5. Rammeområde 22 – Utbytte mv.
- 5.1 Regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 22
- 5.2 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS
- 5.3 Kap. 5616 Kommunalbanken AS
- 5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS
- 5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS
- 5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
- 5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
- 5.8 Kap. 5651 Aksjar i selskap under Landbruks- og matdepartementet
- 5.9 Kap. 5652 Renter og utbytte – Statskog SF
- 5.10 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
- 5.11 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF
- 5.12 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA
- 5.13 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
- 5.14 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Inntekter i hele kroner | |||
Renter og utbytte mv. | |||
5611 | Aksjer i NSB AS | 176 000 000 | |
85 | Utbytte | 176 000 000 | |
5616 | Kommunalbanken AS | 252 800 000 | |
85 | Aksjeutbytte | 252 800 000 | |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS | 217 000 000 | |
85 | Utbytte | 217 000 000 | |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 438 000 000 | |
85 | Utbytte | 438 000 000 | |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | 403 500 000 | |
80 | Renter på lån fra statskassen | 380 000 000 | |
81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | 5 000 000 | |
85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 18 000 000 | |
86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 500 000 | |
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | 38 502 000 | |
85 | Statens overskuddsandel | 38 500 000 | |
86 | Utbytte | 2 000 | |
5651 | Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet | 5 000 000 | |
85 | Utbytte | 5 000 000 | |
5652 | Statskog SF – Renter og utbytte | 49 800 000 | |
80 | Renter | 19 800 000 | |
85 | Utbytte | 30 000 000 | |
5656 | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | 13 622 853 000 | |
85 | Utbytte | 13 622 853 000 | |
5680 | Innskuddskapital i Statnett SF | 38 000 000 | |
85 | Utbytte | 38 000 000 | |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 13 887 000 000 | |
85 | Utbytte | 13 887 000 000 | |
5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. . | 900 000 | |
85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 900 000 | |
Sum inntekter rammeområde 22 | 29 129 355 000 | ||
Netto rammeområde 22 | 29 129 355 000 |
Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet i konsernet etter skatt. For regnskapsåret 2011 ble det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk tatt ut et utbytte fra NSB AS på 76 mill. kroner, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011–2012). I 2013 foreslås det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 176 mill. kroner. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NSB står overfor store investeringer. Disse medlemmer mener at det i en slik situasjon er feil av regjeringen å budsjettere med 176 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, og vil derfor gå imot regjeringens forslag om utbytte fra NSB i 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at NSB har behov for å sitte igjen med mer av overskuddet enn det regjeringen legger opp til og foreslår å redusere utbyttet med 100 mill. kroner.
Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på 3 år. For perioden 2010–2012 er avkastningskravet satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen staten kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har på egenkapitalen etter skatt.
Aksjeutbytte settes til en gitt andel av verdijustert egenkapital, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av avkastningskravet.
Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt for 2011 på 725 mill. kroner, mot 741 mill. kroner i 2010.
Kommunalbankens aksjekapital ble økt med 924 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. kap. 2427 post 90. Samtidig ble det vedtatt å avstå fra utbytte fra Kommunalbanken for regnskapsåret 2011. Bakgrunnen for styrkingen av egenkapitalen var Finanstilsynets krav om at bankene skal ha en kjernekapitaldekning på 9 pst. innen 1. juli 2012.
Utbytte for 2012, som bevilges på statsbudsjettet 2013, foreslås satt til 252,8 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte. Avkastningskravet for Kommunalbanken for perioden 2013–2015 foreslås holdt uendret på 10 pst.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten i Kommunalbanken AS til 50 pst., tilsvarende en økning på 301 mill. kroner.
Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt. For regnskapsåret 2011 ble det tatt ut et utbytte på 276 mill. kroner fra Posten, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011–2012). Dette tilsvarer om lag 74 pst. av selskapets konsernresultat etter skatt. Det økte utbyttet dekte inn økte utgifter i 2012 til kjøp av post- og banktjenester, da det ikke var mulig å oppnå budsjettert innsparing i 2012 knyttet til den planlagte omleggingen av Postens plikt til å tilby banktjenester i ekspedisjonsnettet.
Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Posten på 217 mill. kroner i 2013. Utbyttet utgjør om lag 66,8 pst. av selskapets prognostiserte konsernresultat etter skatt. Som for 2012 er det økte utbyttet knyttet til at planlagt innsparing i 2013 ved omleggingen av Postens plikt til å tilby banktjenester, ikke oppnås som opprinnelig lagt til grunn. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling i 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av årsresultatet i konsernet etter skatt. For regnskapsåret 2011 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken tatt ut et utbytte på 421,8 mill. kroner fra Avinor, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011–2012). Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Avinor på 438 mill. kroner i 2013. Endelig utbytte fastsettes på generalforsamlingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittskrittspartiet viser til at flyrutene i Norge er av avgjørende betydning for mobilitet i befolkningen og at flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet. Viktige investeringstiltak inkluderer terminal T2 på Gardermoen, utbygging av terminalfasiliteter på Flesland og utvikling av flyplassen på Værnes. Avinor har nådd maksimalt tillatt låneramme etter vedtektene, og er avhengig av egenfinansiering for å få prosjekter på plass. Disse medlemmer ønsker derfor i motsetning til regjeringen ikke å ta utbytte fra Avinor på 438 mill. kroner i 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Avinor står foran en rekke omfattende utbyggings- og opprustningsvedtak knyttet til flyplassnettet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere utbytte med et prosentpoeng, tilsvarende 8,8 mill. kroner og foreslår overfor Avinor AS at disse midlene benyttes til prosjektering av utvidelse av rullebanene ved Alta og Kirkenes lufthavner.
Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Til sammen foreslås en bevilgning på 380 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.
Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2011 foreslås budsjettert med 5 mill. kroner i 2013. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2013.
Staten tar utbytte fra ordningen da den drives på kommersielle vilkår. Utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner. Utbyttet i 2012, som kommer til utbetaling i 2013, er anslått til 18 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2013.
Det foreslås en bevilgning på 500 000 kroner i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2012 med utbetaling i 2013. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke forventer realisering av investeringer i 2012. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Statens andel i 2012 av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2011, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, se kap. 5572 post 71 Vinmonopolavgift. Andelen foreslås uendret i 2013, jf. forslag V Diverse fullmakter, nr. 3. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelsen av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2011.
Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2011. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Landbruks- og matdepartementet og underliggande verksemder forvaltar staten sitt eigarskap i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) og dei mindre selskapa Graminor AS, Instrumenttjenesten AS, ITAS Eierdrift AS Staur Gård AS og Kimen Såvarelaboratoriet AS. I 2013 blir det budsjettert med eit utbytte på 5 mill. kroner frå VESO, mens det ikkje blir budsjettert med utbytte frå dei andre selskapa.
Eitt mål for staten sitt eigarskap er at selskapa oppnår langsiktig avkastning på investert kapital. For selskap der staten har forretningsmessige mål med eigarskapet er slik avkastning det sentrale omsynet i eigarskapsforvaltninga, jf. Meld. S nr. 13 (2010–2011) der regjeringa sine forventningar til utbytte og avkastning er omtalt under pkt. 5.4.1.
Statleg investering i selskapa under Landbruks- og matdepartementet er ikkje gjort av forretningsmessige grunnar, men med andre føremål enn avkastning og utbytte til eigarane. Sentralt for dei fleste selskapa er at dei kan tilby gode varer og tenester til sektoren. Det har derfor ikkje vore sett nærmare avkastningskrav eller utvikla ein eigen utbyttepolitikk for desse selskapa, bortsett frå Graminor AS, som har utarbeidd ein strategi basert på at ein stor del av det årlege overskottet skal haldast tilbake til finansiering av planteforedlingsaktivitet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I samband med at Statskog SF kjøpte selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, fekk føretaket eit statleg lån på 475 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010–2011). Rentene på lånet vil vere på om lag 19,8 mill. kroner i 2013. Avdrag på lånet er omtala under kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statleg eigarskap.
