Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, frå Høgre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå Kristeleg Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, som legg rammene for vidare utvikling av Innovasjon Norge og SIVA og syner korleis selskapa er sentrale verktøy i realiseringa av regjeringa sin næringspolitikk og distrikts- og regionalpolitikk. Komiteen merkar seg at det i meldinga vert slått fast at den overordna målsettinga for næringspolitikken er arbeid til alle og å legge til rette for størst mulig samla verdiskaping i norsk økonomi. Det vert òg slått fast at verdiane som vert skapte skal legge grunnlaget for den norske velferdsstaten.

Komiteen har merka seg at som eit ledd i arbeidet med St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og berekraftig Norge, vart OECD bedt om å foreta ein gjennomgang av det norske innovasjonssystemet. I sum konkluderer rapporten frå OECD mellom anna med at det norske offentlege verkemiddelapparatet fungerer godt. Dette omfatta støtta til næringsrelevant forsking gjennom Noregs forskingsråd og Skattefunn, og til innovasjonsarbeid gjennom Innovasjon Norge.

Komiteen har også merka seg at det er gjennomført evalueringar av både Innovasjon Norge og SIVA i løpet av 2009 og 2010. Evalueringane har vore ute på opne høyringsrunder. Det har i tillegg vore eigne oppfølgingsutgreiingar om reiselivssatsinga, uteverksemda til Innovasjon Norge og om den økonomiske berekrafta i innovasjonsselskapa der SIVA er inne.

Komiteen har merka seg at samanlikna med andre land er norske næringsretta verkemiddel samla i få organisasjonar som har ei relativ klar arbeidsdeling mellom seg. I evalueringa av Innovasjon Norge blei det gjennomført ei samanlikning med organiseringa i Sverige, Danmark, Finland, Irland og Nederland. Ingen av desse landa har ein verkemiddelaktør med ei såpass brei portefølje av ansvarsområde som det Innovasjon Norge har. Det betyr at Innovasjon Norge står ovanfor ei unik blanding av oppgåver som kan gjera det lettare å sjå heilskapen i tilbodet og medverke til å redusera bedriftene sine kostnader.

Komiteen er nøgd med at både SIVA og Innovasjon Norge får spissa kompetansen sin, og at ansvarsområda vert avklart mellom selskapa. Komiteen er samd med regjeringa i at samarbeidet mellom SIVA, Innovasjon Norge og Noregs fors-kingsråd skal resultere i tre tydelege og samkøyrde aktørar, der verkemidla utfyller kvarandre og framstår på ein heilskapleg måte for næringslivet, FoU- institusjonar og offentlege myndigheiter over heile landet.

Komiteen er også glad for at Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med dei departementa det gjeld, vil ta initiativ til ei kartlegging av tilgjengelege offentlege bedriftsretta verkemiddel for næringsutvikling, slik at ein får ei samla oversikt over alle slike verkemiddel. Dette vil og gjere det mogeleg å kartlegge kva verkemiddel som er tilgjengelege for ulike bedrifter, både når det gjeld dei forskjellige fasane i ei bedrift si utvikling, størrelse og sektor. Komiteen ser positivt på dette, og meiner at dette vil være svært nyttig for bedriftene.

Målet om tydelege koplingar mellom dei forskjellige aktørane sine nettsider til beste for kundane, vil gjera det lettare for gründarar og bedrifter å orientere seg blant verkemidla sine ulike tenester og program. Dette støttar komiteen fullt ut.

Komiteen har merka seg den rolla som samarbeidsforumet for Innovasjon Norge har. Komiteen viser til at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er både eigar og oppdragsgjevar. Komiteen meiner det er viktig med eit felles mål- og resultatstyringssystem, og støttar at det vert lagt til rette for ei større grad av målstyring framfor detaljstyring av selskapa.

Komiteen har merka seg gjennomgangen av regjeringa sine prinsipp for god eigarstyring ved ei framstilling av staten sin eigarskapspolitikk, herunder samfunnsansvar og leiarløn, og også omtalen om eigarstyringa av SIVA og Innovasjon Norge.

Komiteen støttar meldinga i korleis styret sin rolle skal vera, kontakten mellom eigarane og styret, og betydningen av å ha uavhengige styrer. Det er hovudstyret i Innovasjon Norge som set grenser for dei regionale styra sine fullmakter, og komiteen er kjend med og støttar at grensene for dei regionale fullmaktene skal vurderast på nytt.

