Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Innledning

Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er utgifter på om lag 146,7 mrd. kroner. Dette er fordelt med 121,3 mrd. kroner under programområde 10, Helse og omsorg, og 25,4 mrd. kroner under programområde 30, Stønad ved helsetjenester.

Samlet foreslås det å bevilge om lag 7,5 mrd. kroner, eller 5,4 prosent, mer sammenliknet med saldert budsjett 2012. Budsjettforslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder økte pensjonskostnader for regionale helseforetak, samt virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra disse forholdene samt enkelte oppgaveoverføringer mellom departementene innebærer budsjettforslaget en reell økning i bevilgningsnivået på om lag 3,1 mrd. kroner, eller om lag 2,2 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2012. Realveksten fordeler seg med om lag 2,3 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 800 mill. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2013 er foreslått med om lag 146,7 mrd. kroner. Dette er en vekst på 5,4 prosent eller om lag 7,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2012. Korrigert for forventet pris- og kostnadsvekst og oppgaveendringer er dette en reell økning på om lag 3,1 mrd. kroner, eller 2,2 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2012. Flertallet er tilfreds med denne veksten og støtter regjeringens forslag.

Flertallet vil vise til undersøkelser som viser at Norge er det landet som investerer mest i helsetjenester per innbygger av OECD-landene etter USA. I 2011 ble det brukt om lag 50 000 kroner per innbygger. Dette omfatter både private og offentlige utgifter til forbruk eller investeringer i helsetjenester. Administrasjonskostnadene utgjør i Norge 0,8 prosent av helsekostnadene, mot gjennomsnittlig 3 prosent i OECD-landene.

Flertallet mener det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Flertallet mener målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Flertallet mener det er godt dokumentert at både yngre mennesker med funksjonsnedsettelser og de fleste eldre ønsker å bo i egen bolig og greie seg selv så lenge som mulig. Mange eldre greier seg livet ut uten hjelp av omsorgstjenesten. Mange har familie og venner som kan gi praktisk hjelp og tilsyn som gir trygghet i hverdagen. Det er beregnet at den uformelle omsorgen fra familie og pårørende er nesten like stor som den offentlige omsorgen. Flertallet mener det er avgjørende for å lykkes med å tilby gode tjenester i offentlig regi til dem som får behov for dette, at viljen og evnen til selvhjelp blir stimulert. Både for den som har behov for hjelp i heimen, og for pårørende som gir slik hjelp, er muligheten for avlastning i perioder viktig. Flertallet understreker at det er det offentliges ansvar å gi et tilstrekkelig helse- og omsorgstilbud.

Flertallet vil framheve de store sosiale helseforskjellene som en hovedutfordring. Det er nær sammenheng mellom utdanning, inntekt og sosial ulikhet i helse. Fordelingspolitikk er derfor god helsepolitikk. Det store frafallet i videregående skole er ekstra betenkelig når en ser at utdanning påvirker livskvalitet og helse. Flertallet mener det er viktig å styrke skolehelsetjenesten og få økt oppmerksomhet i barnehage og grunnskole å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.

Flertallet mener helsetjenestene skal ha høy kvalitet, være trygge, tilgjengelige, effektive og med kortest mulig ventetider. For å lykkes med det, må vi ha en helsetjeneste som evner å endre seg i tråd med endrede behov og ny kunnskap.

Flertallet merker seg Samhandlingsreformen som ble satt i verk 1. januar 2012, en reform for økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid og helsetjenester som bygges rundt pasientens behov. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helsetilbud, der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Habilitering og rehabilitering står sentralt. Gjennom Samhandlingsreformen styrkes den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor, og spesialisthelsetjenesten videreutvikles.

Flertallet imøteser regjeringens mål om at utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er til det beste for pasienten. Likeledes skal utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander sentraliseres der det er nødvendig for å sikre best mulig resultater, høy kvalitet og riktig ressursbruk.

Flertallet legger vekt på en helsefremmende livsstil, som gjør det enklere å ta sunne valg, det være seg i barnehagen, i skolen, i fritiden eller på arbeidsplassen. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og helse skal være et sektorovergripende mål. Prinsippet om at det skal være helse i alt vi gjør, skal ligge til grunn for folkehelsepolitikken på lokalt, regionalt og statlig nivå. Folkehelseutfordringer for innvandrerbefolkningen skal vurderes særskilt.

Flertalletvil peke på at staten kan bidra til økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold ved å tilrettelegge for at flere trygt kan gå og sykle til jobb og skole, og ved i større grad enn i dag bruke skatter og avgifter til å påvirke den enkeltes valg i hverdagen.

Flertallet mener prosjektet for å beregne de samfunnsøkonomiske effektene av økt fysisk aktivitet bør følges opp av liknende prosjekter for andre faktorer som kan redusere forekomsten av livsstilssykdommer.

Flertallet legger vekt på behovet for å føre en helhetlig rusmiddelpolitikk der forebygging og tidlig innsats står sentralt og der det er økt oppmerksomhet på innsats for pårørende og mot såkalt passiv drikking (skader og problemer som den som drikker, påfører andre enn seg selv).

Flertallet vil understreke at kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer. Flertalletser fram til regjeringens bebudede stortingsmelding om folkehelse, våren 2013.

Flertallet er opptatt av at innen 2015 skal alle som trenger heldøgns omsorg, få dette. For å nå målet understreker flertallet at hjemmetjenestene må bygges ut, slik at de som ønsker å bo hjemme eller i omsorgsbolig, kan motta nødvendige helse- og omsorgstjenester der. Flertallet viser også til regjeringens mål om å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser.

