kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imidlertid kjent med at M/S Sjøkurs har ledig kapasitet og har søkt om å få utvide elevtallet for å kunne imøtekomme flere av søkerne til dette populære tilbudet. Disse medlemmer mener derfor departementet bør vurdere økt elevtall som et tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid med utdanning av sjøfolk. Dette medlem viser til at den økonomiske situasjonen er dårlig for begge skipene. I tillegg til store investeringer ved kjøp av båt er det heller ikke tatt hensyn til at de både trenger lokaler på land og har ekstra driftsutgifter ved seiling. Kristelig Folkeparti mener det ligger et stort potensial gjennom å styrke tilbudet og foreslo å øke bevilgningen med 6 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at bevilgningen til toppidrettsgymnas ikke reflekterer at nye skoler er godkjent og at antall elevplasser har økt. Disse medlemmer viser til at toppidrettsgymnasene er svært populære utdanningstilbud og har nasjonal utbredelse med tilbud i halvparten av landets fylker. Det innebærer at stadig flere elever kan få et tilbud nærmere hjemstedet. Disse medlemmer mener det er viktig at toppidrettsgymnasene sikres en finansiering som gjør det mulig for utøverne, uavhengig av foreldrenes økonomi, å velge dette skoletilbudet. Det følger særskilte kostnader med idrettsdelen av utdanningen som kan virke ekskluderende om ikke toppidrettsgymnasenes økonomi styrkes.

Disse medlemmer viser til det gode og viktige utdanningstilbudet som foregår i regi av skoler som i tillegg til godkjenning etter privatskoleloven, er godkjent som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund (NIF). Disse medlemmer mener at NIF fortsatt skal ha en streng praksis med å godkjenne nye skoler, men mener at alle skoler som er godkjent må komme inn i tilskuddsordningen. Målet med tilskuddet er å medvirke til at de skolene som er omfattet av ordningen, kan legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere kan kombinere trening med videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at slik godkjenning foreligger bl.a. for Haugesund Toppidrettsgymnas. På denne bakgrunn gikk disse partier inn for å øke kap. 228 post 79 toppidrett bør økes med inntil 2 mill. kroner i sine alternative budsjett.

Det foreslås en bevilgning på kr 23 528 000 til Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.

Komiteen viser til at målsettingen til skoler er å utdanne kompetente yrkesutøvere i den aktuelle bransjen. Fagskolen her har tre hovedretninger, blomsterdekoratør, gartner- og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram, og har seks NOKUT-godkjente fagskoletilbud. Vea ønsker å fortsette arbeidet med å utvikle en god fagskoleutdanning på dette området og øke antallet på studenter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring innen gartner og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener derfor det kan stilles spørsmål ved berettigelsen av en egen statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse medlemmer vil derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole skal legges ned. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag for at fylkeskommunen kan overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser og avtale med departementet. Disse medlemmer mener det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning frem til fagbrev.

Det foreslås en bevilgning på kr 687 147 000 til Statped som nå er en virksomhet under Utdanningsdirektoratet, samt enkelte råd og prosjekter knyttet til spesialpedagogikk. Forslaget omfatter 10 mill. kroner til den videre omorganiseringen av Statped og til en kompetansestrategi for de ansatte i PP-tjenesten, jf. Innst. 50 S (2011–2012).

Bevilgningen under kapitlet er regulert som følge av at Briskeby og Signo nå er godkjent som private skoler for funksjonshemmede og overført til kap. 228 og kap. 227. Skolenes arbeid som kompetansesentre og veiledere for kommuner og fylkeskommuner godtgjøres fortsatt under kap. 230, og tilhørende pensjonskostnader er lagt inn her.

Komiteen viser til at Statped er et nettverk av spesialpedagogiske sentre under Utdanningsdirektoratet. Bevilgningene skal blant annet sørge for videre drift av Statpeds tolv statlige kompetansesentre og kjøp av tjenester fra to private institutter. Komiteen mener Statpeds arbeid som tjenesteyter av spesialpedagogiske tjenester og kunnskaps- og kompetansespredning er viktig og må opprettholdes.

Videre peker komiteen på oppfølgingen av NOU 2009:18 Rett til læring, hvor virksomheten skal omorganiseres for å bli et felles nasjonalt støttesystem med lik kvalitet over hele landet. Fra 1. januar 2013 skal de organiseres med en sentral ledelse og fire flerfaglige regionssenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det er lagt vekt på at denne omorganiseringen skal fungere. Det bekymrer derfor at bevilgningene til denne posten er redusert, og disse medlemmer forventer at økte utgifter knyttet til omorganiseringen ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer ser med bekymring på at de midler regjeringen har bevilget til Statped, gir en realnedgang i bevilgningene. Beregninger etter elementer som husleieutgifter, pris- og lønnsvekstjustering mv. viser nesten en hel prosent ekstra i forverring. Disse medlemmer mener arbeidet Statped gjør er av avgjørende betydning og er opptatt av at de får de nødvendige midler til å følge opp arbeidet. Fra og med 1. januar neste år omorganiseres Statped, og det er etter disse medlemmers mening urealistisk av regjeringen å ikke ta høyde for økte kostnader knyttet til dette. Således ser en at de reelle midlene Statped får nyttiggjøre seg til neste år er desto mindre. Disse medlemmer er redd for at dette skal gå utover det viktige arbeidet Statped gjør, og kunne gå utover de elevene som er avhengig av deres tilbud og tjenester. Disse medlemmer mener ekstrakostnadene knyttet til omorganiseringen må tas høyde for og ikke tas fra potten som skal brukes til de tjenester Statped skal yte, noe som vil gå ut over elevene.

Programkategori 07.50 Voksenopplæring m.m. omfatter deltakelse i EUs program for livslang læring 2007–2013, tilskuddsordninger for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner, samt drift av Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. I forbindelse med Ny GIV-satsingen vil departementet legge bedre til rette for at voksne kan ta videregående opplæring.

Det foreslås en bevilgning på kr 242 402 000 under dette kapitlet. Økningen følger av økt kontingent til EUs livslang læring-program LLP, som omfatter programmene Comenius (tverrgående samarbeid), Erasmus (høyere utdanning), Leonardo da Vinci (fag- og yrkesopplæring) og Grundtvig (voksenlæring).

Komiteen viser til at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i EUs program for livslang læring og at EUs program for livslang læring (LLP) skal bidra til økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. Programmet består av fire sektorprogrammer; Comenius for barnehage, grunnskole og videregående, samt lærerutdanning; Erasmus for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner; Grundtvig for voksenopplæring og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og yrkespraksis, samt samarbeid mellom utdanningssektoren og næringslivet.

Komiteen ser det som gledelig at nærmere 21 000 studenter har vært på utveksling gjennom Erasmus, og norske læresteder har mottatt over 25 000 studenter. Videre har over 12 500 elever deltatt i skolesamarbeid gjennom Comenius-programmet. Komiteen merker seg allikevel at det har vært en negativ utvikling i deltakelsen på enkelte av programmene og imøteser et sterkere fokus på å få økt deltakelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er av stor betydning at institusjoner, elever, studenter og ansatte tilegner seg internasjonal språkkompetanse og kulturforståelse. Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort behov for i et globalisert marked. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at ordningen gjøres godt kjent for aktuelle brukere.

Det foreslås en bevilgning på kr 718 206 000 under dette kapitlet. Økningen har bakgrunn i økt elevtall på langkursene.

Komiteen ser folkehøyskolene som et godt supplement til å fremme allmenndanning og folkeopplysning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter de prioriteringer og deler i stor grad de vurderinger departementet har lagt til grunn for folkehøyskolene.

Flertallet er svært fornøyd med at regjeringen i dette budsjettet bevilger 10 mill. ekstra til folkehøyskolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at flere av folkehøyskolene ønsker å satse på undervisningsopplegg for frafallselever. Disse medlemmer registrerer at det i 2011 ble arrangert sommerkurs ved 5 folkehøyskoler for unge elever, og at dette i 2012 er økt til 18 skoler. I tillegg utføres det pilotprosjekt med undervisning på langkursene for elever som mangler studiekompetanse. Folkehøyskolene melder om at 1/3 av alle elevene på langkurs mangler studiekompetanse.

Disse medlemmer registrerer at skoleslaget har endret innhold i sitt tilbud til elevene og at de gjør en viktig jobb for elever som mangler studiekompetanse. Disse medlemmer registrerer også at folkehøyskolene ikke har fått en økning etter antall elever.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige relasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at folkehøyskolene gjør en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring, tilbake til skolen etter et år på folkehøyskole.

Disse medlemmer viser til at det flere steder i landet, blant annet Kristiansand og Tustna, jobbes for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette flere skoler. Disse medlemmer har merket seg at Folkehøgskolerådet har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1. Disse medlemmer mener det er viktig at det gis forutsigbarhet gjennom konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler, og at det settes av tilstrekkelige midler til drift av disse skolene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.

Det foreslås en bevilgning på kr 219 951 000 under dette kapitlet, jf. også flytting av midler fra kap. 258. Kapitlet omfatter studieforbund, nettskolene, Studiesenteret Finnsnes og voksenopplæringsorganisasjoner.

Komiteen registrerer at det ser ut til å være en økning i deltakelse på både kortere og lengre kurs innenfor voksenopplæringen og vil fremholde dette som positivt, da voksenopplæring er viktig for å understøtte både demokratiske og utdanningspolitiske mål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter de vurderingene og prioriteringene som departementet har lagt til grunn for voksenopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen bør endres slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter, videregående og høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at voksenopplæring knyttet til å mestre funksjonshemning eller kronisk sykdom, samt kurs spesielt rettet mot pensjonister, ivaretas på dette kapittel. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der tilskudd til studieforbund over post 70 er redusert med 20 mill. kroner, jf. merknad nedenfor, og post 71 økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser blant annet til sin merknad under kap. 257 og at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å styrke tiltak for etterutdanning av voksne i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er svært viktig med en målrettet og treffsikker aktivitet rettet mot voksne som trenger et godt grunnlag for videre arbeid og utdanning og har foreslått å finansiere dette gjennom en reduksjon av posten for studieforbund med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre legger et bredt kunnskapssyn til grunn. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har uttrykt ønske om «å videreutvikle de uformelle arenaene for læring», men likevel i realiteten reduserer tilskuddet til studieforbundene. Disse medlemmer mener studieforbundene er en viktig representant for samfunnets uformelle læringsarenaer, og at det er viktig å sikre studieforbundene gode og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov. Disse medlemmer mener studieforbundene driver et uvurderlig arbeid når det gjelder bl.a. demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.

Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjetter for 2013 hvor det foreslås å øke tilskuddene til studieforbundene over post 70 med 5 mill. kroner, noe som er nødvendig for å opprettholde aktiviteten i året som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nettskoler har voksne som sin målgruppe og har lang erfaring i å nå ut til voksne over hele landet. Nettskolene tilbyr høyere utdanning i samarbeid med høyskoler og universiteter. Det er høyskolene og universitetene som har det faglige ansvaret. Disse er også ansvarlige for gjennomføring av eksamen. Videre må det nevnes at nettskolene er profesjonelle når det gjelder pedagogisk bruk av Internett.

