3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2013 kan:

VI

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2013 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å reetablere en garantiavtale med Norges Råfisklag i 2013, på følgende vilkår:

• 1. Samlet ramme for garantiavtalen kan være på inntil 320 mill. kroner, hvorav Innovasjon Norge kan forplikte for inntil 240 mill. kroner.

• 2. Tapsavsetning skal være en tredjedel av Innovasjon Norges andel av garantiavtalen, og dekkes innenfor tidligere bevilget tapsavsetning.

• 3. Ubenyttede tapsavsetninger innbetales til statskassen etter utløpet av den utvidede avtaleperioden 31. desember 2013.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2012 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 377 270 000. Dette er kr 1 000 000 mindre enn regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013) med Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Noreg er ein havnasjon med havområde som er sju gonger større enn Fastlands-Noreg. Rike fiskeressursar har skapt grunnlag for fiskeri og vidareforedling av fisk langs vår langstrakte kyst. Norsk sjømatnæring har eit godt utgangspunkt for vidare utvikling. Forskingsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» (2012) viser at målt i verdiskaping har sjømatnæringa vore ein av dei store vekstnæringane i norsk økonomi dei siste åra. I dei ti åra mellom 2000 og 2009 auka verdiskapinga for heile landet med 1,9 pst. årleg. For fiskeri og havbruk var auken nesten tre gonger så stor - på 5,5 pst.

Berekraftig forvalting av fiskeressursane og hav- og kystområda er ein ufråvikeleg føresetnad for norsk fiskeripolitikk og for vidare vekst i sjømatnæringa. Fiskeressursane tilhøyrer fellesskapet og skal forvaltast til beste for fellesskapet og for lokalsamfunna langs kysten. Det er derfor viktig med ein heilskapleg politikk som tar vare på desse grunnleggande omsyna, og ei forvaltning som samla sett sikrar best mogleg verdiskaping i heile verdikjeda.

Regjeringa har som visjon at Noreg skal bli den fremste sjømatnasjon i verda, og fleirtalet sluttar seg til dette. Vidareforedling er ein viktig del av strategien for å nå dette målet. For å legge til rette for vidareforedling er det ønskjeleg med jamnare leveranse av råstoff og vektlegging av kvalitet, samstundes som vi tar vare på ein variert flåtestruktur. Bifangstordning, ferskfiskbonus og kvotestimulering av levandelagring er tiltak regjeringa har innført for å medverke til dette. Økonomisk tilskot til mottaksstasjonar og føring av fisk er også tiltak som medverkar til ein desentralisert mottaksstruktur som er viktig for kystflåten, for ein variert flåtestruktur og for lokale fiskerimiljø.

90 pst. av ressursane vi haustar av er frå bestandar vi deler med andre land, og regjeringa har ei aktiv rolle internasjonalt. Noreg har i mange år arbeidd for å redusere utkast av fisk både nasjonalt og internasjonalt. På bakgrunn av norsk initiativ er det blitt internasjonalt gjennomslag for havnestatskontroll og for retningsliner for utkast og bifangst.

Fleirtalet konstaterer at utsiktene for eksportnæringa framleis er usikre, og at ein ikkje kan sjå bort ifrå at det kan bli behov for å sette inn tiltak for fiske etter torsk også i vintersesongen 2013. Fleirtalet merker seg at regjeringa foreslår å gi fullmakt til Fiskeri- og kystdepartementet til å inngå garantiavtale med Noregs Råfisklag på nærare bestemte vilkår, og støttar dette.

Norsk havbruk har gjennom ein periode på 40 år blitt en stornæring som produserer én million tonn sunn sjømat i året og skaper store verdier langs kysten. Havbruksnæringa har vokse svært raskt. På ti år er produksjonen nær dobla. I dag er eksportverdien for oppdrettsfisk vesentleg større enn eksportverdien for viltfanga fisk, respektive 31 mrd. kroner og 22 mrd. kroner i 2011. Samstundes blir det importert for 7,5 mrd. kroner i fiskeprodukt, hovudsakleg til fòr til oppdrettsfisk. Oppdrettsnæringa har ein sentral plass i norsk sjømatnæring. Om lag 5 800 personar er direkte tilsett i havbruksnæringa, og næringa er viktig for mange lokalsamfunn langs kysten frå Agder til Finnmark.

Den raske veksten i havbruksnæringa har på fleire område skapt utfordringar når det gjeld miljømessig berekraft i forhold til berekraftstrategien. Utfordringane gjeld særleg lakselus og rømming. En føresetnad for å utnytte potensialet for vidare vekst i havbruksnæringa er at det kan dokumenterast at havbruksnæringa vert driven innan miljømessige akseptable rammer. Fleirtalet viser til at regjeringa foreslår å tildele inntil 45 grøne laksekonsesjonar som skal medverke til utvikling av ei meir miljøvenleg havbruksnæring. Det er viktig å legge klare føringar som sikrar at dette blir eit miljømessig løft for næringa, slik at vi oppfyller berekraftskriteria.

Forsking er eit viktig verkemiddel for å nå målet om å bli den leiande sjømatnasjon i verda. Regjeringa har som mål at Noreg skal ha ein internasjonalt leiande posisjon innan marin forsking og innovasjon, og fleirtalet støttar dette. Det er viktig å ha god kunnskap om økosystema i havet for å forvalte dei viltlevande ressursane. Det er også viktig å ha slik kunnskap for å skape ei ressursmessig og miljømessig berekraftig oppdrettsnæring.

I oppdrettsnæringa og i samband med levande lagring av villfisk er det behov for å auke kunnskapen om fiskehelse. For å auke lønsemda i fiskeria og fiskeindustrien er det også behov for forsking på fangst- og produksjonsteknologi, og på marknadsføring. Næringslivet finansierer ein firedel av den marine forskinga, noko som er lågare enn i andre sektorar.

Det er venta høgare aktivitet i dei nordlege havområda i åra som kjem. Dette kan skape utfordringar for fiskeria, for sjøtryggleiken, og for beredskapen mot forureining frå transport og oljeaktivitet. Som del av regjeringa sitt nordområdearbeid har Kystverket fått i oppdrag å etablere Barents-Watch, eit heilskapleg informasjonssystem for dei norske hav- og kystområda. Regjeringa foreslår å auke løyvingane til BarentsWatch med 16 mill. kroner, og fleirtalet støttar dette.

Fleirtalet merker seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2013 avvikler kystavgiften, noe som er svært positivt for næringen. Tiltaket gir en avgiftsreduksjon på hele 32,9 mill. kroner.