Flertallet merker seg at regjeringen har varslet at den vil legge rammene for at kommunene skal kunne utvikle en innovativ helse- og omsorgstjeneste, og skal legge fram en egen stortingsmelding om innovasjon i omsorgstjenesten.

Flertallet vil vise til at Norge har fått stor framgang i kreftoverlevelse, og at Norge nå er best i Skandinavia og godt over gjennomsnittet i OECD på behandling av flere kreftformer.

Flertallet viser til at budsjettforslaget gir en reell økning i bevilgningsnivået på om lag 3,1 mrd. kroner, eller om lag 2,2 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2012. Realveksten fordeler seg med om lag 2,3 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 800 mill. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester.

Flertallet viser til regjeringens hovedprioriteringer på helse- og omsorgsområdet satt opp som økninger sammenlignet med saldert budsjett 2012:

  • Økt pasientbehandling: 1 950 mill. kroner

    Omsorgsplan 2015: 188 mill. kroner (inkludert 87,5 mill. kroner i tilskudd til investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser, som bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett)

  • Samhandling og IKT: 140 mill. kroner

  • Refusjon av legemiddelutgifter: 86 mill. kroner

  • Narkolepsi etter svineinfluensavaksine: 78 mill. kroner

  • Tannhelse: 60 mill. kroner

  • Rusmiddeltiltak: 45 mill. kroner

  • Nytt sykehus i Kirkenes: 40 mill. kroner

  • Økt behandlingskapasitet, pasientskader: 15 mill. kroner

  • Minoritetshelse: 6 mill. kroner

  • Melding om alvorlige hendelser, Statens helsetilsyn: 6 mill. kroner

  • Nasjonal portal for turnuskandidater: 2 mill. kroner

Flertallet er glad for at det nå er større forståelse for at det må satses mye mer på å forebygge helseplager og sykdom og på å innarbeide helsehensyn på alle politikkområder både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Realiseringen av forslagene i Samhandlingsreformen vil bidra til dette. Flertallet deler det engasjement og den utålmodighet som den offentlige debatten om denne store omleggingen viser.

Flertallet merker seg at det foreslås 1,95 mrd. kroner mer til pasientbehandling – en realvekst på vel 2 prosent. En budsjettert vekst i denne størrelsesordenen er den største som har vært i sykehusene noensinne. Flertallet imøteser denne økningen for å sikre at flere skal få raskere behandling, og for å skape et likeverdig og godt tilbud over hele landet.

Flertallet viser til at antallet behandlinger og utredninger i perioden 2005–2011 er økt med vel 1,4 millioner. Prognosen for 2012 gir en økning på om lag 1,7 millioner flere utredninger og behandlinger ved norske sykehus sammenliknet med 2005. Med regjeringens forslag for 2013-budsjettet vil man trappe opp ytterligere den stigningen man har hatt i pasientbehandlingen.

Omsorgsplan er regjeringens handlingsplan for å møte dagens og fremtidige omsorgsutfordringer. Flertallet merker seg at en i forslaget til budsjett 2013 følger opp satsingene i denne planen.

Flertallet mener de utfordringer som følger av at eldre lever stadig lenger, er samfunnets beste luksusproblem. Det må være et hovedmål at økt levealder skal følges av at vi samtidig legger til rette for en meningsfull og trygg alderdom. Brukerne selv, deres pårørende og samfunnet har felles interesser i dette. Politikken på dette området må bygge på det som er den enkeltes ønsker og behov. Det er viktig at de praktiske løsninger blir utformet lokalt i et samarbeid mellom kommunen, brukeren og de nærmeste.

Flertallet merker seg at regjeringen fortsetter satsingen på en bedre omsorgstjeneste. Oppfølgingen med 187,5 mill. kroner for å styrke Omsorgsplan 2015 anses som et viktig bidrag til dette målet.

Den reviderte Demensplan 2015 viser den styrking av innsatsen for personer med demens som regjeringen planlegger for perioden 2012–2015, med hovedvekt på dagaktivitetstilbud, tilpasset botilbud og økt kunnskap og kompetanse. Flertallet er tilfreds med den satsingen som har vært fra regjeringen og i kommunene, etter at Norge, som det første land i verden, la fram en slik plan i 2007. For 2013 foreslår regjeringen å øke stimuleringstilskuddet til kommunene for dagtilbud til mennesker med demens med 100 mill. kroner.

Regjeringen har lovet tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen 2015. Flertallet imøteser årets tilskudd på 87,5 mill. kroner til 1 750 heldøgns plasser, som skal stimulere kommunene til å satse mer på heldøgns omsorgsplasser. Flertallet merker seg at den samlede tilsagnsrammen for disse plassene nå er på 1,715 mrd. kroner.

Flertallet mener det er godt dokumentert at både yngre mennesker med funksjonsnedsettelser og de fleste eldre ønsker å bo i egen bolig og greie seg selv så lenge som mulig. Mange greier seg livet ut uten hjelp fra andre. Mange har familie og venner som kan gi praktisk hjelp og tilsyn som gir trygghet i hverdagen. Det er beregnet at den uformelle omsorgen fra familie og pårørende er nesten like stor som den offentlige omsorgen. Flertallet mener det er avgjørende for å lykkes med å tilby gode tjenester i offentlig regi til dem som får behov for dette, at viljen og evnen til selvhjelp blir stimulert. Både for den som har behov for hjelp i heimen, og for pårørende som gir slik hjelp, er muligheten for avlastning i perioder viktig.