I Prop. 11 S (2010–2011), blei det varsla ein gjennomgang av avkastnings- og utbyttekrava til føretaket. Statskog sitt kjøp av skogeigedommane frå Orkla ASA var grunna på forretningsprinsipp, og føresetnadane for staten sitt kapitalinnskott var at investeringa skulle gi ei marknadsbasert avkastning.
På oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet har PricewaterhouseCoopers (PwC) gjennomført ei verdivurdering og vurdering av avkastningskrav og kapitalsituasjonen til Statskog SF. Det er forventa store svingingar i resultata til Statskog i åra framover, og konsulentfirmaet peikar på at det ville vere utfordrande å følgje opp Statskog SF med utgangspunkt berre i årleg avkastning på eigenkapitalen. PwC tek derfor til orde for å betre oppfølginga av måla og drifta til Statskog SF gjennom å vurdere andre økonomiske avkastningstal, andre måltal for føretaket si måloppnåing og drift og å implementere måltal i styringa av verksemda, irekna budsjettering og rapportering.
I det vidare arbeidet med å fastsetje nye avkastningskrav og styrkje eigarstyringa av Statskog SF, vil tiltak for betre oppfølging av Statskog SF sine mål og drift vurderast. Departementet vil komme tilbake med vurderingane sine rundt avkastningskrav og eigarstyring av Statskog SF på eigna måte.
Staten sine forventningar om utbytte skal vise kva eigaren meiner er rett balanse mellom utbytte og tilbakehalde overskot for å nå målet om størst verdiskaping over tid. Omsynet til at selskapet har ein eigenkapital som er tilpassa verksemda sine mål, strategi og risikoprofil står sentralt ved fastsetjinga av utbyttet.
Gjeldande utbyttepolitikk for Statskog SF er at det blir teke ut eit årleg utbytte på 75 pst. av årsresultatet etter skatt, inntil beløpet tilsvarar staten si innlånsrente multiplisert med bokført eigenkapital.
PwC har utført analysar av kapitalsituasjonen for Statskog SF ved ulike alternativ for utbyttepolitikken og investeringsnivå. Analysene viser at det er mogleg å vidareføre den gjeldande utbyttepolitikken utan at det oppstår eit udekka kapitalbehov i analyseperioden.
Det er regjeringa si vurdering at utbyttepolitikken for Statskog SF for 2013 bør gjennomførast utan korrigeringar i utbyttegrunnlaget. Det er i dag tilstrekkeleg likviditet i føretaket til å nedbetale det statlege lånet innanfor ein slik utbyttepolitikk. Departementet foreslår derfor at utbyttet frå Statskog SF blir sett til 75 pst. av årsresultatet etter skatt inntil beløpet tilsvarar staten si innlånsrente multiplisert med bokført eigenkapital. Staten si innlånsrente blir fastsett årleg på grunnlag av gjennomsnittleg rente på 5-årige statsobligasjonar. Det blir budsjettert med eit utbytte for 2012 på 30 mill. kroner. Endeleg forslag til utbytte vil bli utrekna i samsvar med utbyttepolitikken når årsresultatet for 2012 føreligg, og vil bli teke inn i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2013.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten i Statskog SF til 50 pst., tilsvarende en økning på 25 mill. kroner.
Ved Stortingets vedtak 15. juni 2012 ble bevilgningen under post 85 redusert med 877,8 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).
Det budsjetteres med 13 622,853 mill. kroner i utbytte fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning i 2013. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2012 fra selskapene Statkraft SF, Cermaq ASA, DNB ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Yara International ASA, Aker Kværner Holding AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta Konsern AS, Nammo AS og GIEK Kredittforsikring AS.
Det er ikke budsjettert med utbytte fra Eksportfinans ASA, Electronic Chart Centre AS, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Raufoss ASA under avvikling, SAS AB, Secora AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.