Fleirtalet ser det som viktig å satse på maritim infrastruktur, og reduksjon av denne avgiften vil bidra til å styrke sjøtransportens konkurranseevne, noe som er svært positivt.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Fiskeripolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at norsk fiskeri og havbruksnæring er den næringen som skaper de høyeste eksportinntektene til Norge etter olje og gassvirksomheten. Dette er også en fornybar ressurs som også i fremtiden vil generere store inntekter til landet dersom en klarer å utnytte de mulighetene disse næringene har på en optimal og bærekraftig måte. Etterspørselen etter fisk kommer bare til å øke i omfang etter hvert som at også verdens befolkning øker, og ikke minst sette i det lys at også stadig flere får råd til å kjøpe de produktene vi ønsker å selge. Selv om verden i dag er inne i en finanskrise som til de grader også påvirker norsk fiskeeksport, så vil dette på sikt endre seg og norsk fiskeeksport vil kunne oppleve en betydelig økning samt at prisene vil kunne bedre seg. Dagens situasjon, særlig innen hvitfiskområdet, er preget av fulle fryselager og manglende betalingsvilje i flere av våre tradisjonelle markeder. Dette skjer i en tid der Norge og Russland har fastsatt et rekordstort uttak av biomasse av torsk i Barentshavet. Det er imidlertid viktig at man hele tiden har kontroll med det fisket som foregår i norsk økonomisk sone til enhver tid. I Norge er det Fiskeridirektoratet som er ansvarlig for å håndheve kontrollen med fiskerinæringen i samarbeid med Kystvakta og salgslagene. Kystvakta har en helt sentral rolle i denne forvaltningen da det er de som foretar selve inspeksjonene til sjøs og dermed er de som kan avdekke fiskedumping, bruk av feil redskap etc. Det er derfor meget bekymringsfullt at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til Kystvakten som igjen vil kunne medføre færre seilingsdøgn og derigjennom dårligere kontroll.

Disse medlemmer er bekymret over hvilke konsekvenser regjeringens innskjerping av importvernet innenfor enkelte landbruksprodukter vil kunne få for andre norske næringer som er eksportrettede, slik som fiskerinæringen er. Det er svært mange aktører innenfor denne næringen som nå frykter at særlig EU vil kunne svare Norge med samme mynt når en del avtaler innenfor fiskeeksporten skal reforhandles. Disse medlemmer stiller ikke spørsmål ved om det er lovlig eller ikke å gjøre den omleggingen fra kronetoll til prosenttoll, da dette er hjemlet innen WTO handlingsrommet, det som er spørsmålet er hvorvidt det er lurt å gjøre det. Disse medlemmer mener denne omleggingen var en meget uklok beslutning og har derfor i sitt alternative budsjett reversert regjeringens forslag til økt importvern av hensyn til de bedrifter som er helt avhengig av å kunne eksportere sine varer i et marked med minst mulig proteksjonisme. Dette er svært viktig særlig for et lite land som Norge som er så eksportavhengig som vi er.

Forskning på marine ressurser

Disse medlemmer er skuffet over den manglende satsingen knyttet til de maritime næringer og hvilke muligheter som her ligger. Det er nå viktig at man intensiverer forskningen knyttet til hva som er lakselusens virkelige påvirkning på villaksbestanden, gjøre større tokt med mageprøvetaking for å se på hva de enkelte bestander spiser nå når vi har fått til dels store endringer i bestandssammensetningene de senere år der vi når har svært store bestander av torsk og makrell, vi må også få enda mere data knyttet til de enkelte bestanders vandringsmønster ettersom havtemperaturene har økt.

Havbruk

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dersom vi fortsatt skal kunne være en betydelig aktør innenfor oppdrett av både laks, ørret og andre fiskeslag, så må en også klare å løse noen av de utfordringer som denne næringen står overfor. Norsk oppdrettsnæring er en suksesshistorie som viser at Norge har betydelige fortrinn hva gjelder naturgitte forutsetninger og ikke minst muligheter. Vi har en langstrakt kyst som kan tilby svært gode lokaliteter knyttet til forskjellige typer oppdrettsanlegg, og som har god vanngjennomstrømning som er en forutsetning for at en ikke skal få for store miljøutfordringer under anleggene. Det er imidlertid viktig å påpeke at innsatsen for å redusere rømming fra anlegg og problemstillingen knyttet til for høye lusetall i anleggene er nødt til å finne sin løsning dersom det ikke skal gå utover Norges omdømme som oppdrettsnasjon som leverer fisk av svært høy kvalitet. Disse medlemmer mener at det per i dag ikke er noen løsning å gå over til lukkede anlegg all den tid at dette fortsatt ikke er mulig å få til da energibehovet som skal til dersom de skal bli landbaserte er bortimot uoverkommelige og når det gjelder flytende lukkede anlegg så er dette et godt stykke unna å kunne realiseres ut ifra dagens teknologi dersom en ser hen til kostnader og mengder fisk som skal kunne få plass i disse anleggene. Det er nå viktig å få på plass regelverket som regulerer størrelsen på settefisken som skal settes ut i anleggene. Fremskrittspartiet støtter forslaget om å øke størrelsen på settefisken opp til inntil 1 000 gram før den settes ut i sjø dersom en har mulighet til dette. Det at man åpner for dette vil kunne gjøre at enkelte anlegg vil kunne redusere den tiden som fisken står i sjø. Dette vil kunne gjøre det lettere i enkelte områder å redusere omfanget av lakselus i den perioden særlig smolten fra elvene skal vandre ut i havet. Dette vil imidlertid kreve at en har tilgang til et relativt stort område på land. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at man intensiverer arbeidet med å finne frem til en vaksine som gjør at lakselusen ikke fester seg til oppdrettsfisken. Disse medlemmer mener også det er viktig at det forskes på hvordan en skal kunne forhindre at rømt oppdrettslaks formerer seg med vill laks. Et tiltak vil her kunne være å forske frem en effektiv metode som steriliserer oppdrettslaksen, men da samtidig heller ikke medfører deformert fisk slik det kan se ut som om dagens teknologi kan føre til. Et annet tiltak kan også være å bare tillate oppdrett av ørret, som ikke kan formere seg med vill laks i særlig sårbare områder. Dette var et tiltak som var drøftet allerede i NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera, også kalt Rieber Mohn-utvalget. Disse medlemmer vil også åpne for at det skal gis flere oppdrettskonsesjoner i områder som har kontroll på lusesituasjonen og at det også skal åpnes for en økning på 5 prosent i MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) i oppdrettsanlegg også utenfor Troms og Finnmark når en kan fremvise at antallet voksne lus per fisk er minst i tråd med forskriftene. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 åpner disse medlemmer for at det kan tildeles 10 nye laksekonsesjoner. Dette kommer i tillegg til de såkalte grønne konsesjoner som regjeringen åpner for i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Disse nye 45 såkalte grønne konsesjoner har i tillegg en del krav på seg knyttet til lokalisering og omgjøring av tidligere gitte konsesjoner som ikke skulle være nødvendig. Disse medlemmer mener også bruken av begrepet grønne konsesjoner om disse 45 nye er merkelig all den tid at all oppdrett burde kunne bli omtalt som grønn næring. Regjeringen legger videre opp til i denne tilleggsproposisjonen at man skal kunne kreve inn kompensasjon på 10 mill. kroner per konsesjon. Dette innebærer en inntektsøkning under Fiskeridirektoratet på 450 mill. kroner. Det legges videre opp til at en under kap. 1050 Diverse fiskeriformål, oppretter en ny post der en velger å overføre 4 mill. kroner per konsesjon til fylkeskommunene der disse konsesjonene blir etablert uten at det redegjøres for hva disse midlene er tenkt brukt til. Disse medlemmer mener at det ikke er fylkeskommunene som bør få disse midlene men at de i stedet skal fordeles mellom de kommuner som blir vertskap for konsesjonene. Det er i de hjemmehørende kommuner at det oppstår utfordringer og problemer som må finne sin løsning og ikke på fylkeskommunalt nivå.

