5. Stortinget og underliggende institusjoner
- 5.1 Kap. 41 Stortinget
- 5.1.1 Sammendrag
- Hovedoppgaver og organisasjon
- Mål og budsjett 2013
- Post 1 Driftsutgifter
- Post 32 Kjøp av leiligheter, kan overføres
- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
- Post 70 Tilskudd til partigruppene
- Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
- Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner
- Kap. 3041 Stortinget
- 5.1.2 Komiteens merknader
- 5.1.1 Sammendrag
- 5.2 Kap. 42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret
- 5.3 Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
- 5.4 Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
- 5.5 Kap. 51 Riksrevisjonen
Stortingets administrasjon skal gjennom sine støtte- og servicefunksjoner legge til rette for at stortingsrepresentantene kan konsentrere seg om det politiske verv de er valgt til, og at Stortinget og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine funksjoner.
Stortingets administrasjon skal oppleves som relevant, profesjonell, effektiv, serviceorientert og samfunnsbevisst av stortingsrepresentantene og andre målgrupper. Administrasjonen skal utføre sine oppgaver slik at Stortingets anseelse blir ivaretatt på best mulig måte.
Proposisjonen gjengir målene for administrasjonens handlingsområder og skisserer noen toneangivende tiltak som vil prege arbeidet i 2013.
Stortingets budsjett omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift og vedlikehold av Stortinget.
Forslaget til budsjett for Stortinget viser en total vekst på 45 mill. kroner (4,1 pst.) fra 2012 til 2013. I kostnadene for 2013 inngår delbetalinger for kjøp av 38 pendlerboliger (51 mill. kroner), større bygningsmessige arbeider utover normalt vedlikehold (18 mill. kroner) samt fullføring av ekstraordinære informasjons- og kommunikasjonsutviklingsprosjekter som er beregnet til 15 mill. kroner. I løpet av 2013 og 2014 vil flere pendlerboliger bli solgt.
Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.
Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte, og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester. Posten omfatter også utgifter til reiser og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets tjenesteboliger inngår i denne posten.
Her føres kjøp av pendlerboliger.
Her budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutvikling av Stortingets IKT-systemer, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider, større vedlikeholdsarbeider mv. i Stortingets bygningsmasse.
Posten omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe samt et tillegg per stortingsrepresentant.
Her føres tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek.
Her føres kontingentene til Nordisk råd, OSSE og IPU.
Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter, salg av pendlerboliger og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til proposisjonen og slutter seg til budsjettforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2011–2012) foreslo å redusere tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner i kap. 41 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere bevilgningen på kap. 41 post 1 med 15 mill. kroner og på post 45 med 15 mill. kroner. Dette medlem viser til Høyres merknader i Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere bevilgningen på kap. 41 post 32 Kjøp av leiligheter, med 51 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres merknader i Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen.
Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas leder benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret, er årslønnet og leder Ombudsmannens administrasjon.
Komiteen har merket seg at det samlede antall klager til nemnda holder seg stabilt, og at de fleste saker løses gjennom veiledning og råd ved besøk av ombudsmannen ved avdeling eller ved telefonsamtale. Komiteen vil vise til at saker av prinsipiell karakter eller som har særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av ombudsmannen.
Komiteen vil understreke viktigheten av dette.
Komiteen har merket seg at ombudsmannen får et økende antall henvendelser fra kvinner i førstegangstjeneste. Komiteen vil i den forbindelse vise til at flere kvinner i Forsvaret er en viktig del av det å sikre Forsvaret nødvendig og relevant kompetanse. Til tross for flere strukturelle tiltak over mange år for å øke kvinneandelen, har det totale antallet kvinner ikke økt. Nye unge kvinner kommer til. Like mange slutter etter kort tid.
Komiteen vil understreke viktigheten av at Forsvaret tar på alvor at mange jenter i førstegangstjeneste sliter med kulturen blant enkelte lavere befal. Komiteen vil be Ombudsmannen for Forsvaret være særlig oppmerksom på Forsvarets interne kodeks også når Ombudsmannen behandler henvendelsene fra unge kvinner i førstegangstjeneste.
Komiteen vil understreke viktigheten av at ombudsmannen kommuniserer forholdene til Forsvarets ledelse.
Komiteen har merket seg at ved inspeksjoner søker Ombudsmannen og nemnda å bidra til en effektivisering av Forsvaret og bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret.
Komiteenvil for øvrig vise til sine merknader i Innst. 338 S (2011–2012), jf. Dokument 5 (2011–2012).
Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper. Ombudsmannen tar også opp saker på eget initiativ, i hovedsak basert på kjennskap til forhold i forvaltningen det kan være grunn til å ta opp særskilt.
Veksten i antallet klagesaker har over tid vært betydelig, og sakene til en viss grad også mer arbeidskrevende. Budsjettveksten for 2013 er i hovedsak en økning av saksbehandlerressursene og IT-støtten for å ivareta ombudsmannens oppgaver tilstrekkelig.
Et viktig mål for 2013 er å fokusere på at saksavviklingen er effektiv. I 2013 ønsker Ombudsmannen i tillegg å ta opp flere saker av eget tiltak. Det tas også sikte på flere besøk i forvaltningen. Målet med besøkene er å skaffe seg kunnskap om forholdene i den type institusjoner Ombudsmannen mottar klager på.
