Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 19. april 2012

I ) Spørsmål til Prop. 73 S (2011-2012) fra komi-teens representanter fra Fremskrittspartiet:

Spørsmål nr. 1:

Hva er kostnaden forbundet med den styrkingen av Hæren det legges opp til i proposisjonen?

Svar:

Den innretningen av Hæren regjeringen foreslår er beregnet til å ha en merkostnad på 295 mill. kr, sammenlignet med dagens struktur.

Spørsmål nr. 2:

Når forventes det at Hæren vil være operativ med den foreslåtte struktur?

Svar:

Hæren vil være operativ i hele planperioden. Med de foreslåtte endringene vil det skje en gradvis økning i Hærens operative evne frem mot 2016. Etter 2016 forventes endringene i all hovedsak å være gjennomført. Den vesentligste strukturelle endringen knytter seg til dreiningen av 2. bataljon fra en lett hjulpansret bataljon til en lett infanteribataljon. Regjeringen vil prioritere denne dreiningen av 2. bataljon i første del av planperioden.

Spørsmål nr. 3:

Hva menes det med at konsekvensen av et eventuelt kompetansetap ved nedleggelsen av Mågerø reduseres ved at løsningen gjennomføres over tid?

Svar:

Det forventes at nedleggelse av Luftforsvarets stasjon Mågerø vil kunne medføre tap av kompetanse Forsvaret har behov for, men ikke i en større utstrekning enn at oppgavene kan gjennomføres fullt ut ved Sørreisa og Reitan. Ved å gjennomføre tiltaket over en lengre tidsperiode vil overføring og oppbygging av kompetanse til Sørreisa og Reitan kunne gjennomføres gradvis. En slik løsning forventes å gjøre det lettere å finne løsninger for å bringe deler av den kompetansen som finnes ved Mågerø videre til Sørreisa og Reitan.

Spørsmål nr. 4:

Når vil Mågerø bli nedlagt og på hvilket tidspunkt vil den nye strukturen være operativ?

Svar:

Nedleggelse av stasjoner og avdelinger med påfølgende flytting og etablering av virksomhet må ses i sammenheng og fases i tid slik at man oppnår gode økonomiske effekter, samt at den operative virksomheten, og virksomheten for øvrig, blir minst mulig berørt.

Med dette som utgangspunkt vurderes det som hensiktsmessig at virksomheten ved Luftforsvarets stasjon Mågerø nedlegges innen utgangen av 2017. Det forventes at den nye luft kommando- og kontrollstrukturen vil være operativ innen utgangen av 2017.

Spørsmål nr. 5:

Ettersom ubåtvåpenet ikke er omtalt i denne proposisjonen, fordres det at det først er i neste langtidsperiode at det vil være aktuelt å vurdere en anskaffelse av nye ubåter til Sjøforsvaret. Hvor lenge vil dagens ubåt-flåte være operativ og hvilken økonomisk utvikling vil man oppleve med hensyn til vedlikehold og oppdateringer?

Svar:

ULA-klassen ble levert i perioden 1989 – 1992 og er opprinnelig konstruert med en forventetlevetid på 30 år. Dagens Ula-klasse med pågående og planlagte oppgraderinger, forventes å ha en levetid til etter 2020. Prosjektet for vurdering av undervannsbåtkapasitet etter 2020 er i ferd med å utrede alternativer knyttet til valg mellom levetidsforlengelse av Ula-klassen eller nyanskaffelse av undervannsbåter. Ambisjonsnivået beskrevet i langtidsplanen, boks 7.2, vil bli benyttet til vurdering av ulike løsninger for fremtidig undervannsbåtkapasitet.

Opprinnelige levetid, pågående oppgradering, samt utviklingen i bruksmønsteret er sentrale elementer i vurderinger i en endelig utfasingsplan. Dette er forhold som også i betydelig grad vil innvirke på kostnadsutviklingen knyttet til vedlikehold.

Det viser for øvrig til boks 7.2 på s. 96 i proposisjonen om undervannsbåtkapasitet.

Spørsmål nr. 6:

Hvor mange ubåter er i dag operative i Sjøforsvaret?

Svar:

Gjennom det omfattende oppgraderingsprogrammet og levetidsforlengelsen er Norge sikret undervannsbåter frem mot perioden 2020-2030. Undervannsbåter er kompliserte systemer der deler av kapasiteten til enhver tid er til vedlikehold. Likevel er fire av Sjøforsvarets seks Ula-klasse undervannsbåter operative, hvorav to for tiden gjennomgår testing knyttet til det pågående moderniseringsprogrammet. Innenfor de krav og klartider som gjelder vil Sjøforsvaret derfor kunne stille med fire operative undervannsbåter.

II) Spørsmål til Prop. 73 S (2011-2012) fra komiteens representanter fra Høyre:

Overordnede spørsmål:

Spørsmål nr. 1:

Anser departementet at den gjeldende forsvarsstruktur (Vedlegg 2, St.prp. nr. 1 (2011-2012)) vil være i økonomisk balanse i løpet av inneværende år?

(Med økonomisk balanse forstås her at de mangler og begrensninger i oppsetninger, utrustning og operativ kapasitet som fremkommer av Riksrevisjonens undersøkelser og Forsvarssjefens årsrapport ikke er økonomisk betinget, og derfor kan overkommes ved administrative tiltak innenfor gjeldende budsjett.)

Svar:

Et sentralt mål for regjeringen i forrige langtidsplan (St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier) er balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser. Budsjettet for 2012, som beskrevet i Prop. 1 S (2011–2012), legger til rette for at dette oppnås i inneværende år.

Spørsmål nr. 2:

I proposisjonen (pkt. 10.5.5) omtales Forsvarets kostnadsvekst ut over kpi. FMR (pkt. 6.3,6.4) legger til grunn at denne reduksjonen i et KPI-kompensert konstant forsvarsbudsjetts kjøpekraft kan motvirkes med nye tiltak i forbedring og fornying i et omfang av 160 mill. kroner årlig.

• a) Hvilken størrelse av denne kostnadsveksten ligger til grunn for proposisjonen?

• b) Hvor stor har denne kostnadsveksten vært i inneværende og foregående langtidsperiode?

• c) Skal pkt. 10.5.5 forstås slik at reduksjonen av kjøpekraft ikke forutsettes å få virkning for strukturen før etter 2016?

Svar:

Verken angivelsene i proposisjonen eller i Forsvarssjefens fagmilitære råd er basert på en KPI-kompensasjon av budsjettene, men basert på at årlig reell lønns- og priskompensasjon tilføres budsjettene etter etablert ordning.

Forsvarssektorens rent pris- og lønnsdrevne kostnadsutvikling kompenseres i de årlige budsjetter. For ordens skyld kan det nevnes at disse kompensasjonene har ligget over hva en rent KPI-basert kompensasjon ville gitt.

Formuleringene i proposisjonens kapittel 10.5.5 og det fagmilitære rådets punkt 6.4 er ikke relatert til ordinær kostnadsvekst utover KPI, men til forventet kostnadsvekst utover den som blir kompensert av den årlige lønns- og priskompensasjonen og som skyldes innføring av ny teknologi og nye systemer til erstatning for gamle.

Dette omfatter først og fremst anskaffelse og innfasing av nytt operativt materiell hvor kostnadsøkningen skyldes vesentlige ytelsesforbedringer. Kostnadsøkningene kan også gjelde modernisering av infrastrukturen, der standarden forbedres, og andre områder hvor særskilte styrkinger prioriteres.

I beregningsgrunnlaget for Forsvarssjefens fagmilitære råd har man valgt å ikke behandle kostnadsvekst som en generell og ensidig eksternt påført faktor. I stedet ble det lagt vekt på å vurdere hvordan de enkelte investeringsprosjekter og endringer som følge av operative prioriteter ventes å påvirke den fremtidige kostnadsutviklingen. Kostnadsvekst utover den som kompenseres gjennom den budsjettmessige lønns- og priskompensasjonen, håndteres ved de prioriteringer, beslutninger og valg som gjøres fortløpende og som kan påvirkes, og ikke som en faktor utenfor sektorens egen kontroll.

a) I proposisjonen legger regjeringen til grunn en isolert kostnadsøkning fra 2012 til 2016 på 4 334 mill. 2012-kroner. Veksten slår ikke inn fra første stund, men inntreffer primært i siste halvdel av perioden, på grunn av anskaffelse av nye kampfly og etablering av ny kampflybase. Ved siden av dette er de viktigste kostnadsdriverne i perioden videre innfasing av NH-90 maritime helikoptre, fortsatt innfasing av nye fartøy og transportfly, nytt materiell og økning av antall ansatte på lavere nivåer i Brigade Nord, samt gradvis styrket treningsnivå i Heimevernets områdestruktur.

Denne kostnadsøkningen planlegges dekket inn på følgende måte i 2016:

• 3 000 mill. kroner gjennom en midlertidig styrking av forsvarsrammen knyttet til kampflykjøpet og etablering av kampflybase. Dette tilsvarer en reell styrking av budsjettet på om lag 7% sammenlinget med 2012-nivået.

• 634 mill. kroner gjennom den forestående nedtrappingen av det militære nærværet i Afghanistan.

• 640 mill. kroner gjennom Forsvarets egne effektiviseringstiltak.

• De resterende 60 mill. kroner gjennom de struktur- og reformtiltak som er gjengitt i proposisjonens pkt. 10.5.2.

I tillegg til disse størrelsene kommer kostnadsveksten som dekkes av de årlige kompensasjonene på budsjettet, jf. innledningen til svaret.

b) I langtidsplanen for 2009-2012 ble det lagt til grunn en struktur og en ambisjon som krevde inndekning av en kostnadsøkning på om lag 2 000 mill. 2008-kroner i løpet av perioden. De viktigste kostnadsdriverne i denne perioden har vært innfasing av nye fartøy i Sjøforsvaret, styrking av aktivitets- og treningsnivå for forsvarsgrenene, Heimevernet og det fellesoperative nivået, samt styrking av bemanning og utholdenhet i Hæren.

Denne kostnadsøkningen er dekket inn i henhold til planforutsetningene med:

• 800 mill. 2008-kroner i bevilgningsøkning.

• 600 mill. 2008-kroner gjennom interneffektivisering i Forsvaret.

• 275 mill. 2008-kroner gjennom avvikling av baser og annen infrastruktur.

• 250 mill. 2008-kroner i redusert utbetaling til avgangsstimulerende tiltak.

• 30 mill. 2008-kroner i strukturtiltak.

Gjennom perioden ble det i tillegg truffet enkelte viktige beslutninger som medførte noe høyere driftsnivå enn det som ble lagt til grunn (jf. kapittel 1.3.2 i Prop. 73 S (2011-2012)). Disse merutgiftene inngår som del av det totale kostnads- og finansieringsbildet i forslaget til ny langtidsplan.

Samme hovedtilnærming og metodikk er blitt lagt til grunn i arbeidet med de to foregående langtidsplanene.

c) Anbefalingene i denne proposisjonen tar hensyn til kostnadsvekst knyttet til prosjekter og beslutninger som får virkning frem til, men også utover 2016. Kostnadskonsekvenser knyttet til fremtidige materiellprosjekter og andre nye virksomhetsbeslutninger vil bli behandlet i det fremtidige planarbeidet. Sektorens kontinuerlige innsats for å effektivisere og utnytte nye løsninger er forventet å skape handlefrihet til å styrke operativ evne også på lengre sikt.

Spørsmål nr. 3:

Proposisjonen gir forslag til vedtak om fremtidig styrkestruktur (tabell 7.5). Strukturen i tabellen omfatter inntil 52 F-35 kampfly. I kap. 10.5.1 fremgår det at forsvarsbudsjettet eksklusiv midlertidig økning for kampflyinvesteringer foreslås holdt konstant på år 2012s nivå til og med år 2016. Videre fremgår det at den midlertidige økningen for kampflyanskaffelsen i sum over anskaffelsesperioden reduseres fra 37,5 mrd. kroner som er beregnet nødvendig i Forsvarssjefens militærfaglige råd (FMR) til 22-28 mrd. kroner for anskaffelse av 42-48 fly ut over de fire som er bestilt. Om denne reduksjonen på minimum 9,5 mrd. kroner uttaler Forsvarssjefen: «Dette vil på sikt gjøre det krevende å videreføre bærende elementer i forsvarsstrukturen» (Proposisjonen, vedlegg 1, pkt 7)

Hvilke virkninger vil reduksjonen fra 37,5 mrd. til 22-28 mrd. får for langsiktig opprettholdelse av strukturen i tabell 7.5?

Svar:

Forsvarets struktur er bygget stein for stein, tiår for tiår. Det gode Forsvaret av i dag er tuftet på det gode Forsvaret tidligere generasjoner har bygd opp siden 1945. Strukturen er en videreføring av det som er skapt. I lys av dette er ikke langsiktig opprettholdelse av en hver fasett i strukturen en målsetning i seg selv. Derimot er det et mål å kunne videreutvikle en struktur og innretning på Forsvaret over tid som møter den vedtatte forsvarsambisjonen. Etter regjeringens vurdering vil den vedtatte forsvarsambisjonen kunne møtes og opprettholdes over tid med det forslaget som er lagt frem.

Gjennom å spre den budsjettmessige belastningen over flere år har regjeringen funnet det forsvarlig å videreføre den årlige andelen av inndekningen innenfor den ordinære forsvarsrammens nivå over flere år. Dette innebærer at totalt sett en større andel av anskaffelsen dekkes innenfor den ordinære forsvarsrammens nivå enn tidligere lagt til grunn. Dette vil ha den konsekvens at det vil være noe mindre investeringsmidler tilgjengelig til andre formål enn kampfly i den kommende 10-års periode enn hva som tidligere har vært lagt til grunn. Denne reduksjonen innebærer imidlertid at det vil stilles strenge krav til sektorens kapasitetsplanlegging og investeringsvirksomhet fremover. Dette setter krav til nye konsepter der ønsket effekt skal oppnås med nye strukturløsninger og ikke bare gjennom tradisjonell erstatning av gammel struktur. Økt satsing på «nøkternhet» og «godt nok», økt anskaffelse av «hyllevarer», kostnadsreduksjon gjennom flernasjonalt samarbeid om anskaffelser samt anskaffelse av relevant materiell fra kansellerte bestillinger i andre nærstående land, vil bidra i dette.

Konkrete konsekvenser knyttet til enkeltprosjekter og konseptuelle valg vil bli håndtert som en del av sektµorens videre langtidsplanarbeid.

Spørsmål nr. 4:

I forhold til FMRs strukturforslag har proposisjonen flere utvidelser, bl.a. fremskutt operasjonsbase på Evenes, videreføring av ARS Sørreisa, videreføring av en tredje manøverbataljon, videreføring av HV med 45.000 personell. Forsvarssjefen påpeker (vedlegg 1 til proposisjonen) at disse utvidelsene vil kreve ressursøkninger.

Hvordan forutsetter departementet at de økende utgiftene skal dekkes?

Svar:

Det planlegges med en reduksjon av utgifter til operasjoner i utlandet fra et nivå på 1 234 mill. kroner i 2012 til 600 mill. kroner innen 2016. Dette frigjør 634 mill. kroner som skal gå til utvidelsene omtalt i spørsmålet over. Eventuelle utgifter til operasjoner i utlandet som overstiger det nye plannivået på 600 mill. kroner vil regjeringen ta stilling i de enkelte tilfeller og fremme forslag til inndekning til Stortinget på normal måte.