Villfisknæringen

Disse medlemmer mener det er viktig at en har en variert flåtestruktur innenfor fiskerinæringen når det gjelder villfanget fisk slik at en er i stand til å utnytte fiskebestandene på en mest mulig optimal måte. Dette gjør en best ved å gi næringen så gode rammevilkår som mulig. Dette vil igjen skape gode og trygge arbeidsplasser både til sjøs og på land i industrien. Disse medlemmer vil vise til at det fins svært mange fiskeriavhengige kommuner i landet og disse plassert langs hele norskekysten. Fiskerinæringen er også en næring som ofte ikke bare utnytter ressursene i sitt eget nærområde, men drar dit det beste og mest lønnsomme fisket til enhver tid er. Dette gjør at man også selvfølgelig konkurrerer seg imellom om ressursene. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge forholdene til rette slik at en har stor lønnsomhet i næringen slik at man evner å tenke langsiktig og ikke minst være i stand til å stå på egne bein. Det er derfor av mindre betydning hva som er eiernes bostedsadresse. Disse medlemmer mener videre at det er på tide å se fiskerinæringen som en samlet næring der alle aktørene har gode rammevilkår uavhengig av hvilket fylke man har sin bopel i. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag om en innskjerping i regelverket knyttet til leveringsplikt, kjøpsplikt og bearbeidingsplikt mer minner om et valgkamputspill enn en forståelse av viktigheten for å ha en økonomisk lønnsom fiskerinæring. Det er viktig at de som har fått tildelt konsesjoner etter unntaksbestemmelsen i deltakerloven, som åpner for at fiskeindustrien i noen tilfeller kan få konsesjon til å eie fiskefartøy, overholder disse. Disse medlemmer mener imidlertid at det ville være mer hensiktsmessig om man i stedet for å knytte disse forpliktelsene til spesielle anlegg og kommuner opprette litt større regioner. En samling av flere kommuner eller f.eks. et helt fylke som Finnmark, Troms og Nordland ville kunne være slike regioner. På denne måten vil en kunne sikre stabil råstoff tilgang samtidig som man vil kunne investere og planlegge for en lønnsom fiskeindustri i et langsiktig perspektiv.

Pelagisk sektor

Disse medlemmer ser med stor uro på det faktum at man ennå ikke har klart å komme til enighet om makrellkvotene i forhandlingene mellom Norge, EU, Island og Færøyene. Det at man ikke har klart å komme til enighet gjør at det foregår et for stort uttak av biomasse av makrellbestanden. Dette vil kunne føre til et så stort overfiske at man i fremtiden vil kunne ta ut betydelig lavere kvoter enn det som er tilfelle i dag. Norge har i dag innført et landingsforbud av makrell fra Island og Færøyenes sone. Dette forbudet blir imidlertid ikke så effektivt som ønsket før man klarer å få med EU på dette. Det eneste en oppnår med et slikt ensidig landingsforbud er at både Færøyene og Island nå bygger opp sin egen industri innen pelagiske bestander. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at Norge ikke viker i denne striden om makrellbestanden selv om både Island og Færøyene nå bare setter sine egne kvoter uten å sette dette inn i det totale bildet over hva bestandene vil kunne tåle.

Sjøpattedyr

Disse medlemmer er bekymret for den synkende oppslutningen knyttet til selfangsten. Det er svært viktig å opprettholde en så stor fangstkapasitet innenfor selfangstnæringen som mulig. I den forbindelse er det viktig å sørge for at det er god nok økonomi i næringen til å kunne utruste skutene, samt at det finnes et mottaksapparat på land. Selfangstnæringen er hardt rammet ved at EU fattet i sin tid et omsetningsforbud av selkjøtt og selprodukter. Norge har klaget denne saken inn for WTO, men saken er ennå ikke endelig avgjort. Mens det i 2011 ble fangstet 10 334 sel i Vesterisen, så var det tilsvarende tallet for 2012 kun 5 592 sel. Det er viktig at regjeringen fortsatt jobber internasjonalt for å oppheve dette EU- forbudet all den tid sel ikke er en truet dyreart. Det er svært viktig å få til en betydelig reduksjon av selbestanden da selen spiser enorme mengder med fisk. Skal vi lykkes med å få til et stort nok uttak av sel er vi også avhengige av at det er et betydelig antall skuter som drar på fangstfeltet, men det er dessverre det motsatte som skjer.

Sjømatmelding

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har varslet at det vil blir fremlagt en egen sjømatmelding for Stortinget som vil omhandle mange og viktige områder innenfor produksjon og forvaltning av sjømatfeltet. Det er viktig at den meldingen som nå skal fremlegges på dette feltet tar for seg både de utfordringer og ikke minst de muligheter som dette feltet har. Det er svært viktig at landets største eksportartikkel, etter olje og gass, får en sentral plass i det arbeidet som må skje fremover for å kunne skape fremtidens satsingsområder innen norsk eksport. Hver eneste dag eksporterer man fra Norge ca. 35 millioner måltider mat.. Dette står i grell kontrast til regjeringens målsetting slik den fremkommer i landbruksmeldingen om at landet må bli mer selvforsynt med mat. Disse medlemmer mener at det er viktig både å ha fokus på landbrukspolitikken og fiskeri- og havbrukspolitikken da begge disse områdene handler om å fremskaffe mat til befolkningen, dog med vidt forskjellig utgangspunkt. Fiskerinæringen er en meget lønnsom og eksportrettet næring som drives uten subsidier. Slik har det ikke alltid vært, og fiskerinæringen måtte for en del år siden gjennom svært tunge omstillinger for å kunne fremstå slik den gjør i dag. Det har vært struktureringer, omlegginger, effektiviseringer og ikke minst en betydelig innovasjon. Disse medlemmer mener at landbrukssektoren har mye å lære av den omstilling som har funnet sted innen fiskerinæringen.

Avsluttende merknad

Disse medlemmer vil ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013).

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fiskerinæringen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring, noe som betyr at den er sårbar for finanskrise og uro i de internasjonale finansmarkedene. Disse medlemmer viser til at også fiskerinæringen er avhengig av stabil kronekurs og et stramt budsjett. Samtidig vil disse medlemmer understreke at næringens rammevilkår skapes på flere felt enn i finanspolitikken, og disse medlemmer vil vise til at Høyre tidligere har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å bedre næringens rammevilkår. Dette er for eksempel forslag om bedre kvotefleksibilitet for havfiskeflåten, jf. Dokument 8:120 (2007–2008) og en gjennomgang av rettssikkerheten til fiskerne, jf. Dokument 8:120 S (2010–2011). Det samme gjelder forslag om endring av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk hele året og om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:132 S (2009–2010). Disse medlemmer har også fremmet forslag om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:58 S (2009–2010). Disse medlemmer viser også til representantforslag om like struktureringsmuligheter for kystfiskefartøy over 15 meter, jf. Dokument 8:33 S (2011–2012). Disse medlemmer viser også til Høyres forslag Dokument 8:38 S (2011–2012) om økt tilgang til fersk fisk for norsk landindustri og forbrukere.

Havbruksnæringen

Disse medlemmer mener havbruksnæringen er svært viktig for Norge, både i form av aktivitet langs kysten og i form av store bidrag til vår velferdsøkonomi. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger funnet grunn til å kritisere regjeringen Stoltenbergs håndtering av næringen i form av rot ved tildeling av konsesjoner, regelverksendringer som utfordrer rettssikkerheten og svært blandede signaler fra ulike ministre om næringens utviklingsmuligheter. Dette har til en viss grad bedret seg nå som regjeringen har lyst ut såkalte «grønne konsesjoner», men fortsatt er mye uavklart om disse. Disse medlemmer mener det er rom for videre vekst i havbruksnæringen, men vil understreke at det er viktig at veksten skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte.