Disse medlemmer viser til at nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte samlinger. I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og ofte bedre, resultater enn ordinære studenter. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke studieforbundene på generelt grunnlag, og videre i forbindelse med livslang læring og for å bedre samarbeidet mellom nettskolene, universiteter og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til fjernundervisning, slik at nettskolene i samarbeid med andre aktører innen voksenutdanningen kan utarbeide en felles nasjonal strategi som vil gi fleksibilitet og en helhetlig politikk for voksnes læring innen alle utdanningsnivåer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 260 vedrørende nettbasert utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utdanningstilbudet gjennom nettskoler er under stadig utvikling, og at stadig flere tar sin utdanning gjennom et slikt tilbud. Disse medlemmer vil derfor påpeke viktigheten av at regelverk og finansieringsordninger må tilpasses både leverandører og brukere av nettskoler. Disse medlemmer vil spesielt peke på at studiefinansiering må kunne tildeles studenter ved studiestart uavhengig av når på året det skjer.

Komiteen viser til at det er etablert ulike former av studiesentre som fungerer som nettverk og tilretteleggere av infrastruktur for desentraliserte studier fra flere høyskoler.

Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2014 med en vurdering av bevilgningen over posten som en generell tilskuddsordning i tråd med økonomiregelverket og statsstøtteregelverket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å øke kap. 254 post 72 med 2,0 mill. kroner til i alt 6,128 mill. kroner. Posten fordeles med 4,128 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes som foreslått og 2,0 mill. kroner til studiesenteret.no.

Flertallet viser til reduksjon av kap. 281 post 1 med 2,0 mill. kroner i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at «studiesentermodellen» slik den er forvaltet av studiesenteret.no, må sies å være i ferd med å bli en suksess for effektiv desentralisert utdanning. Skal kompetanseutfordringene utenfor de mest urbane deler av landet løses, må større deler av befolkningen enn 18- og 19-åringene mobiliseres til høyere utdanning. For å klare å mobilisere etablerte familiefolk må studietilbud som innebærer å ta hele eller store deler av utdanningen nært hjemstedet etableres. For denne jobben er den modellen studiesenteret.no legger opp til svært effektiv. Studiesenteret tilbyr ikke selv høyere utdanning, men legger infrastruktur til rette for at en rekke universiteter og høyskoler kan tilby høyere utdanning utenfor egne campuser uten å selv måtte bruke ressurser på etablering av desentralisert infrastruktur. Disse medlemmer er kjent med at mange av de fysiske sentrene er etablert i offentlig eid infrastruktur, og mener dette er god ressursutnyttelse. Disse medlemmer forutsetter at studiesenterets arbeid med å styrke tilbudet av høyere utdanning videreføres i lys av utdanningsinstitusjonenes arbeid med en samfunnskontrakt, som skal være en konkretisering av den rolle norsk høyere utdanning skal spille som kompetanseleverandør.

Disse medlemmer forutsetter også at studiesenterets utdanningsportefølje innen fleksible og desentraliserte studier videreutvikles og forsterkes for å gi forutsigbarhet i dekningen av kompetansebehovene i regionens næringsliv og offentlig forvaltning. Disse medlemmer vil understreke at internettbasert utdanning er et verdensomspennende fenomen med globale tilbydere. Derfor ønsker ikke disse medlemmer at studiesentre i de forskjellige regionene skal måtte hente sine utdanningstilbud fra en eller flere konkrete utdanningsinstitusjoner, men at studiesentrene må få tilby de utdanninger de selv ønsker fra hvor som helst i Norge og i verden, og at et fremtidig finansieringssystem må ta høyde for dette.

Det foreslås en bevilgning på kr 67 856 000 under dette kapitlet. Tilskuddene til stiftelsene forvaltes av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Unntaket er tilskuddet til Det europeiske Wergelandsenteret som får støtte direkte fra departementet.

Komiteen viser til det betydelige engasjementet for menneskerettigheter Raftostiftelsen klarer å skape særlig når det gjelder barn og unge. Komiteen imøteser en tett dialog mellom Raftostiftelsen og departementet med sikte på å skape stabile rammebetingelser for kjernevirksomheten til stiftelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den sterke posisjon Raftostiftelsen har på menneskerettighetsområdet gjennom tilknytningen til Raftoprisen, og at stiftelsen dermed kan formidle undervisning som er aktuell og levende. Disse medlemmer viser til at Raftostiftelsen etter åpning av nye lokaler for undervisning har nær seksdoblet antall elever som får slikt tilbud, og derfor har behov for større midler til faste undervisningsstillinger. Disse medlemmer ber regjeringen legge til rette for at tilskuddet til Raftostiftelsen kan økes i tråd med dette i kommende budsjetter.

Komiteen mener det er viktig å satse på historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging og vil peke på at Stiftelsen Narviksenteret er et godt tiltak i så måte. Komiteen peker på betydningen av å styrke forskningskapasiteten ved senteret. Senteret ble bevilget et engangstilskudd til dette formålet i 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår nå å videreføre dette tilskuddet på 0,3 mill. kroner til Narviksenteret over kap. 281 post 70, på permanent basis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at freds- og dokumentasjonssentrene er veldig ulikt finansiert. Et av sentrene som mottar en lav bevilgning, er Narviksenteret. Disse medlemmer viser til at Narviksenteret pr. i dag har bare tre og et halvt årsverk knyttet til historieformidling, forskning og menneskerettigheter. Mens søndre og midtre del av landet har etablert minneinstitusjoner, har Nord-Norge ennå ikke fått sitt dokumentasjonssenter for landsdelens krigs- og fangehistorie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk krigserindringshistorie har vært preget av det politiske flertallet som har styrt landet i mesteparten av etterkrigstiden. I deres bilde passet minnet om general Fleischer som advarte mot nedrustning i hele mellomkrigstiden dårlig inn. Dette forhold har ikke bare rammet Fleischer selv, men hele den nordnorske krigsinnsatsen. Denne tiden burde nå være forbi, og nordnorsk krigshistorie, herunder general Fleischer, 6. divisjon og de mange russiske krigsfangene i Nord-Norge, bør nå få sin rettmessige plass i norsk moderne krigserindringshistorie. Narviksenteret kan spille en sentral rolle for å rette opp den urett som i norsk krigserindring er begått mot de offiserer og mannskap som sloss i Narvik i 1940 og mot de mange krigsfanger, særlig russere, som ikke overlevde tysk krigsfangenskap i Nord-Norge.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner utover regjeringens forslag på post 74 til Narviksenteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen Arkivet ble etablert i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner. I tillegg er det bevart en Gestapo-kjeller slik den var under okkupasjonen. Den fungerer som et formidlingssenter og viser historien fra andre verdenskrig. Arkivet har mange besøkende og får på den måten gitt viktig historisk refleksjon og historieformidling mellom generasjoner. Disse medlemmer erkjenner at generasjonene av personer med egen erfaring fra krigsokkupasjonen i Norge 1940–1945 tynnes ut. Dette stiller nasjonale myndigheter og etterkommende generasjoner overfor et vesentlig ansvar for at kommende generasjoner får mulighet til å bli kjent med denne viktige del av Norges historie.

Disse medlemmer viser til at Stiftelsen Arkivet i 2011 fikk i oppdrag å formidle de norske krigsseilernes historie både om bord på den restaurerte båten D/S Hestmanden og nasjonalt. I tillegg til krigsårene 1939–1945 regnes både opptakten til krigen og ikke minst tiden etter 1945 som en del av formidlingsoppgaven.

Disse medlemmer viser videre til at nettstedet neveragain.no ble lagt ned 3. juli 2009 på grunn av regjeringens manglende bevilgninger. Disse medlemmer mener regjeringen på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film på nett til gratis bruk i historieformidling. Disse medlemmer mener at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre gjentagelse er en viktig oppgave for vår nasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i Innst. 22 S (2011–2012) om at «det fra ulikt hold stilles spørsmål ved om andre verdenskrig generelt og krigsseilernes innsats spesielt er tilstrekkelig belyst og vektlagt i læreplaner, pensum og undervisning». I debatten i Stortinget 11. november 2011 ble det viktige og gode arbeidet som Stiftelsen Arkivet står for, trukket frem og brukt som eksempel på godt materiell for å belyse krigsseilernes historie til elever i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 22 S (2011–2012) om å utarbeide undervisningsmateriell om norske krigsseileres innsats under andre verdenskrig. Med bakgrunn i den store enighet som kom frem i debatten om hvor viktig det er at historien blir kjent blant ungdomsskoleelever, viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet til utarbeidelse av skolemateriell om krigsseilerne.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet.

Komiteens medlem fra Venstre er kjent med behovet for et styrket driftstilskudd for Stiftelsen Arkivet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen over dette kapitlet med 3,4 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på kr 65 346 000 under dette kapitlet, jf. nedjustert inntektskrav under kap. 3256 som følge av at læringsmateriell mv. blir gjort gratis tilgjengelig digitalt.

Vox er et kompetansepolitisk fagorgan under Kunnskapsdepartementet, med særlig vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter og voksnes læring, et helhetlig system for vurdering av realkompetanse og god karriereveiledning. Vox har forvaltningsansvar for ulike tilskuddsordninger innenfor programkategorien.

For andre departementer har Vox ansvar for de faglige sidene ved opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, samt forvaltningsansvar for prosjektmidler for reduksjon av ufrivillig deltid.

Komiteen anerkjenner den viktige oppgaven Vox har med å øke deltakinga blant voksne i samfunns- og arbeidsliv gjennom å heve kompetansenivået hos voksne. Komiteen ser også at Vox har en nøkkelrolle som sekretariat for Fagskolerådet, og mener det er positivt at det har vært jobbet med å opprette en studentorganisasjon for fagskolene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter ellers de vurderingene som departementet har lagt til grunn for prioriteringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger stor vekt på betydningen av voksenopplæring og livslang læring, og vil derfor at det skal utarbeides en helhetlig plan for voksenopplæring som tydelig viser hvilke tilbud som finnes, hvor de finnes og hvilke kriterier som ligger til grunn for inntak på aktuelle opplæringer.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der tilskuddet på kap. 254 post 71 økes med 10 mill. kroner for å utarbeide en helhetlig plan for voksenopplæring i samarbeid med statlige organer og andre voksenopplæringsaktører. Disse medlemmer anser Vox, som nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk med særlig vekt på voksnes læring, som en viktig aktør i dette arbeidet.

Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 91 888 000 i tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Det er et prioritert mål at opplæringen skal nå voksne med svake grunnleggende ferdigheter. De særskilte driftsmidlene går til å utvikle kvaliteten med sikte på at flere voksne, og ulike bransjer og grupper av arbeidstakere, kan delta i programmet.