Komiteen er samd i at betre koordinering av oppdrag og styringssignal, og dermed tilrettelegging av ein meir heilskapleg mål- og resultatstyring av SIVA og Innovasjon Norge, er ønskeleg.

Komiteen støttar også at regjeringa sin politikk for mellom anna likestilling og berekraft vert lagt til grunn for selskapa si verksemd.

Komiteen er glad for at tilbodet av offentleg støtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg skal utvik-last vidare. Det same gjeld auka tilgang på kapital i tidleg fase, noko det er eit stort behov for.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Høyre og Framstegspartiet har fremma ei rekke representantforslag i Stortinget som omhandlar mellom anna SIVA og Innovasjon Norge, der dei etterlyser oppfølging av evalueringane.

Fleirtalet er derfor forundra over kritikken om at denne saka no kjem for fort, og at saka blir prioritert behandla i vårsesjonen på Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er overrasket over at regjeringspartiene har valgt å presse gjennom en så kort behandlingstid på denne meget viktige saken og på det grunnlag som ligger i proposisjonen all den tid det er heftet betydelige mangler ved saken dersom en skal kunne foreta en grundig evaluering av det statlige virkemiddelapparatet og SIVA. Svakheten i denne meldingen ligger særlig i at man ikke også tar for seg en evaluering av Forskningsrådet og forskningens rammevilkår og finansiering. Regjeringen legger opp til å komme tilbake til dette med en egen sak på et senere tidspunkt. Disse medlemmer mener at dette burde vært en del av denne saken da dette er en meget viktig del av selve innovasjonsarbeidet og dermed også en del av virkemiddelapparatet. Når regjeringen ikke ser denne klare sammenhengen, medfører dette at man ikke får den helhetlige gjennomgangen en burde hatt, og saken vil dermed måtte fremstå med betydelige mangler. Disse medlemmer vil dermed måtte komme tilbake til de problemstillinger som vil måtte gjelde forskningens rammevilkår og Forskningsrådets arbeid når denne saken legges frem for Stortinget på et senere tidspunkt. Dissemedlemmer mener videre regjeringen i liten grad drar opp hva som skal ligge til grunn for innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet i fremtiden. En er svært lite klar på om det er distriktspolitiske hensyn eller næringpolitiske hensyn som skal være det bærende elementet. Disse medlemmer finner også grunn til å påpeke viktigheten av at man i en rådgivningsfase ikke bare ser seg blind på hva det offentlige virkemiddelapparatet kan bidra med, men i særlig grad også involverer privat kompetanse og ikke minst den kompetanse som en nå har klart å bygge opp tilknyttet NCE-systemet. Her ligger det svært mye god kompetanse en kan gjøre seg bedre nytte av i utformingen av fremtidens næringspolitikk.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å legge til rette for etablering av nye og fremtidsrettede bedrifter, og at dette skjer på en god og lite byråkratisk måte. Dette fordrer at man prioriterer forenklinger og ikke minst at man får på plass gode og effektive ordninger slik at disse bedriftene får mulighet til å lykkes. Regjeringen har selv gjentatte ganger påpekt viktigheten av det å få til nyetablering av bedrifter i Norge. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det svært underlig at man i liten grad sier noe om økt satsing på inkubatorprogrammet. Dette er, etter disse medlemmers mening, noe av det mest virkningsfulle programmet Norge har. Her burde man være betydelig mer konkret i sine målsettinger. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 fremme forslag om hvordan en ytterligere kan styrke inkubatorprogrammet slik at flere kan komme inn under dette systemet.

Disse medlemmer mener at mye av det som legges frem som endringer og tiltak i meldingen er meget fornuftig. Dette gjelder både når det gjelder forslag til endringer vedrørende målstyring og organisering. Det er imidlertid et faktum at man bare i liten grad drøfter den store utfordringen knyttet til om hvorvidt en får tilstrekkelig med innovasjon igjen for alle de offentlige midlene man kanaliserer gjennom særlig Innovasjon Norge. Man burde i større grad enn det som er tilfelle i meldingen, drøftet om det kunne være andre måter å finansiere forskning og utvikling, innovasjon, bedriftsutvikling, etc. på enn det som gjøres i dag. I den forbindelse er det svært viktig å påpeke det samspillet som til enhver tid må være knyttet til hva som skal være virkemiddelapparatets rolle og hva som kan være andre private aktørers rolle.