Hval- og selfangst

Disse medlemmer registrerer at Norge ikke har klart å få gjennomslag internasjonalt for det norske synet på viktigheten av også å kunne beskatte den stadig voksende bestanden av sjøpattedyr på en bærekraftig måte. En bærekraftig forvaltning er viktig, blant annet fordi disse dyrene spiser store mengder fisk. Disse medlemmer registrerer også at Norge etter lang tids nøling fra regjeringen Stoltenberg har valgt å benytte muligheten til et såkalt WTO-panel i tvistesaken med EU om eksport av selprodukter. Dette mener disse medlemmer er positivt, og det forutsettes at regjeringen har en mer proaktiv holdning i denne saken enn det man så langt har kunnet observere. Disse medlemmer vil særlig vise til den sviktende involvering fra regjeringens side forut for EUs vedtak. I forhold til norsk hvalfangst er det synergier å oppnå på et enklere regelverk, særlig i forhold til fangstsoner og -perioder.

Internasjonal handel

Disse medlemmer vil understreke betydningen av internasjonal markedsadgang for den eksportrettede norske sjømatnæringen. Disse medlemmer mener Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner, da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse medlemmer er bekymret over de signaler som kommer fra ledende personer i den rød-grønne regjeringen, knyttet til bruk av veto i flere EØS-saker. Disse medlemmer mener selvfølgelig ikke at den såkalte vetoretten ikke skal benyttes, men mener det er uheldig at det trues med vetorett i så mange saker. Disse medlemmer er bekymret for at dette på sikt kan undergrave EØS-avtalen og forholdet til EU. Disse medlemmer vil også vise til økningen av tollen på mat som regjeringen har gjennomført i dette statsbudsjettet. Det kan vanskeliggjøre Norges forhandlingsposisjon overfor våre naboer og land lengre unna. Sjømatnæringen er avhengig av god markedsadgang, og regjeringens politikk gjør at vi risikerer å møte økte tollmurer.

Markedsføring av fisk i Norge

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 10 mill. kroner til markedsføring av fisk som mat i Norge. Disse medlemmer viser til at det viktig å stimulere til fiskekonsum i hjemmemarkedet. De nasjonale kostholdsrådene underbygger også viktigheten av å spise sunn sjømat for å oppnå en bedre folkehelse.

Villaks

Disse medlemmer viser til konfliktene som kan oppstå mellom oppdrettsnæringen og andre interesser. Disse medlemmer er også kjent med den faglige uenighet som eksisterer knyttet til hvorvidt oppdrettsnæringen utgjør en trussel mot villaksen, blant annet som en følge av rømming og lakselus. Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen har en viktig rolle å spille langs kysten vår, både i form av jobber og store skatteinntekter. Samtidig er det viktig at miljøinteresser ivaretas. Disse medlemmer viser til at Høyre bevilget 10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaksen i sitt alternative budsjett.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.

Lakseoppdrett

Dette medlem ønsker en sterk oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Bærekraft er en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft. Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og næringen selv.

Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.

Dette medlem mener strategien mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn til naturen.

Dette medlem mener en rekke konkrete tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp. Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling, og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede systemer i sjø, eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at lukkede anlegg allerede er i drift i Kina og Canada. Lukkede systemer kan bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring, og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at havbruksnæringen er en stor eksportnæring, og at eksporten utgjorde 29,3 mrd. kroner i 2011. Dette medlem mener derfor at oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare ressurser og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette medlem mener forpliktende miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.

Dette medlem mener det ikke bør innvilges nye oppdrettskonsesjoner før lakselusproblemene og rømningene er under kontroll. Dette medlem peker på at det er et faktum at større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter utgjør større risiko for rømming og spredning av lakselus, og gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen og forhindre rømming i fremtidens lakseoppdrett.

Dette medlem mener at Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. For å oppnå det må regjeringen legge frem en plan for langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen. Næringen må kontrolleres og stilles krav til på samme måte som tidligere SFT, nå KLIF, gjør overfor landbasert industri. Dette medlem viser til at situasjonen på Herøya i dag, i motsetning til i 1980, er det beste eksempelet på effekten av tydelige krav.

Dette medlem ser positivt på den villaksinnsatsen det legges opp til i 2013. Det er viktig at man klarer å opprettholde tempoet i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen.

Videre vil dette medlem anmode regjeringen om å vurdere innføring av en forskriftsfestet ordning med dobbeltmerking av oppdrettslaks med bruk av fettfinneklipping kombinert med en form for elektronisk individmerking. Fettfinneklipping av oppdrettsfisk vil gjøre det enkelt å identifisere rømt oppdrettsfisk mens med en elektronisk individmerking vil rømt fisk kunne spores tilbake til anlegget hvor fisken har rømt fra.

Dette medlem har merket seg utviklingen når det gjelder lukkede flytende oppdrettsanlegg, og viser i den sammenheng til Dokument 8:38 S (2010–2011) forslag fra Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Øyvind Håbrekke om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, og Innst. 239 S (2010–2011). I forslaget bad Kristelig Folkeparti regjeringen fremme forslag om forpliktende miljøtiltak som innebærer kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013, samt at det skulle legges frem en plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020.

Rømt oppdrettsfisk og utfordringene med lakselus for de ville laksefiskene medfører behov for omfattende tiltak. Dette medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre en miljøavgift for oppdrettsnæringen der avgiftsmidlene øremerkes nødvendige tiltak for å sikre en bærekraftig forvaltning av de ville laksefiskene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti, i alternativt budsjett, foreslår å bevilge 50 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.