Komiteen viser til at det hvert år siden starten av programmet har vært en stor økning i antall søknader. Det store antallet kvalifiserte søknader som de siste årene ikke har fått tilskudd viser at det fortsatt er et stort behov for tilbudet. Komiteen viser også til at programmet ble evaluert i 2011, og at evalueringen viser at deltakerne i programmet etter deltakerbedriftenes mening gjør en bedre arbeidsinnsats og viser større trygghet i hverdagen etter fullført kurs. Det er et tankekors at deltakerne selv ikke synes å ha samme positive respons på resultatene, og komiteen er derfor positiv til at deler av tilskuddet benyttes til å løfte kompetansen til de som underviser på kursene. Komiteen merker seg videre at 60 pst. av bedriftene sier de ikke ville gjennomført opplæringen dersom de ikke hatt fått tilskudd gjennom programmet. Dette understreker viktigheten av programmet.

Komiteen peker på at det er viktig å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for samarbeid mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter, et samarbeid som må gjøre tilbudet tilgjengelig for flere arbeidssøkere og nye grupper ansatte med lav eller manglende utdanning i lesing, skriving, regning og IKT.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter.

Disse medlemmer vil vise til de meget positive erfaringene med programmet Basiskompetanse i arbeidslivet. Programmet er et viktig tilbud til voksne for å utvikle nødvendige grunnleggende ferdigheter og styrke tilknytningen til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at stadig flere arbeidsplasser i dag krever utdanning utover grunnskole. Det å kunne lese og skrive er av stor betydning både for å kunne ta del i arbeidslivet og for å fungere godt i privatlivet. Disse medlemmer vil også vise til at dersom en ikke har basiskompetansen inne så er det nesten ikke mulig å ta en videreutdanning. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, der post 70 ble økt med 20 mill. kroner slik at flere av de kvalifiserte søknadene kan gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter, noe som gjør det vanskelig for mange av dem å mestre arbeidsoppgaver og hverdagsliv. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at virksomheter som tar initiativ for å involvere sine ansatte i BKA-programmet, har en reell mulighet for å få tilskudd.

Disse medlemmer viser til at Høyre på denne bakgrunn i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningene til BKA-programmet med 25 mill. kroner slik at flere søknader kan imøtekommes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. 430 000 voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og tallforståelse. En av fem arbeidstakere behersker ikke data. Dette medlem har merket seg at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Dette medlem ser dette som et viktig tiltak og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er stor pågang fra virksomheter om støtte via BKA. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det – på bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de mange kvalifiserte søknadene – ble foreslått en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA-programmet med 15 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på kr 52 968 000 under dette kapitlet til tiltak og dokumentasjon på området livslang læring, jf. også flytting av midler mellom dette kapitlet og kap. 254, kap. 281 og kap. 288.

For å øke kvaliteten i voksenopplæringen vil regjeringen sette av 20 mill. kroner over fire år til å utvikle tiltak som skal få fram mer etter- og videreutdanning blant lærere i voksenopplæringen. Rammebevilgningen til Utdanning2020 økes. Evalueringen av forsøk med utprøving av nye modeller for videregående opplæring vil bli fulgt opp i 2013. Det arbeides videre med å utvikle statistikk på feltet voksenopplæring.

Komiteen viser til at mennesker er Norges viktigste ressurs. I Statistisk sentralbyrås framskriving av kunnskapsbehovet i arbeidslivet kommer det frem at behovet for ufaglært arbeidskraft vil bli kraftig redusert i fremtiden. I 2011 hadde halvparten av de som var arbeidsløse ikke fullført videregående opplæring. I tillegg endres innholdet i etablerte yrker, og stadig utvikling av nye arbeidsmetoder krever at mange må tilegne seg ny kompetanse. Verden er i stadig utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Komiteen mener det er viktig at endringer av politikk på området er fundert i analyser og forskning, og mener det er viktig å få frem statistikk, dokumentasjon og utredninger som viser dagens og fremtidens kompetansebehov.

Komiteen mener at kompetente lærere og godt utarbeidet innhold i voksenopplæringen er av vesentlig betydning for å gi best mulig utbytte til deltakerne. Komiteen er derfor positiv til at utviklingsarbeid og kompetanseheving for lærerne innen voksenopplæring blir prioritert.

Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, konstaterer at det er stort behov for fagarbeidere innen helse- og omsorgssektoren. Komiteen viser til forsøket med ufaglært arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren og har forventninger til at dette vil gi flere fagarbeidere til sektoren. Komiteen ser derfor frem til at forsøket blir gjort til et nasjonalt permanent tilbud.

Komiteen har store forventninger til samarbeidet mellom Vox og Nav, som har til hensikt å gjøre ansatte i Nav bedre rustet til å kartlegge brukernes behov for grunnleggende ferdigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at det skal tilbys et helhetlig og godt tilbud som ivaretar voksnes behov for livslang læring uansett hvor en bor i landet. Disse medlemmer registrerer at flere av utdanningstilbyderne påpeker at dagens utdanningstilbud innen voksenutdanning er uoversiktlig og at ansvaret for dette er veldig fragmentert.

For å legge forholdene best mulig til rette for et helhetlig tilbud innen voksenopplæring viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett bevilget 2 mill. kroner på post 21 for å utarbeide en helhetlig plan for voksenopplæring/livslang læring i samarbeid med andre aktuelle aktører.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for utarbeidelse av en nasjonal strategi for en helhetlig og fleksibel politikk for voksnes læring på alle utdanningsnivåer.»

Regjeringen foreslår en bevilgning på 114,7 mill. kroner i 2013 til opptak av nye kull for ca. 1 000 nye studieplasser opprettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012. Videre foreslås 178,9 mill. kroner til opptak av nye kull for studieplasser opprettet i forbindelse med budsjettene for 2009 og 2011. Samlet gir dette ca. 3 250 flere studieplasser i 2013 og totalt over 22 000 flere plasser i 2017.

Den resultatbaserte uttellingen til universiteter og høyskoler øker med ca. 260 mill. kroner i 2013. Økt studenttall drar opp antall avlagte studiepoeng.

Regjeringen er opptatt av god kvalitet i høyere utdanning og foreslår 70 mill. kroner til ulike tiltak som kan bidra til dette. Tre nye sentre for fremragende utdanning foreslås opprettet. Tilsynet gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) foreslås styrket.

Teknologi- og ingeniørmiljøene ved universiteter og høyskoler foreslås styrket med ca. 27 mill. kroner til engangsinvesteringer i vitenskapelig utstyr.

Bevilgningen til nasjonale og regionale SAK-prosesser videreføres med 50 mill. kroner. Bevilgningen til Prosjektet «eCampus» økes for å sikre tilgang til fleksibel og desentralisert utdanning i universitets- og høyskolesektoren.

Regjeringen gir ellers i proposisjonen en overordnet tilstandsvurdering for hvert av de fem sektormålene for universiteter og høyskoler. Disse dreier seg om at de skal holde høy internasjonal kvalitet og om deres samfunnsrolle. Tilsvarende rapport er gitt for fagskoleutdanningen. Det vises til omtalen under programkategoriens innledning.

Når det gjelder bygg, foreslår regjeringen 18,5 mill. kroner i startbevilgning til rehabilitering av Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, vesentlig for utdanningsformål. Samlet kostnadsramme er 368,6 mill. kroner. Videre foreslås 940 mill. kroner til videreføring av seks igangsatte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren, samt 147,5 mill. kroner til utstyr og inventar for tre av disse (Bergen, Tromsø og Oslo). Til å sikre vikingsamlingene i Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner over tre år.

Hva angår forskning, vises til nærmere omtale nedenfor under punkt 5 (forskning i hele statsbudsjettet, forskning under Kunnskapsdepartementet og deretter forskningskapitler under ytterligere tre fagdepartementer).

Komiteen vil vise til debatten om overdriven bruk av mellombels tilsetting innan høgare utdanning. Sidan det synest å vere lite endring i stoda, vil komiteen vise til tilrådinga frå Rindalutvalet. Dette partssamansette utvalet hadde klare tilrådingar til kva både departementet og institusjonane burde gjere med problemet.

Dei siste tilbakemeldingane viser at i sektoren ligg fortsatt nivået på rundt 20 pst. Komiteen vil understreke at dette er uakseptabelt høgt og forventar at institusjonane tek dei tydelege politiske signala om dette.

Det foreslås en bevilgning på kr 27 538 941 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil peike på dei omforeinte måla for den høgare utdanningssektoren om at universitet og høgskular i tråd med sin eigenart skal utføre forsking, kunstnarleg og fagleg utviklingsarbeid og gi utdanning av høg internasjonal kvalitet.

Universitet og høgskular skal vere tydelege samfunnsaktørar og medverke til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping.

Universitet og høgskular skal ha effektiv forvaltning av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsrolla si.

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø skal byggje opp, drive og halde ved like museum med vitskaplege samlingar og utstillingar for publikum.

Komiteen vil vise til NIFU si evaluering av norsk forskarutdanning som slår fast at utdanninga held høg kvalitet. Finansieringa og organiseringa er god, og utdanninga gir kandidatane gode moglegheiter for karriere. Evalueringa viser vidare at omfanget av utdanninga er dobla på under ti år utan merkbart fall i kvaliteten.

Komiteen vil likevel peike på at det bør opprettast nye rekrutteringsstillingar, stipendiatar/post.doc., knytte opp mot matematisk-naturvitskapelege og teknologiske fag.

Dette vil vere i tråd med regjeringa sine realfags- og teknologistrategiar og passar godt med EU sine forskingsprioriteringar. Komiteen meiner difor at dette vil kunne medverke til å styrke Norge sin posisjon innanfor den EU-finansierte forskinga. Ei satsing på MNT-stipendiatar vil såleis ha høg samfunnsrelevans.

Komiteen vil vidare peike på behovet for ein auke i rekrutteringsstillingar knytte opp mot dei breie profesjonsutdanningane, lærarutdanningane, helse- og sosialfagutdanningane og ingeniørutdanningane.

Gode kandidatar i så måte vil vere mellom anna Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder.

Komiteen meiner det også vil vere i tråd med intensjonen om auka forsking innan velferdsyrka som vart signalisert i Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd.

Komiteen vil peike på at muskel- og skjelettlidingar utgjer eit stort helseproblem og legg beslag på store ressursar i alle deler av helsetenestene.

Komiteen meiner difor at det er eit stort behov for auka kompetanse på førebygging, utredning og behandling av desse lidingane. Ei norsk kiropraktorutdanning vil leggje grunnlaget for eit kraftsenter innan ryggforsking og føre til auka forskingsaktivitet på muskel- og skjelettlidingar.

Komiteen viser difor til Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, og ser føre seg ei snarleg etablering av ei norsk kiropraktorutdanning.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at det er føremålstenleg at i ny målstruktur frå 2012 ligg ei vesentleg delegering frå departementet til universitet og høgskular, ved at institusjonane sjølve skal definere verksemdsmåla sine. Det gir dei større handlingsrom og sjølvstendig ansvar for å tilpasse mål- og resultatstyringa betre til eigenarten, strategiane og utfordringane for den einskilde institusjonen. I tildelingsbreva til institusjonane har departementet sett betrakteleg færre nasjonale styringsparameter, både for å auke handlingsrommet til institusjonane og for å gi tydelegare politiske signal og retning i den overordna styringa.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er nøgd med at regjeringa legg særskild vekt på og prioriterer auka kapasitet i høgre utdanning, særskilt i profesjonsfaga, auka forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag, og auka samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren.