Flertallet viser også til arbeidet som pågår med stortingsmeldingen om innovasjon i omsorg. Det ventes at en her nettopp får satt fokus på kompetanse, mulighetene som ligger i velferdsteknologi og en aktiv samhandling med pårørende i helse- og omsorgssektoren.

Flertallet vil uttrykke bekymring for det høye tallet på overdosedødsfall og for at mange må vente på et tilbud i rusomsorgen. Flertallet merker seg likevel at antallet overdosedødsfall går nedover. Flertallet har merket seg stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken, Meld. St. 30 (2011–2012) «Se meg!», som viderefører en helhetlig satsing på rusområdet. Flertallet merker seg i forbindelse med denne at en nå har lagt opp til et mer forutsigbart anbudssystem i helseregionene, en økt innsats mot alkoholskadene, en intensivering av kampen mot doping og en aktiv politikk for forebygging. Flertallet merker seg økningen på ytterligere 45 mill. kroner til forebyggingstiltak, kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt satsing for barn og pårørende.

Flertallet merker seg at bevilgningene til rustiltak totalt har økt med om lag 1 130 mill. kroner siden 2005.

Flertallet ser likevel utfordringer i arbeidet med rus og psykiatri i kommunehelsetjenesten. Flertallet er opptatt av at en skal se på muligheter for økonomiske virkemidler som styrker dette arbeidet ute i kommunene.

Flertallet merker seg at det i det opprinnelige budsjettforslaget for 2013 var foreslått et kutt i behandlingsreiser til utlandet på 25 mill. kroner.

Flertallet har gjennom høringsrundene fått mange viktige tilbakemeldinger fra flere organisasjoner. Etter denne prosessen vil flertallet foreslå å reversere dette kuttet. Flertallet er opptatt av å gi trygghet og kvalitet i behandlingstilbudet til kronikere. I den forbindelse viser flertallet til at en må ha en gjennomgang av prioriteringen i behandlingsreisene for å sørge for at denne type behandling kommer til størst mulig nytte for utsatte pasientgrupper.

Flertallet merker seg at en i budsjettet for 2013 foreslår å styrke tannhelsesatsingen med 40 mill. kroner. Dette er en styrking til ordningen med tannhelsekontroll for eldre. Ordningen vil gjelde for hvert annet år fra og med det kalenderåret en fyller 75 år. Flertallet mener at en god tannhelse er en forutsetning for et godt liv. Denne satsingen spesielt inn mot dem som er eldre, er derfor viktig i det totale arbeidet for å heve livskvaliteten for den voksende eldregenerasjonen.

Flertallet er kjent med at private behandlingsforsikringer er et stadig mer populært frynsegode i norske bedrifter. Flertallet er opptatt av at de offentlig betalte helsetjenestene skal være av så god kvalitet og med så korte ventetider at behovet for private helseforsikringer skal være minimalt. Dette gjelder både undersøkelser, behandling og opptrening.

Samhandlingsreformen ble satt i verk 1. januar 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Flertallet merker seg at en fortsetter satsingen på reformen og styrker oppfølgingen med 140 mill. kroner og avsetter til sammen om lag 900 mill. kroner i budsjettet for 2013. Flertallet imøteser at en som et ledd i denne satsingen foreslår en styrking av den allmenne legetjenesten med 50 mill. kroner, som en oppfølging etter den nye fastlegeforskriften.

Flertallet merker seg og en satsing på elektronisk samhandling i helsetjenesten. Bevilgningen til elektronisk samhandling foreslås styrket med 90 mill. kroner. Samlet foreslås det 300 mill. kroner i sentral IKT-satsing i 2013. Det foreslås 30 mill. kroner til ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet/HELFO og 30 mill. kroner til å øke bruken av elektroniske meldinger og økt digital samhandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Flertallet vil peke på at helse- og omsorgssektoren i Norge har gjort en betydelig innsats med å ta i bruk informasjonsteknologi (IKT) for både helsepersonell, pasienter, brukere og befolkningen generelt. Sammenlignet med andre land var Norge tidlig ute med å ta i bruk IKT på mange områder i sektoren. Flertallet registrerer at forventningene til videre utvikling er store, og at mulighetene er mange dersom det satses riktig og strategisk. Flertallet mener det er nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i moderne teknologi, for å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk, og viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om bruk av IKT i helse- og omsorgstjenestene.

Flertallet vil peke på at norske helse- og omsorgstjenester er blant de beste i verden, og sentrale rammebetingelser for å sikre systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er på plass. Flertallet er opptatt av at det fortsatt er betydelig rom for forbedringer, og viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om helhetlig politikk for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Flertallet vil peke på at regjeringen har satt kvalitet og pasientsikkerhet på dagsorden gjennom nasjonale kvalitetsindikatorer, endringer i meldeordningen for uønskede hendelser og pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». Systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid har fått en sterkere forankring i regelverket. Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått et klarere nasjonalt ansvar, og kvalitet har fått en mer framtredende plass i styringen av de regionale helseforetakene. Flertallet er opptatt av å få et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes omstillingsutfordringer, økonomi, ventelister og utstyrssituasjon. Disse medlemmer ønsker å skape et helhetlig helsevesen, og det er viktig at de forskjellige institusjonene og helsenivåene samarbeider for å sikre at pasientene får den hjelp de trenger, der de trenger den. Disse medlemmer vil derfor satse helhetlig både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester, men også innenfor rehabilitering, psykiatri og rusomsorg. Det er uholdbart at om lag 250 000 mennesker står i helsekø i et av verdens rikeste land.