3.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2012–2013), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2012–2013) med Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 177 240 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at Veterinærinstituttet med basis i tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, bruker om lag 850 000 kroner årlig for å ivareta driften av sekretariatet for medlemsorganisasjonen NORECOPA. Organisasjonen arbeider for å raffinere og redusere bruken av dyr og fisk i forsøk. Flertallet ber om at sekretariatsfunksjonen styrkes med til sammen 500 000 kroner, fordelt med 200 000 kroner innenfor Fiskeri- og kystdepartementets og 300 000 kroner innenfor Landbruks- og matdepartementets bevilgning til tilskudd til Veterinærinstituttet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 128 540 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det fra regjeringens side legges opp til økning i departementets budsjett under postene 1–20 Driftsutgifter fra kr 111 544 000 i saldert budsjett 2012 til kr 128 540 000 i 2013. Dette tilsvarer en vekst i budsjettet på 15,2 pst. i endring 12/13.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at det også i departementene gjøres et arbeid med å se på hvordan en kan klare å utnytte de midlene en har til rådighet på en mer effektiv og hensiktsmessig måte. En har over flere år merket seg at det kan virke som om departementene er forskånet for innsparinger og effektiviseringer, mens de ytre etater opplever å få sine rammer kuttet. Disse medlemmer mener at det må være fullt mulig å effektivisere deler av driften i departementet uten at dette i nevneverdig grad vil måtte gå utover det tilbudet som i dag gis til næringen. Det er fullt mulig å spille mer på den kompetanse og arbeidskraft som finnes både i diverse direktorater og i ytre etater for å kunne avlaste departementet på en del områder. Det forventes også effektiviseringsgevinster innen rasjonalisering blant annet knyttet til tiltak innen ENØK og gjennom mer gunstige rammeavtaler ved offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer viser til at forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant annet regelforenklings-, rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak forventer disse medlemmer en effektiviseringsgevinst innen fiskeriforvaltningen. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen. Regjeringen oppgir at blant annet arbeidet med NTP (Nasjonal transportplan) og regjeringens arbeid med en nærskipsfartsstrategi er hovedårsaken til den store økningen på denne posten. Disse medlemmer mener at det er fullt ut mulig å gjøre dette arbeidet innenfor de relativt store rammer departementet rår over i utgangspunktet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 18 540 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2013.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på opprydding og reduksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 39 200 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet som gjøres sammen med Russland for å redusere overfiske og annet ulovlig fiske i Barentshavet samt andre samarbeidstiltak fra norsk side knyttet til fiskeriforvaltningen. Dette er et meget viktig arbeid som også viser seg å ha positive resultater. En har de siste 2 år ikke registrert ulovlig fiske i Barentshavet med norske og russiske fartøy. Dette viser at man har lyktes med å få til noe positivt innen den felles fiskeriforvaltningen i dette området, sammen med det faktum at Kystvakten har gjort en meget god jobb over en rekke år med å kontrollere og patruljere dette farvannet. Det er imidlertid viktig at vi ikke sier oss fornøyde med det vi har opplevd og slår oss til ro med dette. Skal en komme det ulovlige fisket til livs, enten det er overfiske, utkast eller feil maskevidde, er dette et konstant arbeid som krever gode samarbeidsløsninger med andre land. Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på denne posten fra kr 9 721 000 til kr 39 200 000. Dette er en meget stor økning og midlene er bl.a. tenkt brukt til 25 mill. kroner knyttet til forskning og utredning knyttet til NTP og oppfølging av regjeringens nærskipsfartsstrategi.

Post 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 9 500 000 på post 71.

Komiteen mener at det er viktig å ta vare på den fantastiske kystkulturen som finnes langs norskekysten slik at en kan bringe dette videre til senere generasjoner. Det er viktig at vi kan formidle videre den variasjon og det mangfold som har vært med å bringe Norge dit vi er i dag gjennom blant annet å høste fra havet på en god og bærekraftig måte. Vi har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig ut fra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet.

Det er imidlertid, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, viktig at man sørger for at ansvaret for denne kulturen blir ivaretatt på samme måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd om og med de samme muligheter for finansiering som der finnes.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets område, skal finansieres via Kulturdepartementets budsjetter og tilskuddsordninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 9 500 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 10 580 000 på kap. 1001 post 70.

Komiteen viser til at mange av verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Komiteen viser til at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre en bærekraftig forvaltning av verdenshavenes fiskebestander. Komiteen er derfor svært opptatt av at Norge, med vår gode og bærekraftige fiskeriforvaltning, skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske gjennom vår deltakelse i internasjonale organisasjoner. Komiteen har merket seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Norge er medlem av en rekke forskjellige internasjonale organisasjoner. Dette medfører at man betaler et betydelig beløp inn til de forskjellige internasjonale organisasjonene i kontingent. Det er åpenbart at man har stor nytte av å være med innen de mange organisasjoner som er med på å utforme den fremtidige fiskeri- og havbrukspolitikken internasjonalt, eller er med på å danne grunnlaget for fastsettelse av fremtidige kvoter.

Disse medlemmer viser til at det imidlertid er blitt slik at vi også er medlem av, og derigjennom finansierer, organisasjoner som direkte motarbeider norske interesser. Dette dreier seg i første rekke om hvorvidt Norge er tjent med å være medlem av organisasjonen IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen), som er på kollisjonskurs med det standpunkt og den forvaltning Norge ønsker når det gjelder hvalfangst. Denne organisasjonen preges nå av å være på linje med de som ønsker et totalforbud mot hvalfangst og ikke en fornuftig fangsting og forvaltning av en stor bestand som Norge ønsker. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om at regjeringen foretar en vurdering av om Norge fortsatt er tjent med å være medlem av denne organisasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser i hvalfangstsaken.»

3.4.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 375 800 000 på kap. 1030.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Flertallet viser til at kontrollarbeid er en vesentlig del av direktoratets daglige virke, både når det gjelder operativ kontroll og kontinuerlig utvikling av kontrollverktøy og juridisk rammeverktøy. Flertallet viser til at Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av moderniseringen, blant annet ved at de nye fartøyene løser hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Forslaget til bevilgningsreduksjon for 2013 skyldes innsparing og reversering av engangsbevilgning i forbinelse med klassifisering av KV Senja. Flertallet er tilfreds med at budsjettet til Kystvakten er videreført på samme høye nivå og at det ikke legges opp til noen reduksjon i Kystvaktens aktivitet når det gjelder seilingsnivå og evne til oppdragsløsning.

Havbruksforvaltningen

Flertallet viser til at Fiskeri- og havbruksforvaltningen skal bidra til at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningen er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig ferdsel og annen viktig utnyttelse av kystområdene minimeres. Flertallet er tilfreds med at arbeidet med å følge opp strategien for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring er den høyest prioriterte oppgaven i 2013. Flertallet viser til at det foreslås å øke bevilgningene til Fiskeridirektoratet med 10 mill. kroner for å styrke havbrukstilsynet, og støtter dette.

Marin arealforvaltning

Flertallet viser til at Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet med å utvikle og tilrettelegge stedfestede data i kartverktøy til bruk i egen saksbehandling, og gjøre kartfestede data tilgjengelige for offentlige og private brukere. Fiskeridirektoratet skal prioritere arbeidet med digitalisering av kystnære fiskeridata og mer detaljert og nøyaktig stedfesting av havbruksanlegg. Dette blir sett i sammenheng med arbeidet med utvikling av BarentsWatch, som er et helhetlig informasjonssystem for hav- og kystområdene. Fiskeridirektoratet skal også lede programgruppen for MAREANO. Flertallet viser til at det i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivaretar samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder.

Flertallet viser til at det er en prioritert oppgave for Fiskeridirektoratet i 2013 å delta i arbeidet med forvaltningsplanene for de norske havområdene, som også vil kreve ressurser i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foreslår å øke budsjettet til Fiskeridirektoratet fra 347 080 000 kroner i saldert budsjett til 369 000 000 kroner i budsjettet for 2013 på post 1 Driftsutgifter. Når det gjelder øvrige poster på Fiskeridirektoratets område er det kun mindre endringer. Post 1 Driftsutgifter går i all hovedsak til å dekke lønns- og driftsutgifter til direktoratet. En har også valgt å styrke havbrukstilsynet med en bevilgning på 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener at Fiskeridirektoratet er en meget viktig aktør innenfor området havressursforvaltning, og har på dette feltet en rekke forskjellige oppgaver. Det fremkommer av proposisjonen at Fiskeridirektoratet i den forbindelse har en rekke delmål i tillegg til hovedmålet om å fremme en lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Dette innebærer selvsagt at en trenger kompetanse på mange forskjellige felt enten man har dette innenfor egne rekker eller ved at man innhenter kunnskap fra andre kilder. Disse delmålene er blant annet:

• en kunnskapsbasert havressursforvaltning

• regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene

• ressursuttak i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

• et internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning og ressurskontroll som ivaretar Norges interesser som havnasjon

Disse medlemmer har merket seg at direktoratet har valgt å videreføre sin organisasjonsstruktur og opprettholder sitt hovedkontor i Bergen og vil fortsatt ha regionkontor i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund.