Kapittel 1 Innledning – status og utfordringer

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 9: Det bes om et fullstendig omstillingsregnskap for henholdsvis vedtatte og gjennomførte struktur-, reform- og effektiviseringstiltak i den inneværende og foregående langtidsplanperioden, inkludert en sammenlikning mellom forventet kostnad/effekt og reellkostnad/effekt.

Svar:

Langtidsperioden 2005–2008:

For langtidsperioden 2005–2008 ble det etablert nye omleggingsmål, med basis i resultater oppnådd i perioden 2002–2005, ref. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Disse målsetningene knyttet seg både til økonomiske innsparinger i drift, logistikk- og støttevirksomheten, omfanget av materiellinvesteringer, årsverksutviklingen og omfanget av eiendom, bygg og anlegg (EBA). Hovedmålsettingen var ved full effekt å forskyve minimum 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Underliggende omstillingsmål for personell var en reduksjon av årsverk ned til om lag 15 000 og for Forsvarets EBA en reduksjon ned til maksimalt 3,5 mill. kvadratmeter.

Gjennom evaluering av langtidsperioden ble det vurdert at om lag 1,9 mrd. 2008-kroner ble frigjort til høyere prioritert virksomhet ved utgangen av 2008. Omstillingsmålet knyttet til personellreduksjon ble imidlertid ikke oppnådd ved periodens slutt. Dette hadde sammenheng med at Forsvaret ikke ville kunne klare å løse sine fremtidige oppdrag, herunder økt deltagelse i operasjoner i utlandet med den personellrammen som var satt. Når det gjelder reduksjon i EBA hadde Forsvarsbygg ved utgangen av 2008 total utleid 3,76 kvadratmeter til Forsvaret.

Langtidsperioden 2009–2012:

Gjennom avvikling av baser og annen infrastruktur er det forutsatt at Forsvaret skal frigjøre om lag 275 mill. 2008-kroner innen utgangen av 2012, ref. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Dette innebærer en reduksjon på om lag 300 årsverk og i overkant av 185 000 kvadratmeter bygningsareal innenfor base- og støttevirksomheten. Resultatet for 2009, 2010 og 2011 viser at basetiltakene har blitt gjennomført i henhold til planen, med mindre avvik. Sammenstilt med prognosen for 2012, medfører dette at Forsvaret er på god vei til å innfri gjeldende krav knyttet til basetiltak for perioden 2009-2012.

I inneværende langtidsperiode skal Forsvaret effektivisere interne prosesser tilsvarende et krav på 600 mill. 2008-kroner ved utgangen av 2012, ref. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Interneffektiviseringstiltakene skal være dokumenterbare og gi varig effekt. Forsvarets interneffektiviseringsregnskap består både av fellestiltak, som gjennomføres på tvers av Forsvarets kapitler, og lokale effektiviseringstiltak som gjennomføres ved den enkelte driftsenhet (DIF) i Forsvaret. Eksempler på fellestiltak er ENØK/Energiledelse og nye rammeavtaler, mens tiltak ved den enkelte DIF blant annet er optimalisering av drift og bruk av administrative kjøretøy samt reduksjon i reise- og kursvirksomheten. Resultat for 2009, 2010 og 2011 viser at det er realisert effektiviseringstiltak tilsvarende en verdi på 516 mill. 2008-kroner. Det isolerte kravet til interneffektivisering i 2012 er 150 mill. 2008-kroner. Det er identifisert og iverksatt en rekke tiltak for 2012, men de endelige effektene av tiltakene foreligger ikke før regnskapsavslutning og analyser er gjennomført. På bakgrunn av resultat for 2009, 2010 og 2011 samt prognose for 2012 vil Forsvaret frigjøre i overkant av 600 mill. 2008-kroner ved utgangen av 2012.

Spørsmål nr. 2:

Det vises til proposisjonens side 9: «Strukturen som beskrives i inneværende LTP vil hovedsakelig være på plass og under opptrening innen utgangen av 2012» Vil strukturen være på plass fullt ut innen utgangen av 2012? Hvilke mangler vil foreligge i vedtatt struktur?

Svar:

Strukturen som er beskrevet i inneværende langtidsplan vil hovedsakelig være på plass og under opptrening innen utgangen av 2012. Leverandørforsinkelser har imidlertid ført til enkelte forskyvinger i tid av den samlede strukturutviklingen, eksempelvis NH-90 kystvakthelikopter og Skjold-klasse fartøyer. Den planlagte dreiningen av personellstrukturen som er nødvendig for å tilpasse personell- og kompetansedimensjonen til forsvarsstrukturens behov er noe forsinket og vil måtte sluttføres i ny planperiode. Deltakelsen i operasjoner utenlands har gitt viktige og nyttige erfaringer, men har i enkelte tilfeller forsinket noe av utviklingen i Hæren.

Spørsmål nr. 3:

Det vises til proposisjonens side 9: «utviklingen i Hærens struktur og realisering av hovedmålene for brigadens avdelinger ved utgangen av 2012 er innenfor rekkevidde». Hva innebærer dette? Hva er definert som hovedmålene for brigadens avdelinger og hva gjenstår for å oppnå disse? Vil brigaden være samtrent som brigade?

Svar:

Budsjettet for 2012 legger til rette for at hovedmålene for Hæren vil nås i løpet av 2012. I henhold til St.prp. nr. 48 (2007-–2008) er regjeringens overordnede målsetting med utviklingen av Hærens struktur «å sikre og realisere en robust brigadestruktur, der enheter med vervede mannskaper og enheter der hovedtyngden er mannskaper inne til førstegangstjeneste, utgjør grunnlaget for både nasjonal beredskap og bidrag til operasjoner i utlandet». To hovedoppgaver for Hæren er å levere bidrag til pågående og planlagte operasjoner hjemme og ute samt styrkeprodusere og stille godt trente styrker tilgjengelig for nasjonal og internasjonal beredskap innenfor fastsatte beredskapskrav. Innsatsfaktorer er struktur, øving og trening, eiendom, bygg og anlegg (EBA), personell og logistikk. Innenfor samtlige innsatsfaktorer går utviklingen i positiv retning og i tråd med målsettingene. Når det gjelder beredskap, er det iverksatt en rekke tiltak innenfor beredskapsplanverk, logistikkplaner og beredskapskontroller.

Brigaden er samtrent som brigadesystem gjennom egne brigadeøvelser i 2011 og 2012 samt den fellesoperative øvelsen Cold Response i 2012. Dette er øving iht. fastsatt plan, og brigaden har oppnådd en tilfredsstillende operativ evne.

Spørsmål nr. 4:

Det vises til proposisjonens side 10: «Med den fellesoperative øvelsen Cold Response i 2012 har imidlertid brigadekommandoen kommet et godt stykke på vei mot planlagt operativ evne.» På hvilke områder har brigadekommandoen oppnådd «planlagt operativ evne» og på hvilke områder er dette ikke oppnådd? Hvilken måloppnåelsesgrad ligger i begrepet «et godt stykke på vei?»

Svar:

Det vises til svar på spørsmål nr. 3.

Spørsmål nr. 5:

Det vises til proposisjonens side 10: «Forsvaret har hatt tolv Sea King redningshelikoptre tilgjengelig til støtte for redningshelikoptertjenesten.» Hva er den reelle tilgjengeligheten på Sea King redningshelikoptre for redningstjeneste og for dekning av Forsvarets behov for innsettingskapasitet offshore i inneværende langtidsperioden?

Svar:

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er eier av redningshelikoptrene og ansvarlig for redningshelikoptertjenesten. Luftforsvaret opererer redningshelikoptrene på vegne av JD. Daglig operativ ledelse av redningshelikoptrene gjennomføres av hovedredningssentralene i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge.

Kravene til Redningshelikoptertjenesten er at det skal være ett helikopter tilgjengelig 24 timer i døgnet på Bodø, Banak, Ørland, Rygge og Sola. Ved Florø er kravet ett helikopter 24 timer i døgnet, men ved driftsforstyrrelser skal reservehelikopter være på plass innen 6 timer. I inneværende langtidsperiode har Forsvaret klart å møte beredskapskravene opp mot 99 prosent av tiden.

På grunn av kapasitetsproblemer i første del av langtidsperioden kunne ikke Redningshelikoptertjenesten møte kravene til innsetting på offshore-installasjoner. Regjeringen iverksatte i 2010 særskilte tiltak for å gjenopprette evnen til slik innsetting. Sea King kan derfor i dag benyttes ved behov for innsetting på offshore-installasjoner.

Kapittel 2 Sammendrag

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 16. Når vil evalueringene av kvinnelig sesjonsplikt foreligge?

Svar:

Forsvaret høster fortløpende erfaringer fra ny sesjonsordning og innføring av kvinnelig sesjonsplikt. Det er likevel viktig at ordningen får virke over en viss periode før det gjennomføres en mer grundig gjennomgang. Derfor vil Forsvarets årsrapport 2013 gi en god pekepinn og legge grunnlag for å evaluere kvinnelig sesjonsplikt våren 2014.

Spørsmål nr. 2:

Det vises til proposisjonens side 17: Hva er den faglige begrunnelsen for at Hærstaben og staben i Brigade Nord skal samordne en rekke funksjoner? Hvilke konsekvensvurderinger er gjort av en slik samordning og hva er eventuelle forventede operative, administrative og økonomiske gevinster?

Svar:

Den faglige begrunnelsen for samordningen av en rekke styringsfunksjoner mellom Hærstaben og staben i Brigade Nord er at tiltaket frigir årsverk fra stabs- og støttefunksjoner til operative funksjoner i brigadens underavdelinger, fortrinnsvis vervede og befal på lavere gradsnivå. Tiltaket er basert på forsvarssjefens fagmilitære anbefaling og vil, utover den allerede nevnte effekt, tydeliggjøre den operative funksjonen som staben i Brigade Nord har ved å samle en rekke av støttefunksjonene på ett nivå. Dette understøttes av de administrative støtteverktøyene som nå muliggjør en slik effektivisering. Den økonomiske gevinsten av tiltaket er beregnet til inntil 40 mill. kroner.

Kapittel 4 Samfunnsmessige utfordringer

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 39: «… bevilgningsøkningen som ble vedtatt i gjeldende langtidsplan for å fullfinansiere omstillingen av Forsvaret». Hvordan definerer forsvarsdepartementet begrepet «fullfinansiering»?

Svar:

I St.prp. nr. 48 (2007–2008) la regjeringen opp til at forsvarsrammen skulle trappes opp med 800 mill. 2008-kroner i forhold til 2008-nivået. Dette har regjeringen oppfylt ved fremleggelsen av forsvarsbudsjettet for 2012. Regjeringen har dermed «fullfinansiert» den bevilgningsøkningen som det var lagt opp til i St.prp. nr. 48 (2007–2008), og som er bakgrunnen for den positive utviklingen i forsvarsbudsjettet de siste fire årene.

Spørsmål nr. 2:

Det vises til proposisjonens side 42 hvilke typer brukt materiell, eller tilgjengelig materiell som følge av kanselleringer, er det aktuelt å anskaffe?

Svar:

Ved anskaffelse av forsvarsmateriell vurderes mange muligheter/aspekter for å komme frem til beste operative, teknologiske og kostnadsmessige løsning. Tidsaspektet og tilgjengelighet kan også være viktige faktorer. Mulighetene for å kjøpe brukt materiell, få innpass i en allerede oppstartet produksjonslinje eller benytte seg av eventuelle kanselleringer hos nærstående land, må vurderes løpende i samspill med de ordinære anskaffelsesprosessene. Et eksempel er anskaffelsen av det lettpansrede hjulkjøretøyet Dingo II, som ble anskaffet i 2010. Norge hadde allerede en anskaffelsesprosess i gang, da produsenten fikk en avbestilling fra en annen kunde, noe som åpnet muligheten for en hurtiganskaffelse. Et annet eksempel var de nye C-130 J, som ble anskaffet ved at Norge fikk slippe til i produksjonslinjen til amerikanerne. Slike muligheter kan gi en tids- og ressursmessig besparelse i forhold til et tradisjonelt anskaffelsesløp. I lys av de endringer og restruktureringer som foregår i en rekke andre lands forsvar, vil det kunne åpne seg ytterligere slike muligheter i tiden som kommer.

Kapittel 5 Forsvarspolitiske rammer og retningslinjer

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 50: «Forsvaret må kontinuerlig kunne overvåke norsk luftrom og tilstøtende områder, innenfor rammen av NATOs integrerte luftforsvar». Hvordan vil en eventuell nedleggelse av CRC Mågerø påvirke denne ambisjonen?

Svar:

Oppdragene og oppgavene som CRC Mågerø og CRC Sørreisa utfører og ivaretar med dagens luft kommando- og kontrollstruktur, vil kunne videreføres med samme ambisjonsnivå i fremtidig struktur.

Spørsmål nr. 2:

Det vises til proposisjonens side 51: «Sjøforsvaret skal videre kunne bidra kontinuerlig med en fregatt og ett mineryddingsfartøy til NATOs stående maritime reaksjonsstyrker». Lar dette seg gjennomføre med dagens antall fregattbesetninger?

Svar:

Ja. Det er med dagens antall fregattbesetninger lagt opp til at én fregatt årlig kan delta i inntil fire måneder i NATOs stående maritime reaksjonsstyrker og stå ytterligere to måneder på beredskap for reaksjonsstyrkene.

Spørsmål nr. 3:

Hva er tidsperspektivet for utvalget som arbeider med organisering og samordning av Sivilforsvaret, Heimevernet og politireserven?

Svar:

Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet er i gang med utarbeidelsen av utvalgets mandat og sammensetning. Ambisjonen er at utvalget blir nedsatt før sommerferien, og at arbeidet anslagsvis vil sluttføres i løpet av maksimalt ett år.

Spørsmål nr. 4:

Hva er tidsperspektivet for framleggelsen av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet?

Svar:

Justis- og beredskapsdepartementet har opplyst at meldingen planlegges fremlagt for Stortinget i løpet av vårsesjonen.

Kapittel 6 – Fornyelse av Luftforsvaret

Flykjøpet

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 72: Det «vurderes å fremskynde» anskaffelse av to av treningsflyene fra 2016 til 2015, det «vurderes å fremskynde oppstarten av hovedanskaffelsen» fra 2018 til 2017, og det «vurderes å forlenge anskaffelsesperioden til 2024». Hva ligger i dette, og hvilke faktorer vil avgjøre om det blir fremskyndelse/forlengelse og når vil resultatet av disse vurderingene foreligge?

Svar:

Sett opp mot forventet fremtidig handlingsrom på statsbudsjettet har regjeringen vært opptatt av å finne den rette balansen mellom investeringene i et nytt kampflyvåpen, rom innenfor den ordinære forsvarsrammen og nødvendige økninger av forsvarsrammen for å dekke anskaffelsen. Derfor vurderer regjeringen å gjennomføre anskaffelsen over flere år enn tidligere planlagt ved en tidligere anskaffelse av de to første flyene til trening samt justert oppstart av hovedanskaffelsen.

Når det gjelder fremskyndelse av to av treningsflyene til 2015, jobbes det nå med hvordan dette kan la seg gjøre. De ordinære bestillingsfristene har gått ut, men justeringer av leveranseplanene hos andre partnernasjoner kan likevel gjøre en slik fremskyndelse mulig. Forsvarsdepartementet er nå i dialog med amerikanske myndigheter for å avklare dette. Regjeringen vil orientere Stortinget om status knyttet til anskaffelses av de fire flyene for treningsformål, i budsjettet for 2013.