Disse medlemmer ønsker derfor å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren i sitt alternative budsjett for 2013. Fremskrittspartiet foreslår å øke sykehusenes budsjett for 2013 med 1 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å effektivisere sykehusene, og dermed frigjøres 450 mill. kroner ekstra til pasientbehandling. Det legges opp til en betydelig satsing på reduserte helsekøer gjennom kjøp av tjenester hos private og ideelle tilbydere både i Norge og utlandet med 750 mill. kroner. Dette kanaliseres gjennom helseforetakene, og disse medlemmerforutsetter at dette medfører at helseforetakene inngår avtaler om behandling med ulike aktører. I tillegg foreslår disse medlemmer å likestille private og offentlige tjenestetilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil føre til kortere ventelister og ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet foreslår også Fremskrittspartiet å øke også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 50 prosent.

Disse medlemmer ønsker også å legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med sterkere statlig styring, og mer makt til det enkelte sykehus. Dette vil føre til store effektiviseringsgevinster, samtidig som de geografiske forskjellene knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte mottar, blir fjernet.

Videre må helsevesenet organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større grad. Disse medlemmer er av den oppfatning at leger og sykepleiere skal behandle pasienter fremfor å utføre administrativt arbeid. Disse medlemmer mener derfor det må frigjøres årsverk i toppadministrasjon i helseforetakene for å frigjøre ressurser til flere merkantilt ansatte for å utføre en god del av det administrative arbeidet som i dag utføres av helsepersonell. Det er også avgjørende at det blir stilt midler til disposisjon til omstilling i helseforetakene. Derfor styrker Fremskrittspartiet sykehusenes budsjett.

Disse medlemmer er bekymret for vedlikeholdsetterslepet i norsk helsevesen samt tilstanden til IKT-systemene. Det er behov for et helhetlig IKT-system for hele helsesektoren der enkeltelementene snakker sammen på en enhetlig plattform. Det forutsettes at et felles IKT- system også kan kommunisere med primærhelsetjenesten.

Fremskrittspartiet foreslår derfor å slette sykehusenes gjeld med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette gir rom for å foreta nye investeringer i IKT, medisinsk-teknisk utstyr og sykehusbygg.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen innen eldreomsorgen, der svært mange venter på nødvendig sykehjemsplass. Disse medlemmer mener det er stort behov både for en massiv utbygging av sykehjemsplasser og en lovfestet rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen har gjentatte ganger fremholdt løftet om full sykehjemsdekning. Regjeringens egne tall viser at det er en netto tilvekst på 1 146 sykehjemsplasser fra 2005–2010. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte målsetting om 12 000 nye sykehjemsplasser i perioden. Disse medlemmer mener dette understreker alvoret i situasjonen, og viser behovet for et regimeskifte. Disse medlemmer vil derfor endre finansieringsmodellen slik at det er det medisinske behovet som bestemmer om den enkelte skal få sykehjemsplass. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det bevilges 1,2 mrd. kroner mer til kommunene øremerket til eldreomsorgen. Det vil sikre både flere plasser og flere ansatte i eldreomsorgen.

Disse medlemmer viser også til behandlingen av St. meld. 47 (2009–2010) og Innst. 212 S (2009–2010), Samhandlingsreformen, der hovedintensjonen er bedre samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene i helsevesenet.

Samhandlingsreformen byr på store utfordringer for kommunene. Noen kommuner håndterer reformen godt, mens andre kommuner sliter med å tilpasse seg kostnadene reformen medfører. Flere avsløringer har vist at pasienter etter innføringen av reformen i for stor grad har endt opp som svingdørspasienter mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende å bedre kommunikasjonen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten for å sikre pasientene god behandling. Disse medlemmer mener dette best kan sikres gjennom en strategisk satsing på kompetansebygging i kommunene, og det foreslås derfor penger til kompetansetiltak i kommunene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Til tross for at det nettopp er lagt frem en ny rusmelding for Stortinget, følger regjeringen ikke opp med midler til rusomsorgen. Det er over 3 500 rusmiddelmisbrukere som venter på avrusing og behandling. Disse medlemmer vil tilby disse menneskene hjelp mye raskere enn regjeringen legger opp til. Fremskrittspartiet foreslår derfor å bevilge 300 mill. kroner til dette. Disse medlemmer understreker at dette skal benyttes til økt behandling gjennom bruk av ledig kapasitet i offentlig og privat regi, samt et løft for ettervernet gjennom rett til ettervern fra dag én etter avrusing.

Nye tall viser at over 13 000 venter på behandling for psykiske lidelser. Fremskrittspartiet bevilger derfor 125 mill. kroner for å styrke behandlingstilbudet i psykiatrien. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at mange unge må vente lenge på hjelp for sine plager. Disse medlemmer vil derfor fremheve viktigheten av en god helsesøstertjeneste i tilknytning til skoletilbudet. Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten gjennom tidlig hjelp fra psykologtjenesten.

Disse medlemmer følger også opp dette gjennom å endre refusjonsordningen for psykologer, noe som vil øke tilgjengeligheten til tjenesten.