Fleirtaletviser elles til dei vurderingane og prioriteringane som ligg i budsjettframlegget for universiteta og høgskulane.

Fleirtalet registrerer at det politisk har vore signalisert overfor universitets- og høgskolesektoren at det er ønskjeleg med betre tilbud av Y-vegar, men at tilbodet fortsett er avgrensa. Fleirtalet merkar seg at regjeringa no vil stimulere til Y-vegar innanfor helse- og sosialfag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener vi må satse på kunnskap, utdanning og forskning. Disse medlemmer mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren. For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe som har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom.

Disse medlemmer viser til at det de senere år er opprettet en rekke nye studieplasser. Disse medlemmer mener det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten på utdanningen er god. Disse medlemmer mener imidlertid det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Vi trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskapelig ansatte, samt sikre relevant praksis. Disse medlemmer mener et viktig tiltak for å øke kvaliteten på høyere utdanning er større fokus på veiledning gjennom hele studiet. God veiledning hjelper den enkelte student til å utvikle seg faglig, og til å mestre og å fullføre studiet, samtidig som det forebygger at studentene blir forsinket i studiene. Disse medlemmer mener videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er spesielt viktig i de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid med arbeidslivet kan også bidra til å styrke bachelorgraden.

Disse medlemmer er enig med regjeringen i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet.

Disse medlemmer har merket seg at ungdomskullene vokser, samtidig som studietilbøyeligheten går opp. Samtidig har arbeidsmarkedet stort behov for flere arbeidstakere med relevant høyere utdanning, særlig innen real- og teknologifag og helsefag. Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til å videreføre økningen i studieplasstildelingen fra inneværende år. Men disse medlemmer mener dette ikke vil være tilstrekkelig i forhold til den forventete økningen i årskullene og sammenfallende økt studietilbøyelighet.

Disse medlemmer merker seg at budsjettforslaget heller ikke denne gangen legger opp til et løft for finansieringen av de teknologiske utdanningene. Disse medlemmer mener at en nødvendig kvalitetsheving av de teknologiske utdanningene av kortere varighet enn masternivå, er avhengig av bedre finansiering.

Disse medlemmer har også merket seg at norske universiteters plassering på internasjonale rankinger tilsynelatende har en negativ trend og at ingen norske universiteter lenger er på topp 200 på Times Higher Educations rangering av verdens beste høyere utdanningsinstitusjoner. Fall i studiekvalitet sammenlignet med de institusjonene vi burde konkurrert med, synes å forklare mye av den relative tilbakegangen. Disse medlemmer mener videre det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Disse medlemmer mener videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere pr. studieplass og en gjennomføringsgrad på normert tid på over 90 pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere kompetente hender i omsorgssektoren. Likeledes viser disse medlemmer til at det allerede mangler i størrelsesorden 12 000–18 000 kandidater innen teknologifagene. Å bare videreføre antallet studieplasser innen teknologiutdanningene i 2013, er ikke i nærheten av svaret på de kompetanseutfordringene norsk næringsliv og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer mener det er svært gledelig at det norske arbeidslivet tilsynelatende er attraktivt for personer fra andre land med teknologifaglig bakgrunn. Det er allikevel betenkelig at norsk arbeidsliv gjøres avhengig av denne kompetanseinnvandringen. Disse medlemmer frykter at i en knallhard konkurranse om realfaglig og teknologisk kompetanse i årene fremover, vil kommunene bli de største taperne i konkurransen om arbeidskraften.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 50 ble foreslått bevilget med 170 mill. kroner mer enn regjeringens forslag fordelt slik:

  • 11,24 mill. kroner til etablering av nye studieplasser:

    • Sivilingeniør (master i teknologi): 40 plasser

    • Ingeniør (bachelor i teknologi): 125 plasser

    • Helsefag (bachelor): 150 plasser

    • Petroleumslogistikk: 15 plasser

  • 78,76 mill. kroner til styrking av Resultatbasert omfordeling (RBO)

  • 70 mill. kroner til styrking av studiekvalitet

  • 10 mill. kroner til forkurs ingeniør

Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad på normert tid på den enkelte institusjon ønsker disse medlemmer å tildele de nye studieplassene finansiert over posten etter følgende fordeling mellom institusjonene:

Ingeniørutdanninger:

NTNU (Master)

40

Universitetet i Stavanger

30

Høgskolen i Sør-Trøndelag

30

Universitetet i Agder

25

Høgskolen i Bergen

20

Høgskolen i Østfold

10

Høgskolen i Ålesund

10

Petroleumslogistikk:

Høgskolen i Molde

15

Sykepleierutdanninger:

Høgskolen i Oslo og Akershus (heltid)

25

Høgskolen i Oslo og Akershus (deltid)

15

Universitetet i Nordland

20

Diakonhjemmet høgskole

20

Høgskolen i Buskerud

20

Høgskolen i Gjøvik (heltid)

15

Høgskolen i Molde

15

Høgskolen i Sogn og Fjordane

10

Høgskolen Stord/Haugesund

10

Disse medlemmer viser til at Norge i årene som kommer vil trenge langt flere kompetente hender i omsorgssektoren. Videre viser disse medlemmer til at det allerede mangler mellom 12 og 16 000 kandidater innen teknologifagene. Den minimale økningen av studieplasser innen teknologiutdanningene i 2012 og 2013 er ikke i nærheten av å løse de kompetanseutfordringene norsk næringsliv og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer anser dette som svært alvorlig, og mener det nå er på høy tid å få på plass en forpliktende og langsiktig opptrappingsplan for studieplasser innenfor helsefag og ingeniørfag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men merker seg at regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for 2013 bevilger midler til nye studieplasser. Disse medlemmer mener det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-framskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Videre har søkertallene økt med 7 150 bare fra 2011 til 2012. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2013.

Dette tydeliggjør etter disse medlemmers mening behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Høyre totalt foreslo en styrking av sektoren med 310 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti derfor foreslo i alternativt budsjett å bruke 270 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å øke bevilgningene med 73 mill. kroner ut over regjeringens forslag, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner, noe som tilsvarer ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen i målet om utdanning av høy internasjonal kvalitet, og mener det som et ledd i dette arbeidet må satses målrettet for å etablere universitetsmiljøer i verdenstoppen. Friske midler må derfor inn for å utvikle de beste miljøene til å bli enda bedre.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått å tilføre 50 mill. kroner til dette over post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også vise til at mens den resultatbaserte finansieringen av studieplasser baseres på et fast beløp pr. avlagt studiepoeng, er den resultatbaserte finansieringen av publiseringspoeng en lukket post. Det er gledelig at resultatbasert finansiering har gjort at det publiseres mer ved norske høyskoler og universiteter. Men disse medlemmer finner det svært problematisk at belønningen pr. publiseringspoeng har gått kraftig ned.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av insentivbaserte systemer i forskningen, og vil styrke satsingen på RBO (resultatbasert omfordeling) som et signal om anerkjennelse av den produktivitetsveksten som har funnet sted ved lærestedene, og for å sikre motivasjon og insentiver til fortsatt produksjonsvekst. Videre vil disse medlemmer peke på at mange høyskoler med ingeniørutdanning gjennom etablering av forkurs gjør en viktig jobb for å kvalifisere flere til opptak på ingeniørutdanningene. I dag gjøres dette uten kompensasjon, hverken fra fylkeskommunene, som har ansvaret for videregående utdanning, eller fra staten, som har ansvaret for høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis med hensyn til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at det reduserte handlingsrommet til universitet og høyskoler heller ikke i dette budsjettet rettes opp. Tilbakemeldingen fra sektoren om at dette på flere områder reduserer muligheten for å levere god kvalitet til studentene har ikke gitt uttelling. Disse medlemmer mener det er avgjørende for kvaliteten at basisfinansieringen styrkes, og viser til Høyres alternative budsjett der posten ble foreslått økt med 143 mill. kroner.

Som et ledd i styrkingen av handlingsrommet vil disse medlemmer også påpeke behovet for at den resultatbaserte finansieringen av publiseringspoeng må innrettes slik at økt aktivitet gir økt finansiering, og ikke regnes ut fra et fast beløp slik tilfellet er i dag. Den foreslåtte økningen må derfor også kunne benyttes til en slik justering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bruke 270 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å samlet bevilge 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen (7,5 pst.) øremerkes private høyskoler. Dette medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker at flest mulig arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon med deltagelse i arbeidslivet. Mange arbeidstakere hverken ønsker eller kan gå ut av arbeidslivet for å fylle på sin kompetanse. Derfor må det utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte kan kombinere jobb og utdanning. Dette vil stiller krav om at flere kan tilbys utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider.

Videreutvikling av slike tilbud må bygge på allerede etablerte aktører på dette området.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett på bakgrunn av dette har foreslått 10 mill. kroner i utviklingsmidler til kompetansesentre for nettbasert utdanning.

Komiteens fleirtal,alle unnateke medlemene frå Høgre, vil vise til debatten om Stjernøutvalet sine forslag om strukturen i høgare utdanning. Konklusjonane frå dette utvalet peika på at dersom ein skulle auke kvaliteten på undervisninga og forskinga, så måtte ein gå i retning av meir samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren. SAK-midlane skal brukast til å støtte opp under ei slik utvikling gjennom tilskot til dei som sjølv tek initiativ til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Fleirtalet ser at dette gir resultat, men at utviklinga i den retning må halda fram, gjerne i eit høgare tempo.