En forsert oppstart av hovedanskaffelsen til 2017 vurderes å gi Norge flere fordeler. Norge bekreftet slik sin seriøsitet i programmet, innfasingen kommer tidligere i gang og det vil kunne styrke norsk industris muligheter. En forlenget anskaffelsesperiode vurderes opp mot den totale gjennomføringen av programmet. Samtidig vil forhold som operativ modenhet på F-35 ved leveransetidspunktet, utdanningstakt og leveransetakt av fly, inngår i denne vurderingen Regjeringen vil komme tilbake og informere Stortinget om resultatet av disse vurderingene i budsjettet for 2013.

Spørsmål nr. 2:

Det vises til proposisjonens side 68 (sees i sammenheng med spørsmål 1.): «Etter bestillingsprosedyrene i avtalen mellom partnernasjonene skal det meldes inn og bekreftes bestilling fire år før leveranse». Anskaffelse av treningsflyene er etter Stortingets vedtak i Prop. 110 S (2010-2011), jf. Innst. 441 S, satt til 2016. Det vises i den forbindelse også særlig til forsvarsdepartementets svar på spørsmål nr. 13 fra komiteen av 6. juni 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S hvor en tidsfaktor på fem år for vedtak om anskaffelse av treningsfly ble ansett som avgjørende viktig for å få leveranse i 2016.

a) Innebærer ikke det som sies om bestillingsprosedyrene at fristen for fremskyndelse til 2015 for de to aktuelle treningsflyene allerede er utløpt?

b) Hvilke forhold er endret sammenlignet med de opplysningene departementet gav Stortinget om tidsperspektivet for bestilling av treningsfly ved behandlingen av Prop. 110 S (2010-2011), jf. Innst. 441 S?

Svar:

a) I henhold til bestillingsprosedyrene i samarbeidsavtalen mellom partnernasjonene har fristen for å bestille fly med leveranse i 2015 gått ut. Imidlertid har enkelte nasjoner som har levert bestilling på fly i 2015 justert sine anskaffelsesplaner og vil ved endelig kontraktsinngåelse neste år kontrahere færre fly enn opprinnelig bestilt. Det vil derfor kunne være ledig produksjonskapasitet hos produsenten Lockheed Martin.

b) Bestillingsprosedyrene og tidsfrister er ikke endret i forhold til hva Stortinget ble informert om i Stortingets behandling av Innst. 4415 (2010-2011), jf. Prop. 110 S (2010-2011).

Norge leverte i fjor høst en justert leveranseplan, slik Stortinget ble informert om i forbindelse med behandling av Innst. 4415 (2010-2011), jf. Prop. 110 S(2010-2011). Den formelle bekreftelsen på bestillingen er på grunn av enkelte forsinkelser på amerikansk side ikke gitt, men vil bli gjort om kort tid. Planen om å signere kontrakt primo 2014 for leveranser i 2016 ligger fast, og er ikke endret.

Spørsmål nr. 3:

Det vises til proposisjonens side 76: Potensialet for industrisamarbeid er anslått til å være 60-70 mrd. kroner. Til nå er kontrakter for 2 mrd. kroner inngått. På hvilket tidspunkt forventer departementet å vite med sikkerhet hva omfanget av industriavtaler blir?

Svar:

F-16-historien viser at det er hardt arbeid fra industriens side gjennom hele levetiden som muliggjør store industrielle leveranser. Så langt har norsk industri jobbet målrettet og konkurrert seg til kontrakter som skaper gir godt grunnlag for fremtidig verdiskapning. Industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av nye kampfly vil strekke seg over de neste 25-30 år som F-35 forventes produsert. Prinsippet for industrisamarbeid er at industrien i partnernasjonene får mulighet til å konkurrere seg til oppdrag. Til nå er det kontraktfestet 2 mrd. kroner. Forsvarsdepartementet forventer en gradvis økning i kontraktfestede industriavtaler i takt med utviklingen og opptrappingen av flyproduksjonen. Eventuelle salgsinntekter for JSM og APEX vil komme i takt med kjøp fra partnerne. Resultatet av industriavtalene vil følgelig først kunne fastlegges med sikkerhet når produksjonen av F-35 er avsluttet.

Spørsmål nr. 4:

Det vises til proposisjonens side 77: «Før det inngås juridisk forpliktende avtaler om kjøp av fly vil derfor Forsvarsdepartementet også vektlegge leverandørens oppfølging og realisering av sine industriplaner.» Hva innebærer dette?

Svar:

Dette innebærer at Forsvarsdepartementet vil følge opp og vurdere leverandørenes realisering av sine industriplaner de kommende år for å se at utviklingen er i samsvar med den overordnede målsettingen om at verdiskapningen over tid vil kunne tilsvare anskaffelseskostnaden.

Spørsmål nr. 5:

Det vises til proposisjonens side 77: «I tillegg vil forsvarsdepartementet legge stor vekt på, og bidra til, at både JSM og APEX blir integrert i F-35 innen Norge skal ha sin hovedleveranse av fly.» I prinsippet vil dette si at spørsmålet om integrering må være avklart innen 2013 (ved fremskynding av hovedleveransen til 2017). Hva blir konsekvensen dersom Joint Strike Missile (JSM) og APEX ikke blir integrert innen denne fristen?

Svar:

Integrasjon av APEX og JSM planlegges gjennomført på F-35 før de norske flyene skal etablere en operativ evne for å kunne løse alle oppdrag. Integrasjon av våpen på F-35 gjøres gjennom det etablerte oppgraderingsløpet som er etablert i det flernasjonale programmet, hvor det planlegges Block-oppgraderinger på flyet hvert annet år. Det vil gå en periode fra Forsvaret starter å motta hovedleveransen av fly til et tilstrekkelig antall fly og piloter er etablert i Norge som gjør oss i stand til å løse alle oppdrag med F-35. Med en start på hovedleveransen i 2017 vil Forsvaret i perioden 2019/2020 ha etablert en slik operativ evne. Det betyr at APEX og JSM må være integrert til dette tidspunktet.

Hvis dette ikke lykkes kan det være mulig å integrere APEX og JSM i en senere Block-oppgradering. Imidlertid må Norge da i mellomtiden gå til anskaffelse av andre våpen som i best mulig grad oppveier den operative evnen som APEX og JSM gir.

Spørsmål nr. 6:

Hvilke konsekvenser får det for F-35-programmet dersom Canada kansellerer, eller skyver på, sin anskaffelse av fly?

Svar:

Canadas planlagte andel av programmet utgjør om lag 2 prosent. Eventuelle endringer eller forskyvninger i det canadiske F-35-kjøpet vil i bare liten grad ha konsekvenser for det norske F-35-programmet. Forsvarsdepartementet er heller ikke av den oppfatning at slike endringer er nært forestående. Forsvarsdepartementet har tett kontakt med det kanadiske forsvarsdepartementet og det er vår klare oppfatning at de vil gå videre som F-35-partner. Det er vårt inntrykk at den nåværende debatten i Canada først og fremst handler om hvordan deres interne prosess rundt F-35 har vært frem til nå og hvordan den bør være i fremtiden.

Spørsmål nr. 7:

Regjeringen viser i proposisjonen til at økt bruk av simulatortrening for piloter gir store besparelser. Hvilket antall færre piloter enn opprinnelig planlagt kalkulerer regjeringen med å oppnå ved full innfasing av F-35, hvor stort blir de totale økonomiske besparelser og hvor mange færre operative flytimer pr. år kalkuleres det med?

Svar:

I St.prp. nr. 36 (2008-2009) ble Stortinget orientert om Kampflyprosjektets foreløpige vurderinger og beregninger knyttet til antall fly, piloter og flytimer knyttet til ambisjonsnivået for kampflyvåpenet. Der ble Stortinget orientert om et behov på 62 piloter og 11 160 flytimer.

Som regjeringen har redegjort for i kapittel 6 i Prop. 73 S (2011-2012) har det siden 2008 vært arbeidet med å optimalisere programmet. I dette arbeidet har man blant annet gjennomgått forventet operasjonsmønster, simulatorbruk, logistikkløsning og flernasjonale samarbeidsmuligheter. Dette optimaliseringsarbeidet har gitt et redusert behov for flytimer, piloter og flyskrog i forhold til hva de foreløpige vurderingene i 2008 viste.

Det legges nå til grunn at det fremtidige kampflyvåpenet vil kunne opereres med 52 piloter i stedet for 62 som tidligere planlagt. Samlet betyr det endrede operasjonsmønsteret og økt simulatorbruk at Forsvarsdepartementet vurderer behovet for flytimer til å være på 8 050 flytimer årlig. Dette er 3 110 timer lavere enn tidligere planlagt, og reduksjonen i drivstoffutgifter alene innebærer en estimert besparelse på over 100 mill. kroner årlig med dagens priser. I tillegg reduseres mengden av kostbart vedlikehold samt at slitasjen på flyparken også blir mindre.

Basevalg

Spørsmål nr. 8:

Det vises til proposisjonens side 83: Det har ved øvelse vinterstid vist seg at nivåforskjellen mellom rullebane og sheltere på Evenes har vært en utfordring, og F 16-fly har ved enkelte anledninger sklidd av asfalten under transport mellom rullebane og shelter. Å benytte strøsand eller grus for å gjøre isete asfalt mindre glatt er en vanskelig løsning, da flymotoren på F 16 (og i sterkere grad enn på F 35) er sensitive. Det bes om en vurdering av utfordringen med nivåforskjell mellom rullebane og sheltere på Evenes.

Svar:

Nivåforskjeller på de operative flatene på Evenes, anses som lite utfordrende for understøttelse av QRA-operasjoner (kampfly på beredskap). Ved taksebaner uten nivåforskjeller er det normalt ikke noe krav til å holde overflaten isfri på samme måte som det er krav til for rullebaner. Nivåforskjellene på Evenes får dermed som konsekvens at det blir et større areal som må holdes isfritt på vinteren enn for en flyplass uten slike nivåforskjeller. Dette forholder seg slik at beredskapsflyene benytter et begrenset areal av de operative flatene (responstid fra oppstillingsplass til rullebane). I forbindelse med periodisk trening og øving, samt krise og krig, vil det være nødvendig å benytte en større andel av de operative flatene på grunn av økt omfang av aktiviteten. Oppsummert kan en si at forholdet med nivåforskjeller på operative flater ikke har store konsekvenser for beredskapsflyene, men større konsekvenser når den militære aktiviteten på basen økes. Dette krever at flyplassoperatøren (Avinor) i samarbeid med Luftforsvaret etablerer prosedyrer som gir isfrie taksebaner i de aktuelle periodene.

Spørsmål nr. 9:

Det vises til proposisjonens side 83: Den fremskutte tilstedeværelsen på Evenes vil være avgrenset til ivaretakelse av QRA-oppdraget. «Hvor mange fly vil ha permanent tilstedeværelse på Evenes?

Svar:

Regjeringens baseløsning innebærer betydelige investeringer på Ørland. Den vesentligste delen av flytimeproduksjonen vil gjennomføres fra Ørland. Samtidig er det viktig for regjeringen å ha en permanent tilstedeværelse av kampfly i nord som dels ivaretas gjennom QRA-oppdraget og dels gjennom den periodiske treningen som planlegges gjennomført fra Evenes.

Det er kravet til 15 minutters beredskap med to fly som er dimensjonerende for løsning av NATO QRA-oppdraget. Det legges til grunn at det vil være minst tre kampfly permanent stasjonert på Evenes for å ivareta QRA-oppdraget. Det tredje flyet benyttes hvis et av de andre to får tekniske problemer.

Spørsmål nr. 10:

Planlegges det med en fullt oppsatt QRA i Evenes etter NATO standard, og når planlegges en eventuell slik QRA å være operativ?

Svar:

Se svaret på spørsmål 9. Når det gjelder tidspunkt for når QRA-beredskapen skal være operativ (på Evenes) må dette ses i sammenheng med overgangen fra F-16 til F-35, fra to kampflybaser til én samt krav til minimum operativ evne i denne fasen. Gjennomføringen av disse endringene er kun planlagt på et overordnet nivå på dette tidspunktet. Når QRA vil kunne være operativ fra Evenes vil ikke være fastsatt før på et senere tidspunkt i planleggingen.

Spørsmål nr. 11:

Det bes om en fullstendig oversikt over alle identifiserte kostnader knyttet til infrastruktur, EBA og nødvendige investeringer for å benytte Evenes som en fremskutt operasjonsbase etter den modell som skisseres i proposisjonen. Det bes også om en detaljert oversikt over årlige driftskostnader for en slik base og alle kostnadselementer slik drift vil medføre.

Svar:

Evenes har en relativt ny bygg- og anleggsmasse tilpasset kampflyvirksomhet. Investeringskostnadene for en fremskutt operasjonsbase på Evenes med Ørland som hovedbase er om lag 60 mill. kroner mer enn for kampflybase med QRA lokalisert på Ørland. Lokalt på Evenes er det behov for ny EBA investeringer på ca. 114 mill. kroner hovedsakelig til boliger, administrasjons- og tilstedevaktbygg. I tillegg må det investeres ca. 82 mill. kroner i vedlikeholds og informasjonsinfrastruktur. Imidlertid blir investeringsbehovet på Ørland redusert med ca. 135 mill. kroner, til blant annet flyhangarer og tilstedevaktbygg.

En fremskutt operasjonsbase på Evenes vil ha behov for ansatte og fasiliteter for operasjonssenter, logistikk, forvalting samt vakthold og sikring, og medføre en økning i driftskostnader på ca. 76 mill. kroner årlig. I dette ligger merkostnader hovedsakelig knyttet til personelldrift, og en materiellkostnad drevet av et øketnetto flytimebehov. samt økte omkostninger til flyplassdrift på grunn av QRA på Evenes. Til fratrekk kommer en positiv driftseffekt på Ørland på ca. 5 mill. kroner.

Spørsmål nr. 12:

Det vises til proposisjonenes side 84: Evenes oppgis å skulle være utgangspunkt for kampflysamarbeidet og den ukentlige treningen mellom Norge, Sverige og Finland. Jf. spørsmål 8: vil dette kreve permanent tilstedeværelse av flere fly enn QRA-beredskapen krever?

Svar:

Den permanente tilstedeværelsen av kampfly på Evenes vil være avgrenset og dimensjonert for ivaretakelsen av QRA-oppdraget (jf. svar på spørsmål 9 og 10). I tillegg vil Evenes benyttes hyppig som base i forbindelse med periodevis trening og øving. En fremskutt operasjonsbase på Evenes gir Forsvaret betydelig fleksibilitet for gjennomføring av styrkeproduksjon og operasjoner. Periodevis trening og øving fra Evenes vil ikke øke behovet for permanent tilstedeværelse av kampfly utover det som kreves for å ivareta QRA-beredskapen.

Spørsmål nr. 13:

Det bes om en fullstendig oppstilling av regnestykkene for basealternativene Ørland, Bodø (inkludert fullstendige nedleggelseskostnader)og Evenes.

Svar:

Forsvarets levetidskostnader for basealternativene Ørland og Bodø ble oppgitt med tillegg av samfunnsøkonomiske kostnader i Forsvarsdepartementets konseptuelle løsning. Bakgrunnen for disse tallene er usikkerhetsanalyser gjennomført med støtte fra Det Norske Veritas og kvalitetssikret av Vista Analyse AS. Det har også blitt gjennomført tilsvarende usikkerhetsanalyse for Evenes, men denne er ikke inkludert i Forsvarsdepartementets konseptuell løsning da Evenes ikke tilfredsstiller kravene som enebase for kampfly.