Disse medlemmer tviler på om tiltakene som er lansert i meldingen vil bidra til noe særlig enklere virkemiddelapparat for norsk næringsliv. Det er tvert imot overraskende at Innovasjon Norge selv, og ikke regjeringen gjennom denne meldingen, skal foreslå forenklinger. Disse medlemmer kan heller ikke se at regjeringen i meldingen tar inn over seg og svarer på den kritikk om manglende innovasjonsresultater som er kommet både fra riksrevisjonen og fra andre i form av konkrete tiltak for Innovasjon Norge, særlig når det er et faktum at en for stor del av Innovasjon Norges portefølje er lite eller ikke tilknyttet innovasjonsprosjekter.

Virkemiddelapparatet generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i all hovedsak ha en dreining av virkemiddelapparatet bort fra rene tilskuddsordninger og over til mer skatteincentive ordninger der dette er mulig ut fra bedriftenes økonomiske situasjon. Det er ikke tvil om at det er bedriftene selv som har de aller beste forutsetninger for å kunne vurdere hvilke behov en har knyttet til nytenkning og innovasjon. Det er også fullt ut mulig, dersom en har økonomi til det, å kunne hente inn råd og praktisk hjelp i det private markedet knyttet til omstillingsprosesser, ekspansjon, markedsundersøkelser etc. I disse tilfellene vil det være mer nyttig med gode skattefradragsordinger fremfor å måtte gå gjennom en rekke søknadsprosesser og møter for å få bistand fra det offentlige virkemiddelapparatet. Så lenge skatte- og avgiftsregimet opprettholdes i dagens form, er disse medlemmer opptatt av at virkemiddelapparatet innrettes på en best mulig måte for å ivareta næringspolitiske hensyn fremfor distriktspolitiske hensyn. Det som må være retningsgivende for virkemiddelapparatet må alltid være ideens mulighet til å kunne lykkes frem mot en mulighet for å kunne kommersialiseres, og ikke andre utenforliggende hensyn som bostedsadresse, kjønn etc. I tillegg er disse medlemmer opptatt av at en må få mindre detaljstyring av virkemidlene og mer generell målstyring og resultatoppfølging. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av at det offentlige virkemiddelapparatet ikke skal operere innenfor områder der en allerede har et velfungerende marked. Dette gjelder særlig i tilfeller der staten opptrer som långiver og særlig innenfor lavrisikomarkedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de offentlige virkemidler i meldingen først og fremst er planlagt satt inn i såkorn- og venturefasen og i mindre grad i en bedrifts tidligfase, hvor risikoen riktignok er større, men hvor en ikke fortrenger private aktører. Meldingen er uklar på virkemidlene for inkubasjon og tidligfasekapital og hvordan staten kan styrke sin rolle i støtte til og kommersialisering av tidligfaseselskaper. Disse medlemmer mener at de landsdekkende etablerertilskuddene er en ordning som treffer denne fasen og som har hatt et altfor stort nedtrekk beløpsmessig i de senere år.

Innovasjon Norge

Komiteen er kjend med at evalueringa av Innovasjon Norge skulle vurdere om og korleis Innovasjon Norge oppfyller dei mål og føringar som er lagt for selskapet.

Det skulle mellom anna bli gjeve ei vurdering av samansetninga av selskapet sine tenester, tilgjenge for brukarane og samfunnsøkonomiske effektar av selskapet si verksemd. Vidare skulle både effekten av samanslåinga av dei fire organisasjonane og dessutan dagens organisering av selskapet evaluerast. Også Innovasjon Norge sitt samarbeid med andre aktørar samt framtidige utfordringar og vidare utvikling skulle bli vurdert.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend med at evalueringa har vore på ein brei høyringsrunde, og at evalueringa peika på at det var behov for å sjå nærmare på reiselivssatsinga og arbeidet ved utekontora.

Fleirtalet er nøgd med at regjeringa har kome med ein eigen strategi for reiseliv som handsamar utfordringane og framtidige moglegheiter knytta til reiselivssatsinga, og at det er laga ei eiga evaluering av utekontora.

Fleirtalet syner til at overordna viste evalueringa at Innovasjon Norge med stor sannsynlegheit bidreg til auka verdiskaping i Noreg. Det vert vist til at Innovasjon Norge formidlar finansielle verkemiddel på ein profesjonell og fagleg solid måte , men at Innovasjon Norge i for lita grad har utvikla seg som ein kunnskapsorganisasjon og premissgjevar for norsk næringspolitikk.

