Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Bård Langsåvold, Kåre Simensen og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til representantforslaget om stipendordning for unge kulturtalenter, samt vedlagte uttalelse, datert 8. mai 2012 fra Kulturdepartementet v/statsråden (vedlagt).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig å ta vare på talenter og ser verdien i at unge talenter innenfor musikk, dans, drama og visuell kunst reiser utenlands for å få kortere eller lengre skolering i sine kunstarter. Flertallet påpeker at studiefinansiering er del av utdanningspolitikken, og at spørsmålet om støtteordninger knyttet opp til et studieløp for unge talenter i skolepliktig alder må håndteres i en slik sammenheng. Flertallet viser videre til Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst hvor det foreslås å innføre nye stipendordninger for nyutdannende kunstnere, etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Ordningen skal innrettes slik at den tar høyde for den internasjonaliseringen av kunstlivet som forslagsstillerne påpeker. Felles for ordningene er imidlertid at de er rettet mot kunstnere etter utdanningsfasen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange unge talenter innenfor musikk, dans, drama og visuell kunst reiser utenlands for å få kortere eller lengre skolering i sine kunstarter, dersom de foresatte har økonomiske ressurser til dette. Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å dyrke frem talentene, og økonomiske og sosiale kår bør ikke hindre skolering og utvikling av unge talenter. Disse medlemmer mener det er en svakhet at det i dag ikke finnes gode nok ordninger som gir unge talenter mulighet å søke om og motta økonomisk støtte til utdanning og opplæring i utlandet.

Disse medlemmer mener internasjonalisering i kulturlivet og utdanning av norske kunstnere i utlandet i seg er av stor verdi, og at det bør legges til rette for at flere unge talenter kan skoleres utenfor Norges grenser i kortere eller lengre tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener en stipendordning for unge kulturtalenter kan dekke hele eller deler av kostnadene til selve opplæringen, opphold med mer, og at ordningen kan organiseres gjennom Statens lånekasse for utdanning, Norsk kulturråd eller andre organisasjoner/institusjoner innen internasjonalisering, kunst eller utdanning. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne skisserer en mulig modell for hvordan en stipendordning kan innrettes og organiseres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om etablering av et ungdomsstipend for unge kulturtalenter i skolepliktig alder innen musikk, dans, drama og visuell kunst.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er lovfestet at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud, og siden den gang har kulturskolen hatt stor vekst. Det gjør at kulturskolen har et stort ansvar i lokalsamfunnet for å gi et godt tilbud til unge kulturtalenter. Disse medlemmer vil påpeke at en stor del av undervisningstilbudet i kulturskolen må være å dyrke frem talenter. Det er problematisk om kulturskolen overkjører lokalsamfunnet, istedenfor å samarbeide tettere. Disse medlemmer viser til at innholdet i kulturskolen er rektors ansvar, men det er for tilfeldig hvordan den enkelte rektor styrer kulturskolen.

Disse medlemmer mener at det ikke trenger å være en motsetning mellom kulturtalenter som eminent stønadsnavigatør og kulturtalenter som eminent nye unge skaper. Men fastlåste forestillinger om hva som er passende, er ikke det som fremmer skaper-trang hos de unge brennende og lengtende sjeler. Disse medlemmer mener også at norsk kulturliv er fanget i rigide, trange rammer som legger føringer for kulturens utvikling. Kulturlivet er fanget i en politisk tvangstrøye, hvor vedtak styrer på bekostning av skaperkraft.

Disse medlemmer ser at maktkonsentrasjonen som har fått vokse frem rundt kulturrådet, er skadelig for utviklingen av unge kulturtalenter. Få personer tar store avgjørelser basert på ofte subjektive tolkninger av hva som er god og mindre god kultur. Slik har det utviklet seg en tradisjon for å gå i de samme sporene år etter år, hvor fornyelsen ofres på sedvanens alter. Disse medlemmer vil fordele en større andel av kulturmakten og kulturmidlene til kommunene. Desentralisering av makten vil føre til at lokale unge kulturtalenter får muligheten til å bevise at de har livets rett.

Disse medlemmer mener at til tross for regjeringens økning i budsjettene til kunst og kultur, er det ikke nok til alle som søker om støtte. 90 pst. av søknadene innvilges ikke, og for dem som får avslag er behovet stort for å vite begrunnelsen og få innsyn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det å drive frem talenter innenfor kunstartene handler om et helhetlig løp fra 5–6 årsalderen og frem til endt utdannelse. Skal forholdene legges optimalt til rette, kreves en rekke grep knyttet til kulturskolenes kompetanse, tilgjengelige lærekrefter, talentutviklingsprogrammer ved norske høyere læresteder mv. Den foreslåtte stipendordningen vil være ett av flere nødvendige elementer.

Disse medlemmer mener det er et problem at Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og KS på vegne av norske kommuner ikke later til å samarbeide om talentutviklingen i vårt land.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å utarbeide en helhetlig strategi der hele utviklingsløpet hos talentene ivaretas.

Disse medlemmer fremsetter derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for talentutvikling som omfatter hele utvik-lingsløpet fra barndom til fullført utdannelse.»