Den påfølgende tabellen er satt sammen av tallene i de tre alternativenes respektive usikkerhetsanalyser, eksklusive for indirekte kostnader.

Ekstern kvalitetssikrer har brukt Forsvarsdepartementets usikkerhetsanalyser, men fjernet alle indirekte kostnader. Deretter har de lagt på sine alternative indirekte kostnader. Noen av disse indirekte kostnadene er de samme som Forsvarsdepartementet har brukt, mens andre er nye. Ekstern kvalitetssikrer har gjort andre betraktinger rundt salgsverdier og rullebanerenovering i Bodø, og har i tillegg lagt til tidskostnader for flyplasspassasjerer, sikkerhetsekvivalenter og trukket fra merverdiavgift. Likevel kommer ekstern kvalitetssikrer frem til levetidskostnader som gir kun mindre kostnadsjusteringer i forhold til enebasealternativene Bodø og Ørland. Ekstern kvalitetssikrer har ikke gjennomført tilsvarende sammenlikning for Evenes.

For samfunnsøkonomiske betraktinger henviser Prop. 73 S (2011-2012) til ekstern kvalitetssikrers rapport. Rapport fra ekstern kvalitetssikrer; KS1 – Lokalisering av Forsvarets nye kampfly F-35 (Vista analyse og holte consulting 14/2-2011) vil bli oversendt komiteen i en egen ekspedisjon.

Når det gjelder nedleggelseskostnader i Bodø behandles disse i svar på spørsmål nr. 14.

Spørsmål nr. 14:

Det fremkommer ikke i proposisjonen hva de totale avviklingskostnadene i Bodø vil bli. Dette gjelder særlig rive- rydde- og rensekostander. Hva er de beregnede avviklingskostnader, og når mener regjeringen at de arealer Forsvaret i dag disponerer på flystasjonen kan være klargjort for sivil bruk?

Svar:

Forsvarsdepartementet har i henhold til normal praksis lagt til grunn at Forsvarets eiendommer selges uten at det er gjennomført rivning og eventuell opprydding før et eventuelt salg. Det er den forventede markedspris Forsvaret kan oppnå ved et salg for eksempel til en privat eiendomsutvikler, uten rivning og opprydding, som er lagt til grunn (eiendommen selges «as is»). Rivning, opprydding og tilrettelegging for salg før eiendommene i Bodø legges ut på markedet vil normalt sett øke markedsverdien betydelig. Forsvarsbygg skal imidlertid ikke opptre som en eiendomsutvikler og eiendommen selges derfor «as is». Forsvarsdepartementets verdivurderinger har vært underlagt ekstern kvalitetssikring i tråd med normal praksis.

Ekstern kvalitetssikrer omtaler i sin rapport (side 53), Forsvarsdepartementets restverdier som forsiktig vurdert. De har imidlertid i sin analyse tatt høyde for at rive- og opprydningskostnadene kan bli større enn det som er lagt til grunn av Forsvarsdepartementet, og har derfor utvidet usikkerhetsspennet for salgsverdien i Bodø helt ned til null, hvis eiendommene selges uten rivning og opprydding. Forsvarsdepartementets spenn går fra 750 mill. kroner til maksimalt 1 750 mill. kroner. Dette gir imidlertid likevel ikke signifikant utslag for sammenlikningen av alternativene i den samfunnsøkonomiske analysen som er gjort av ekstern kvalitetssikrer.

Når det gjelder spørsmålet om når Forsvarets eiendommer i Bodø kan være frigjort for sivil eiendomsutvikling og bruk, må dette ses i sammenheng med overgangen fra F-16 til F-35, fra to kampflybaser til én samt krav til minimum operativ evne i denne fasen. Gjennomføringen av disse endringene er kun planlagt på et overordnet nivå på nåværende tidspunkt. Når arealene i Bodø kan være klargjort for sivil bruk vil ikke være fastsatt før på et senere tidspunkt i planleggingen.

Spørsmål nr. 15:

Hvilke vurderinger er gjort av konsekvenser for den sivile lufttrafikken (nasjonal og internasjonal med overflyging av norsk luftrom) ved etablering av henholdsvis Bodø eller Ørland som enebase for kampfly? I hvilken grad har Avinor og evt. Internasjonale luftfartsmyndigheter som Eurocontrol deltatt i silke vurderinger?

Svar:

En eventuell økning av den sivile lufttrafikken vil kunne påvirke muligheten til rask og effektiv avvikling av nødvendig flytrafikk samt tilgang til treningsområder. Svært liten sivil lufttrafikk på Ørland i dag og i fremtiden, vurderes å gi meget gode betingelser for rask og effektiv avvikling av den daglige kampflyaktiviteten uten forsinkelser, noe som igjen medfører optimal utnyttelse av tilgjengelige flytimer. Når det gjelder avvikling av kampflyaktiviteten er utfordringen med sivil flytrafikk (og en eventuell økning) vurdert av Luftforsvaret og Forsvarsdepartementet til å være betydelig større på Bodø enn på Evenes og Ørland. (jf. svar på spørsmål 18).

Den sivile lufttrafikken bestemmes av den nasjonale lufthavnstrukturen for innenlandstrafikkens vedkommende og interkontinentale ruteføringer for overflygingenes vedkommende. Slik situasjonen er i dag med hensyn til lufthavnstruktur og overflyginger vurderes Ørland til å ha noe bedre tilgang på nasjonalt treningsluftrom (over land) enn det Bodø har. En endring av dette bildet i fremtiden vil kunne påvirke tilgangen på luftrom og dermed skape behov for etablering av nye treningsområder og/eller endring av eksisterende treningsområder. I så tilfelle vil det da måtte gjøres en avveining mellom Forsvarets behov og behov fra sivil flytrafikkaktører.

Avinor har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og i samråd med Forsvarsdepartementet utarbeidet en rapport knyttet til konsekvenser for sivil luftfart. Avinor har i sin rapport ikke avdekket større utfordringer i forhold til trafikkavvikling på flyplassene eller i luftrommet. Avinor har heller ikke identifisert avgjørende konsekvenser for sivil luftfart med hensyn til eventuelle endrede luftromsbehov ved de ulike lokaliseringsalternativene.

Spørsmål nr. 16:

Internasjonale prognoser tilsier at den sivile lufttrafikken i Norge vil øke med ca 50 pst innen 2020. Hvordan vurderes dette å virke inn på mulighetene for militær treningsaktivitet ved de ulike alternative basene?

Svar:

Se svar på spørsmål nr. 15.

Spørsmål nr. 17:

Hvordan vil et evt. valg av Ørland som enebase påvirke muligheten for å opprettholde den samtrening som i dag skjer med Sverige og Finland med utgangspunkt i Bodø? Hvilke analyser er gjort av behov for mer flytid til øvelsesområde, økte drivstoffkostnader mv.?

Svar:

Et valg av Ørland som enebase vil påvirke den samtrening som i dag skjer ut fra Bodø. Samling av alle kampfly til Ørland gjør at transittiden til og fra treningsområdene isolert sett blir noe større og dermed reduseres selve tiden til å trene sammen i øvingsområdet noe. For å oppnå samme trening må en derfor gjennomføre den "tapte" treningstiden en annen dag noe som øker kostnadene. Da den nordiske samtreningen kun er en marginal del av kampflytreningsprogrammet er det ikke gjort noen eksplisitt kvantifisering av merkostnadene for å oppnå samme treningsutbytte som i dag. Det vurderes også dit hen at samtreningen kan videreføres tilpasset den nye baseløsningen. Den fremskutte operasjonsbasen på Evenes vil på sin side igjen gi kort avstand til treningsområdene i Sverige og Finland. Den flernasjonale samtreningen kan derfor flys ut fra både Evenes og Ørland.

Spørsmål nr. 18:

Er det identifisert kapasitetsproblemer med å avvikle sivil og militær trafikk inn og ut av Bodø ved et ev. valg av Bodø som enebase? Hva er ev. sivile luftfartsmyndigheters vurdering av kapasiteten for felles drift ved Bodø?

Svar:

Med hensyn til avvikling av nødvendig sivil og militær trafikk er en samling av alle kampflyene til én base mer utfordrende enn å avvikle trafikken fra to baser. Med dagens trafikkmønster vil det ikke være trafikk ved Evenes eller Ørland som påvirker avganger eller landinger i nevneverdig grad. Ved Bodø vil avviklingen av kampflyaktiviteten komme i konflikt med de tidspunkter på dagen da det er mest sivil trafikk. Konsekvensen på Bodø vil være mer venting før avgang og lengre tid i landingsrunden før landing, noe som gir mindre fleksibilitet og mindre kosteffektiv gjennomføring av treningsprogrammet. Denne ulempen vurderes som betydelig større i Bodø enn den er på Ørland og Evenes, hvor den sivile flytrafikken er vesentlig mindre.

Avinor har i utredningsrapporten "Ny kampflybase - Konsekvenser for sivil luftfart" imidlertid ikke definert utfordringene på Bodø som signifikante, men påpeker at den eventuelt største utfordringen vil inntreffe ved en kampflybase i Bodø.

Spørsmål nr. 19:

Det pekes i proposisjonen på at støy er en av grunnene til at regjeringen velger bort Bodø som alternativ til kampflybase. Hva er de konkrete støymålingstall for F-35 sammenlignet med dagens F-16?

Svar:

Støytall for F-35 er uttrykt både i maksimalt og ekvivalent (gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode) støynivå og er basert på gjennomførte målinger. Forskjellen mellom F-35 og F-16 varierer både med avstanden fra flyet og for de to måleenhetene. Det vil også være en annen forskjell mellom de to flytypene avhengig av om det måles for landing og avgang. I tillegg er de aerodynamiske egenskapene forskjellig. Det er derfor mange faktorer som spiller inn og gjør det vanskelig å gi ett eller to tall som beskriver forskjellen.

Skyvekraften på motoren på F-35 er nesten dobbel så stor som for våre F-16. Det oppnår en både ved en større diameter på motoren og økt gasshastighet. Støyen fra en jetstråle øker normalt med hastigheten i sjette potens, så små økninger av jethastigheten gir betydelig økning i støynivå. Resultat fra beregninger viser at det i gjennomsnitt er ca. 9 dB i forskjell mellom F-35 og F-16 i ekvivalent støynivå. Dette er gitt av en kombinasjon av utstrålt støy og operative egenskaper.

Spørsmål nr. 20:

Er Avinors bidrag ifm behovet for ny rullebane i Bodø med eller utelatt fra regjeringens økonomiske kalkyler som presenteres i proposisjonen?

Svar:

Avinors har i sin utredningsrapport, Ny kampflybase – konsekvenser for sivil luftfart, synliggjort og kvantifisert et behov for renovering av rullebanesystemet i Bodø hvis Forsvaret forlater Bodø. I Forsvarsdepartementets konseptuelle løsning ble dette renoveringsbehovet fra Avinor tatt med i levetidskostnadene. Forventet kostnadspenn som ble lagt til grunn var fra 300 til 750 mill. kroner, basert på innspill fra Avinor. I Forsvarsdepartementets konseptuelle løsning er nåverdien av forventet kostnad i perioden 2020 til 2024 lagt til grunn (513 mill. kroner). I Prop. 73 S (2011-2012) er ikke de indirekte kostnadene inkludert i kostnadssammenstillingen (side 159), da tabellen kun viser Forsvarets direkte kostnader. For samfunnsøkonomiske betraktninger, herunder statens indirekte kostnader vises det til ekstern kvalitetssikrers rapport

Spørsmål nr. 21:

Regjeringen bruker tilgang på luftrom som et viktig argument for valg av kampflybaseløsning. Hvilket bakgrunnsmateriale dokumenterer at tilgangen til fremtidig luftrom er bedre ved å velge Ørland enn Bodø?

Svar:

God tilgang til treningsområder over land og hav er ett, blant mange andre behov, som må tilfredsstilles ved en fremtidig kampflybase. I tilknytning til dette temaet er det innhentet innspill fra Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og Avinor. GIL har siden 2009 gjennomført flere analyser av luftromstilgjengeligheten ved alternative kampflybaser. Resultatene fra disse analysene er fremmet Forsvarsdepartementet i arbeidet med den konseptuelle løsningen for lokalisering av nytt kampfly. GILs vurdering er at både Bodø og Ørland har tilfredsstillende tilgang på luftrom totalt sett, men at Ørland i dag har noe bedre tilgang til luftrom uten høydebegrensninger over land, enn det Bodø har. Både Ørland og Bodø vurderes imidlertid til å ha tilfredsstillende tilgang på luftrom og dette er således ikke et kriterium som diskvalifiserer Bodø.

Avinor sier i sin rapport at alle basealternativene har nærhet til områder hvor det er, eller kan etableres treningsområder som ikke påvirker sivil trafikk utover dagens nivå og at det ikke er grunnlag for å fremheve noen av basealternativenes egnethet i denne sammenhengen.

Når det gjelder luftromstilgang over land i fremtiden vises det til spørsmål nr. 15 ovenfor og spørsmålet fra representanter fra Kristelig Folkeparti.

Spørsmål nr. 22:

Regjeringen beskriver Forsvarets personellutfordringer for fremtiden. Hvordan har regjeringen vektet Ørland, Bodø og Evenes mht. fremtidig sikring av stabilitet og forutsigbarhet for personell.

Svar:

Når det gjelder personell og kompetanse har regjeringen vurdert Bodø som det beste alternativet med hensyn til kompetansetap og evne til rekruttering. Evenes vurderes som det dårligste alternativet både med hensyn til kompetansetap og rekruttering. Ørland vurderes som tilfredsstillende, selv om det kan forventes et større kompetansetap ved dette alternativet enn ved Bodø. Valg av Ørland som hovedbase vurderes på sikt å skape stabilitet og forutsigbarhet for berørt personell og deres familier, noe som er viktig for å beholde og kritisk og operativ og teknisk kompetanse.

Generelt

Spørsmål nr. 23:

I proposisjonen legges det vekt på å oppnå en mer rasjonell drift og organisering av flystasjonen på Andøya for å redusere driftsutgifter. Når og hvordan planlegge regjeringen en slik endret drift?

Svar:

P-3 C/N maritime overvåkingsfly foreslås videreført ved Andøya flystasjon. Det vil som en naturlig del av virksomheten bli lagt til grunn at det kontinuerlig arbeides med å sikre en mest mulig effektiv og rasjonell drift. Det vil være nødvendig å fortsette å gjennomføre rasjonaliseringstiltak for å overføre driftsmidler fra støttevirksomhet over til operativ virksomhet. Ved Andøya vurderes det blant annet å være muligheter i denne sammenheng knyttet til utrangering av eiendom, bygg og anlegg (EBA) som ikke direkte er knyttet til understøttelse av Orion-operasjoner.

Spørsmål nr. 24:

Videre drift av Bardufoss som flyplass skal sikres, heter det i proposisjonen. Betyr dette at driften skal sikres i regi av Forsvaret eller andre budsjettposter?

Svar:

Forsvarsdepartementet vil sammen med Samferdselsdepartementet igangsette et arbeid for å vurdere forsvarssjefens forslag, herunder også fremtidig driftsansvar for Bardufoss flyplass.