Disse medlemmer vil vise til at i forbindelse med Fiskeridirektoratets arbeid med å regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som sikrer bærekraftig høsting og tilstrekkelig beskyttelse av yngel og småfisk, sårbare bestander og marine habitat, er det viktig at man finner fram til gode reguleringsmodeller som også ivaretar interessene til aktørene innenfor fiskerinæringen. Det er svært viktig at reguleringer som foretas også sikrer et mest mulig optimalt uttak av den biomasse som de enkelte bestander kan tåle. I den forbindelse vil disse medlemmer uttrykke bekymring over den situasjon som er oppstått knyttet til en manglende avtale mellom Norge, EU; Island og Færøyene om hvor mye en skal kunne beskatte makrellbestanden. Dette er nå en konflikt som har gått over flere år og som gjør at det er fare for en betydelig overbeskatning av denne bestanden. Dette vil igjen kunne medføre at en i årene som kommer vil kunne ta ut betydelig mindre biomasse enn det som gjøres i dag. Norge og EU har inngått en bilateral avtale seg imellom, men Island og Færøyene har valgt å sette egne svært høye kvoter som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de anbefalte totalkvoter for bestanden.

Fiskeridirektoratet har hovedansvaret for ressurskontrollen i Norge sammen med Kystvakten og salgslaga. Disse medlemmer mener det er svært viktig at man opprettholder den intensiteten man har hatt knyttet til kontroll med fiskeriressursene og gjerne styrke denne over tid all den tid det dreier seg om svært store verdier for landet. Det er på denne bakgrunn med undring en kan konstatere at regjeringen foreslår et betydelig kutt innenfor Kystvaktens budsjett. Dette vil nettopp kunne medføre en svekket kontroll med det som skjer ute på fiskefeltet all den tid det er Kystvakten som har ansvaret for ressurskontrollen på havet. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av et tett samarbeid med Havforskningsinstituttet slik at en med så stor grad av sikkerhet som mulig kan beregne hvor stort uttak av biomasse de enkelte bestander kan tåle. Det er i den forbindelse også viktig at man intensiverer forskningen innenfor de enkelte fiskebestander slik at en kan ha et best mulig materiale for å kunne planlegge kvotene innen de forskjellige bestander på en mest mulig korrekt måte. Et slikt viktig prosjekt kan være å få innhentet mageprøver innenfor fiskeriene for å kunne se hvilke bestander som spiser hva. Dette er viktig for å kunne foreta reguleringer innenfor de enkelte fiskeslag.

Disse medlemmer har videre merket seg de oppgaver som Fiskeridirektorat har fått i forbindelse med at det fra 1. januar 2010 ble innført krav om fangstsertifikat for villfanget fisk ved eksport til EU. I tillegg er det oppgaver knyttet til både innføringen av elektronisk fangstdagbok og det faktum at samarbeidet med Kystvakten er forsterket gjennom videreutvikling av inspeksjonsdatabasen og innføring av elektronisk operativ risikovurdering. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at man også fra direktoratets side viser stor grad av smidighet når en skal gjennomføre sine kontroller innenfor fiskeriene. Dette være seg krav til lokaliteter på land og ikke minst dersom man skal være med under inspeksjoner på båter som ofte er bygget med tanke på et gitt antall fiskere og ikke nødvendigvis har tatt høyde for lugarkapasitet til andre enn de som til enhver tid er ventet å skulle være om bord i fartøyet. Det er viktig at konfliktnivået mellom næringsutøvere og kontrollerende og regulerende myndigheter holdes på et så lavt nivå som mulig.

Disse medlemmer har også merket seg de mange oppgaver Fiskeridirektoratet har, knyttet til havbruksforvaltningen og de utfordringene en her står overfor. Havbruksnæringen har vært en næring med relativt høy lønnsomhet og derigjennom stor verdiskaping for nasjonen. Direktoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:

• en kunnskapsbasert havbruksforvaltning

• et regelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

• oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer at regelverk følges

Disse medlemmer mener det arbeidet som gjøres innenfor havbruksforvaltningen er svært viktig. Arbeidet med å få til et så lavt konfliktnivå som mulig mellom næringsaktørene og de som arbeider for villaksens fremtidige eksistens må få høy prioritet. Det er svært viktig, slik det påpekes i proposisjonen, at vi har en kunnskapsbasert havbruksforvaltning. Det er dessverre ofte man kan lese i mediene om saker som skaper et betydelig konfliktnivå, der offentlige direktorat og institusjoner har betydelig forskjellig oppfatning om hva som er de faktiske forhold når det gjelder havbruksnæringen. Her er det rom for en betydelig forbedring slik at man ikke skaper unødige konflikter.

Disse medlemmer viser til at det er et faktum at det vil være avtrykk i naturen i forbindelse med oppdrett av marine arter, slik det også blir i forbindelse med næringsaktivitet på land. Det som er viktig i den forbindelse er å sørge for at dette avtrykket er innenfor akseptable grenser. Det er imidlertid viktig at de vedtak som fattes og reguleringer som innføres skjer ut ifra kunnskapsbasert forskning og utredning, og der alle parter blir hørt. I den forbindelse knytter det seg nå store forventninger til den varslede sjømatmeldingen der man forventer å få signaler om den fremtidige sjømatpolitikken og det potensial som der finnes. Det er også viktig at man i den meldingen tar for seg hvilke avtrykk i naturen som vil være akseptable og hvor grensene vil gå. Dersom det skal stå til troende at Norge skal være en betydelig sjømatnasjon også i fremtiden og at fisk og fiskeprodukter er noe av det viktigste vi skal kunne leve av når olje- og gassvirksomheten gradvis reduseres, så må vi ha gode rammevilkår og vekstmuligheter. Regjeringen varsler at en i løpet av 2012 vil vurdere om det skal tillates en økning i MTB (maksimalt tillatt biomasse) også i oppdrettsanlegg sør for Troms og Finnmark, og komme tilbake til dette i 2013. En av forutsetningene må da være at lusesituasjonen knyttet til fjordene med stort innslag av oppdrett er kommet ned på et akseptabelt nivå. Disse medlemmer har videre merket seg det viktige og kompliserte arbeidet som gjøres innenfor marin arealforvaltning og de utfordringer en der står overfor. Det er viktig at man i dette arbeidet har fokus på å ha en brukerrettet, rasjonell og effektiv saksbehandling. Dette er svært viktig i en tid der beslutninger innen næringslivet ofte må fattes relativt raskt for å kunne være konkurransedyktig. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at direktoratet må ha sterkt fokus på forenkling og effektivisering. Direktoratet må bestrebe seg på å gi brukerne en kostnadseffektiv og tidsbesparende tjenesteleveranse.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 369 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det arbeidet som pågår knyttet til forenklings- og effektiviseringstiltak av næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres innenfor rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 39 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

3.4.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 24 530 000 på kap. 4030.

Post 13 (Ny) Inntekter vederlag oppdrettsløyve

Det foreslås bevilget kr 450 000 000 på post 13.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen mener det er rom for vekst i havbruksnæringen i 2013. Regjeringen vil åpne for å tildele inntil 45 nye grønne løyver, for å stimulere til utvikling av nye teknologiske løsninger som legger til rette for å redusere miljøutfordringene i næringen. Miljøutfordringene i lakseoppdrett er nå særlig knyttet til lus og rømming. Flertallet er enig i at utviklingen av nye og mer miljøvennlige løsninger er et viktig bidrag til å redusere miljøutfordringene havbruksnæringen står overfor.

