2. Finansdepartementet
- 2.1 Prioriterte oppgaver i 2012
- 2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak
- 2.3 Oversiktstabeller for budsjettet
- 2.4 Likestilling og mangfold
- 2.5 Miljø- og ressursspørsmål
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2013. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2013 vil være:
arbeidet med forvaltningen Statens pensjonsfond
regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
økt etterlevelse og innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima
ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (EDAG)
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i prioriteringsområdene med følgende kommentarer: Disse medlemmer viser til sin merknad i Innst. 3 S (2012–2013) om regelverksarbeid på finansmarkedsområdet, som omtaler at disse medlemmer ikke ønsker aktivitetsskatt, og at disse medlemmer mener man må være varsom med å implementere regelverk for norske finansinstitusjoner som gjør disse mindre konkurransedyktige i forhold til aktører i andre land.
Disse medlemmer mener kampen mot skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet er viktig, men vil samtidig advare mot at skatte- og avgiftsmyndighetene praktiserer regler så rigid og strengt at vanlige og i realiteten skikkelige mennesker blir forfulgt av myndighetene.
Disse medlemmer er fornøyd med at arbeidet med EDAG er godt i gang. Dette arbeidet lå lenge i bero, og disse medlemmer har påpekt behov for forbedringer i mulighetene for rapportering til det offentlige, senest i representantforslag Dokument 8:96 S (2011–2012).
Det vises til proposisjonens kapittel 3 vedrørende orientering om oppfølging av vedtak nr. 601 (2011–2012) av 13. juni 2012.
Komiteen tar omtalen til etterretning, og ser frem til redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i forbindelse med finansmarkedsmeldingen for 2012, som legges frem for Stortinget våren 2013.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 for oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars 2012 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Venstre viser til omtalen om miljø- og ressursspørsmål side 133 i Prp. 1 S (2011–2012) Finansdepartementet, hvor departementet skriver at:
«(Miljø)avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler.»
Dette medlem er helt enig i denne beskrivelsen, men deler langt fra regjeringens videre forståelse av at:
«Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter. Samlet har miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,7 mrd. kroner fra 2005 til 2012.»
Sannheten er at miljøavgifter ikke har blitt vektlagt særlig høyt fra regjeringen. Som regjeringen selv skriver har man i perioden 2005–2012 gjennomført et samlet grønt skatteskifte på 1,7 mrd. kroner – og verd å merke seg en nedgang fra omtalen i fjor hvor det het at man har gjennomført et skatteskifte på 1,8 mrd. kroner i perioden 2005–2011.
Regjeringens og regjeringspartienes manglende vilje til – og forvirring knyttet til – et grønt skatteskifte illustreres utmerket i finanskomiteens leder Torgeir Micaelsens svar til Venstres Borghild Tenden i finansdebatten 27. november i år, hvor Micaelsen på spørsmål fra Tenden om hvorfor ikke regjeringen var villig til å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet mer aktivt i miljøets tjeneste svarte at:
«Jeg deler representanten Tendens og Venstres syn på at vi i enda større grad enn i dag kan bidra til en grønn skatteveksling der vi stimulerer til miljøvennlig atferd, men da må vi også tørre å sette en pris på at forurenser skal betale. Men jeg deler nok ikke representanten Tendens og Venstres syn på at veldig mye av dette skal gjøres også innenfor skattesystemet.»
Det store ubesvarte spørsmålet er hvordan man i Arbeiderpartiets verden skal få til et grønt skatteskifte utenfor skattesystemet.
Dette medlem viser videre til at samlet brukes denne «sterke vektlegging» av miljøavgifter til et gjennomsnittlig skatteskifte på 212,5 mill. kroner i året, hvilket er alt annet enn imponerende med tanke på at de samlede miljøavgiftene (ikke medregnet bilavgifter) er beregnet til å utgjøre ca. 32 mrd. kroner i 2013.
Dette medlem mener at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,7 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter vårt syn ikke spesielt dynamisk.
Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer Venstre forslag om økte miljøavgifter på 8,9 mrd. kroner bokført og 9,9 mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for 2013. På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom åtte statsbudsjett. Dette medlem registrerer til vår tilfredshet at det er svært mange som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell og viser i den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2013 hvor flere organisasjoner tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.
Når det gjelder omsettelige utslippskvoter har regjeringen vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette medlem ønsker ikke en slik politikk og foreslo derfor at det ikke bevilges midler til kjøp og av slag av klimakvoter i Venstres alternative statsbudsjett for 2013. Dette medlem viser til nærmere omtale i avsnitt 3.19 og 3.20 i denne innstilling.