Spørsmål nr. 25:

Det vises til proposisjonens side 88: Hva er den faglige begrunnelsen for flyttingen av generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) til Reitan? Hva menes med «tilpasset stab» som skal etableres ved eventuell flytting?

Svar:

Flyttingen av GIL med stab må ses i sammenheng med opprettelsen av et nasjonalt luftoperasjonssenter. Mye av den aktiviteten som Luftforsvarets styrker gjennomfører, både av styrkeproduksjonsmessig og operativ karakter, gjennomføres i en fellesoperativ ramme med behov for koordinering med fellesoperativt nivå, og med behov for tjenester fra kontroll- og varslingssystemet. Luftoperasjonssenteret vil være oppsatt til å håndtere denne aktiviteten, med koordinert innsats mot andre aktører gjennom integrert aktivitet med FOH. Med lokaliseringen av GIL og hans stab til Reitan etableres et robust luftmilitært fagmiljø for både styrkeproduksjon og operativ anvendelse av flystyrker. En slik løsning vil styrke grunnlaget for en selvstendig nasjonal evne til å planlegge og å lede operasjoner med egne styrker. Luftforsvarets øverste ledelse vil med nærhet til luftoperasjonssenteret være nærmere knyttet daglig ledelse og gjennomføring av styrkeproduksjonen som de har fagansvar for, og personellet vil i større grad kunne bidra til aktiviteten i luftoperasjonssenteret. Løsningen vil legge til rette for driftsmessig og faglig synergi mellom Luftforsvarets ledelse og FOH med tanke på felles støttefunksjoner og etablering av et større og mer tverrfaglig og robust fagmiljø.

Det er anbefalt å flytte GIL med en tilpasset stab til Reitan innen utgangen av 2014. Løsningen må tilpasses den tilgjengelige EBA-massen som vil være ved Reitan, samt fremdriften på oppbyggingen av det nye luftoperasjonssenteret. Tilgang på kontorarealer og boliger tilsier at GIL bare kan ta med seg et svært begrenset stabselement før det blir etablert nødvendig EBA. Den konkrete organisasjonsløsningen er ennå ikke utredet.

Spørsmål nr. 26:

Det vises til proposisjonens side 88: Da generalinspektørene ble flyttet ut, var en av hovedbegrunnelsene at de skulle samlokaliseres med de tyngste styrkeproduksjonsmiljøene. Etter regjeringens forslag vil styrkeproduksjonen for kampfly finne sted på Ørland. På hvilken måte vil flyttingen av GIL til Reitan være «en naturlig oppfølging av flyttingen av generalinspektøren for Hæren til Troms og generalinspektøren for Sjøforsvaret til Bergen»?

Svar:

Gjennom behandling av Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008), ble det besluttet å lokalisere generalinspektørene og deres stabsfunksjoner, som den gang lå i Forsvarsstaben, til de respektive tyngdepunkt for deres virksomhet. Dette blant annet for å legge til rette for en styrket strategisk oppfølging, ledelse og kontroll i forsvarsgrenene.

Endelig lokalisering av generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) er foreslått lagt til Reitan. Denne løsningen må ses i sammenheng med etableringen av et luftoperasjonssenter ved samme sted. Luftforsvaret har en virksomhet som er spredd over hele landet. Mye av aktiviteten som Luftforsvarets styrker utøver gjennomføres i en fellesoperativ ramme med behov for koordinering med fellesoperativt nivå, og med behov for tjenester fra kontroll- og varslingssystemet. Luftoperasjonssenteret vil være oppsatt til å håndtere denne aktiviteten, med koordinert innsats mot andre aktører gjennom integrert aktivitet med FOH. Luftoperasjonssenteret blir dermed et tyngdepunkt for Luftforsvarets innsats. Med lokaliseringen av GIL og hans staber til Reitan styrkes dette gjennom etableringen av et robust luftmilitært fagmiljø, på lik linje som generalinspektørene for Hæren og Sjøforsvaret har bygget kompetanse i nærhet til sine respektive taktiske kommandoer for blant annet best å kunne koordinere styrkeproduksjon som trening og øving.

Spørsmål nr. 27:

Det vises til proposisjonens side 89: Vil behovet for luftovervåkning reelt sett kunne ivaretas dersom CRC Mågerø legges ned? På hvilken måte vil kapasiteten til luftovervåkning i Sør-Norge påvirkes av nedleggelsen?

Svar:

Behovet for luftovervåking vil kunne ivaretas dersom CRC Mågerø nedlegges. I dagens Luftforsvar, som i stor grad er nettverksbasert, kan CRC Sørreisa ivareta luftovervåking i Sør-Norge, på samme måte som CRC Mågerø kan ivareta luftovervåking i Nord-Norge. Begge CRCene har tilgang på de samme dataene fra våre luftvarslingssensorer. Den samme fleksibiliteten vil videreføres ved opprettelsen av et luftoperasjonssenter på Reitan. Kapasiteten til luftovervåking i Sør-Norge er først om fremst avhengig av hvordan og hvor mange sensorer som er utplassert i Sør-Norge, og kompetansen på det personellet som skal produsere luftbildet. Lokaliseringen til de som skal produsere luftbildet er ikke vesentlig så lenge kontroll- og varslingsenheten har tilgang på dataene fra sensorene. Dette hensynet vil bli godt ivaretatt, også i denne løsningen.

Spørsmål nr. 28:

Det vises til proposisjonens side 89: Det bes om en fullstendig oppstilling av kostnadene knyttet til nedleggelse av CRC Mågerø, og flytting av kontroll- og varslingsskolen samt programmeringssenteret fra Mågerø til Reitan.

Svar:

Det helhetlige kostnadsbildet for den anbefalte løsningen er som følger: Regjeringens anbefaling i tråd med Prop. 73 S (2011-2012) vil gi et investeringsnivå for EBA ved Sørreisa og Reitan med henholdsvis ca. 80 mill. kroner og ca. 200 mill. kroner, til sammen ca. 280 mill. kroner. Årlige driftskostnader vil reduseres med ca. 35 mill. kroner i forhold til dagens nivå. I et 20-års perspektiv vil dette gi en positiv nåverdi på ca. 177 mill. kroner.

Dette inkluderer kostnader relatert til EBA-behov for flyttingen av Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole fra Mågerø til Sørreisa, og Luftforsvarets programmeringssenter og operativ og teknisk virksomhet fra Mågerø til Reitan.

Spørsmål nr. 29:

Det vises til proposisjonens side 89: «Det nye luftoperasjonssenteret på Reitan vil inneha funksjonalitet for å kunne gjennomføre kontroll og varsling ved en eventuell driftsstans på Sørreisa»

a: Hvordan vil slik «funksjonalitet» skille seg fra den funksjonalitet man i dag har ved CRC Mågerø?

Svar:

I tillegg til at et fremtidig luftoperasjonssenter må kunne planlegge, lede og gjennomføre integrerte luftoperasjoner i et fellesoperativt miljø, vil luftoperasjonssenteret også ha en kontroll- og varslingsfunksjonalitet for å kunne utføre oppgaver som både CRC Mågerø og CRC Sørreisa utfører i dag. Et luftoperasjonssenter vil ha en oppdragsportefølje som krever funksjonalitet og kompetanse lik det CRC Mågerø og CRC Sørreisa har pr. i dag.

En etablering av et luftoperasjonssenter vil gi store synergier gjennom integrasjon og samlokalisering med det fellesoperative nivået ved FOH. Dette vil spesielt legge til rette for utvikling av kapasiteter innenfor offensive luftoperasjoner og informasjonsinnsamling, samt være godt tilpasset fremtidig innretning av NATOs nye kommandostruktur.

b: Hvilket ekstra personellbehov vil slik «funksjonalitet» utløse på Reitan?

Svar:

Det totale personellbehovet for luftoperasjonssenteret og den funksjonaliteten det skal ha, vil ikke medføre en økning av antall årsverk for den fremtidige luft kommando- og kontrollstrukturen. Regjeringens anbefaling vil gi innsparinger på anslagsvis 35 årsverk innenfor operativ-, teknisk- og basestøttevirksomhet som en følge av at færre baser skal driftes og at noen funksjoner/stillinger faller bort som en følge av fjerning av dupliserende oppgaver.

Spørsmål nr. 30:

Når vil 14 NH-90 helikoptre (jf. tabell 7.9) være operative i strukturen, og når forventes full operativ status nådd for NH-90?

Svar:

Gjeldende plan for levering av helikoptre er at 6 helikoptre leveres i en foreløpig versjon, hvorav ett allerede er mottatt. De resterende 8 leveres deretter i en endelig versjon, etter planen ila. 2015. Til slutt vil de seks første helikoptrene bli oppgradert til full operativ versjon. Dette forventes å være avsluttet i 2017.

Planen til Forsvaret er å etablere et operasjonskonsept og drive opplæring frem til høsten 2013. Deretter vil de første NH-90 gradvis innfases, først i kystvakten, deretter i fregattvåpenet. Full operativ status for alle de 14 NH 90 helikoptrene forventes oppnådd etter at alle helikoptrene er levert i 2017. Leveransen av helikoptrene er avhengig av leverandøren, og det bemerkes at leveranseplanen fortsatt er beheftet med stor usikkerhet.

Kapittel 7 Hæren, Sjøforsvaret, Heimevernet og felleskapasiteter

Hæren

Spørsmål nr. 1:

Det bes om en oppstilling over antall årsverk i de respektive forsvarsgrenene og Heimevernet.

Svar:

Ansvaret for den utøvende årsverksstyringen i Forsvaret, herunder fordeling av årsverk mellom de ulike forsvarsgrenene og Heimevernet, tilligger forsvarssjefen. Dette kan medføre endringer på fordelingen av årsverk angitt over.

Spørsmål nr. 2:

Det bes om også om en geografisk fordeling av årsverkene.

Svar:

Ansvaret for den utøvende årsverksstyringen i Forsvaret, herunder fordeling av årsverk mellom de ulike avdelingene, tilligger forsvarssjefen. Dette kan medføre endringer på den geografiske fordelingen av årsverk angitt over.

Spørsmål nr. 3:

Hvor mange stillinger er det hjemmel for i henholdsvis 2. bataljon (2Bn), Telemark bataljon (Tmbn) og Panserbataljonen (Pnbn), og hva er oppfyllingsgraden på hjemlene?

Svar:

Spørsmål nr. 4:

Det vises til proposisjonens side 90: Det bes om en analyse av og faglig begrunnelse for «justering og konseptuell innretning, organisering og trening» for Tmbn, Pnbn og 2Bn. Det bes også om en oppstilling over de økonomiske konsekvensene av dette.

Svar:

Hæren er hovedsakelig basert på vernepliktige i førstegangstjenesten. Endringene som foreslås vil gi en større andel stridsklare avdelinger. Dette gjøres gjennom å øke andelen vervede mannskaper i Panserbataljonen med støtteavdelinger. Bataljonsystemet vil dermed øke sin tilgjengelighet og anvendelighet for alle typer oppgaver. Videre gis Telemark bataljon et tilleggsinnslag av mannskaper inne til førstegangstjeneste som dermed skaper en bedre styrkeproduksjonsmodell, bedrer rekruttering og øker bataljonens evner. Økt vektlegging av spesialister på lavt nivå bedrer evnen til å håndtere avansert materiell samt trene og lede mannskapene som igjen gir bedre utnyttelse av avdelinger i operasjoner. Disse endringene koblet med muligheten for en differensiering av førstegangstjenesten skal bidra til en meningsfull utdanning og tjeneste samtidig med at operativ evne økes på en kostnadseffektiv måte. Innretningen av 2. bataljon vil utnytte materiell og kjøretøyer i Hæren til å skape en lett og moderne kapasitet tilpasset krevende norske forhold.

Avdelinger med økt andel fast ansatte vil gi mer effekt av trening og øving i Hæren, men innebærer ikke noen fundamental endring i forhold til årlig øvingsmønster for brigaden totalt sett. Regjeringens forslag til personellmessige endringer gir en økt tilgjengelighet med mulighet for langt lavere reaksjonstid enn i dag, samtidig med at førstegangstjenesten opprettholder sin betydning og rolle.

Den økonomiske konsekvensen av dette må ses i sammenheng med øvrige strukturmessige endringer i Hæren. Den innretningen av Hæren som regjeringen har foreslått har en årlig merkostnad beregnet til 295 mill. 2012-kroner.

Spørsmål nr. 5:

Hva er anslått årlig driftskostnad, samt evt. Planlagte investeringskostnader knyttet til å opprettholde 2. Bn?

Svar:

Anslått driftskostnad for den foreslåtte innretningen av 2. bataljon (2.bn) er beregnet til 295 mill. kroner årlig. Bataljonen baseres hovedsakelig på lettere kjøretøyer og våpensystemer som allerede er innført og tilgjengelig i Hæren.

Den isolerte investeringskostnaden knyttet til avdelingen er anslått i snitt til om lag 50 mill. kroner årlig i en 20 års periode. Dette vil håndtere utskiftning og fornying av den planlagte materiellparken. Dreiningen av 2.bn som en lettere kapasitet gir totalt sett et betydelig lavere investeringsbehov enn dagens hjulmekaniserte oppsetning.

Spørsmål nr. 6:

Det vises til proposisjonen side 91: Hva er den operative begrunnelsen for at Tmbn skal få personell som er inne til førstegangstjeneste «i en rekke operative funksjoner»?

• Hvilke konsekvenser vil dette få for øving, trening, operasjonsmønster og stridsklarhet for Tmbn?

• Hvordan vil «en økning i antall ansatte på lavere nivå sikre nødvendig spesialistkompetanse og erfaring»?

• Hvordan vil «dreining av personellstrukturen dertil virke positivt for personellsikkerheten under trening, øving og operasjoner?

• Hva vil det si at Pnbn og Tmbn skal ha et «tydelig» innslag av personell inne til førstegangstjeneste? Hvor stort vil innslaget være, og hvordan skal fordelingen av vervede og vernepliktige være i Tmbn?

• Skal innslaget av personell inne til førstegangstjeneste eller skal komme i tillegg til dagens struktur i Tmbn, eller skal deler av strukturen omgjøres fra å ha vervet til å ha vernepliktig personell?

Svar:

Den operative begrunnelsen for vernepliktige i Telemark bataljon er 1) å øke avdelingens robusthet, 2) å sikre produksjonsevne av vervede til strukturen, og 3) gi avdelingen totalt sett rom for rotasjon av personell mellom operative funksjoner og styrkeproduksjonsfunksjoner. Denne begrunnelsen er lik for Panserbataljonen. Samlet sett øker dermed Hærens hurtige reaksjonsevne.

For både Telemark bataljon og Panserbataljonen planlegges det med avdelinger med henholdsvis vervede og vernepliktige. Skillet i bruken av vervede og vernepliktige avdelinger i bataljonene kommer til uttrykk ved innsats utenfor Norge og ikke for innsats nasjonalt. Følgelig vil Telemark bataljons evne til innsats utenlands opprettholdes og styrkes noe, Panserbataljonens evne øker og begge bataljonenes evne til innsats nasjonalt øker ytterligere. Stridsklarheten for begge bataljonene vil øke.

Nytt komplekst og moderne materiell gir høyere kompetansekrav i Hæren. Krevende kampoperasjoner med nytt, moderne og høyteknologisk materiell krever personell med høyere kompetanse enn i dag. I tillegg øker kompleksiteten for de lavere lederne fordi materiellet skal utnyttes parallelt med behovet for utøvelse av ledelse. Videre krever moderne operasjoner at kapasiteter fra andre forsvarsgrener nyttes med taktisk kontroll helt ned på troppsnivå. Summen av dette setter krav til en langt større erfaring hos lavere ledere gjennom spesialister, både i fagfunksjonen og i lederrollen. Følgelig vil en bedre kontinuitet blant fagfunksjoner og lavere ledere som har dette som profesjon over tid sikre en nødvendig spesialistkompetanse og erfaring.