Flertallet merker seg at i Tillegg 2 (2012–2013) Endring av Prop. 1. S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013 (grøne løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure) foreslår regjeringen å tildele 45 nye grønne oppdrettskonsesjoner på gitte vilkår som fremkommer i proposisjonen. Dette er konsesjoner som blir gitt til aktører som vil bruke teknologiske løsninger og driftsformer som er mer miljøvennlige enn de som brukes i dag. Det stilles imidlertid også en del andre vilkår til disse ekstrakonsesjonene. 35 av de nye grønne konsesjonene betinger at man løser inn en gjeldende konsesjon i en grønn og får dermed en ekstra med på kjøpet. Det vil også bli satt minimumskrav knyttet til lakselus eller redusert risiko for rømming av oppdrettsfisk. 20 av disse 35 konsesjonene settes til 10 mill. kroner per stk. og tildeles i Troms og Finnmark. De resterende 15 av disse 35 grønne konsesjonene vil tildeles over hele landet i lukket budrunde. I tillegg skal det tildeles 10 nye konsesjoner som ikke krever innløsning av en eksisterende konsesjon. Disse konsesjonene settes til en pris av 10 mill. kroner per stk. Dette gir en inntekt under dette kapitlet på anslagsvis 450 mill. kroner på ny post 13.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Fiskeridirektoratet har en rekke forskjellige inntektsposter som er med på å finansiere deler av virksomheten. Det er imidlertid et faktum at det på dette området er mindre å hente i 2013 all den tid man ikke legger opp til noen økning i antallet oppdrettskonsesjoner utover det som fremkommer i Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring av Prop. 1S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013 (grøne løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure). I denne tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen å tildele 45 nye grønne oppdrettskonsesjoner på gitte vilkår som fremkommer i proposisjonen. Dette er konsesjoner som blir gitt til aktører som vil bruke teknologiske løsninger og driftsformer som er mer miljøvennlige enn de som brukes i dag. Det stilles imidlertid også en del andre vilkår til disse ekstrakonsesjonene. 35 av de 45 nye grønne konsesjonene betinger at man løser inn en gjeldende konsesjon i en grønn og får dermed en ekstra med på kjøpet. Det vil også bli satt minimumskrav knyttet til lusetall eller redusert risiko for rømming av oppdrettsfisk. 20 av disse 35 konsesjonene skal fordeles likt mellom de to nordligste fylkene. Vederlaget for konsesjonene settes til 10 mill. kroner per stk. De resterende av disse 35 grønne konsesjonene vil kunne tildeles over hele landet. I tillegg skal det tildeles 10 nye konsesjoner som ikke krever innløsning av en eksisterende konsesjon. Alle konsesjoner settes til en pris av 10 mill. kroner per stk. Dette gir en inntekt under dette kapitlet på 450 mill. kroner på ny post 13. Disse medlemmer mener det også burde vært lagt opp til en utvidelse av MTB-en i de områdene som kan dokumentere lave og akseptable lusetall og lite rømning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det også vil kunne være rom for å tildele nye konsesjoner til oppdrett av laks og ørret i de områder der en kan fremvise at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener at dersom en i områder verken har lus som er resistente mot de avlusningsmedikamenter som brukes og at oppdrett kan drives på en god og bærekraftig måte, skulle det ikke være grunn til av prinsipielle grunner å si nei til nye konsesjoner eller utvidelse av eksisterende. Disse medlemmer mener at det er på høy tid å intensivere arbeidet med å redusere konfliktnivået mellom tilhengere og motstandere av oppdrett. Det viktigste ankepunktet mange fremviser i den sammenheng er at dersom det rømmer mye oppdrettslaks, er det en fare for at denne fisken vil kunne formere seg med villfisken og derigjennom endre villfiskens gener. Disse medlemmer mener at dette er en helt naturlig frykt i de områder der en har en villaksbestand. Disse medlemmer mener det er på tide å skille mellom oppdrettskonsesjoner for laks og ørret. Dagens system tilsier at dersom en får en oppdrettskonsesjon for laksefisk omfatter denne både laks og ørret. Det er med andre ord helt opp til den enkelte selv å velge hva en vil satse på. Disse medlemmer mener at i de områder der villaksen er særlig utsatt bør det kunne tildeles rene ørretkonsesjoner, all den tid den ørret som brukes i oppdrettsnæringen ikke kan formere seg med villaksen i elvene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig utsatt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at det for 2013 gis ti nye oppdrettskonsesjoner i de områder hvor en har kontroll på fiskesykdommer og lakselus-situasjonen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke posten med 60 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

3.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 249 190 000 på kap. 1050.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 69 mill. kroner til diverse fiskeriformål. Et av områdene som mottar bevilgninger under dette kapitlet er sikkerhetsopplæringen for fiskere. Dette er et svært viktig område all den tid det å drive fiskeri til tider kan være svært utfordrende. Det er derfor viktig at man til enhver tid har fokus på sikkerhet for dermed å kunne vite hvordan en skal opptre i krevende situasjoner. Regjeringen foreslår at det bevilges 14,15 mill. kroner til dette formålet i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har videre merket seg at regjeringen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner som tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Dette er det samme beløpet i kroner som ble bevilget for inneværende år. De områdene som det foreslås bevilget midler til på dette feltet er blant annet garantitilskudd, føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangst og opprydding av tapte fiskeredskap. Disse medlemmer er bekymret for den synkende oppslutningen knyttet til selfangsten. Det er svært viktig å opprettholde en så stor fangstkapasitet innenfor selfangstnæringen som mulig. I den forbindelse er det viktig å sørge for at det er god nok økonomi i næringen til å kunne utruste skutene, samt at det finnes et mottaksapparat på land. Selfangstnæringen er hardt rammet ved at EU i sin tid innførte et omsetningsforbud av selkjøtt og selprodukter. Norge har klaget saken inn for WTO, men saken er ennå ikke endelig avgjort. Mens det i 2011 ble fangstet 10 334 sel i Vesterisen var det tilsvarende tallet for 2012 kun 5 592 sel. Det er viktig at regjeringen fortsatt jobber internasjonalt for å oppheve dette EU-forbudet all den tid sel ikke er en truet dyreart. Det er svært viktig å få til en betydelig reduksjon av selbestanden da selen spiser enorme mengder fisk. Skal vi lykkes med å få til et stort nok uttak av sel er vi også avhengige av at det er et betydelig antall skuter som drar på fangstfeltet. Det er dessverre det motsatte som skjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen på basis av de erfaringer man har høstet gjennom ordningen om føringstilskudd i forbindelse med evalueringen av ordningen i 2008 og etter å ha sett på hvordan den har fungert i 2009 og 2010, nå har startet en gjennomgang av både organiseringen og administreringen av føringstilskuddet. Formålet er å få på plass en mer effektiv og harmonisert forvaltning av tilskuddet. Disse medlemmer mener at når det gjelder mottak og føring av fisk fra mottaksstedet og frem til kjøper må dette være en del av avtalen som treffes partene imellom uten at det skulle være nødvendig at staten subsidierer både mottak og selve føringen av fangstene til annet mottakssted. Disse medlemmer vil vise til at norsk fiskerinæring er meget effektiv og konkurransedyktig og leverer varer av meget høy kvalitet. Det skulle dermed være fullt ut mulig å klare seg også uten føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner i fremtiden.

