8. Styrking av skattyters rettssikkerhet
I Innst. 213 S (2010–2011) til Dokument 8:17 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Christian Tybring-Gjedde og Anders Anundsen om å bedre rettssikkerheten for skattyter, syner finanskomiteen til at rettstryggleik for skattytar er eit viktig tema det er grunn til å rette søkelyset mot. God og rettvis handsaming er ein viktig føresetnad for legitimiteten til skattesystemet og for ein høg skattemoral. Komiteen syner også til at skatteetaten handsamar i underkant av 4 millionar sjølvmeldingar kvart år, og at effektiv og rasjonell handsaming må bli balansert mot den enkelte sin rettstryggleik. Eit fleirtal i finanskomiteen, medlemma frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, bad regjeringa om å kome tilbake på ei eigna måte med ei vurdering av rettstryggleik for skattytar i eit større perspektiv.
I Prop. 1 LS (2011–2012) kapittel 27.4 varsla departementet fleire tiltak for å styrkja rettstryggleiken til skattytar. Tiltaka som blei varsla er omfattande og tidkrevjande å gjennomføre. To tiltak som departementet skulle vurdere på kort sikt var å gjeninnføre regelen om tilleggsskatt med redusert sats på 15 pst. når skattytar gir feil eller ufullstendige opplysningar som seinare blir gitt utan krav av tredjepartar, og å oppheve regelen i likningslova § 9-2 nr. 7 om at skattytar i nokon situasjonar mister klageretten.
Departementet legg fram to forslag til endringar i likningslova for å styrkje rettstryggleiken for skattytar.
Det eine er å redusere tilleggsskatten til 10 pst. når skattytar har gitt feil eller ufullstendige opplysningar om postar i sjølvmeldinga som seinare blir gitt ukravd frå arbeidsgivar eller andre tredjepartar, jf. forslag til nytt tredje punktum i likningslova § 10-4 nr. 1.
Det andre framlegget er å oppheve regelen i likningslova § 9-2 nr. 7 om at ein skattytar som ikkje oppfyller plikten til å gi opplysningar til likningsstyresmakten,e kan miste retten til å klage på likninga.
Forslaget om å innføre ein regel om tilleggsskatt med redusert sats på 10 pst. når skattytar gir feil eller ufullstendige opplysningar som seinare blir gitt utan krav av arbeidsgivar og andre tredjepartar, kan føre til noko redusert proveny frå tilleggsskatt. Når dei nye tilleggsskattereglane nå blir praktisert etter intensjonen, vil det i fleire av dei sakene som det har vore brukt 30 pst. tilleggsskatt, ikkje bli tilleggsskatt i det heile tatt. Regelen om redusert sats med 10 pst. vil derfor bare gjelde eit fåtal saker, slik at det reduserte provenyet ikkje vil kome opp i store beløp. Regelen vil ikkje føre til administrative følgjer av tyding.
Forslaget om å oppheve regelen om at skattytar ikkje kan krevje å få sin klage handsama fører til at likningsstyresmaktene vil ha plikt til å realitetsbehandla fleire saker. Dette tilseier isolert sett at forslaget vil føre til noko auka administrative kostnader for skatteetaten. Samstundes er det slik i dag at likningsstyresmaktene må ta stilling til kva for konsekvensar det skal ha for klageretten at den som klager ikkje har oppfylt vilkåra nemnd i likningslova § 9-2 nr. 7, jf. § 9-2 nr. 8. Føresegna legg opp til ein bred skjønnsmessig vurdering etter likningslova § 9-5 nr. 7. Forslaget om å oppheve føresegna om at skattytaren ikkje kan krevje sin klage over likninga handsama, inneber at denne vurderinga fell bort, noko som vil bidra til å redusere dei administrative kostnadene. Departementet antar at forslaget samla sett vil ha mindre administrative effektar.
Departementet foreslår at endringane trer i kraft straks og at dei får verknad frå og med likninga for inntektsåret 2011.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om å oppheve ligningsloven § 9-2 nr. 7 om at skattyter i noen situasjoner mister klageretten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag om 10 pst. tilleggsskattesats i ligningsloven § 10-4 nr. 1 nytt annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har merket seg at tilleggsskatt har vært et hett tema etter at Stortinget fjernet muligheten for 15 pst. tilleggsskatt. Disse medlemmer viser i den sammenheng til sine merknader i Innst. O. nr. 118 (2008–2009). Mye tyder på at ileggelse av tilleggsskatt har vært praktisert for strengt slik at mange dermed har fått 30 pst. tilleggsskatt i stedet for ingen tilleggsskatt fordi unnskyldelighetsgrunnene har blitt benyttet i for liten grad. Disse medlemmer ser derfor regjeringens forslag om 10 pst. tilleggsskatt mer som et tilbaketog i forhold til Stortingets intensjon enn som en for-bedring av skattyters situasjon. Når regjeringen likevel ikke har klart å følge opp det disse medlemmer så som Stortingets intensjon, støttes regjeringens forslag om en mellomsats, men denne bør ikke være så høy som 10 pst., og disse medlemmer fremmer derfor forslag om at satsen settes til 5 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endring:
§ 10-4 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
Satsen skal være 5 pst. når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 6.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med ligningen for inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å redusere tilleggsskatten når opplysningssvikten gjelder poster hvor ligningsmyndighetene allerede sitter med opplysningene fordi de er innberettet fra annet hold. Dette gjelder eksempelvis når arbeidsgiver har innberettet lønnsinntekt, men for sent til at opplysningene kommer med i den utsendte selvangivelsen, og skattyter glemmer å føre den opp. Regjeringen foreslår å redusere satsen fra 30 pst. til 10 pst.
Disse medlemmer mener det er bra regjeringen senker satsen, men mener at satsen også etter endringen er for høy. Begrunnelsen for tilleggsskatt er at den skal bidra til at skattyter oppfyller opplysningsplikten etter loven. Gir skattyter uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan dette vanligvis føre til skattemessige fordeler, og ileggelse av tilleggsskatt er da en fornuftig sanksjon.
Disse medlemmer mener ovennevnte begrunnelse ikke på samme måte kan benyttes når ligningsmyndighetene allerede sitter på de aktuelle opplysningene.
På bakgrunn av ovennevnte fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det innføres et maksimalbeløp for tilleggsskatt ved tilfeller hvor ligningsmyndighetene allerede sitter på opplysning-ene da disse er innberettet fra annet hold. Maksimalbeløpet settes til 10 000 kroner.»