Disse medlemmer mener en god rehabiliteringstjeneste er avgjørende for å få mennesker raskt tilbake til arbeidslivet etter sykdom. Disse medlemmer registrerer at til tross for at satsing på rehabilitering var et uttalt mål for regjeringen ved innføringen av Samhandlingsreformen, legges i dag rehabiliteringstilbud ned over hele landet. Disse medlemmer mener dette er meningsløst, og det foreslås derfor en betydelig styrking av rehabiliteringstjenesten i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Det foreslås videre en styrking av behandlingsreiser til utlandet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, mener at helsevesenet er en av velferdssamfunnets grunnpilarer, og det er viktig at folk har tillit til at de kan få rask og trygg behandling av god kvalitet. Kvaliteten i norsk helsevesen er i hovedsak god, og på mange områder har vi resultater å være stolte av. Samtidig står helsevesenet overfor store utfordringer, og mye fungerer for dårlig. Disse medlemmer viser til at både kritikkverdige enkeltsaker og problematiske sider ved helsevesenet som system har kommet til syne de senere årene og avslørt svakheter ved den rød-grønne helsepolitikken.

Disse medlemmer viser til følgende hovedutfordringer i norsk helsevesen:

  • 280 000 nordmenn sto ved inngangen til 2012 i helsekø, noe som er en økning på om lag 80 000 siden utgangen av 2005. Køene og ventetidene er for lange.

  • Uheldige hendelser, pasientskader og unødvendige dødsfall er mer utbredt ved norske sykehus enn antatt. Arbeidet med pasientsikkerhet har ikke vært godt nok.

  • Omstillingsprosessen og bemanningssituasjonen i Helse Sør-Øst har ført til drift med for høy risiko for pasienters liv og helse.

  • IKT-systemet i helsevesenet er ikke godt nok. Det er både svakheter knyttet til investeringsregimet i spesialisthelsetjenestene og store utfordringer i IKT-infrastrukturen som skal muliggjøre kommunikasjon mellom sykehus og kommuner.

  • Riksrevisjonen har dokumentert at rehabiliteringstilbudet i for stor grad svikter, og det er påvist at manglende rehabilitering gjør syke mennesker sykere.

  • De svakeste pasientgruppene blir sviktet ved at rusbehandling og psykisk helsevern nedprioriteres.

  • Det er mangel på kvalifisert og faglært personell i pleie- og omsorgssektoren og store rekrutteringsutfordringer for fremtiden.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2013 var regjeringens siste sjanse til å innfri forventningene den har skapt på helsefeltet. Den har holdt fast på den samme politikken som har gitt økte helsekøer, usikkerhet om sykehusenes styring og pasientsikkerhet og manglende opptrapping av tilbudet til sårbare grupper innen rusbehandling, psykisk helse og rehabilitering.

Disse medlemmer har på alle disse områdene foreslått konkret politikk for å bedre kvaliteten i sykehusene, sikre smartere styring av helsesektoren, forbedre pasientrettighetene, redusere helsekøene og forbedre rehabiliteringstilbudet.

Disse medlemmer har følgende hovedprioriteringer i helse- og omsorgspolitikken:

  • Alle skal tilbys god helsehjelp og et godt omsorgstilbud når de trenger det.

  • Helsekøer og ventetider skal reduseres.

  • Satsing på rusbehandling, psykisk helsevern og rehabilitering.

  • Et solid kompetanseløft i den kommunale helsetjenesten.

  • Bidra til et IKT-løft i hele helsesektoren.

Disse medlemmer viser til at helsekøene ved inngangen til 2012 hadde økt med om lag 80 000 siden Stoltenberg II-regjeringen kom til makten. Dette gir et dårligere helsetilbud, der flere pasienter må vente lenger på å få den hjelp de bør kunne forvente. En av årsakene til denne utviklingen er regjeringens motvilje mot å samarbeide med private aktører og utnytte deres kompetanse og ledige kapasitet. Disse medlemmer viser til at salget av private helseforsikringer har økt dramatisk de siste årene, og at over 300 000 nordmenn nå har slik forsikring. Dette skyldes at så mange vet at det er lange ventetider i det offentlige, men at man gjennom privat finansiering kan få raskere behandling. Disse medlemmer mener dette beveger oss i en uheldig utvikling mot et klassedelt helsevesen, der noen kan kjøpe seg ut av den offentlige køen. Disse medlemmer viser til at Høyre heller vil spille på lag med de private aktørene som partnere for det offentlige og gi flere pasienter behandling hos private for det offentliges regning. Dette vil redusere belastningen ved å vente på behandling og diagnostisering og bidra til bedre kvalitet og til at flere kan komme raskere tilbake i arbeid. Disse medlemmer viser til at Høyre som et første skritt i sitt alternative budsjett øremerker innsparinger innen de regionale helseforetakenes ramme til å gi om lag 20 000 flere pasienter tilbud hos private aktører.

Disse medlemmer har basert dette på en enhetspris på 60 prosent av DRG-kostnad, og det vises i denne sammenheng til strategiplan for kjøp av private tjenester i Helse Sør-Øst, som viser at enhetsprisen for kjøp av private helsetjenester er redusert til ca. 50 prosent av DRG i 2005. Utredningen viste ikke forskjeller mellom offentlige og private tjenester med hensyn til hvor ressurskrevende behandlingen av pasientene var.