Post 60 (Ny) Tilskot til fylkeskommunar

Det foreslås bevilget kr 180 000 000 på post 60.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til fremleggelse av Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring i Prop. 1 S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013, grønne løyver til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, og til at proposisjonen foreslår å avsette 4 mill. kroner til aktuelle fylkeskommuner. Midlene skal utbetales etter tallet på nye løyver som blir tildelt i de enkelte fylker der løyvene blir etablert. I tillegg vises det til at det er beregnet at tildelingsrunden kan gi inntekter på anslagsvis 450 mill. kroner. De 30 løyvene til fast pris vil gi inntekter på 300 mill. kroner, mens det er mer usikkert hvilken pris som blir oppnådd for de resterende løyvene i lukket budrunde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen ved fremleggelsen av Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring av Prop. 1 S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013 (grøne løyver til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure) foreslår å avsette 4 mill. kroner til aktuelle fylkeskommuner der det blir tildelt nye grønne konsesjoner. Det er imidlertid en forutsetning at dette tilskuddet ikke blir utbetalt før vederlaget for konsesjonen er innbetalt. Disse medlemmer er forundret over at man ikke i denne tilleggsproposisjonen legger noen føringer for hvordan disse pengene eventuelt skal brukes og til hvilke formål. Det er etter disse medlemmers mening den enkelte kommune der oppdrettsanleggene fysisk er plassert som er de som må tilrettelegge for næring – ikke fylkeskommunen. Det er viktig at man i fremtiden gir de kommunene som skal være vertskap for de enkelte konsesjoner et insitament til å legge til rette for det å fremskaffe gode lokaliteter. Når de kommuner som har slakteri og «settefiskanlegg» tjener gode penger i form av arbeidsplasser og skatteinntekter, føler selve vertskommunene (for konsesjonene) ofte at de sitter igjen med utfordringene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det ikke er fylkeskommunene som skal ha disse inntektene, men at disse skal fordeles mellom de kommuner som blir vertskap for selve konsesjonene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Kap. 1050 post 60 skal lyde:

Post 60 (Ny) Tilskudd til kommuner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen skal selge «grønne konsesjoner» for lakseoppdrett. Deler av salgssummen skal gå til fylkeskommuner, men det er imidlertid mulig å få en annen og bedre innretning. Midlene kan isteden gå til de kommunene som berøres av de nye oppdrettskonsesjonene. Når man blir vertskommune for et oppdrettsanlegg, vil det oppstå både positive og negative ringvirkninger. Nye arbeidsplasser og økt økonomisk aktivitet er positivt. Miljøutfordringer og en økning i behovet for å gjøre investeringer i infrastruktur og kommunale bygg vil imidlertid belaste kommuneøkonomien. Høyre ønsker å åpne for at deler av salgsinntekten fra konsesjonene går til de kommuner som blir direkte berørt av de nye konsesjonene. Med «berørt» kan det for eksempel menes at kommunen er lokalitet for oppdrettsanlegg eller slakteri. Midlene kan brukes til å forbedre konkurransekraften i vertskommunen og omkringliggende strøk, f.eks. gjennom investeringer i vei og annen nødvendig infrastruktur. At kommuner blir mottaker av disse midlene, vil gi et sterkere lokalt insentiv for å legge til rette for oppdrett.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningene på posten er 50 mill. kroner som benyttes til føringstilskudd, tilskudd til selfangst, garantilott og garnopprydding.

Flertallet er fornøyd med at ordningene videreføres. Formålet med garantiordningen er å sikre fiskerne en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Nofima leverte i juni 2012 en evaluering av garantiordningen. Konklusjonen er at ordningen ser ut til å fungere etter formålet. Føringstilskuddet er viktig for å bidra til å holde oppe en variert flåtestruktur og lokale fiskemiljø og bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder, selv om det ikke er mottak i nærheten. I tillegg skal ordningen bidra til et mer effektivt fiske ved å føre fisk ut fra overskuddsområder slik at avtaksproblemer ikke fører til stans i fiske.

Flertallet viser til at det er svak lønnsomhet i selfangstnæringen, og at næringen fortsatt er avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Formålet med ordningen er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring.

Flertallet er fornøyd med at tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området. Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten. Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott, føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av tapte fiskeredskaper.

Disse medlemmer viser til at kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalene.

Disse medlemmer vil også vise til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen på egnet måte må legge frem en sak for Stortinget knyttet til den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres. I den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og der det må være mulig å kunne få finansiert leveranser (føringstilskuddet) og mottak gjennom de inntekter som bl.a. salgslagene rår over gjennom sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom avtaler med kjøper.

Disse medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner, regelverk og lavere skatter og avgifter enn at det skal gis subsidier i form av føringstilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer mener det er underlig at sjømats betydning for folkehelsen blir så lite fokusert på av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.

Post 76 (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å fremme omsetning av norsk fisk, og bevilger derfor 10 mill. kroner til Norges Sjømatråd til bruk for markedsføring, innenlands.

3.4.6 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.

Komiteen viser til at hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Marint verdiskapingsprogram er rettet mot særskilte utfordringer i marin sektor. Programmet skal styrke sjømatnæringens evne til å utnytte konkurransefortrinnene som ligger i marint kvalitetsråstoff og det generelt høye kompetansenivået i Norge. Komiteen registrerer at nettverk utgjør programmets kjernevirksomhet for å fremme markedsorientering som skal stimulere til bedre markedstilpasning gjennom verdikjeden, i tillegg til andre programmer og tiltak rettet mot økt markedsorientering og markedsrettet kompetanse.

Programmet er siden starten i 2006 blitt kontinuerlig justert i tråd med erfaringene med programmet.

Komiteen er tilfreds med at hele programmet er blitt evaluert i 2011/2012 og at evalueringen vil danne grunnlag for en vurdering av hvordan programmet skal videreutvikles.

Komiteen viser til at som følge av finansuroen vedtok Stortinget i 2009 tre ekstraordinære ordninger over Fiskeri- og kystdepartementet. Ordningen med garantier for førstehåndsomsetning ble forlenget i 2011, og som følge av fortsatt betydelig usikkerhet i viktige sjømatmarkeder vedtok Stortinget i mars 2012 å gjenopprette ordningen. Ordningen går frem til 31. desember 2012. Denne ordningen bidrar til å opprettholde fiske gjennom hovedsesongen, ved å gi økt kreditt til kjøperne.

Komiteen registrerer med bekymring at utsiktene for norsk eksportnæring fortsatt er usikre, og at det ikke kan utelukkes at det blir nødvendig å sette inn tiltak for vintersesongen 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor tilfreds med at regjeringen bruker «føre-var prinsippet» og foreslår å gi fullmakt til Fiskeri- og Kystdepartementet til å inngå en garantiavtale med Norges Råfisklag. Dette for at tiltak må kunne settes inn raskt dersom det skulle bli nødvendig.

Flertallet registrerer at i følge Innovasjon Norge har garantiavtalene med fiskesalgslagene fungert etter hensiktene i 2011, og at det bare er registrert mindre tap på ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke posten med kr 10 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett, som øremerkes markedsføring av sjømat overfor konsumenter innenlands så vel som utenlands.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2013.»

3.4.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 10.