2. Endringer i formuesskatten – ligningsverdi av sekundærbolig og næringseiendom
Sekundærbolig og næringseiendom verdsettes fremdeles vesentlig lavere i formuesskatten enn andre investeringsobjekter. Det er både attraktivt og enkelt for bemidlede personer å redusere sin skattemessige formue ved å investere i fast eiendom. Skjevhetene i verdsettingen vrir investeringene og svekker omfordelingen gjennom formuesskatten.
Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og nærings-eiendom fra 40 pst. til 50 pst. av anslått markedsverdi. Sikkerhetsventilen på 60 pst. av markedsverdi holdes uendret. (I Innst. 3 S (2012–2013) behandles regjeringens forslag om å øke bunnfradraget til 870 000 kroner. Ektepar, som lignes under ett for begges formue, får samlet et bunnfradrag på 1 740 000 kroner med det forslaget.)
For sekundærbolig foreslås endringen gjennomført ved endring i skatteloven § 4-10 annet ledd tredje punktum. For næringseiendom følger prosentandelen av § 4-10-4 i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven (FSFIN). Departementet vil gjøre nødvendige endringer i FSFIN § 4-10-4 dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget.
Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-10. Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2013.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 40 til 50 pst. av anslått markedsverdi.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til nærmere omtale i Innst. 2 S (2012–2013) punkt 3.2.21.2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at formuesbeskatning er en særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet.
Disse medlemmer har som mål å fjerne formuesskatten. Som et skritt på veien mot dette målet, foreslår disse medlemmer å øke innslagspunktet for formuesskatt fra 870 000 kroner til 1 000 000 kroner. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 3 S (2012–2013).
Disse medlemmer går samtidig imot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom med 10 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at en økende andel av formuesskatten betales av stadig færre, og at formuesskatten på «arbeidende kapital» har doblet seg fra 2005. Med de skattegrep regjeringen nå foreslår, der heving av bunnfradraget foreslås finansiert bl.a. gjennom heving av ligningsverdien på næringseiendom, regner disse medlemmer med at denne trenden vil forsterke seg i 2013.
Disse medlemmer vil trappe ned formuesskatten, men dette må gjøres med et perspektiv på flere år. Det er viktig å komme i gang nå, og disse medlemmer foreslår at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og gjeninnfører en verdsettingsrabatt på aksjer på 10 pst. I sum er dette målrettede tiltak for å styrke norsk, privat eierskap.
Disse medlemmer viser til merknader og forslag om gjeninnføring av aksjerabatt i kapittel 21, samt merknader og forslag i Innst. 3 S (2012–2013).