Disse medlemmer viser til at opptreningstilbudet svikter i alle ledd. Disse medlemmer viser bl.a. til Riksrevisjonens undersøkelse av rehabiliteringstilbudet i helsetjenesten fra våren 2012. Denne svikten fører til at pasienter mister muligheten til å trene seg opp etter sykdom, skade eller ved funksjonshemninger. Disse medlemmer viser til at Høyre, slik det har vært politisk enighet om i ord, vil at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi, fordi det gir flere mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet og reduserer behovet for omsorgstjenester. Disse medlemmer viser til at Høyre vil øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, herunder rusbehandling. Videre skal dette sikre bedre hjelp til kronisk syke og funksjonshemmede barn.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen i budsjettproposisjonen for 2013 foreslo å kutte bevilgningen til behandlingsreiser i utlandet med 25 mill. kroner. Dette mener disse medlemmer ville svekket et viktig tilbud til også pasienter som har behov og dokumentert effekt av disse reisene.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen fra og med 2012, i oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene, ba disse om å nedprioritere rusbehandling og psykisk helsevern – i strid med signaler som var gitt om å prioritere dette siden Høyre satt i regjering. Disse medlemmer understreker at Høyre ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rusbehandling og psykiatri i spesialisthelsetjenesten, med henvisning til at denne instruksen har sin bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet.

Disse medlemmer vil bl.a. på bakgrunn av dette bidra til å styrke sykehusenes økonomi og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilget 150 mill. kroner ekstra til sykehusene fordelt på de regionale helseforetakene for å gi et bidrag til deres evne til å levere gode tjenester til befolkningen innen både somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen i 2013 om lag halverer de øremerkede midlene til rustiltak i kommunene og overfører disse til kommunenes rammetilskudd. Disse medlemmer mener denne omleggingen kommer på verst mulig tidspunkt og vil innebære en nedprioritering av rustiltak i kommunene. Disse medlemmer viser til at de økonomiske virkemidlene i Samhandlingsreformen, innført fra 1. januar 2012, leder til skjevhet i insentivene for kommunene som gjør det økonomisk vanskeligere for dem å prioritere rusbehandling og psykisk helse, og desto mer lønnsomt å prioritere somatiske lidelser. Disse medlemmer viser til at regjeringen jobber med å innføre økonomiske virkemidler også for rusbehandling og psykisk helse, og mener at å redusere øremerkingen til rustiltak uten at disse er på plass vil kunne lede til en alvorlig svekkelse av tilbudet til personer med rusproblemer og psykiske problemer, samt med fare for å utvikle slike, i kommunene. Disse medlemmer ønsker å beholde øremerkingen til rustiltak så lenge en slik skjevhet eksisterer i kommunenes insentiver.

Disse medlemmer viser til at det er lange ventetider for rusmiddelavhengige, og ønsker å fremheve at det øremerkes 45 mill. kroner av veksten til Helse Sør-Øst til et ventelisteprosjekt. Disse midlene skal gå til å kjøpe ledige plasser ved eksisterende institusjoner som har fått ledig kapasitet, som Nybøle og Phoenix Haga, og bidra til å sikre at tilbudet om langtidsbehandling styrkes.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Det er først og fremst behov for å styrke kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at den er rustet til å gi pasientene et bedre tilbud, i tråd med Samhandlingsreformen. Disse medlemmer viser til at gode muligheter for videreutdanning også vil gjøre sektoren mer attraktiv å jobbe i og legge til rette for flere karriereveier i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser for øvrig til en undersøkelse utført for KS av Telemarksforskning, som viste at satsing på kompetanse også lønner seg for kommunene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til kvalitets- og kompetansetiltak i kommunehelsetjenesten for å få til et kompetanseløft i sektoren.

Disse medlemmer vil også vise til at det er behov for mer kapasitet i omsorgstjenesten, både sykehjem og andre heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke vil innfri sitt løfte om 12 000 nye plasser innen 2015, men nå snakker om å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 plasser – uten å oppgi hvor stor kapasitetsøkning dette er ønsket eller kan forventes å gi når plassene en gang etter 2015 står ferdige.

Disse medlemmer understreker at Høyre ønsker et smartere system for utvidelse av kapasiteten, som også slipper til private. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det er mulig å lære av systemet som eksisterte under den store utbyggingen av kapasitet i barnehagesektoren. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en bedre tilskuddsordning for bygging av nye plasser gjennom en rentekompensasjonsordning for sykehjemsplasser og bofellesskap for demente.

Disse medlemmer vil også vise til at det i dag ikke føres statistikk med ventelister for sykehjemsplass i kommunene, og ønsker at dette skal gjøres.

Disse medlemmer viser til at Høyre i behandlingen av både stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester var imot innføringen av kommunal medfinansieringsplikt for sykehusinnleggelser. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre i sitt alternative budsjett fratar kommunene disse utgiftsforpliktelsene, noe som vil gi dem mer forutsigbarhet økonomisk, og overfører den beregnede kostnaden tilbake til de regionale helseforetakene.Disse medlemmer viser til at Høyre også uttalte at sykehusene ikke skulle få kutt i sine bevilgninger i forbindelse med etableringen av døgntilbud om øyeblikkelig hjelp i kommunene før det var dokumentert en innsparing i sykehusene som følge av dette. Denne posisjonen følges opp i budsjettet, hvilket styrker sykehusenes økonomi.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke tilbudet av psykologtjenester i kommunene og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilger 20 mill. kroner til dette.Disse medlemmer viser til at dette er et tilbud som er langt fra å være tilstrekkelig utbygd. Dette er en stor utfordring da psykiske lidelser, ikke minst blant unge, er et økende problem i form av hyppigere å være årsak til uførhet. Tidlig intervensjon fungerer, og da er det viktig med tilbud som er tilgjengelig lokalt. Finansieringsordningen bør også motivere og legge til rette for samlokalisering med fastleger, og for at psykologer kan ta ansvar for akutte psykologiske lidelser som ikke krever innleggelse. Det vises for øvrig til Dokument 8:108 S (2011–2012) fra Høyre om å sikre bedre kvalitet og tilgjengelighet i fastlege- og kommunehelsetjenesten, der det foreslås viktige endringer på dette området.