Økning i personellsikkerheten som følge av økning av fast ansatte på lavere nivå henger sammen med beskrivelsen i foregående avsnitt. Et høyere erfaringsnivå blant Hærens lavere ledere og fagpersonell vil gjennom økt kontinuitet og erfaring avansert materiell og prosedyrer medvirke til at personellsikkerheten blir bedre.

Telemark bataljon og Panserbataljonen vil bli tilnærmet like i sin struktur. Begge vil ha en oppsetning på om lag 500 fast ansatte og om lag 160 vernepliktige når dreiningen er fullført. Av de fast ansatte utgjør vervede om lag 270. Vernepliktige utgjør dermed nærmere 25 pst. av den totale oppsetningen i hver av bataljonene.

Spørsmål nr. 7:

Det vises til proposisjonens side 92: Hva er den «arktiske innsatsstyrken», hvordan skal den organiseres, hvilke avdelinger foruten 2. Bn og Kystjegerkommandoen skal den bestå av, hvilke oppgaver skal den ha og hva innebærer det at den er «kommende»? Hvilke identifisert kapasitetsgap i dagens struktur er innsatsstyrken ment å dekke?

Svar:

Den arktiske innsatsstyrken handler om å kunne trene avdelinger til å bli spesielt gode til å håndtere de klimatiske og naturlige utfordringene i vårt arktiske miljø, samt peke vei for et konsept med fleksibel sammensetting av kapasiteter til oppdragstilpassede forband på tvers av grenvise og andre skillelinjer. Styrken må kunne settes sammen etter behov og strukturelementenes evne, og vil kunne støttes av alle Forsvarets ressurser.

2. bataljon og Kystjegerkommandoen har blitt fremhevet som to avdelinger der det kan ligge spesielt godt til rette for å starte denne utviklingen – derav begrepet «kommende». Styrken dekker ikke et spesielt kapabilitetsgap i strukturen, ut over det å bedre Forsvarets generelle evne til oppdragsløsning i arktiske omgivelser.

Spørsmål nr. 8:

Det vises til proposisjonens side 92: Det bes om en utdyping av den modellen som skisseres i pkt. 7.1.2. Særlig hva som menes med «en felles ledelse for alle logistikkenhetene samt endrede styringslinjer for de regionale støttefunksjonene?

Svar:

Forsvarets kompetansesenter for Logistikk (FKL), regionale støttefunksjoner i Hærens kjerneområder og de militære verkstedene ved Rena og Setermoen, Bardufoss og Skjold er overført til Hæren. Hæren overtok samtidig styrkeproduksjonsansvaret for et antall fellesoperative logistikkavdelinger som tidligere var tillagt FLO.

Avdelingen Operasjonsstøtte (OPSSTØ) ble etablert som ledelsesoverbygning for de militære verkstedene og avdelingene for regionale støttefunksjoner i Hæren. OPSSTØ ble gitt styrkeproduksjonsansvaret for Hærens deployerbare logistikkbaser.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) ble flatt overført til Hæren med organisasjon og oppgaver. Styrkeproduksjonsansvaret for logistikkenhetene Airlift Operations Unit (AOU) og Cargo Transfer Unit (CTU) ble tillagt FKL på grunnlag av det fag- og kompetanseansvaret avdelingen har innenfor transporttjenester og transportkontroll, samt det ansvaret FKL allerede hadde for styrkeproduksjon av felles landtransportkompani og flere andre operative støtteenheter.

Under generalinspektøren for Hæren er det dermed to avdelinger med til dels overlappende arbeidsoppgaver innenfor logistikkvirksomheten. I tillegg er det under brigaden en logistikkbataljon som ivaretar det interne ansvaret for logistikktjenestene.

Styrkeproduksjonen og driften av logistikkavdelinger i Hæren fremstår derfor som et område med potensial for en mer effektiv organisering. Med en forenkling av styringslinjene menes muligheten for å slå sammen avdelinger eller samordne parallelle deler av virksomhetene. Dette vil kunne redusere behovet for ledelse og stabspersonell, samt gi stordriftsfordeler internt i Hæren.

Spørsmål nr. 9:

Det vises til proposisjonens side 93: Det bes om en utredning om kapasiteten ved Regionfelt Østlandet, og hvordan det arbeides for å kunne utnytte kapasiteten ved skyte- og øvingsfeltet bedre.

Svar:

Kapasiteten ved Regionfelt Østlandet er gitt ved konsesjonen for feltet, og fremgår av konsesjonsvilkårene. Det er ikke fremmet forslag om endring av vilkårene, men Forsvaret søker kontinuerlig å finne løsninger som kan bidra til å utnytte feltet best mulig.

Spørsmål nr. 10:

Det vises til proposisjonens side 94: «Hæren er derfor avhengig av et økt antall spesialister for å fylle rollene en innsatshær krever». Hvordan korresponderer dette med å øke innslaget av personell i førstegangstjeneste i Tmbn og Pnbn?

Svar:

Utviklingen av en moderne innsatshær krever en rekke spesialister, både befal og mannskaper. For befalet skal det derfor utvikles ordninger for å utvikle og beholde viktig kompetanse. På mannskapssiden er det en fleksibel kombinasjon av vervede og personell inne til førstegangstjeneste som skal fylle ulike spesialistfunksjoner. Den konseptuelle dreiningen medfører at Telemark bataljon tilføres noe personell inne til førstegangstjeneste og Panserbataljonen reduserer sin andel av denne kategorien betraktelig og tilsetter en rekke vervede og befal med spesialistkompetanse. Totalt sett øker derfor antallet spesialister betydelig.

Spørsmål nr. 11:

Begrepet «hærreserven» nevnes flere steder i proposisjonen, og beskrives i en enkelt setning i pkt. 7.1.3. Det bes om en grundig redegjørelse for konseptet for «hærreserven», inkludert størrelse, oppgaver, struktur og oppbygging, tidsplan for etablering og forholdet til resten av Hærens struktur.

Svar:

Det vises også til Prop. 73 S punkt 9.4.7 Reservebefal.

Konseptet «Hærreserven» har til hensikt å ivareta den kompetanse og det treningsnivået personellet har opparbeidet gjennom sin tjeneste også etter at de ikke lenger tjenestegjør i operativ struktur. De vil for en periode disponeres i en systematisert, dedikert reserve av nylig utdannede mannskaper, personell på beredskapskontrakter for eventuelle internasjonale operasjoner og tidligere vervede. Dette gir avdelingene tilgang på ytterligere bemanning ved behov for større utholdenhet nasjonalt og i lengre utenlandsoppdrag. Etter en periode i Hærreserven på i hovedsak 3 år, overføres en stor del av personellet til Heimevernet. Personell på beredskapskontrakter kan stå lenger. Hærreserven er derfor ikke mobiliseringsavdelinger, men personellreserver dedikert i henhold til sin kompetanse.

Sjøforsvaret

Spørsmål nr. 1:

Hva defineres som full operativ kapasitet for Fridtjof Nansen- og Skjold-klassen og hva kreves for å oppnå slik kapasitet?

Svar:

Det understrekes at fregattene er operative med de kapasiteter fartøyene har i dag. Dagens fregatter har allerede i dag en betydelig bedre operativ kapasitet og -evne enn hva Oslo-klassen hadde ved full operativ kapasitet.

Full operativ kapasitet er definert som når fartøyets utstyr er montert, testet og fungerer som spesifisert. I tillegg skal mannskapet være trenet til å ta i bruk fartøyets kapasiteter.

For fregattene vil full operativ kapasitet nås når de er utrustet med lettvektstorpedoer, nye sjømålsmissiler og satt opp med maritime NH-90 helikoptre, jf. spørsmål 30 til kapittel 6. Lettvektstorpedo og sjømålsmissil planlegges å være fullt operative på fregattene innen utgangen av 2014.

For Skjold-klasse fartøyer vil full operativ kapasitet nås når de utrustes med sjømålsmissiler og satellittkommunikasjon (SATCOM). Dette planlegges å være på plass innen utgangen av 2014.

Spørsmål nr. 2:

Det vises til proposisjonens side 96: «Dagens Ula-klasse med pågående og planlagte oppgraderinger, forventes å ha en levetid til etter 2020.» Hvor lenge etter 2020 forventes ULA-klassen å ha levetid?

Svar:

ULA-klassen ble levert i perioden 1989 – 1992 og er opprinnelig konstruert for en levetid på 30 år. Undervannsbåtene gjennomgår nå en oppdatering og oppgradering av viktige sensor- og våpensystemer. Med denne oppgraderingen vil ULA-klassen måtte utfases innenfor perioden 2020 – 2030. ULA-klassens opprinnelige levetid, pågående oppgraderinger, samt utviklingen i bruksmønsteret er sentrale elementer i de vurderingene i en endelig utfasingsplan.

Spørsmål nr. 3:

Det vises til proposisjonens side 98: Det omtales et pågående prosjekt som er i ferd med å utrede om ULA-klassen skal levetidsforlenges eller det skal anskaffes nye ubåter. Gitt at det tar 10-15 år fra beslutningen om anskaffelse av ubåter til levering – hva er tidsperspektivet på prosjektet?

Svar:

Regjeringen besluttet i 2011 å fortsette utredningen av å videreføre undervannsbåter i Forsvarets struktur etter 2020. Utredningens første del vil utgjøre beslutningsunderlag for valg mellom levetidsforlengelse av eksisterende ULA-klasse undervannsbåter og anskaffelse av nye undervannsbåter, eventuelt en kombinasjon av disse to løsningene. Resultatet vil, som Stortinget ble informert om i Prop. 1 S (2011-2012), etter planen tidligst kunne foreligge i 2014. Deretter vil anbefalt løsning bli utredet videre i detalj, før endelig anbefaling om en eventuell investering legges frem for regjeringen og Stortinget. Dette vil med dagens planer tidligst kunne skje i 2017.

Spørsmål nr. 4:

Hva er status for Olavsvern orlogsstasjon i NATOs styrke- og strukturregister?

Svar:

Forsvarsdepartementet sendte i november 2009 en anmodning til NATO om å slette Olavsvern fra NATOs inventarliste. Departementet mottok 19. januar 2010 et brev fra SHAPE hvor det ble bekreftet at NATO ikke lenger hadde bruk for fasilitetene ved Olavsvern, hverken nå eller i overskuelig fremtid. Olavsvern ble på møte i NATOs investeringskomité 17. april 2012 besluttet slettet fra NATOs inventarliste. Det er i slike saker helt normalt at det tar lang tid før en formell sletting i NATOs inventarliste er gjennomført.

Heimevernet

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 98: «Heimevernet anbefales organisert innenfor en ramme på totalt 45 000 mannskaper i Land-, Sjø- og Luftvernheimevernet, hvorav 3000 mannskaper i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen». Hva er de økonomiske konsekvensene av å opprettholde Heimevernet innenfor samme ramme som i dag?

Svar:

Heimevernet videreføres med totalt 45 000 mannskaper. Personellmassen dreies ved atinnsatsstyrkene reduseres til 3 000 personell og områdestrukturen derav økes til om lag 42 000 personell. Denne dreningen frigjør i seg selv noe midler da kostnadene per soldat i innsatsstyrken er betydelig høyere enn tilsvarende kostnad for soldater i områdestrukturen. Videre styrkes Heimevernet med ca. 214 mill. kroner i løpet av perioden. Av disse midlene vil 20 mill. kroner tildeles Forsvarets logistikkorganisasjon for understøttelse av Heimevernet under øvelser og oppsetning. Videre er ca. 65 mill. kroner knyttet til driften av Reine-klassen fartøyer. Disse midlene vil følge fartøyene når disse avvikles i Heimevernet og overføres andre deler av Forsvaret.

Ressurstilgangen og en økt fokusering av Heimevernets virksomhet vil muliggjøre en gradvis økning av trening og øving for områdestrukturen.

Spørsmål nr. 2:

Det vises til proposisjonens side 98: Hva er den reelle oppfyllingsgraden av dagens områdestruktur på 40 000 mannskaper og dagens innsatsstyrker på 5000 mannskaper?

Svar:

Heimevernets struktur består av ledelseselementer, operative avdelinger og støtteavdelinger, som organiseres innenfor de personellrammer som er fastsatt av Stortinget. Innenfor rammene er strukturen fleksibel og tilpasses kontinuerlig de oppdrag Heimevernet til enhver tid har. Oppfyllingsgraden av HVs struktur er ikke statisk, men varierer noe over tid. Forsvaret oppgir at den landsdekkende oppfyllingsgraden av forsterknings- og oppfølgingsstyrken (områdestrukturen) pr. 1. mars 2012 var på ca. 96 prosent. Befolkningsgrunnlaget og interessen for å tegne kontrakter for innsatsstyrken varierer fra distrikt til distrikt. Forsvaret oppgir at oppfyllingsgraden pr. 1. mars 2012 varierer fra 60 prosent til 90 prosent. Landsdekkende oppfyllingsgrad i innsatsstyrken var pr. 1. mars 2012 noe over 70 prosent.

Spørsmål nr. 3:

Det vises til proposisjonens side 98: Hva er status for trening og øving av mannskapene i både områdestrukturen og innsatsstyrkene?

Svar:

Noe over 50 % av områdestrukturen ble øvet i 2011. I tråd med forutsetningene i gjeldende langtidsplan skal omlag 50 % øves i 2012. 90 % av innsatsstyrkene ble øvet i 2011. Dette høye nivået videreføres i 2012.

Spørsmål nr. 4:

Det vises til proposisjonens side 98: Det bes om en samlet oppstilling av alle kostnader forbundet med flyttingen av HV-staben til Terningmoen.

Svar:

En kostnadsberegning fra 2010 viste at en infrastrukturløsning for det personellet som skulle flytte fra Oslo til Terningmoen ensidig basert på nybygg på Terningmoen, ville utgjøre om lag 63 mill. kroner. Stortinget ble informert om dette bl.a. i forsvarsministerens redegjørelse om Heimevernet den 26. november 2010.

I forbindelse med flyttingen benyttet Generalinspektøren for heimevernet anledningen til å samle flere stabselementer i Heimevernsstaben på Terningmoen enn de som inngikk i den samme staben før flytting. Dette innebar ikke noen økning i det samlede antall stabspersonell i HV og dermed ikke behov for budsjettmessig økning av HVs budsjett samlet sett. Tiltaket krevde imidlertid noe mer investeringer i kontorplasser og forlegning på Terningmoen fordi staben ble styrket med 15 stabspersonell.

Tiltak som en følge av terroranslaget den 22. juli 2011 medførte bl.a. at Heimevernsstaben midlertidig ble lokalisert annet sted i Oslo-området i påvente av at infrastrukturen på Terningmoen skulle bli ferdig.

Heimevernsstaben flyttet til Terningmoen i desember 2011.