Evalueringar viser at det er viktig å utvikle meir profilerte og robuste fagmiljø og at det er viktig med økt konsentrasjon og arbeidsdeling for å heve kvaliteten i både utdanninga og forskinga i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener erfaringene tilsier at SAK-midlene har resultert i store administrative prosesser som ikke nødvendigvis har bidratt til styrket kvalitet i universitets- og høyskolesektoren. Midlene har heller ikke gitt nevneverdige resultater mht. arbeidsdeling. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der 50 mill. kroner ble foreslått kuttet og omprioritert for å styrke kvaliteten i tilbudet universitetene og høyskolene gir studentene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland har endret status fra regionale høyskoler til universitet. Disse medlemmer viser videre til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene har med sine særpreg en mulighet til å styrke forskningen i profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en uønsket forskjellsbehandling av deres forskningsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at etter at Stortinget vedtok en felles universitets- og høyskolelov, jf. Innst. O. nr. 48 (2004–2005), har norsk universitets- og høyskolesektor utviklet seg til å bli en enda mer heterogen gruppe institusjoner. Disse medlemmer mener denne utviklingen er bra og støtter regjeringens strategi om å gi den enkelte institusjon større handlingsrom til å utvikle og ikke minst spisse sine faglige profiler. Disse medlemmer mener imidlertid «historiske bevilgninger» er et lite fruktbart parameter å allokere ressurser etter. Disse medlemmer mener bevilgningene til de høyere utdanningsinstitusjonene bør allokeres først og fremst på bakgrunn av strategiske vurderinger og politiske prioriteringer, ikke på bakgrunn av hvor mye de tilfeldigvis fikk et gitt tidligere år.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringen av de statlige høyskoler og universiteter generelt og i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 legge frem forslag til hvordan forsknings- og utdanningsresultater samt strategiske vurderinger og politiske prioriteringer kan erstatte ‘historiske bevilgninger’ som parameter for finansiering av UH-sektoren.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, og at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen heller ikke i 2013 har satt av midler til rekrutteringsstillinger. Institusjonenes behov for slike stillinger er stort, og mangelen er nok en trussel for kvaliteten i sektoren. Spesielt er dette en utfordring for de nye universitetene som gjennom slike stillinger kan gis mulighet for å styrke forskningsinnsatsen og bygge opp sterke kompetansemiljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner til stipendiater og post.doc.- stillinger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 49,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt på 100 til offentlige universiteter og høyskoler og 10 til private høyskoler.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at det i regjeringens budsjettforslag ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger i 2013. Dette vil potensielt sett kunne innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de fire siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 151 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 30,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Dette medlem viser til regjeringens forslag til videreføring av 57 stipendiatstillinger innen MNT-fagene, hvis finansiering skjer ved at institusjonenes basisfinansiering svekkes tilsvarende. Dette medlem har forståelse for at mange institusjoner opplever dette som et betydelig kutt i en tid der de faktisk hadde forventet tilførsel av friske midler til nye rekrutteringsstillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det er store utfordringer med å skaffe nok kvalifisert personale innen helsesektoren, og viser til Meld. St. 13 (2011–2012), jf. Innst. 320 S (2011–2012) om utdanning til velferdsyrkene. For å følge opp meldingen trengs det enda mer målrettet satsing på disse utdanningene. Disse medlemmer er glad for den varslede stortingsmeldingen om helse og teknologi, og viser til at Norsk Sykepleierforbund har påpekt behovet for utdanning av helsepersonell med god kunnskap om eHelse. Implementeringen av teknologi i helsevesenet vil være en sentral faktor for å utløse effektive løsninger og god oppfølging av den enkelte pasient og må derfor ha stor oppmerksomhet. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at det ved enkelte universitet er satset på å utvikle tilbud knyttet til eHelse. Blant annet er det ved NTNU et naturlig kompetansemiljø som tilbyr utdanning i helseinformatikk spesielt rettet mot helsepersonell, og ved Universitetet i Agder er det opprettet et «Senter for eHelse og omsorgsteknologi» med et eHelselaboratorium. Disse kompetansemiljøene gir godt grunnlag for forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi, og disse medlemmer ber regjeringen bidra til å legge til rette for satsingene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det tas til orde for å etablere et Nasjonalt senter for velferdsteknologi, lokalisert til Gjøvik, og at det skal bevilges 10 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en samfunnsutfordring å legge bedre til rette for funksjonshemmede studenter i høyere utdanning. Det er viktig å understreke at personer med funksjonsnedsettelse ikke er en homogen gruppe. Deres problemer kan også skyldes samfunnsskapte barrierer og ikke selve funksjonsnedsettelsen. Forskning har vist at høyere utdanning fungerer som en viktigere inngangsbillett til arbeidsmarkedet for personer med funksjonshemning enn for andre. Disse medlemmer vil her henvise til SSB-tall som påviser en positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og yrkesdeltagelse for funksjonshemmede. Å sikre funksjonshemmede bedre tilgang til høyere utdanning vil derfor være et effektivt hjelpemiddel til å komme ut i arbeid og bedre samfunnsdeltakelsen.

Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at universiteter og høyskoler tar sitt tilretteleggeransvar på større alvor og bidrar til at unge funksjonshemmede gis mulighet til å gjennomføre høyere utdanning på linje med funksjonsfriske studenter. Behovet for kvalifisert arbeidskraft tilsier at det vil være en gevinst både for den enkelte og for samfunnet om flere funksjonshemmede kan ta høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Disse medlemmer vil presisere at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmerviser særlig til manglende tilskudd til infrastruktur for private høyskoler og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen.

Disse medlemmer vil peke på utfordringene private høyskoler har med å opprettholde en god infrastruktur for studentene, og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen som gir dem mulighet til å gjennomføre dette uten at kostnadene blir overført til studentene gjennom økte studieavgifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene, finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur i private høyskoler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått å styrke post 70 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 7 mill. kroner ekstra til private høyskoler. Disse medlemmer vil også peke på viktigheten av at de private høyskolene får sin naturlige andel av rekrutteringsstillinger og andre tiltak rettet mot høyere utdanning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor private høyskoler fikk sin rettmessige andel av både bevilgningen til bedre studiekvalitet med 20 mill. kroner og 10 stipendiatstillinger.

Dette medlem viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høyskoler. Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Dette medlem viser videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk. Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom de hadde forblitt friskoler. Dette medlem mener det ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk. Dette medlem vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til å rette opp i kuttene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner øremerkes private høyskoler. Dette medlem viser for øvrig til forslag i nevnte budsjettalternativ om å øke bevilgningene tilsvarende 2 000 nye studieplasser og til sammen 600 rekrutteringsstillinger, som forholdsmessig skal fordeles på offentlige og private institusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er godt kjent med lokalsituasjonen for Høgskolen i Sør-Trøndelag og vil vise til budsjettmerknaden for inneværende budsjettår. Høgskolen i Sør-Trøndelag gjør et godt arbeid for å få til en enda mer samlet og fremtidsrettet lokalisering sentralt i Trondheim.

Flertallet forventer en snarlig startbevilgning og realisering av dette viktige bygget og vil derfor forsterke merknaden fra i fjor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for startbevilgning til opprustning av Urbygningen ved Universitet for Miljø- og biovitenskap på Ås.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg at regjeringen ikke foreslår oppstartsbevilgning til nytt teknologibygg ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Dette finner disse medlemmer svært overraskende og viser til merknad i Innst. 12 S (2011–2012): «I den samanhengen har komiteen mellom anna merka seg at planane for ei samlokalisering av HiST er klare, og understrekar særleg behovet for igangsetting av nytt teknologibygg for høgskulen».

Videre viser disse medlemmer til at Statsbygg har sluttført forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen ved Universitetet i Bergen, uten at dette har medført at det fra regjeringens side foreslås å bevilge penger til oppstart av rehabiliteringen. Dette til tross for at det har vært en uttalt målsetting både for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og for Kunnskapsdepartementet at den monumentale museumsbygningen skulle være ferdig rehabilitert til grunnlovsjubileet. I denne sammenheng viser disse medlemmer til merknaden fra en enstemmig komité fra Innst. 12 S (2011–2012):

«Komiteen har merket seg at Statsbygg er i gang med forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen ved Universitetet i Bergen med mål om at museumsbygningen kan gjenåpnes i anledning grunnlovsjubileet i 2014».

Museumsbygningen ved Universitetet i Bergen er en monumental bygning av nasjonal karakter og betydning. Den står midt i Bergen sentrum som et symbol på det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Etableringen av kunnskapsmiljøene var en bevisst del av landets myndigheters satsing på bygging og utvikling av den nye nasjonen. At museumsbygningen og universitetets aula ble reist i anledning Grunnlovens 50-årsjubileum i 1864, var ingen tilfeldighet.

Disse medlemmer mener at målet om å åpne i alle fall Sydfløyen i forbindelse med grunnlovsjubileet, er et mål som bør opprettholdes.

Disse medlemmer viser til det store vedlikeholdsetterslepet som har oppstått på bygg som forvaltes av institusjonene. Bygninger av stor verdi og kulturhistorisk interesse står i fare for å bli ødelagt, og tjenlige lokaler kan i dag ikke brukes på grunn av manglende vedlikehold og investeringer. Disse medlemmer mener det må utarbeides en langtidsplan for å sikre slike lokaler og bygninger, og at det som en del av en slik plan også sees på godkjenning av prosjekter med annen finansiering eller avklart mellomfinansiering. Disse medlemmer mener videre at investering i nye bygg i sektoren må styrkes for å ivareta kvaliteten i utdanningen for de store studentkullene.

Disse medlemmer merker seg at Høgskolen i Buskerud heller ikke i budsjettet for 2013 tildeles husleiekompensasjon for sine lokaler i Drammen, noe som gir et redusert handlingsrom for et spennende kompetansemiljø. Disse arealene utgjør en viktig del av høyskolen, og det er urimelig at regjeringen ikke ivaretar høyskolens behov for lokaler gjennom husleiekompensasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til den vanskelige arealsituasjonen for Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, som er lokalisert flere steder, og til at flere leieavtaler utløper i 2015/2016.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 1580 post 30 ble foreslått styrket med 120 mill. kroner, fordelt med 50 mill. kroner til oppstart av teknobygg til HiST, 30 mill. kroner til oppstart av Life Science Center til UiO, og 40 mill. kroner til oppstart av rehabiliteringen av museumsbygningen ved UiB.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at regjeringen foreslår en rekke bevilgninger til ulike byggeprosjekter i UH-sektoren i sitt budsjettforslag for kommende år. Til tross for dette er det likevel en rekke prosjekter som er høyt prioritert som ikke får den ønskede fremdriften som en følge av regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å samlet bevilge 150 mill. kroner i ekstrabevilgning for å sikre hurtigere fremdrift i realisering av følgende bygg- og utviklingsprosjekter, med tentative bevilgninger:

  • Oppstartsbevilgning nytt veksthus på Tøyen (UiO): 25 mill. kroner

  • Utlysing av arkitektkonkurranse og forberedelse Life Science-prosjekt (UiO): 20 mill. kroner

  • Oppstartbevilgning nytt teknologibygg (Høgskolen i Sør-Trøndelag): 40 mill. kroner

  • Oppstartbevilgning rehabilitering/ny aula (UiB): 40 mill. kroner

  • Forprosjektering Ocean Space Senter (Trondheim): 15 mill. kroner

  • Etablering av Nasjonalt senter for velferdsteknologi (Høgskolen i Gjøvik): 10 mill. kroner

Dette medlem viser til nærmere omtale av hhv. nytt teknologibygg ved HiST samt rehabilitering av aulaen ved UiB, over. Dette medlem vil i tillegg til dette ytterligere understreke betydningen av å sikre fortgang i prosessen med å realisere et nytt veksthus på Tøyen, samt å forprosjektere et nytt anlegg for anlegg for livsvitenskap inkludert kjemi og farmasi ved UiO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det i tillegg er behov for et nytt forskningssenter for skip, offshore og annen maritim og marin forskning – slik dette er tenkt realisert gjennom planene om Ocean Space Center i Trondheim.