Disse medlemmer viser til at det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur som IKT-systemer i helsetjenesten. Dette problemet har vist seg i forbindelse med omstillingsprosessen ved OUS, men ikke minst som en utfordring for samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at investeringsnivået for IKT i helsetjenesten i Norge har ligget i underkant av nivået i sammenlignbare land. Manglende felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene, og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten. Disse medlemmer viser til rapporten Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge av 11. januar 2011, utarbeidet av McKinsey & Company for Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening. Der synliggjøres det betydelige gevinstpotensial innen både pasientsikkerhet, kvalitet og ressursutnyttelse ved et IKT-løft i helsetjenesten. Disse medlemmer mener helseforetakene ikke alene kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten innenfor dagens system. Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning for IKT-satsing i helsetjenesten, som innebærer at det stilles 10 mrd. kroner til rådighet til etablering av felles IKT-infrastruktur og -tjenester i løpet av en periode på fem år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning.

Disse medlemmer understreker at ordningen skal komme både spesialist- og kommunehelsetjenesten til gode, ikke minst med sikte på bedre samarbeid mellom disse, noe som med Samhandlingsreformen er blitt enda mer prekært. Målet for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren er at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner følges av elektronisk pasientinformasjon. Valg av IKT-løsninger skal styres nasjonalt, og det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene.

Disse medlemmer vil gjøre det lettere å bygge nye og moderne sykehus. Ved å la sykehusene få låne 70 prosent av investeringen fra staten kan utbyggingen skje raskere, og det blir lettere å tenke mer langsiktig. Dette vil også frigjøre kapital til investeringer i medisinsk-teknisk utstyr. Dette kan være avgjørende for muligheten til å realisere større byggeprosjekter uten at de går kraftig ut over driften, og vil gjøre det mulig med raskere igangsetting av store prosjekter. Økningen gjelder fra og med statsbudsjettet 2013 og omfatter nytt sykehus i Helse Finnmark (Kirkenes), og dette medfører en økt bevilgning på 16 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det lenge har vært et sterkt søkelys på økonomistyring i sykehussektoren, som kan ha fortrengt et nødvendig fokus på kvalitet. Det er derfor gledelig at det de senere årene har kommet en langt sterkere bevissthet om omfanget av pasientskader i norske sykehus. Dette skyldes ikke minst tall fra pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» som anslo at omfanget av uheldige hendelser og unødvendige dødsfall i norske sykehus var større enn man hadde forventet fra tidligere antakelser.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», med sekretariat hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, har gjort med å både kartlegge og anslå omfang av pasientskader i norske sykehus, bidra til informasjon og opplæring om temaet og arbeidet med tiltak for å forbedre pasientsikkerheten. Disse medlemmer vil øremerke 5 mill. kroner ekstra til dette arbeidet og forutsetter at kampanjens arbeid og oppgaver tilpasses denne økningen på en hensiktsmessig måte for å nå kampanjens overordnede målsettinger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument 8:5 S (2011–2012) fra Høyre om bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten som tar opp en rekke tiltak, reformer og kursendringer som vil kunne bidra til mer trygghet i norsk helsevesen.

Disse medlemmer viser til at sen diagnostisering er trukket frem av Helsetilsynet som en risikofaktor i norsk kreftomsorg tidligere. En av flaskehalsene for rask fastslåelse av kreft i norsk helsevesen er kapasiteten innen patologi og laboratorietjenester. Både Bioingeniørfaglig institutt og Patologforeningen har meldt om underbemannede avdelinger med mangel på både patologer og bioingeniører. Det er både snakk om kapasitet i dag, og behovet for rekruttering på sikt. Disse medlemmer viser til at Høyre derfor bevilger 10 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2013 til å styrke kapasiteten innen patologi og laboratorietjenester.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument 8:147 S (2010–2011) fra Høyre om opprettelse av spesialiserte diagnosesentre, som vil bidra til raskere kreftdiagnose for mange pasienter.

En arbeidsgruppe sammensatt av representanter for de regionale helseforetakene har ment at bedre samordning av stabs- og støttefunksjoner har potensial til å gi en netto kostnadsreaksjon med om lag 1 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer forutsetter fortgang i dette arbeidet og legger til grunn at det kan realiseres et effektiviseringspotensial.

Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at de regionale helseforetakene i 2011 brukte samlet 862 mill. kroner på anskaffelser av konsulenttjenester. Beløpet for 2010 og 2009 var henholdsvis 791 mill. kroner og 949 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er nødvendig å redusere bruken av slike tjenester og andre administrative utgifter, og antar at dette kan frigjøre en betydelig andel av summen som er brukt på dette de senere år.

Videre viser disse medlemmer til at Høyre foreslår at det innføres en nøytral momsordning for staten, herunder helseforetakene. Beregninger fra NHO har tidligere anslått at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd. kroner for helseforetakene gjennom konkurranseutsetting av støttetjenester. Disse medlemmer tar utgangspunkt i et nøkternt anslag for hvilken innsparing som kan beregnes som følge av dette i 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes til 145 860 970 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 725 400 000 kroner.

Dette medlem mener at eldre mennesker må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og til å komme ut og lindrende behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene og Venstre i 2007.

Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen, og viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en satsing på eldreomsorg og forebyggende helsetiltak i kommunene på 750 mill. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien.

