4. Endringer i det økonomiske opplegget for 2012
- 4.1 Inntektsveksten i 2012
- 4.2 Kommunal- og regionaldepartementet
- 4.3 Fornyings-, administrasjons- og kirke-departementet
- 4.4 Kunnskapsdepartementet
I revidert nasjonalbudsjett 2012 er anslaget på inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren i 2012 oppjustert med 2,3 mrd. kroner. Økningen fordeler seg med knapt 1,9 mrd. kroner på kommunene og vel 400 mill. kroner på fylkeskommunene.
Anslaget på pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren 2012 er nedjustert fra 3 1/4 pst. i nasjonalbudsjettet til 3,0 pst. i revidert nasjonalbudsjett. På bakgrunn av de lønnsoppgjørene som er ferdigforhandlet, er lønnsvekstanslaget for 2012 samlet sett nedjustert fra 4 pst. til 3 3/4 pst. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren har gått til mekling med frist 23. mai. Lavere anslag på energipriser bidrar også til lavere kostnader for kommunesektoren og nedjustering av deflatoren.
Samlet sett er kommuneøkonomien i 2012 klart styrket sammenliknet med det budsjettopplegget som ble lagt fram i fjor høst. I hovedsak skyldes det økte skatteinntekter. Veksten i samlede inntekter anslås nå til 5,1 mrd. kroner, mens veksten i frie inntekter anslås til 3,5 mrd. kroner.
Samtidig med denne proposisjonen legger Finansdepartementet fram Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Bevilgningene til kommunesektoren reduseres samlet med knapt 0,3 mrd. kroner. En vesentlig del av reduksjonen skyldes lavere renteforutsetninger for renteavhengige tilskuddsposter. Lavere bevilgninger på disse postene motsvares av lavere renteutgifter for kommunene.
Enkelte av bevilgningsendringene som berører kommunesektoren er omtalt i kapittel 4.2 til 4.4 i proposisjonen.
Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at anslaget på inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren i revidert nasjonalbudsjett 2012 er oppjustert med 2,3 mrd. kroner. Flertallet vil understreke at den foreslåtte inntektsveksten i 2013 kommer i tillegg til det oppjusterte inntektsnivået i 2012, og at dette sånn sett er varige inntekter.
Ekstremværet Dagmar rammet spesielt Vestlandet i desember 2011. Ved ødeleggelser på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur gir Kommunal- og regionaldepartementet en delvis kompensasjon for ekstraordinære utgifter. På bakgrunn av dette foreslås det å øke skjønnsrammen med 145 mill. kroner.
Regjeringen fremmer forslag om å styrke egenkapitalen i Kommunalbanken AS med 1 118 mill. kroner.
Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) la 26. oktober 2011 fram en plan for oppkapitalisering av europeiske banker for å gjenopprette tillit i markedene. Planen innebærer at banker skal ha minimum 9 pst. ren kjernekapital. Finanstilsynet har meddelt at kravet gjøres gjeldende for norske banker.
Ut fra Kommunalbankens risikoprofil og vekstplaner og myndighetenes og markedets økte krav til nivå og kvalitet på kapital, har Kommunal- og regionaldepartementet vurdert at det er nødvendig for banken å øke nivået på ren kjernekapital.
Ved en økning av aksjekapitalen på 924 mill. kroner vil Kommunalbanken oppnå en ren kjernekapitaldekning på 10,8 pst. Dette er over det generelle kravet om minimum 9 pst. ren kjernekapital, men i tråd med Finanstilsynets anbefalte kjernekapitaldekning for Kommunalbanken. I tillegg styrkes egenkapitalen ved at budsjettert utbytte på 194 mill. kroner for regnskapsåret 2011 ikke utbetales til eier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter i utgangspunktet regjeringens forslag om delvis kompensasjon for ekstraordinære utgifter for ødeleggelsene dette ekstremværet påførte kommunal og fylkeskommunal infrastruktur desember 2011. Disse medlemmer vil likevel påpeke at naturen alltid vil være en uforutsigbar variabel, og at fremtidige skader som ekstreme værfenomener vil forårsake må forebygges bedre.
Disse medlemmer ser at Norge har store utfordringer når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Disse medlemmer viser i denne anledning til rapporten «Nasjonalt risikobilde 2012» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som peker på en del svakheter i beredskapen i mange kommuner, ved bortfall av elektrisk kraft. Disse medlemmer er bekymret for at norske lokalsamfunn kan oppleve alvorlige situasjoner, og at planverket er mangelfullt.