Komiteens medlem fra Venstre viser til tidligere forslag fra Venstre om å øke kompetansen i barnevernet, jf. Dokument 8:85 S (2010–2011). Alle partier på Stortinget var i debatten om dette representantforslaget enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet og at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging, det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte og mener at en satsing på bedre barnevernsutdanning er en måte å øke kompetansen i barnevernet på. Dette medlem viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om at innplassering av barnevernspedagogutdanning endres fra finansieringskategori F til kategori D, og at det bevilges 44,7 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at Venstre har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget. Dette medlem viser i denne forbindelse til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring, og at høyskolen har et særlig godt utgangspunkt for å tilby en femårig lærerutdanning innen disse fagene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 6,4 mill. kroner til oppstart av forsøk med femårig grunnskolelærerutdanning (5–10) med fokus på fremmedspråk ved Høgskolen i Østfold.

Det foreslås en bevilgning på kr 340 667 000 under dette kapitlet. Av dette gjelder 250 mill. kroner tilskudd til å bygge ca. 1 000 nye studentboliger. Studentsamskipnader som har studentbarnehager, får fortsatt ekstra tilskudd. Fra 2013 bortfaller støtte til mindre studentorganisasjoner etter nærmere angitte kriterier, bl.a. overlappende medlemskap gjennom landsomfattende organisasjoner.

Regjeringen vil inn mot 2014 vurdere regelverket knyttet til oppføring av studentboligene, inkludert nivået på kostnadsramme og tilskudd.

Komiteenpåpeker at det framover blir stadig viktigere å inneha internasjonal kompetanse. I tillegg kan internasjonal mobilitet for studenter og forskere bidra positivt til studie- og forskningskvalitet fordi det gir impulser som kan være nyttig for studenter og forskningsinstitusjoner. Komiteen vil påpeke betydningen av at den internasjonale mobiliteten særlig foregår i områder som er strategisk viktig for Norge, og at det skjer på fagområder hvor Norge har særskilte programsatsinger.

Komiteen mener at studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene, og viser til at studentvelferd er et prioritert område i budsjettet gjennom studentsamskipnadene. Levekårsundersøkelsene som forteller om studentenes hverdag viser at antall som har avbrudd i studiene har gått ned, og at studentene er noe mer til stede på studiestedet. De trives bra ved studiestedet. Samtidig ser vi at en rekke studenter er avhengige av foreldrene for å ha økonomi til å studere. En måte å få bedre studentøkonomi på, er å bedre studiefinansieringen, en annen måte å få færre til å være avhengig av foreldrene, er å gi studentene bedre tilgang til boligmarkedet. Dette vil bedre studentøkonomien, og bygging av studentboliger vil bidra til redusert press i boligmarkedet.

Komiteen vil påpeke viktigheten av kontinuerlig målrettet arbeid for psykisk helse blant studenter. Det er av betydning for hver enkelt student, og har betydning også sett i lys av at vi er et kunnskapssamfunn og må forvalte den totale mentale kapitalen også til studenter på en god måte.

Komiteen viser til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2010. Den viser at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt siden 2005. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Komiteen mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som kan medføre et økende press på studenter. Komiteen mener det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at studentene ved universitetene i Agder og Stavanger og høyskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse for studenter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett rammeområde 15.

Komiteenviser at det på lang sikt vil være behov for flere unge i Norge. Da det i 1967 var fire yrkesaktive per pensjonist, vil det i 2029 være to. Barn er en berikelse for hele samfunnet og for den enkelte familie. Komiteen understreker derfor betydningen av tiltak for at studenter skal kunne være foreldre i studietiden. Blant annet er det slik at foreldre i ferier i mange tilfeller er avhengig av å arbeide i stedet for å være sammen med familien.

Komiteen ønsker derfor satsing på studentbarnehager velkommen og ønsker at det fortsatt skal satses på tiltak som kan hjelpe familier som studerer, eller som nettopp er ferdig med å studere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år, og at dette medlem har uttrykt bekymring over dette. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser til at studentbarnehagene er tilpasset studentenes studiesituasjon på en helt annen måte enn det andre barnehager er. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at 23 studentsamskipnader i Norge driver til sammen om lag 2 400 barnehageplasser for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning, med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til studentbarnehager over kap. 270 post 74 økes med 5 mill. kroner.

Komiteen viser til at det er i perioden siden 2006 bygget 1 000 nye studentboliger hvert år. Samtidig har antall studenter økt kraftig. Komiteenvil understreke betydningen av fortsatt satsing på bygging av studentboliger i regi av studentsamskipnadene. Komiteen er kjent med at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om boligpolitikken og legger til grunn at økt bygging av studentboliger vil være et tema i denne meldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,er opptatt av å få vurdert om statstilskuddet bør økes, om kostnadsrammene er tilstrekkelige, om de tekniske forskriftene bremser bygging av studentboliger, om studentboliger bør bli eget reguleringsformål i Plan- og bygningsloven og hvordan kommunene kan bidra mer aktivt til bygging av studentboliger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, viser til at regjeringen har prioritert bygging av studentboliger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det aldri har stått så mange studenter uten boligtilbud ved studiestart, og støtter Norsk Studentorganisasjons krav om at målet for årlig bygging av nye studentboliger økes for å møte det økte behovet. Disse medlemmer vil peke på at boligsituasjonen for studenter i dag er svært vanskelig. Økt studietilbøyelighet i befolkningen, økte priser og høy tilflytting til pressområder og en sterk økning i antall utenlandske studenter, er faktorer som bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både for private og offentlige aktører. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen legger frem en ny plan for bygging av studentboliger for å nå målet om 20 pst. dekning.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å vurdere stimuleringsordninger for å utløse rask utbygging av egnede boliger for studenter, og mener samarbeid mellom utbyggere med egnet lokalisering og samskipnadene som etablerte drivere av slike boliger må vurderes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det i 2012 er bygget rundt 1 000 nye studenthybler, og at den foreslåtte bevilgningen for 2013 er på samme nivå. Disse medlemmer mener imidlertid at økende kostnader ved nybygg, blant annet forårsaket av nye byggeforskrifter, ikke vil gjøre det mulig å bygge 1 000 nye hybler for de midlene som er foreslått bevilget til studenthybler, innenfor maksgrensen for å kvalifisere til støtte. Disse medlemmer mener at i dagens marked må både kostnadsramme og tilskudd heves. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett og forslag i finansinnstillingen om å øke tilskuddet til bygging av studentboliger med 310 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner til å øke tilskuddet pr. boenhet fra 250 000 til 280 000, og 280 mill. kroner til 1 000 boenheter flere enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser også til at staten i Husbanken har et eget organ som har som virkeområde å bidra til sosial boligutbygging. Husbanken har også tyngre og bredere faglig kompetanse på boligbygging og vurdering av byggeprosjekter enn det kan forventes at Kunnskapsdepartementet besitter. Disse medlemmer mener derfor at ansvaret for studentboligbyggingen, herunder finansieringen, burde overføres til Kommunaldepartementet ved Husbanken.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at regjeringens satsing på studentboliger må økes, og viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner til 200 ekstra studentboliger i pressområdene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen vil finansiere om lag 1 000 studentboliger i 2013. Gitt presset på leiemarkedet mener disse medlemmer at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene til studentboliger ut over dette de kommende årene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det bygges for få studentboliger i forhold til behovet. Ifølge NSOs studentboligundersøkelse 2012 har kun 13,84 pst. av studentene mulighet til å bo i en studentbolig. Dette medlem mener det er en viktig samfunnsoppgave å bygge tilstrekkelig antall rimelige studentboliger tilpasset en studentøkonomis husleienivå. Dette medlem vil påpeke at studentboliger er viktige og gode langsiktige investeringer som med lavere husleie enn det private markedets leiligheter gir plass til flere i boligmarkedet. En lav husleie kan også gi studenten mer tid på lesesalen og mindre behov for mye deltidsarbeid. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til bygging av 1 000 nye studentboliger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn bevilges 250,2 mill. kroner for å sikre en dobling i utbyggingstakten ut over regjeringens forslag allerede neste år, dvs. at det skal bygges 2 000 studentboliger i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill fra Samskipnadsrådet til komiteen om tiltak for å øke utbyggingstakten av studentboliger – herunder behovet for økt statstilskudd per HE, økning av kostnadsramme, samt mulige endringer i tekniske forskrifter og plan- og bygningsloven. Disse medlemmer er enig i mange av vurderingene fra Samskipnadsrådet, og mener det åpenbart er fornuftig å legge disse momentene til grunn i den videre diskusjonen om hvordan man kan øke antallet nye studentboliger som realiseres årlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til forslaget i disse partiers alternative statsbudsjetter om å doble antallet studentboliger som bygges i 2013.

Komiteen er tilfreds med at Bodø fra 2013 defineres som pressområde, og dermed får økt tilskuddssats og kostnadsramme ved tildeling av tilskudd for bygging av studentboliger.

Komiteen vil vise til at Høgskolen i Narvik har en nøkkelrolle i utdanning av flere ingeniører i nord. Næringsutvikling i nordområdene er i hele Norges interesse og potensialet for økt verdiskapning innenfor olje- og gassnæringen, fiskeri- og havbruksnæringen og mineralnæringen er stort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til spørretimen 17. oktober 2012, der kunnskapsministeren understreket betydningen av studietilbudet på Høgskolen i Narvik. Statsråden peker også på høyskolens høye andel utenlandsstudenter som et argument for at man skal ha bedre dekning av studentboliger i Narvik enn ved andre studiesteder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med de utfordringer studentsamskipnaden i Narvik har. Disse medlemmer vil vise til spørretimen 17. oktober 2012 der kunnskapsministeren understreker betydningen av det studietilbudet Høgskolen i Narvik gir. Statsråden peker også på høyskolens høye andel utenlandsstudenter som et argument for at man skal ha bedre dekning av studentboliger i Narvik enn ved andre studiesteder.

Disse medlemmer vil advare mot konsekvensene dersom departementet tvinger gjennom salg av 40 pst. av studentboligene i Narvik, fordi dette vil bety en dramatisk forverret boligsituasjon for narvikstudentene og kunne true bærekraften i studentsamskipnaden. Disse medlemmer er av den oppfatning at mangel på studentboliger vil sette den viktige satsingen på ingeniørutdanning i Narvik i fare og kunne undergrave et nordområdetiltak det er bred enighet om nødvendigheten av. Disse medlemmer mener dessuten det vil være galt å iverksette et boligsalg i 2013 som vil ramme studenter som er uten ansvar for tidligere problemer i studentsamskipnaden.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å kreve salg av studentboliger i Narvik, bl.a. for å legge til rette for flere ingeniørstudenter som ledd i nordområdesatsingen.»

Det foreslås en bevilgning på kr 71 236 000 under dette kapitlet. Regjeringens mål for fagutdanning er at den godkjente utdanningen skal være av høy kvalitet og gi studentene et kvalitetssikret, fleksibel og arbeidsmarkedsrettet tilbud om utdanning.

Bevilgningen er et rammestyrt tilskudd til i alt 16 fagskoler i ulike fag (tidligere kap. 6A i privatskoleloven, siden akkreditert som fagskoleutdanning). Bårdar Akademiet er flyttet hit fra kap. 228.

Komiteen viser til at denne posten kun omhandler de 16 fagskolene som får direkte støtte over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen registrer videre at støtten til disse skolene videreføres.