Dette medlem mener at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for sakte. Regjeringen har lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det er lite som tyder på at den vil klare å innfri dette løftet siden den nå sier at det var kun tilsagn om 12 000 nye sykehjemsplasser det var snakk om. Kristelig Folkeparti vil sørge for 2 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger med 50 prosent investeringstilskudd (til sammen 3 750 plasser) og økning til 50 prosent investeringstilskudd for regjeringens foreslåtte 1 750 plasser i 2013. Derfor vil Kristelig Folkeparti bevilge 177 mill. kroner til dette formålet for 2013 og øke tilsagnsfullmakten med 3 540 mill. kroner, jf. rammeområde 6.

Dette medlem viser til regjeringens bevilgning til etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dagtilbud til demente gir mening i hverdagen og avlaster pårørende, noe som også kan utsette behovet for sykehjemsplass. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett en bevilgning ut over regjeringens budsjett på 25 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagtilbud for demente.

Dette medlem viser til at BPA-ordningen gjør at mennesker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. BPA kan også gjøre at de som ønsker det, kan bo lenger hjemme. Til dette bevilger Kristelig Folkeparti 150 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, jf. rammeområde 18.

Dette medlem er opptatt av at døende skal få en verdig omsorg ved livets slutt. I Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag bevilges det derfor 30 mill. kroner til kompetansetiltak og lindrende enheter og 20 mill. kroner til ambulante team og utviklingstiltak innenfor dette området.

Et av Samhandlingsreformens sentrale mål er økt vekt på forebygging og folkehelsearbeid. Kristelig Folkeparti bevilger derfor 30 mill. til folkehelsearbeid og fysisk aktivitet gjennom frivillige lag og foreninger.

Dette medlem mener flere rusmiddelavhengige må få et behandlingstilbud raskere. Kristelig Folkeparti vil redusere køene til rusbehandling og øker derfor bevilgningen til Helse Sør-Øst med 45 mill. kroner øremerket til institusjonene Phoenix Haga og Nybøle. Samhandlingsreformen har sitt økonomiske fokus på somatisk behandling. Dette medlem mener derfor det er viktig å øremerke midler til kommunalt rusarbeid og at rus og psykiatri skal inngå i Samhandlingsreformen. 333 mill. kroner foreslås derfor tatt ut av bevilgningen til kommunene, samtidig som Kristelig Folkeparti øker bevilgningen tilsvarende over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Dette medlem er opptatt av rusforebyggende arbeid i frivillig regi og viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til dette formålet, samt å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner til avholdshotellkjeden NM-Hoteller.

Dette medlem understreker at frivillig innsats også bør stimuleres i det abortforebyggende arbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett å øke støtten til abortforebyggende tiltak, herunder stiftelsen Amathea, med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett å styrke skolehelsetjenesten med 40 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til at mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet. Det er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser, blant annet kan flere stå i jobb, og medisinbruk kan reduseres. For barn med hud- og luftveislidelser finnes ikke noe annet tilbud med like god, bivirkningsfri og langvarig effekt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 35 mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk syke ut over regjeringens forslag. Den betydelige økningen skyldes at regjeringen ville redusere bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til i fjor.

Dette medlem er opptatt av at studenters psykiske helse må tas på alvor. Kristelig Folkeparti vil derfor styrke Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder og Samskipnaden i Stavanger med til sammen 3 mill. kroner til dette formålet. Videre vil Kristelig Folkeparti øke bevilgningen til Fermate sitt samtaletilbud med 4 mill. kroner.

Veteraner i Forsvaret har gjort en stor og uvurderlig innsats for landet. Dessverre sliter mange med vonde opplevelser etter endt tjeneste. Kristelig Folkeparti vil derfor styrke Ressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RTVS) med 5 mill. kroner for å forebygge selvmord og andre psykiske vansker som følge av krigsinnsatsen. Kristelig Folkeparti vil dessuten øke bevilgningen til tiltak for kvinner utsatt for vold og traumatisk stress med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at noen ikke har råd til å gå til tannlegen, noe som kan ha uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette medlem mener langtids sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram bør fritas for egenandeler for tannhelsetjenester fra 1. juli 2013 og viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 140 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at egenandeler til helsetjenester og medisiner kan være en belastning for lavinntektsgrupper. Kristelig Folkeparti vil ha fritak ved egenandeler for helsetjenester for minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk syke. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett bevilges det 1 000 mill. kroner til dette formålet, som dekkes inn ved å øke egenandelen for andre til om lag 3 650 kroner.

Dette medlem viser til de lovende resultatene til Fluge og Mella ved Haukeland Universitetssykehus innen CSF/ME-forskning. Kristelig Folkeparti bevilger 12 mill. ekstra til dette formålet.

Dette medlem viser til at helseforetakene har IKT-løsninger som ikke kommuniserer med hverandre. Kristelig Folkeparti foreslår en rentekompensasjonsordning for IKT som muliggjør investeringer på 10 mrd. kroner over 5 år. Bevilgningen for 2013 er 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at helseforetakene har behov for å øke låneandelen ved større investeringer. Kristelig Folkeparti foreslår derfor at låneandelen økes til 70 prosent, noe som medfører et økt bevilgningsbehov for 2013 på 16 mill. kroner.

Dette medlem viser til behovet for språkstimulerende tiltak blant innvandrerbarn og viser til at Kristelig Folkeparti øker tilskuddet til helsestasjonene med 40 mill. kroner for dette formålet.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som gjøres av Harry Benjamin ressurssenter med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett at bevilgningen til dette senteret økes med 0,9 mill. kroner på rammeområde 15.

Forrige kapittelNeste kapittel