Ombudsmannen vil i 2013 arbeide videre med å utvikle den interne mål- og resultatstyringen. Viktige mål for virksomheten er å arbeide videre med å sikre prioritering av de viktigste sakene, tilstrebe en effektiv saksbehandling, god juridisk kvalitet og tillit i samfunnet, gode og effektive interne rutiner og støtteaktiviteter samt videreutvikling av ombudsmannskontoret som en god arbeidsplass.
Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Sivilombudsmannens kjøp av varer og tjenester.
Her føres refusjon av foreldrepenger.
Komiteen viser til forslaget til budsjett for Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) for 2013. Komiteen støtter forslaget, og forutsetter at rammevilkårene som stilles til disposisjon for Sivilombudsmannen dermed vil være tilstrekkelige til å følge opp de føringer som følger av Stortingets behandling av årsmeldingen, jf. Innst. 332 S (2011–2012).
Komiteen viser til at Sivilombudsmannsembetet i år er 50 år, og komiteen gratulerer med flott innsats over disse årene. Sivilombudsmannen står sterkt som institusjon i Norge, og er et naturlig referansepunkt i media, men er likevel urovekkende lite kjent. Komiteen ber derfor om at neste årsmelding fra Sivilombudsmannen inneholder en vurdering av tiltak for å gjøre ombudsmannen bedre kjent. Det bes også om at det tas inn en vurdering og oppdatering om aktuelle drøftinger om sivilombudsmannsembetene i de nordiske landene.
EOS-utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres i den sivile og militære forvaltning (EOS-tjeneste). Kontrollutvalgets oppgaver er å gjennomføre inspeksjoner, undersøke alle klager og ta opp saker av eget tiltak som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og se til at tjenestene respekterer menneskerettighetene.
Utvalgets hovedoppgave er å føre løpende kontroll med EOS-tjenestene. Kontrollen utøves i form av inspeksjoner, behandling av klagesaker og behandling av saker som tas opp av eget tiltak. Utvalgets faglige virksomhet styres i hovedsak av hva som framkommer gjennom inspeksjonsvirksomheten og klagesaker, samt av de signalene Stortinget gir ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.
Utvalget vil i 2013 holde fram med prosjektrettede undersøkelser, som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. Utvalget vil fortsette å følge med på utviklingen i EOS-tjenestene og det økende samarbeidet mellom disse. Utvalget vil søke å benytte seg av sin teknisk sakkyndige i enda større grad enn tidligere, for å holde seg oppdatert på den teknologiske utviklingen hva gjelder EOS-tjenestenes oppgaver og kapasiteter. Utvalget vil fortsatt opprettholde kontakten med andre kontrollmyndigheter og relevante fagmiljøer både i Norge og internasjonalt.
Komiteen har tidligere gitt utrykk for viktigheten av at EOS-utvalget gjennomfører utvidede undersøkelser i saker som har stor allmenn interesse eller i saker som utvalget selv mener er viktige å undersøke. Komiteenmener at det både er viktig og rimelig at eventuelle ekstrakostnader forbundet med slike undersøkelser dekkes av Stortinget ved forespørsel.
Komiteen viser til at EOS-utvalgets budsjett for 2013 er i tråd med utvalgets eget budsjettforslag som ble oversendt Stortingets presidentskap 20. mars 2012. For øvrig viser komiteen til proposisjonen og slutter seg til budsjettforslaget.
Riksrevisjonen har en fireårig strategisk planperiode. Den gjeldende strategiske planen løper fra 2010 til 2014. Visjonen for perioden er «å bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning».
I 2013 vil nytt revisjonsstøtteverktøy og nye internasjonale standarder være implementert i Riksrevisjonen. Det vil imidlertid fortsatt være behov for tilpasninger og ev. videreutvikling av bl.a. verktøyet, metodestøtte, maler mv. Videre er det en prioritert oppgave å forbedre datafangstløsningen, som legger til rette for elektronisk tilgang til reviderte virksomheters økonomidata og bruk av analyseverktøy mot disse. Disse tiltakene skal gi bedre kvalitet på gjennomføring av revisjonen. Det forventes også at et felles revisjonsstøtteverktøy for alle revisjonstyper og elektronisk saksbehandling vil gi økt effektivitet, bl.a. ved å legge til rette for bedre samhandling og informasjonsdeling i hele organisasjonen.
Arbeidet med innføring av nytt økonomisystem skal ferdigstilles i 2013. Da skal de anbefalte statlige regnskapsstandardene være implementert, og økonomirapporteringsrutinene skal være videreutviklet i tråd med disse.
Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner vil bli videreført og videreutviklet i 2013. Riksrevisjonen vil fortsatt samarbeide tett med IDI (INTOSAI Development Initiative), spesielt når det gjelder å bidra til å styrke regionale INTOSAI-organisasjoner. Det ble i 2009 opprettet et globalt partnerskap mellom INTOSAI og det internasjonale donorsamfunnet. Partnerskapet har som målsetting å bygge kapasitet og styrke riksrevisjoner i utviklingsland.
Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen i Riksrevisjonen forventes å følge lønnsutviklingen i staten for øvrig.
Her føres refusjon av foreldrepenger, sykepenger mv. Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og internasjonale revisjonsoppdrag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, viser til proposisjonen og slutter seg til budsjettforslaget.
Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres merknader i Innst. 2 S (2012–2013) fra finanskomiteen, og til Høyres forslag om kutt på 15 mill. kroner i Riksrevisjonens budsjett.