Komiteen merker seg at departementet gir en fyldigere rapport for hele fagskolesektoren under innledningen til programkategori 07.60, og at det her gjøres rede for etableringen av DBH-Fagskolestatistikk i 2011. På bakgrunn av denne databasen lager departementet en egen tilstandsrapport for fagskolesektoren som bidrar til kunnskapsgrunnlaget om sektoren, tilsvarende som for høyere utdanning. Komiteen er fornøyd med at det for kommende år vil være et informasjons- og datagrunnlag som er bedre enn tidligere. Dette som følge av den nye databasen. Komiteen imøteser neste tilstandsrapport for fagskolesektoren som er ventet medio desember 2012. Komiteen støtter ellers departementets vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fagskoletilbudet har en sentral plass i fagutdanning og videreutdanning, og til at skoleslaget trenger forutsigbare rammer.

Disse medlemmer peker på det urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen sørger for at alle fagskoler fra neste studieår sikres forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres til staten.

Det foreslås en bevilgning på kr 391 794 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at kapitlet finansierer viktige oppgaver som kvalitetssikringsorganet NOKUT, koordineringen av opptak til høyere utdanning gjennom Samordna Opptak (SO) og utvikling av fleksibel utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom Norgesuniversitetet (NUV). BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem, er i hovedsak brukerfinansiert men mottar også støtte over kapitlet.

Komiteen merker seg at utvikling og elektronisk publisering av naturinformasjon og naturtypeinndeling gjennom Artsdatabanken også finansieres over posten og har merket seg at det til Artsdatabankens prosjekt «Artsobservasjoner», som er både et kunnskapsinnhentingsprosjekt og et formidlingsprosjekt, er meldt inn hele 1,2 millioner artsfunn i 2011.

Komiteen er tilfreds med den kvalitet og utvikling Artsdatabanken har vist. Artsdatabanken produserer nå rødlister over hvilke arter og naturtyper som er truet i Norge, og en svarteliste over skadelige fremmede organismer. Komiteen er tilfreds med at bevilgningene til Artsdatabanken er foreslått økt med 2 mill. kroner for 2013, og ser fram til utviklingen av ArtiPedia som skal bli en nettbasert tjeneste med kvalitetssikret og oppdatert informasjon om de 41 000 artene i norsk natur. Komiteen er tilfreds med at Artsdatabanken har fått en stadig mer sentral rolle som kunnskapsleverandør for miljøforvaltningen.

Komiteen har registrert at det er behov for å øke kompetanseutviklingen innen taksonomi, og sikre stabil taksonomisk kompetanse på universitetene.

Komiteen merker seg også CRISTIN, der fellessystemet for informasjon om forskning ved universiteter og høyskoler får bevilgninger over posten, og understreker viktigheten av at arbeidet med avklaringer rundt lisenser og abonnementer på elektroniske ressurser får oppmerksomhet også i 2013.

Det foreslås en bevilgning på kr 364 911 000 under dette kapitlet.

Kunnskapsministeren har i brev 16. oktober 2012 til Stortinget meddelt to mindre rettelser til proposisjonen: Tilskuddet til Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen), der Universitets- og høgskolerådet er sekretariat, skal være 1,5 mill. kroner over post 70. Den nordiske avtalen om tilgang til høyere utdanning er avklart, men blir formelt forlenget først senere på høsten 2012.

Komiteen viser til at målet med midlene under dette kapitlet er å medvirke til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, samordning av prioriterte områder og andre fellestiltak for å nå målene for universitets- og høgskolesektoren. Komiteen ønsker å framheve noen av satsingene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslagene i proposisjonen.

Komiteen understreker viktigheten av det arbeidet som gjøres og er gjort for å styrke lærerrollen, da læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Midlene medvirker til å videreføre den nasjonale satsingen på videreutdanning av rettledere for nyutdannede og nytilsatte lærere. Videre er det sendt ut tre reviderte og to nye forslag til forskrifter på høring.Komiteen ser positivt på å ta opp studenter etter de nye rammeplanene høsten 2013.

Komiteen har merket seg at regjeringen har vektlagt en rekke tiltak for å styrke kvaliteten på grunnskoleutdanningen. Det er positivt at rapportene finner at det er mye bra, særlig i samarbeidet med praksisskolene. Komiteen peker på behovet for å gjøre noe med svak rekruttering og sårbare fagmiljøer ved flere av institusjonene i distriktene. Det må vurderes tiltak for å ha fagmiljøer som ikke er sårbare. Komiteen er positiv til at det er opprettet et Senter for fremragende utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener lærerutdanningen må tilføre studentene de kunnskapene de trenger for å mestre læreryrket. Økte kompetansekrav til lærere og en mer krevende skolehverdag krever at lærerutdanningene rustes ytterligere opp. Sviktende matematikkunnskaper hos lærerstudentene har medført bekymringsfullt høy strykprosent i et av skolens nøkkelfag. Samtidig viser internasjonale undersøkelser, eksamensresultater fra grunnskolen og evalueringen av Kunnskapsløftet, at skolen ikke lykkes godt nok med tidlig innsats og i arbeidet med å lære elevene grunnleggende ferdigheter. Dette gjelder både de mer klassiske ferdighetene og digitale ferdigheter, der skolen på alle områder forventes å spille en sosialt utjevnende rolle. Disse medlemmer mener det påhviler lærerutdanningene et stort ansvar for at nyutdannede lærere både behersker IKT som ferdighet og som pedagogisk verktøy – og aktivt kan motvirke at det får utvikle seg digitale skiller blant elevene.

Disse medlemmer vil videre påpeke at disse partier vil skjerpe kompetansekravene for alle lærere og viser til disse partiers merknader i Innst. 321 L (2011–2012) der disse medlemmer fremholdt at etter- og videreutdanning skal være både en plikt og en rettighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det hersker usikkerhet om hvorvidt lærerutdanningene har evnet å fornye seg i pakt med Kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener lærerutdanningene må videreutvikles faglig og metodisk for å kunne gi et kvalitativt bedre og mer utfordrende utdanningstilbud til fremtidens lærere og viser til at posten «kompetanseheving i lærerutdanningen» i Høyres alternative budsjett ble foreslått styrket med 50 mill. kroner. Det må i denne sammenheng legges til rette for faglig oppdatering og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdannerne holder høy faglig standard og er mer i takt med den skolen og skolehverdagen de skal utdanne lærere til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som en stor utfordring å rekruttere nok lærere til norsk skole i årene fremover. Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå kan vi komme til å mangle 11 000 lærere i 2020. Dette innebærer at det nå er viktig å iverksette tiltak for å heve læreryrkets status og for at skolen skal fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Disse medlemmer mener innføring av mastergradsutdanning for lærere, rett og plikt til etter- og videreutdanning, lærersertifisering og nye karriereveier i klasserommet er et knippe tiltak som har det til felles, at de tar læreren som kunnskapsarbeider på alvor og kan løfte læreryrkets status.

Disse medlemmer vil understreke at samfunnet trenger mer offensive skoleeiere og en skole der flinke lærere kan få lov til å utfolde seg faglig og utvikle seg videre sammen med elevene. Disse medlemmer mener det skal være mulig å gjøre karriere i klasserommet og mener dette er veien å gå for å beholde dyktige lærere der elevene er.

Disse medlemmer har merket seg at lærerorganisasjonene har etterlyst flere karrieremuligheter og mener målet med nye karriereveier i klasserommet må være å lokke flere unge ambisiøse søkere til lærerutdanningen og forhindre at flinke pedagoger forsvinner ut av klasserommene og over i skoleadministrative funksjoner eller til andre yrker. Disse medlemmer ser faren for lærermangel i Norge og mener arbeidet med nye karriereveier i skolen må igangsettes nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil her vise til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 10 mill. kroner til et prosjekt for å utvikle nye karriereveier og utviklingsmuligheter for gode lærere – i klasserommet – til beste for elevene.

Komiteen merker seg at det er et mål å øke tallet på kandidater med realfaglig og teknologisk kompetanse i samsvar med strategiplanen Realfag for fremtiden. Tall viser at det har vært en gradvis økning i antall søkere på fagfeltet.

Komiteen mener det er viktig at det fortsatt satses på å få flere til å velge realfag, og at det er studieplasser tilgjengelige for de som ønsker å ta en slik utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i 2011 ble utdannet 6 000 kandidater innenfor de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene, det høyeste resultatet som er registrert de siste ti årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i 2005 ble utdannet 3 612 kandidater innen teknologifagene. Samtidig har antallet studenter og antallet deltakere i det norske arbeidslivet steget markant. Med andre ord er antallet uteksaminerte ingeniører fallende, både som relativ andel av den norske arbeidslivsstyrken og som andel av kandidatene som kommer ut av høyere utdanning. I Norge er mellom 5,5 pst. og 6,3 pst. av de uteksaminerte kandidatene teknologer i perioden 2005–2011. I Kina er rundt 25 millioner kandidater under utdanning, mer enn 7 millioner fullfører sin utdanning hvert år, av disse er mer enn en fjerdedel teknologikandidater, herav mer enn 700 000 med en tre- eller femårig ingeniørutdanning. Dessverre er trenden i Norge negativ også hva gjelder kandidater med matematisk og naturvitenskapelig kompetanse fra andre disipliner. Disse medlemmer mener dette er svært bekymringsfullt med tanke på hvor mye disse fagområdene har betydd, betyr, og vil bety for norsk velferd, vekst og verdiskapning.

Komiteen viser til at det som oppfølging av St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning, ble bevilget midler til utvikling og etablering av internasjonale fellesgrader i 2011. Tallet på søknader og prosjekter som fikk støtte er lavere enn ønsket, bl.a. grunnet for dårlig kvalitet på søknadene. Komiteen mener det er viktig å se på grunner til dette. Komiteen vil framheve betydningen av programmet Erasmus Mundus, som legger til rette for økt samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner om master- og doktorgradsutdanning. Samtidig vil komiteen påpeke betydningen av samarbeidet som universitet og høyskoler har med institusjoner i India, Brasil, Kina og Russland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument 8:113 S (2011–2012) og Innst. 41 S (2012–2013) om en strategi for økt internasjonalisering i utdanning og arbeidsliv. Disse medlemmer mener fremtidig kunnskap og konkurransekraft forutsetter et utdanningssystem som evner å tilpasse seg utviklingen i en globalisert verden. Norske elever og studenter vil i fremtiden måtte forholde seg til stadig økende internasjonal konkurranse både på utdanningsfeltet og i arbeidslivet. For å gjøre norske elever best mulig rustet for dette vil disse medlemmer satse mer på internasjonalisering i utdanning. For øvrig viser disse medlemmer til sine forslag i Dokument 8:113 S (2011–2012), Innst. 41 S (2012–2013).

Komiteen merker seg satsingen på kvalitet og entreprenørskap i utdanning. Det er positivt at det benyttes midler til å utvikle et felles innhold i de helse- og sosialfaglige utdanningene, og for å få på plass en handlingsplan for å heve kvaliteten i praksisstudiene, og til å prøve ut Y-veien. Komiteen vil trekke fram at det satses på å opprette nye sentre for fremragende utdanning.