Disse medlemmer mener at beredskapen og samfunnssikkerheten blir lidende for de store vedlikeholdsetterslepene når det gjelder kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Disse medlemmer peker på at KS i sitt høringsnotat til Stortingets kommunal- og forvaltningskomités høring om kommuneproposisjonen 2013 påpeker underfinansiering av vedlikeholdet. KS anslår at det årlig brukes 1,5 til 3 mrd. kroner for lite på byggforvaltning, drift og vedlikehold, 1,5 til 2 mrd. kroner på vedlikehold av veier, og at vedlikeholdsetterslepet på bygg er anslått til 90–140 mrd. kroner på bygg og 20–40 mrd. kroner på veier. Dette, kombinert med betydelige svakheter og mangler i VAR-sektoren, utgjør en trussel mot samfunnssikkerheten, noe disse medlemmer mener er helt uakseptabelt. Disse medlemmer vil i den anledning vise til rapporten State of the Nation fra Rådgivende Ingeniørers Forening i 2010 (http://www.rif.no/images/Files/State%20of%20the %20Nation_RIF_22032010.pdf).
Disse medlemmer viser for øvrig til merknader fra Fremskrittspartiet i innstilling til Prop. 111 S (2011–2012), der Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag når det gjelder kap. 582 post 60 og 61:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 med en oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering av kommunenes skole- og svømmeanlegg.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige forslag som skal ligge til grunn for en opptrappingsplan for kommunene slik at vedlikeholdsetterslepet blir registrert, slik at man sikrer helse, miljø og sikkerhet ved benyttelse av disse anleggene.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 med en oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering av kommunal og fylkeskommunal infrastruktur, og fremme de nødvendige forslag til en opptrappingsplan som legger forholdene til rette for nødvendig oppgradering.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår å utvide investeringsrammen for rentekompensasjon ved istandsetting av kirker og kirkeinventar med 300 mill. kroner i 2012.
Investeringsrammen for 2012 vil etter dette utgjøre 450 mill. kroner. Det er pr. april 2012 gitt tilsagn om rentekompensasjon til kirkebygg for prosjekter tilsvarende 2,7 mrd. kroner siden ordningen ble etablert i 2005.
Komiteen er svært fornøyd med at regjeringen utvider investeringsrammen for rentekompensasjon for istandsetting av kirker og kirkeinventar fra 150 mill. kroner til 450 mill. kroner for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til utvidelsen av investeringsrammen for rentekompensasjon ved istandsetting av kirker og kirkeinventar.
Disse medlemmer tillater seg likevel å påpeke at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 111 S (2011–2012), reduserer rentekompensasjonen som tilligger kap. 582 post 61, og viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i den forbindelse.
Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel ved omleggingen av kontantstøtteordningen fra 1. august 2012 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 91,9 mill. kroner i statsbudsjettet for 2012.
Som følge av nye beregninger der det antas at flere toåringer vil etterspørre barnehageplasser enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2012, forventes behovet for barnehageplasser å bli større enn det som er forutsatt i statsbudsjettet for 2012. Det er anslått et nettobehov på 2 705 flere barnehageplasser, det vil si 1 540 flere plasser enn opprinnelig anslått. Det foreslås derfor at kommunenes rammetilskudd økes med ytterligere 122 mill. kroner i 2012 som en kompensasjon for endret behov. Helårsvirkningen i 2013 utgjør 292,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 16 S (2011–2012) der flertallet uttaler:
«Flertallet vil forutsette at kommunene vil få økt sine overføringer dersom behovet for barnehageplasser er høyere enn forutsatt.»
Flertallet er fornøyd med at regjeringen følger opp dette og viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett som følge av endringer i kontantstøtten anslår nettobehovet på 2 705 flere barnehageplasser, dvs. 1 540 flere enn opprinnelig anslått. Kommunenes rammetilskudd økes med ytterligere 122 mill. kroner i 2012 som en kompensasjon for endret behov. Helårsvirkningen i 2013 utgjør 292,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 grovt undervurderte behovet for nye barnehageplasser fra august 2012, etter at regjeringen vedtok å fjerne kontantstøtten for toåringer fra august 2012. Disse medlemmer viser til at behovet den gangen ble anslått å være 1 165, og at dette ble gjort tross kritiske innvendinger. Når det nå viser seg at det reelle behovet er 2 705, langt over det dobbelte av opprinnelig anslag, er disse medlemmer tilfreds med at kommunenes rammetilskudd økes tilsvarende som en kompensasjon for endret behov, men mener at regjeringen, ved sin undervurdering av behovet, har satt kommunene og barnefamiliene i en krevende situasjon som kunne og burde vært unngått.
Disse medlemmer mener familiene skal ha mulighet til å velge mellom et godt barnehagetilbud og kontantstøtte. Tusener avbarnefamilier rammes av regjeringens vedtak om å fjerne kontantstøtten for 2-åringer fra 1. august. Pr. mars 2012 mottok 12 675 toåringer kontantstøtte, derav 3 990 gradert sats. Regjeringens fjerning av kontantstøtten for 2-åringer setter mange familier i en knipe. Familier som forholdt seg til et tidligere vedtak om kontantstøtte til lenge etter 1. august, og som fikk vedtak om det motsatte etter utløpt søknadsfrist for barnehageplass, står tilbake med ingenting. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers merknader og forslag i innstillingen til Prop. 111 S (2011–2012) og kap. 844 post 70.