For børsnoterte selskaper har ikke regjeringen beregnet egne anslag på utbytte i 2013, men har teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2012.
For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS og Mesta Konsern AS er det teknisk budsjettert med utbytte på henholdsvis 300, 485, 77 og 135 mill. kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster og tap. Basert på departementets resultatanslag utgjør dette et utbytte på 5 270 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten fra Entra Eiendom AS til 75 pst., tilsvarende en økning på 242,5 mill. kroner. Disse medlemmer legger også opp til en forsiktig økning i utbytteprosenten for Statkraft SF til 95 pst., tilsvarende en økning på 620 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er grunnlag for å ta ut mer utbytte fra Statkraft og Entra Eiendom og foreslår et økt utbytte fra disse to selskapene på hhv. 310 mill. kroner og 200 mill. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra Eiendom og Statkraft enn det regjeringen legger opp til. Samlet foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen 552,5 mill. kroner eller tilsvarende 4 pst. i forhold til regjeringens forslag.
Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 85 Utbytte økt med 24 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011-2012).
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med regnskapsåret 2015.
For regnskapsåret 2012 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 38 mill. kroner basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2013 basert på faktisk resultat for 2012.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 85 Utbytte økt med 534 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).
OED har tidligere engasjert eksterne finansielle rådgivere som departementet kan forholde seg til ved behov. OED er avhengig av den kompetanse slike finansielle rådgivere tilbyr. Stortinget har i 2013 gitt kongen fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1800 post 21, til dekning av utgifter i forbindelse med meglerhonorar og faglig bistand ved kjøp/salg av statlige aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA. Det foreslås å videreføre denne fullmakten i 2013, jf. Forslag til vedtak III.
Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.
Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som følger:
«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.»
Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2012, legges det i budsjettet for 2013 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra Statoil ASA i 2012 for regnskapsåret 2011. På denne bakgrunn er det budsjettert med 13 887 mill. kroner i utbytte fra Statoil ASA i 2013. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2011. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2012 fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2013. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det er tidligere lagt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er det for 2012 fastsatt et utbyttekrav på 927 000 kroner. Utbyttekravet er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente. For 2013 er det derfor budsjettert med et utbytte på 0,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag:
Inntekter (i hele tusen kroner) | ||||||||
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
5611 | Aksjer i NSB AS | |||||||
85 | Utbytte | 176 000 | -176 000 | -100 000 | ||||
5616 | Kommunalbanken AS | |||||||
85 | Aksjeutbytte | 252 800 | +301 000 | |||||
5618 | Aksjer i Posten Norge AS | |||||||
85 | Utbytte | 217 000 | ||||||
5622 | Aksjer i Avinor AS | |||||||
85 | Utbytte | 438 000 | -438 000 | -8 800 | ||||
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | |||||||
80 | Renter på lån fra statskassen | 380 000 | ||||||
81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | 5 000 | ||||||
85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 18 000 | ||||||
86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 500 | ||||||
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | |||||||
85 | Statens overskuddsandel | 38 500 | ||||||
86 | Utbytte | 2 | ||||||
5651 | Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet | |||||||
85 | Utbytte | 5 000 | ||||||
5652 | Statskog SF - Renter og utbytte | |||||||
80 | Renter | 19 800 | ||||||
85 | Utbytte | 30 000 | +25 000 | |||||
5656 | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | |||||||
85 | Utbytte | 13 622 853 | +862 500 | +510 000 | +552 500 | |||
5680 | Innskuddskapital i Statnett SF | |||||||
85 | Utbytte | 38 000 | ||||||
5685 | Aksjer i Statoil ASA | |||||||
85 | Utbytte | 13 887 000 | ||||||
5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. | |||||||
85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 900 | ||||||
Sum utgifter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
Sum inntekter | 29 129 355 | 0 | -614 000 | +1 188 500 | +410 000 | +543 700 | ||
Sum netto | -29 129 355 | 0 | +614 000 | -1 188 500 | -410 000 | -543 700 |