Flytting av HV-stabens opprinnelige 30 stabspersonell fra Oslo til Terningmoen har følgende kostnadsbilde:

Kostnad kontorbygg: 25,7 mill. kroner. Per 31. desember 2011 var det fra Forsvarsbygg utbetalt 24,1 mill. kroner til kontorbygg. Et restbeløp på 1,6 mill. kroner skal etter planen utbetales i 2012. Kostnad forlegning: 19,4 mill. kroner. Per 31. desember 2011 var det fra Forsvarsbygg utbetalt 19 mill. kroner til forlegning. Et restbeløp på 0,4 mill. kroner skal etter planen utbetales i 2012. Dette gir en totalsum for etablering av EBA på Terningmoen på 45,1 mill. kroner.

I tillegg kommer engangsutgifter, herunder bl.a. tilknyttede IKT-løsninger og fysisk flytting fra Myntgata via Langkaia i Oslo til Terningmoen på 6,8 mill. kroner.

Dette gir en total flyttekostnad på 51,9 mill. kroner.

Spørsmål nr. 5:

Det vises til proposisjonens side 98: «Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur vil avvikles.» Hva er den faglige og operative begrunnelsen for dette, og hvilke konsekvenser vil det få?

Svar:

Avviklingen av Sjøheimevernets kommandostruktur er i tråd med den fagmilitære anbefalingen fra forsvarssjefen. Taktisk ledelse av SHV-styrkene vil bli ivaretatt av de territorielle distriktsstabene – slik det gjøres for Land- og Luftheimevernet. Dette vil styrke prinsippet om enhetlig kommando, ikke basert på funksjon, men basert på lokasjon. Lokal sjef, i dette tilfellet distriktssjefen, fører dermed kommando over alle HV-ressursene innenfor sitt geografiske område. Dette vil også forenkle kommando. og kontroll mot høyere enhet, dvs. Forsvarets operative hovedkvarter. De territorielle distriktsstabene med underlagte SHV-enheter vil få styrket stabsfunksjoner for å ivareta dette ansvaret.

Felleskapasiteter

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 100: Det bes om en oppstilling av de økonomiske kostnadene og personellbehovet ved å etablere et detasjement for Bell 412 ved Rena leir, for å ha løftekapasitet for Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK).

Svar:

I prosessen med å vurdere alternative løsninger for videreført terrorberedskap og støtte til SOF med Bell 412 helikopter på Østlandet ble følgende forutsetninger lagt til grunn:

1) Detasjementet skal dimensjoneres for transportstøtte og ikke innsetting av personell til områder som ikke er klarerte (uten ildstøtteplattform).

2) Detasjementet må ha egen brukervedlikeholdskapasitet for å unngå at helikoptre må roteres mellom Rena og Bardufoss.

3) Detasjementet må ha egen brann og havariberedskap (krav i bestemmelser for militær luftfart).

Etablering av et detasjement for Bell 412 ved Rena leir, basert på nevnte forutsetninger, vil kreve en bemanning på 44 ansatte og 8 vernepliktige mannskaper. Siden kapasiteten ikke finnes ved Rena leir i dag må det i tillegg investeres for om lag 337 mill. kroner i bygg og anlegg (inkl. usikkerhetsavsetning).

Spørsmål nr. 2:

Hva vil være de økonomiske kostnadene og personellmessige behovene dersom Marinejegerkommandoen (MJK) skulle settes på nasjonal beredskap tilsvarende FSK/HJK beredskap i dag?

Svar:

Spørsmålet kan først besvares fullstendig etter en mer gjennomgående vurdering av oppgaver og ambisjonsnivå. Forsvarssjefen arbeider med en mulighetsstudie for videreutvikling av spesialstyrkenes beredskap for kontraterroroperasjoner, som vil belyse flere alternativer og konsekvenser.

For å etablere beredskapsoppdrag med samme reaksjonstid som FSK/HJK kreves i første rekke en kompensasjon for personellet som får pålagt begrensninger på sin fritid. Det kan videre være behov for noe styrking av støttepersonell for spesialfunksjoner og for å etablere evne til å opprettholde beredskapen kontinuerlig.

Spørsmål nr. 3:

Det vises til proposisjonens side 100: «Spesialstyrkenes evne til land- og sjøbasert kontraterror styrkes.» På hvilken måte styrkes denne evnen?

Svar:

En styrking av spesialstyrkenes evne til land- og sjøbasert kontraterror består av to hovedelementer. I første rekke skal de årlige kontraterrorøvelsene styrkes og dernest er forsvarssjefen gitt i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie som skal kartlegge mulige tiltak for å styrke beredskapen for nasjonal kontraterror, både på land og maritimt. Mulige tiltak av denne studien vil orienteres om senere.

Spørsmål nr. 4:

Det vises til proposisjonens side 101: Hvordan har årsverksutviklingen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) vært i inneværende langtidsplanperiode?

Svar:

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble etablert 1. januar 2002. Etter opprettelsen har FLO vært gjenstand for en rekke omorganiseringer og personellforflyttinger. Ved inngangen til inneværende langtidsperiode var FLO på om lag 5 900 årsverk. 1. mai 2010 ble 1.-3. linjes vedlikehold, støttefunksjoner samt IKT-ressurser overført fra FLO til andre driftsenheter i Forsvaret med i overkant av 2 500 årsverk (Forsvarets omstilling fase 2A). I tillegg ble Luftforsvarets hovedverksted Kjeller skilt ut av FLO pr. 15. desember 2011 med om lag 300 årsverk. FLO består pr. mars 2012 av ca. 2 750 årsverk.

Spørsmål nr. 5:

Det vises til proposisjonens side 101: På hvilken måte har årsverksutviklingen påvirket leveransene fra FLO, særlig knyttet til større materiellprosjekter både når det gjelder anskaffelser og oppgraderinger?

Svar:

Generelt har stram styring med årsverksutviklingen og dermed driftskostnadsutviklingen over de senere år vært en avgjørende forutsetning for omstillingen av Forsvaret og for frigjøring av ressurser til de høyest prioriterte oppgavene, herunder for modernisering og nyinvesteringer. Når det spesifikt gjelder anskaffelser, er ett resultat av denne styringen at Norge i dag er blant de land i NATO som har aller høyest investeringsandel innenfor det samlede forsvarsbudsjettet.

Departementet styrer Forsvaret på samlede årsverksmål over de enkelte langtidsperioder. Innenfor denne rammen legger forsvarssjefen som etatssjef føringer for antall årsverk i de enkelte forsvarsgrener og øvrige avdelinger, blant annet FLO. Når det gjelder spesifikke rammer for de enkelte avdelinger i FLO, har departementet over mange år presisert at årsverksrammer ikke skal stå i veien for totaløkonomisk fornuftige løsninger. Forsvarssjefen har på denne bakgrunn også gjort en rekke unntak for gitte krav til antall årsverk. I tillegg har forsvarssjefen vide fullmakter til å benytte konsulenttjenester og engasjert ekspertise på prosjektfinansiert basis for å sikre tempo og kvalitet i FLOs anskaffelsesvirksomhet.

Forsvarsdepartementet anser på bakgrunn av ovenstående at kompetanse og kompetansesammensetning – mer enn det presise antall årsverk til enhver tid – er de vesentlige faktorer for å sikre FLOs leveranseevne på anskaffelsesområdet.

Spørsmål nr. 6:

Cyberforsvaret skal videreutvikles og styrkes. Hvordan er rolle- og oppgavefordeling mellom Cyberforsvaret og NSM, og hvordan sikres mest mulig koordinering og effektiv ressursutnyttelse mellom de to?

Svar:

NSM har et overordnet sektorovergripende ansvar for forebyggende informasjonssikkerhet og nasjonal koordinering av håndtering alvorlige IKT-hendelser, mens Cyberforsvaret ivaretar beskyttelse av Forsvarets egen infrastruktur og håndtering i Forsvaret. I henhold til Forsvarsdepartementets Instruks om sikkerhetstjenesten i Forsvaret samarbeider NSM tett med Cyberforsvaret, og det er et daglig løpende samarbeid mellom NorCERT som er en avdeling i NSM og Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) som er en avdeling i Cyberforsvaret. Innholdet i og rammene for samarbeidet vil bli ytterligere konkretisert gjennom forsvarssektorens retningslinjer for informasjonssikkerhet og cyberoperasjoner.

Kapittel 8 Øvrige etater, statsforetak og andre politikkområder

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 109: “Finansiering av forskning er et sentralt virkemiddel for styringen av FFI. Finansieringsstrukturen ved FFI er gjennomgått og justert for å rendyrke bevilgningens formål." Hva ligger i rendyrking av bevilgningens formål?

Svar:

Utgifter til forskningsaktiviteten i forsvarssektoren dekkes inn over en flere poster i forsvarsbudsjettet. Med uttrykket «rendyrking av bevilgningens formål» menes en tydeligere formålsangivelse for bevilgningene, samt tydeligere kriterier for å prioritere anvendelsen av midlene mellom forskjellige konkrete forskningsforslag og satsninger. Dette

Midler som går med til forsvarsforskningen ved FFI kan inndeles i følgende 3 kategorier:

a) Basisbevilgningen er et tilskudd som årlig tildeles FFI. Hensikten med basisbevilgningen er å legge til rette for at FFI kan gjennomføre forskning som er av langsiktig og/eller kompetanseoppbyggende karakter innenfor områder som anses som viktige for forsvarssektoren i fremtiden, samt sikre at instituttet har grunnlag for sin selvstendige rådgiverrolle. Bruken av basisbevilgningen styres og prioriteres av FFI. Basisbevilgningen skal benyttes til grunnleggende og kompetansebyggende forskning, til å fremskaffe ny erkjennelse, ny teknologi og nye konsepter, og bidra til å opprettholde og videreutvikle kompetanse og dybdeinnsikt. Basisbevilgningen skal støtte aktiviteter som utforsker de vitenskapelige og teknologiske mulighetene og begrensningene for mulige kapabiliteter frem i tid. Slik brukes basismidlene typisk i et tidsperspektiv på 10 år eller mer.

b) Forsvarsdepartementet bevilger årlig midler til strategisk FoU-innsats. De strategiske FoU-midlene skal primært rettes inn mot kapabilitetsbyggende FoU og anvendelse for nye og fremvoksende teknologier i kapabiliteter som skal fremskaffes eller behov som er identifisert. De strategiske FoU-midlene benyttes også til såkalte strukturelle prioriteringer. Dette er FoU-innsats med sikte på å etablere, bevare eller utvikle forskningskompetanse innenfor områder som på lengre sikt vurderes som viktige, uavhengig av oppdragsforskningen på kortere sikt.

Noe av de strategiske FoU-midlene er prioritert til innovative aktiviteter, som er FoU-aktiviteter på kort og mellomlang sikt. Formål med aktivitetene er å forstå og utnytte mulighetsrommet i eksisterende teknologi og systemer gjennom smartere og innovativ anvendelse. På denne måten kan kapabilitetsgap dekkes uten nyinvesteringer. Dette er FoU som utnytter potensialet knyttet til å øke ytelse og operativ effekt på eksisterende systemer gjennom hele levetiden ved å se på nye anvendelser og sammensetninger av eksisterende systemer og teknologi, samt aktiviteter som ser på samhandlingen mellom teknologi, organisasjon, mennesker og prosesser.

c) Oppdragsmidler er en samlekategori og omfatter finansieringsgrunnlaget for oppdragsforskningen. Dette er spesifikk forskningsinnsats med en eller flere konkrete bestillere. Hovedprinsippet for finansiering av forsvarsforskningen er brukerfinansiering. Det er den enkelte brukers ansvar (den enkelte enhet/avdeling/virksomhet) å budsjettere for eget behov for oppdragsforskning. Hovedtyngden av oppdragsmidlene kommer i dag fra godkjente investeringsprosjekter og fra forprosjekteringsmidler. I noen grad dekkes også oppdragsforskning over de ordinære driftsbudsjettene.

Spørsmål nr. 2:

Hva er sammenhengen mellom «rendyrking av bevilgningens formål» (jf. Spørsmål 1) og punktet om at FFIs «selvstendighet og handlefrihet vurderes som viktig.»?

Svar:

Det vises til svaret gitt over i 1 a) FFIs basisbevilgning er ment å skape forutsetninger for at instituttet skal ha nødvendige selvstendighet og handlefrihet i prioritering av forskningsområder instituttet bygger opp og utvikler kompetanse. Dette vurderes som viktig for at instituttet skal kunne ivareta sin funksjon og sitt formål over tid.

Kapittel 9 Kompetanse og personell

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 120: Det vil derfor åpnes for større grad av differensiering av førstegangstjenesten i Hæren». Hva innebærer dette, og på hvilken måte vil differensieringen skje?

Svar:

Førstegangstjenesten vil differensieres ut fra den enkelte enhets operative krav, sett opp mot hensynet til kvalitet og tjenestens innhold. I Hæren planlegges det med en differensiert tjeneste på mellom 6 og 18 måneder. Hovedtyngden av de vernepliktige mannskapene vil gjennomføre 12 måneders førstegangstjeneste, slik som i dag.

Det legges opp til å starte opp et prøveprosjekt ved Grensevakten der mannskaper vil gis tilbud om 18 måneders førstegangstjeneste, med økonomiske insentiver. Dette gjelder i første rekke mannskaper som skal fylle spesialistfunksjoner på avansert materiell med lang utdanning og vil utnytte materiellet bedre samt gjøre bemanningen mer stabil i perioder med utskifting av mannskaper på 12 måneders tjeneste. Tilsvarende vurderes det å la enkelte kategorier personell avtjene 6 måneders førstegangstjeneste for deretter å overføres til Heimevernet. Dette kan eksempelvis være personell som etter en grunnutdanning ikke kvalifiseres eller er motivert for å inngå i operative enheter og derav ønsker en slik overføring.

Spørsmål nr. 2:

Det vises til proposisjonens side 121: Hva er status for gjennomføringen av de 126 tiltakene i handlingsplanen «I tjeneste for Norge»?

Svar:

Implementeringen av tiltakene i handlingsplanen «I tjeneste for Norge», som ble lagt frem 2. mai 2011, er godt i rute, både med hensyn til tiltak som var planlagt implementert i 2011 og tiltak som er planlagt implementert over handlingsplanens virkeperiode 2011-2013. Hoveddelen er igangsatt og implementert. Samarbeidet og implementeringen på tvers av samfunnssektorene fungerer som forutsatt, og den interdepartementale arbeidsgruppen samvirker meget tilfredsstillende.

Kapittel 10 Gjennomføring av langtidsplanen

Spørsmål nr. 1:

Det bes om en fullstendig oppstilling av differansen i kostnadene mellom den foreslåtte strukturen i Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) og regjeringens forslag til langtidsplanen (LTP). Oppstillingen skal ta for seg de enkelte strukturelement separat.

Svar:

Differansen mellom kostnadene mellom FMR og LTP kan deles inn i investering og drift.

Investering: I FMR anbefalte forsvarssjefen en midlertidig styrking av forsvarsrammen på totalt 37,5 mrd. kroner som følge av innføring av et nytt kampflyvåpen. I LTP legger Regjeringen til grunn en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet 22-28 mrd. kroner (46-52 fly) over anskaffelsesperioden. Dette medfører at det i perioden frem mot 2023/2024 må finnes inndekning for 9,5-15,5 mrd. kroner innenfor den ordinære rammen til forsvarssektoren.

Drift: I langtidsplanen legger regjeringen opp til følgende utvidelser i forhold til strukturforslag i FMR:

* Det økte behovet knyttet til drift finansieres ved å redusere den planmessige avsetningen til operasjoner i utlandet fra et nivå på 1234 mill. kroner i 2012 til 600 mill. kroner innen 2016.