Komiteen syner til at evalueringa óg viste at det er behov for å gjera samanhengen meir eintydig mellom selskapet sine mål og verkemiddel, og at ein burde styre organisasjonen med mindre grad av detaljnivå enn i dag, og meir på rammestyring. Det vart òg peika på at dei ulike prioriteringane i årsbudsjetta har mykje å seie for i kva grad dei overordna måla vert nådd. Måloppnåinga vil derfor variere år for år.

Færre sektorretta program, og meir djubdekunnskap på enkelte sterke norske næringsmiljø og kunnskapsområde, vil styrkje Innovasjon Norge si evne til å ligge i forkant av utviklinga.

Komiteen støttar at Innovasjon Norge får nye mål, og at det blir lagt vekt på at måla skal vere tilpassa og godt eigna for selskapet si verksemd, med ei klar kopling til verkemiddelportefølja.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, ser det som viktig at måla legg til rette for ei auka grad av målstyring og betre oppfølging av Innovasjon Norge. Fleirtalet viser til at Innovasjon Norge sitt formål er å vera staten og fylkeskommunane sitt verkemiddel for å realisere verdiskapande næringsutvikling i heile landet. Fleirtalet støttar hovudmålet, som er at Innovasjon Norge skal utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling og utløyse regionane sine næringsmessige muligheiter.

Fleirtalet er kjent med delmåla som er: fleire gode gründarar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire innovative næringsmiljø. Fleirtalet støtter at eigarane av Innovasjon Norge i si eigarstyring skal fokusere spesielt på selskapet si rolle som fagleg kompetent rådgjevar for eigarar og oppdragsgivarar og Innovasjon Norge si internasjonaliseringsverksemd.

Forenkling av tenesteportefølja er, etter fleirtalet sitt syn, svært viktig, og det er difor gledeleg at det også skal fokuserast på dette. Det er i dag vanskeleg for kundane å orientera seg i mylderet av program og tenester som Innovasjon Norge har. Fleirtalet har merka seg at det blir trekt opp både ambisjonar og retning for forenkling av virkemiddelportefølja, noko som fleirtalet finn særs viktig.

Fleirtalet støttar regjeringa i synet på at god kundedialog er viktig.

Fleirtalet er samd i at det er viktig å evaluera utlånsverksemda til Innovasjon Norge. I denne samanhengen må det spesielt vurderast om risikoprofilen bør bli høgre.

Fleirtalet støttar at Innovasjon Norge framleis skal forvalte Bygdeutviklingsmidlane. Fleirtalet er óg samd i at Innovasjon Norge tilfører ordninga kompetanse om næringsutvikling, noko som ikkje lett kan erstattast i andre organ.

Fleirtalet ser fram til at det vert utforma nye målsettingar for Innovasjon Norge si rolle som fagleg, kompetent rådgjevar for eigarane og oppdragsgjevarane, forenkling av selskapet sin tenesteportefølje, og selskapet sitt møte med kundar samt for selskapet si internasjonale verksemd. Vidare ser fleirtalet fram til at det vert utforma eit nytt mål- og resultatstyringssystem, slik at fokuset vert på selskapets sitt resultat og ikkje på rapporteringa. Fleirtalet ser det som positivt at Innovasjon Norge får ei rolle som innovasjonspolitisk rådgjevar, og fagleg rådgjevar for eigarar og oppdragsgjevarane.

Fleirtalet ser fram til at det skal gjennomførast ein totalgjennomgang av verkemidla til Innovasjon Norge med sikte på å forenkle.

Komiteen har merka seg at Nærings- og handelsdepartementet har fått laga ei eiga utgreiing om Innovasjon Norge si verksemd i utlandet. I meldinga blir det slått fast at Innovasjon Norge sine utekontor i fyrste rekke skal tilby praktisk assistanse og ikkje djuptgåande strategisk rådgjeving. Komiteen støttar dette. Det er òg positivt at samarbeidet mellom Innovasjon Norge sine kontor i Noreg og utlandet skal styrkjast, og at det blir lagt opp til eit sterkare og meir formalisert samarbeid med utanriksstasjonane, Norges forskningsråd og SIVA. Komiteen viser òg til at det skal opprettast eit strategisk råd for å hjelpe med vurderingar kring kvar næringslivet ser behov for utekontortenester. Komiteen merkar seg at regjeringa ser vekstmarked som Asia og Afrika som viktige i åra som kjem.

