3. Økt minstefradragssats
Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget i lønnsinntekt med 2 prosentpoeng, fra 38 pst. til 40 pst. Økt sats i minstefradraget i lønnsinntekt vil ha skattemessig betydning for personer med lønnsinntekt under 213 950 kroner.
Det vises til forslag til endring i satsen i minstefradraget i lønnsinntekt i skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a første punktum. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2013.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag om økt minstefradragssats i lønnsinntekt fra 38 til 40 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser bunnfradragene for å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer skattebyrden, noe som er særlig merkbart for folk med lavere og midlere inntekter. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntektens størrelse, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.
Disse medlemmer registrerer at til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst. av alle nordmenn mellom 18–65 år. At en så stor andel står utenfor den regulære arbeidsstyrken er ikke bærekraftig og er et alvorlig varsel for fremtiden. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere fra regjeringens foreslåtte 81 300 kroner til 101 300 kroner. Dette vil generelt utgjøre en skattelettelse på 5 600 kroner.
Disse medlemmer foreslår også at minstefradraget for alderspensjonister økes fra 68 050 kroner til 82 000 kroner. Satsen for fradraget foreslås økt fra 26 pst. til 34 pst.
Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013).
Disse medlemmer fremmer her følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Minstefradrag i pensjonsinntekt fra alderspensjon, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 34 prosent av summen av slik inntekt. Minstefradrag i annen pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 26 prosent av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god sosial profil. Regjeringens lønnsjustering av øvre grense og økning av prosentsatsen til 40 pst. avslører at ambisjonsnivået fortsatt er lavt. Fastsettelse av grenser for minstefradraget er den enkeltbeslutning som påvirker flest skattytere i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold til det denne regjeringen har gjort. For norsk velferd og arbeidsmarked er det helt sentralt å stimulere flere til å jobbe fremover, og disse medlemmer mener det er en betydelig dynamikk knyttet til nettopp denne delen av skattesystemet. Disse medlemmer vil gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt øke incentivet for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår derfor å heve øvre grense med 4 000 kroner ut over regjeringens forslag, dvs. til 85 300 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med ytterligere 3 prosentpoeng ut over regjeringens forslag, til 43 pst.
Disse medlemmer viser til endringsforslag i skattevedtaket i Innst. 3 S (2012–2013), og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 43 pst. av summen av slik inntekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2013 og merknader i hhv. Innst. 2 S (2012–2013) og Innst. 3 S (2012–2013), hvor det framgår at dette medlem foreslår et kraftig grønt skatteskifte hvor 9 mrd. kroner omfordeles fra skatt på arbeid og næringsliv til økte avgifter på miljøfiendtlig adferd. Samlet gir Venstres skatte- og avgiftsopplegg i 2013 en netto bokført skattelette på 976 mill. kroner, hvorav det foreslås en samlet lette i person- og pensjonistbeskatning på 5,5 mrd. kroner.
Som et ledd i en slik omlegging, og for å gi relativt sett mest skattelette til de med lave lønns- og pensjonsinntekter, foreslår dette medlem å øke satsen i minstefradraget i lønnsinntekt med 5 prosent-poeng, fra 40 til 45 pst., ut over den økningen regjeringen foreslår. Dette medlem foreslår videre å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt med 2 prosentpoeng, fra 26 til 28 pst.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 45 prosent av summen av slik inntekt.
II
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 28 prosent av summen av slik inntekt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»