Komiteen mener det fortsatt er viktig å satse på rekruttering til maritim utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge er en nasjon med en stolt maritim historie og er en internasjonal stormakt på det maritime området. Arbeidsplassene i den maritime næringen er spredt over hele landet og sysselsetter over 100 000 mennesker, hvorav 25 000 er sjøfolk. Behovet for maritim kompetanse er økende. Norges Rederiforbund har to ganger doblet anslaget for arbeidskraft de siste fem årene. Bransjen trenger flere tusen ansatte hvert år fremover. Skipsfarten vil øke i pakt med globalisering, verdenshandel og befolkningsøkning, samt politiske målsettinger om transport bort fra veg og fly og over til sjø. Disse medlemmer mener at når målet er å være en ledende sjøfartsnasjon, bør norsk maritim profesjonsutdanning være i verdenstoppen. Det er en stor utfordring å rekruttere nok kvalifiserte lærere med yrkesfaglærerutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning til maritim fagutdanning i videregående skoler og fagskoler. Sjøfartsdirektoratet har uttrykt bekymring for kvaliteten på maritim utdanning i Norge, etter 150 avvik i forbindelse med revisjoner de to siste årene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument 8:10 S (2012–2013), Representantforslag om en styrket maritim utdanning i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres forslag om en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning som følger opp forslag fremsatt av Aasen-utvalget, en arbeidsgruppe nedsatt av stiftelsen Maritim utvikling (MARUT).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad under kap. 255 om at det bevilges 0,3 mill. kroner til Narviksenteret innenfor bevilgningsrammen for kap. 281 post 70.

Flertallet viser til sin merknad under kap. 254 om bevilgning på 2 mill. kroner til studiesenteret.no, mot tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 1.

Flertallet viser også til sin merknad under kap. 2410 under avsnittet om BRIK-landene og reduksjon på 0,4 mill. kroner av kap. 281 post 1 i den forbindelse.

Flertallet viser videre til finansinnstillingens forutsetning om å redusere kap. 281 post 1 med 1 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av netto utgiftsramme for denne komiteens område, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

Flertallet fremmer forslag til vedtak i samsvar med ovenstående, idet post 1 foreslås redusert med til sammen 3,4 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på kr 31 402 494 000 under dette kapitlet (inklusiv overslagsbevilgningen på kr 20 229 985 000 for økte lån under post 90, som behandles av finanskomiteen).

Regjeringen mener det er viktig å opprettholde kjøpekraften til elever, studenter og lærlinger, og har regulert satsene i støtteordningene for utdanning i takt med prisstigningen hvert år. Basisstøtten for undervisningsåret 2013–2014 økes fra 92 500 kroner til 94 400 kroner.

Regjeringen foreslår å justere fristene i ordningen med å omgjøre utdanningslån til stipend. I dagens konverteringsordning kan man omgjøre ekstra studiepoeng og ta igjen faglig forsinkelse i inntil åtte år. Fristene foreslås satt til fire år og bevilgningen redusert tilsvarende for 2013.

Regjeringen foreslår at renteinntektene fra Boligsparing for Ungdom (BSU) unntas fra kravet om at kapitalinntekter skal regnes med i grunnlaget for behovsprøving av stipend. Bevilgningen er økt tilsvarende.

Komiteen registrerer at Statens lånekasse for utdannings omfattende arbeid med digitalisering av virksomheten har gitt gode resultater og bedre service til brukerne. Fullføring av de siste hovedleveransene på IKT vil gjøre Lånekassen til en effektiv, fleksibel og kundevennlig organisasjon for håndtering av studiefinansiering til stadig større student- og elevkull. Lånekassen hadde ifølge proposisjonen ved siste årsskifte omtrent 922 000 kunder, hvorav 560 700 er i tilbakebetalingsfasen og 381 000 mottok støtte.

Komiteen peker på behovet for å etablere forutsigbare ordninger som sikrer at kjøpekraften til studenter og elever opprettholdes slik at intensjonen om at alle fritt skal kunne velge utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne og økonomiske og sosiale forhold er reell.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til endringene i regelverket for konvertering av studielån til stipend. Disse endringene medfører at en students kapitalinntekter tas med i beregningen av inntekten. Inntektstaket for studenter ble ikke økt for å ta høyde for dette. Disse medlemmermener også det er urimelig at det ikke er netto kapitalinntekter som legges til grunn for beregningen, slik praksis er for andre skattytere. Dermed brytes et viktig prinsipp i beregningen av inntekt. Den nye ordningen regjeringen har innført, gir urimelige utslag og rammer for eksempel studenter som har investert i egen bolig.

På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at det er netto kapitalinntekt som tas med i inntektsberegningen som danner grunnlaget for studiestøtte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil påpeke viktigheten av at studiefinansieringsordningen er mest mulig uavhengig av størrelsen på statstilskuddet til den enkelte utdanningsinstitusjon. Større statstilskudd reduserer behovet for studieavgift, og dette kan ha konsekvenser for rekrutteringen. Alle de godkjente institusjonene, private eller offentlige, bør ha de samme mulighetene til å rekruttere studenter og dermed samme mulighet for å utvikle seg og ta posisjon både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til gjeldende ordning for konvertering av studielån til stipend der 40 pst. av studielånet konverteres til stipend ved fullført utdanning. Studenter som må betale studieavgift får lån til å dekke dette, men denne delen av lånet er ikke med i beregningen av stipendet. Dette resulterer i at disse studentene sitter igjen med en større lånebelastning etter endt utdanning. Disse medlemmer mener dette er urimelig og bør ryddes opp i.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik at en del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at studentene får siste utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og med høsten 2013.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at alle de tre rød-grønne partiene både i 2005 og i 2009 gikk til valg på å øke studiestøtten fra 10 til 11 måneder, altså med 10 pst. utover pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer viser til at med budsjettforslaget for 2013 vil studentenes reelle kjøpekraft i løpet av åtte år med rød-grønt styre har økt med 0,2 pst. eller fattigslige 0,1 pst. for hver fireårsperiode. Den relative kjøpekraften har i samme periode blitt redusert med i størrelsesorden 20 pst. sammenlignet med andre grupper i samfunnet. Dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke å kommunisere at studentene gir viktige bidrag til å styrke norsk velferd og konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at med dagens utvikling av kjøpekraften vil det ta 400 år å innfri de rødgrønne partienes løfte om å øke den reelle kjøpekraften med 10 pst.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor 11 måneders studiestøtte for studenter innfases.

Dette medlem mener videre at studiestøtten for 2013/2014 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 50,3 mill. kroner til dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005/2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2013 med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Dette medlem viser til behovet for å oppdatere regelverket for sykmelding av studenter, jf. Dokument 8:86 S (2011–2012). Dagens sykestipend gjennom Lånekassen gis inntil 4,5 måneder pr. undervisningsår. Dette medlem ønsker å utvide denne ordningen til 12 måneder, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5,6 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til ordningen med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Regjeringen har gjentatte ganger pekt på økt antall utenlandsstudenter som en del av løsningen i forhold til det økende behovet for studieplasser som de nye, store ungdomskullene utløser, samt verdien av slik utveksling både for institusjonene og for den enkelte student. Disse medlemmer vil minne om at første år (Freshman year) ved studier i USA og ikke-vestlige land fortsatt ikke er finansiert. Finansiering av dette vil etter disse medlemmers mening kunne utløse langt større andel studenter som velger studier i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett hvor det ble foreslått bevilget 25 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 13 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er verdifullt at norske studenter tar hele eller deler av studiet i utlandet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 11,6 mill. kroner til stipend og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad i de landene der slik støtte ikke gis i dag, inkludert USA.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og gi studenter reell mulighet til første års utdanning i ikke-vestlige land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at regjeringen i fjor åpnet for at Lånekassen kan gi støtte til førsteåret av bachelorgrad ved utvalgte læresteder av særlig høy kvalitet i BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Dette var et viktig og riktig grep for tilretteleggelse av økt mobilitet og rekruttering av norske studenter til disse landene.

Flertallet ser det som en naturlig konsekvens at det derfor blir åpnet for støtte til førsteåret av bachelorgrader ved læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land fra og med undervisningsåret 2013–2014. Dette er viktig av næringspolitiske og samfunnpolitiske grunner. Aktuelle land er Sør-Korea, Argentina, Chile, Mexico, Japan m.fl. Samtidig mener flertallet at det må åpnes for en vurdering av støtte til freshman-året i USA i neste års budsjett. Flertallet mener at dette vil fjerne et betydelig mobilitetshinder til vekstøkonomier av stor interesse for Norge.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 2410 post 50 med 0,2 mill. kroner og post 71 med 0,2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 1 på 0,4 mill. kroner. Med samme bakgrunn økes kap. 2410 post 90 med kr 658 00, jf. Innst. 5 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dagens vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle vesteuropeiske kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland, India og spesielt Kina (BRIK-landene) og noen av de afrikanske landene, særlig Sør-Afrika, er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell kompetanse som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon til å delta i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Samtidig er fortsatt verdens økonomiske supermakt USA ledende på innovasjon, gründervirksomhet, teknologi og en svært viktig handelspartner for Norge. Disse medlemmer er kjent med at de yngste studentene ofte er de mest mobile, og at det å ha tatt en bachelorgrad i et annet land signifikant øker mulighetene for at studenten senere reiser ut for å ta hele eller deler av sin masterutdanning eller ph.d.-utdanning i utlandet. Allikevel innvilges ikke norske studenter støtte til 1. året av en bachelorgrad i veldig mange land utenfor Europa, herunder Sør-Afrika og USA. Det samme gjelder også for en rekke universiteter i BRIK-landene som ikke åpenbart holder lavere kvalitet enn institusjoner i Norge og Europa som det innvilges studiestøtte til.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen i 2012 innførte en ny ordning med språkopplæring for studenter i BRIK-landene. Dette var positivt og lenge etterlyst, men innebærer ikke en fullgod støtteordning for studenter som ønsker å ta første års utdanning ved NOKUT-akkrediterte læresteder i alle ikke-vestlige land. Disse medlemmer registrerer at flertallet nå – etter syv år, og gjentatte forslag om dette fra opposisjonen – endelig foreslår å åpne for en støtte til sistnevnte. Disse medlemmer legger til grunn at flertallets formulering om «læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land» er ensbetydende med NOKUT-akkrediterte læresteder. Videre registrerer disse medlemmer at flertallet åpner for «en vurdering av støtte til freshman-året i neste års budsjett». Disse medlemmer mener at det ikke er behov for en «vurdering» i denne forbindelse, men at en slik støtte bør gjeninnføres så snart som mulig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er verdifullt at norske studenter tar hele eller deler av studiet i utlandet. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 11,6 mill. kroner i sitt alternative budsjett til stipend og lån gjennom Lånekassen til freshman-året i USA og første års utdanning i ikke-vestlige land.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og gi studenter reell mulighet til første års utdanning i alle ikke-vestlige land.

Forrige kapittelNeste kapittel