Regjeringen har også foreslått enkelte andre tiltak som avviker fra hva forsvarssjefen foreslo i sitt fagmilitære råd, herunder en annen løsning for kontroll- og varslingskapasiteten, lokalisering av Generalinspektøren for Luftforsvaret med staber og lokalisering av HV-skolen. Disse endingene har hver seg et annet økonomisk konsekvensbilde enn hva som lå til grunn i det fagmilitære rådet, men innebærer samlet sett ingen signifikant endring i den overordnede totale økonomiske balansen.

Spørsmål nr. 2:

Det vises til proposisjonens side 134: «Et videreført 2012-budsjett frem til 2016 innebærer reelt en ytterligere satsning på 634 mil. kroner, på grunn av den planlagte reduksjonen i merutgifter til bidrag til militære operasjoner i utlandet. Gitt at norske styrker skal være i Afghanistan til 2014, vil dermed disse pengene kun få effekt i deler av langtidsplanen. Hvordan er den planlagte strukturen tenkt finansiert inntil disse pengene et tilgjengelig?

Svar:

Frigjøringen av midler fra operasjoner i utlandet er forventet å skje gradvis i gjennom perioden frem mot 2016. Samtidig vil en del av merbehovene knyttet til den foreslåtte strukturen motsvarende påløpet gradvis i perioden, eksempelvis økningen av antallet vervede i Hæren. Enkelte merbehov, som blant annet økt drift som en konsekvens av forslaget om fremskutt operasjonsbase på Evenes vil reelt påløpe ennå senere. Regjeringen vil også løpende vurdere behovet for styrkinger av driftsbudsjettet i perioden frem mot 2016 for å dekke eventuelle midlertidige merbehov som følge av endringstiltakene i perioden.

Spørsmål nr. 3:

Det vises til proposisjonens side 134: Hva er bakgrunnen for differansen 9,5-15,5 mrd. kroner i FMR og LTP med hensyn til midlertidig økning av forsvarsrammen for å anskaffe nye kampfly og investeringer i kampflybasestruktur? Det bes om en detaljert oversikt.

Svar:

Forsvarssjefen fagmilitære råd er basert på de økonomiske forutsetningene som lå i inneværende langtidsplan (Innst. S nr. 318 (2007-2008) jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). Dette gjelder også forutsetningene knyttet til hvor mye av investeringskostnadene knyttet til kampflyanskaffelsen som vil kunne dekkes innenfor et videreført budsjettnivå. I denne inneværende planen var det planmessig satt av 24 mrd. 2008-kroner (tilsvarer 26,2 mrd. 2012-kroner) innenfor et videreført 2012-budsjettnivå.

Med det kostnadsbilde som ligger for kampflyanskaffelsen, samt kostnader knyttet til anbefalt lokaliseringsløsning ga dette et merbehov på forsvarsrammen på totalt 37,5 mrd. 2012-kroner med den innfasing av kampflyene som da lå til grunn.

Som det er redegjort for i kapittel 6 i Prop. 73 S(2011-2012) har regjeringen vært opptatt av å finne løsning for å sikre den vedtatte forsvarsambisjon og ambisjon for kampflyvåpenet og samtidig unngå at dette ikke i utilbørlig grad låser det økonomiske handlingsrommet på statsbudsjettet i årene som kommer. For å redusere den årlige budsjettmessige belastningen i enkelte år legger regjeringen opp til å gjennomføre anskaffelsen over flere år enn tidligere langt til grunn. Gjennom å spre den budsjettmessige belastningen over flere år har regjeringen funnet det forsvarlig å også videreføre den årlige andelen av inndekningen innenfor den ordinære forsvarsrammens nivå over flere år. Dette innebærer at totalt sett en større andel av anskaffelsen dekkes innenfor den ordinære forsvarsrammens nivå enn tidligere lagt til grunn. Dette vil ha den konsekvens at det vil være noe mindre investeringsmidler tilgjengelig til andre formål enn kampfly i den kommende 10-års periode enn hva som tidligere har vært lagt til grunn.

Regjeringen vurderer at denne reduksjonen ikke vil være avgjørende i forhold å kunne videreføre dagens forsvarsambisjon på sikt. Samtidig denne reduksjonen innebære at det stilles strenge krav til sektorens kapasitetsplanlegging og investeringsvirksomhet fremover. Det vises for øvrig til kapittel 10.3.3 for en nærmere beskrivelse av hvilke hensyn og prioriteringer som vil være viktige i denne sammenheng.

Konkrete konsekvenser knyttet til enkeltprosjekter og konseptuelle valg vil bli håndtert som en den av sektorens videre langtidsplanarbeid.

Spørsmål nr. 4:

Det vises til proposisjonens side 134: «For perioden frem til 2016 tar regjeringen sikte på en bevilgningsøkning til Forsvaret på 1,5 mrd. kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2016». Er dette inkludert de 634 millionene som blir frigjort fra utenlandsoperasjoner?

Svar:

Styrkningen på 1,5 mrd. i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. i 2016 kommer i tillegg til de 634 mill. kroner som planlegges frigjort fra internasjonale operasjoner.

Spørsmål nr. 5:

Det vises til proposisjonens side 134: «Driftskostnadene ved innføring av F-35 vil således ha sin motsvarighet i en reduksjon av de samlede driftskostnadene tilknyttet F-16.» Hva er beregnet differanse pr. år av samlede driftskostnader for F-16-flåten og F-35-flåten?

Svar:

I teksten det vises til, stadfestes det at driften av F-16 våpensystemet skal trappes ned proporsjonalt med at F-35 systemet fases inn. Totalt sett er dette planlagt å medføre en gradvis økning av de samlede kostnadene for kampfly i Norge frem til ca. 2020 hvor F-35 våpensystemet er etablert på et nivå ca. 375 mill. 2012-kroner over det for F-16 i 2012. Det vises for øvrig til vedlegg 2 til Prop. 73 S (2011-2012) for ener mer detaljert nedbrytning av kostnadsforskjellene mellom F-16 og F-35.

Spørsmål nr. 6:

Det vises til proposisjonens side 135:«Regjeringens struktur- og reformtiltak, jf. kapittel 6 og 7 i perioden 2013-2016 (…) skal netto frigjøre årlige driftsmidler på inntil 100 mill. kroner.» Det bes om en detaljert oppstilling for det enkelte struktur- og reformtiltak over hvordan departementet har regnet for å komme frem til dette tallet.

Svar:

I perioden 2013-2016 skal det frigjøres inntil 60 mill. kroner fordelt på følgende struktur- og reformtiltak:

I perioden 2017-2020 skal det frigjøres inntil 100 mill. kroner fordelt på følgende struktur og reformtiltak:

* I LTP er besparelsen av tiltakene konservativt avrundet til 100 mill. kroner.

Spørsmål nr. 7:

Det vises til proposisjonens side 135: Jf. spørsmål 6. Er denne frigjøringen av driftsmidler forventet å få effekt i planperioden 2013-2016?

Svar:

Frigjøringen av inntil 60 mill. kroner forventes å komme i løpet av perioden 2013-2016, men vil i all hovedsak inntreffe i 2016. Dette kommer som følge av at det må bygges EBA for at tiltakene skal realiseres. Forsinkelser i EBA kan medføre at realisering av gevinstene kan bli forskjøvet ytterligere. Dette gjelder også for tiltakene omtalt under.

Frigjøringen av inntil 100 mill. kroner forventes å komme i løpet av perioden 2017-2020. Gevinsten knyttet til nedleggelsen av Luftforsvarets stasjon på Mågerø forventes å komme tidlig i perioden, mens gevinsten knyttet til nedleggelsen av Bodø forventes å komme sent i perioden.

Spørsmål nr. 8:

Det vises til proposisjonens side 135: «(…) skal Forsvaret gjennom varige effektiviseringstiltak frigjøre i gjennomsnitt 160 mill. kroner årlig, med en samlet effekt på 640 mill. kroner innen utgangen av 2016 (…).» Det bes om en detaljert oversikt for de enkelte planlagte effektiviseringstiltak over hvordan departementet har regnet for å komme frem til dette tallet.

Svar:

Regjeringen har lagt til grunn en videreføring av ambisjonsnivået for effektivisering i Forsvaret tilsvarende nivået for inneværende langtidsperiode. Ambisjonen om en gjennomsnittlig årlig effektivisering på 160 mill. kroner er i tråd med anbefalingen i Forsvarssjefens fagmilitære råd til langtidsplanen.

Forsvaret er en stor etat og forvalter betydelige statlige verdier. På lik linje med andre offentlige virksomheter er det både naturlig og nødvendig at det arbeides kontinuerlig med å forbedre effektiviteten i virksomheten. Basert på sammenligninger med produktivitetsvekst og annen effektivisering i samfunnet synes en effektivisering på 160 mill. kroner pr. år å være en realistisk og samtidig tilstrekkelig høy ambisjon, og skal derfor utgjøre et viktig styringsmessig incentiv for intern forbedring. Dette tilsvarer en årlig effektivisering på 0,5 % av Forsvarets driftsramme i 2012 på 30,5 mrd. kroner.

Det er videre lagt til grunn at gevinstrealiseringen i sin helhet skal benyttes til å finansiere høyere prioritert virksomhet innenfor driftskapitlene i Forsvaret, og på den måten bidra til å styrke den operative evnen innenfor vedtatte oppgaver og ambisjoner.

Det er i langtidsplanleggingen ikke foretatt en detaljert utredning av effektiviseringstiltak. Forsvarssjefen vil således gis oppdraget om å gjennomføre slike utredninger i samsvar med de strategier for et kontinuerlig arbeid med fornying og forbedring som han har gitt anbefaling om i det fagmilitære rådet.

Spørsmål nr. 10:

Det vises til proposisjonens side 135: «De personellmessige konsekvensene og behovet for ekstraordinære omstillingsmidler som følge av de foreslåtte endringene i proposisjonen vil bli vurdert». På hvilke områder er slike tiltak mest aktuelle, og hva vil de inneholde?

Svar:

Eksterne vurderinger av tiltakene viser at de aktuelle kommunene og regionene i beskjeden grad vil bli berørt. Endringene skjer i folkerike regioner som alle har hatt til dels sterk vekst de senere årene. Nedleggelsen av flystasjonen i Bodø vil representere en merkbar, men håndterlig lavere vekst i folketall og sysselsetting for regionen. Ekstraordinære omstillingsmidler vil kunne være aktuelle innenfor kompetanse og næringsvirksomhet. Statlige sektormyndigheter vil gjennom samarbeid med lokale og regionale myndigheter legge til rette for at potensialet for by- og næringsutvikling gjennom arealfrigjøringen i Bodø blir utnyttet på beste måte. Utviklingstrekkene i petroleumssektoren gir muligheter for industrielle ringvirkninger i regionen. Regjeringen vil vurdere tiltak som kan styrke regionens tilgang på blant annet teknisk kompetanse.

Spørsmål nr. 11:

Det vises til proposisjonens side 135: Det bes om en oppstilling over innlagt sektorspesifikk lønns- og priskompensasjon for den inneværende og foregående langtidsplanperioden.

Svar:

Tabellen nedenfor viser kompensasjonene som er lagt inn i forsvarsbudsjettet fra og med 2005 og så langt i 2012. Det gjøres oppmerksom på at eventuell lønnsøkning etter lønnsoppgjøret i staten våren 2012, kommer i tillegg. Videre skilles det mellom priskompensasjon, lønnskompensasjon og soldatkompensasjon. Sistnevnte er en konsekvens av lønnsoppgjørene i staten, og representerer økningen i godtgjørelse til tjenestegjørende vernepliktige mannskaper. Tallene er avrundet til nærmeste hele million kroner.

Kapittel 11 - Forsvarets utvikling på lengre sikt

Spørsmål nr. 1:

Det vises til proposisjonens side 146: Siden 2009 har norske styrker i Afghanistan etterspurt sikring av toppskytteren på det pansrede kjøretøyet Iveco. Stortinget har ved flere anledninger etterspurt fremdriften, men sikringen er fortsatt ikke på plass. Svenske styrker, som benytter samme kjøretøy, har allerede for lenge siden fått på plass sikring av toppskytteren. Hva er årsaken til at dette fortsatt mangler på de norske kjøretøyene?

Svar:

Forsvarets logistikkorganisasjon signerte sommeren 2010 en kontrakt om levering av en løsning for beskyttelse av toppskytteren på IVECO. Som Stortinget ble informert om i Prop. 110 S (2010–2011) var leveransen planlagt levert i første kvartal 2012. Ved testing av en foreløpig løsning viste det seg at utstyret påvirket andre sikkerhetsrelaterte forhold (bl.a. vognens tyngdepunkt), slik at beskyttelsen på IVECO totalt sett ble dårligere. Løsningen må derfor ytterligere forbedres.

Sverige har en type kjøretøy som er større og tyngre, og derved også en annen toppskytterløsning enn hva som kan monteres på IVECO.

Spørsmål 2:

Det vises til proposisjonens side 146: Hva er tidsperspektivet for oppgradering av stridsvognene (Leopard 2)?

Svar:

Stortinget ble sist i Prop. 1 S (2011-2012) informert om den pågående anskaffelsen av brukte stridsvogner av typen Leopard 2 (prosjekt 5060). Prosjektet er planlagt avsluttet i 2013 og har da anskaffet 52 stk. moderne og robuste stridsvogner tilpasset norske forhold. Stridsvognenes evne til å påvirke og bekjempe landmål er viktig og etter 2020 vil man måtte vurdere hvordan denne evnen skal videreføres. Oppgradering av dagens Leopard 2 vil være et av flere alternativ som da vil måtte vurderes.

III) Spørsmål til Prop. 73 S (2011-2012) fra komiteens representanter fra Kristelig Folkeparti

Svar:

For å klarlegge konsekvensene for sivil luftfart har Avinor, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og i samråd med Forsvarsdepartementet, utarbeidet en egen rapport som beskriver konsekvensene for sivil luftfart ved de ulike lokaliseringsalternativene (Ny kampflybase – konsekvenser for sivil luftfart, Avinor okt. 2011). Avinor har som oppgave å tilby likeverdige lufttrafikktjenester til alle brukere av luftrommet. Hovedinteressentene er de kommersielle flyselskapene og militære brukere som hver for seg har store økonomiske og operative interesser av en mest mulig hensiktsmessig prioritering. For å ivareta både sivile og militære interesser der disse kan komme i konflikt med hverandre, er det fastsatt en forskrift, Flexible Use of Airspace (FUA), som etablerer en konsulterings- og beslutningsmekanisme som sikrer en dynamisk bruk av luftrommet og gir regler for prioritet mellom militær og sivil bruk. I praksis betyr dette at allerede etablerte og avtalte militære treningsområder aktiveres og deaktiveres fortløpende for best mulig å tilfredsstille sivile og militære behov. For større endringer i luftromsstrukturen (herunder eventuelle behov for endringer av de militære treningsområder) vil det være mekanismen i FUA-forskriften som ivaretar partenes interesser. Det er Avinors syn at alle alternativene er akseptable med hensyn til andre luftromsbrukeres behov og Avinor har i sin utredningsrapport ikke identifisert avgjørende konsekvenser i forhold til dette for noen av lokaliseringsalternativene. Med bakgrunn i Avinor-rapporten, samt faglige innspill og vurderinger fra Luftforsvarsstaben, vurderes det å foreligge et tilstrekkelig grunnlag i forhold til de problemstillingene som skisseres i spørsmålet.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 15 og 18 til kapittel 6 fra Høyre.