I dag mottek Innovasjon Norge over 40 ordinære oppdragsbrev, der graden av detaljstyring varierar mellom dei ulike oppdragsgjevarane. Komiteen har merka seg at både Riksrevisjonen og Stortinget sin kontroll- og konstitusjonskomité har peika på at NHD bør ha eit større koordinerande ansvar for oppdraga.

Komiteen er glad for det arbeidet som er igangsett med ei sterkare koordinering av departementa sine oppdragsbrev til Innovasjon Norge.

Komiteen er også glad for at NHD i samråd med andre berørde departement vil utarbeide ein felles tekst som tek utgangspunkt i nye mål for selskapa og inneheld selskapa sine mål- og resultatstyringssystem samt føringar som er felles for departementa samt henvisninger til relevante politiske dokument.

NHD vil også i samarbeid med berørde departement medverke til samordning av formen på dei enkelte departementa sine oppdragsbrev.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge og SIVA tilbyr nettverkstjenester til norske næringslivsaktører. Innovasjon Norge har flere virkemidler som retter seg mot dette, som Norwegian Centres of Expertise (NCE), Arena-programmet, Bedriftsnettverk og Marint verdiskapingsprogram.

Komiteen viser til at NCE- og Arenaprogrammene nylig er evaluert.

Evalueringene viste at begge programmene er velfungerende og effektive virkemidler som bidrar til utvikling av sterke og internasjonalt konkurransedyktige næringsklynger. Evalueringene pekte imidlertid på forbedrings- og utviklingsmuligheter som kan bidra til å styrke programmene ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at Innovasjon Norge blir mindre byråkratisk og mer næringsrettet, samt at Innovasjon Norge konsentrerer seg om virksomhet som ikke er i direkte konkurranse med ordninger som tilbys av andre finans- og næringsaktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av at Innovasjon Norge skal ha mer fokus på rådgivning og tilrettelegging for bedriftsetablering av norske virksomheter i utlandet i fremtiden. I denne sammenheng ser disse medlemmer for seg en evaluering av Innovasjon Norges utenlandske virksomhet, herunder utekontorene, med hensyn til målstyring og resultatoppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at de støtte- og tilskuddsordninger Innovasjon Norge forvalter, gjøres generelle og landsdekkende.

Disse medlemmer stiller seg positive til at Bygdeutviklingsmidlene (BU-ordningen) i fremtiden forvaltes av Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av Innovasjon Norge som statlig næringsutviklingsaktør, Dokument 3:4 (2008–2009), hvor det ble vist til at BU-ordningen i liten grad bidro til selskapets måloppnåelse.

Disse medlemmer vil at BU-ordningen trappes ned fordi den ivaretar distriktspolitiske hensyn og ikke næringspolitiske hensyn. Disse medlemmer mener at det er viktig å satse på bedriftsutvikling og innovasjon over hele landet, men da ut fra det prinsipp at ordningene gjøres generelle og uavhengige av kommune- og fylkesgrenser. Dagens BU-midler er i stor grad å anse som tilskudd til landbrukssektoren eller virksomheter knyttet opp imot denne. Gjenværende midler fra ordningen ønsker disse medlemmer å innlemme i Innovasjon Norges generelle ordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Riksrevisjonen i sin undersøkelse påpekte at BU-ordningen gjennom Innovasjon Norge i for liten grad bidro til innovasjon og nyskaping og at evalueringen av Innovasjon Norge pekte på at bare halvparten av prosjektene som mottar støtte fra Innovasjon Norge har som mål å bidra til innovasjon., eller har lav innovasjonsevne. Disse medlemmer vil understreke at målet for Innovasjon Norge skal være å bidra til kunnskapsbasert vekst og verdiskaping, og av den grunn bør man se på muligheter for at prosjekter som ikke bidrar til innovasjon kan legges til annen forvaltning. De oppgaver Innovasjon Norge i dag har og som har lav innovasjonsgrad er ofte viktige oppgaver som bidrar både til omstilling og utvikling i regioner og kommuner. Disse medlemmer mener at det er mye god kompetanse i norske kommuner på denne type prosjekter, eksempelvis under BU-ordningen, og at det bør vurderes å desentralisere slike oppgaver, noe som også vil bidra til at Innovasjon Norge kan spisse virksomheten mot færre og innovative oppgaver.

Disse medlemmer vil videre peke på at meldingen har få, om noen tiltak som kan sikre at den offentlige næringsstøtten er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at dette fremtrer som uheldig. Disse medlemmer viser videre til at Innovasjon Norge i sin eierstyring skal fokusere spesielt på selskapets egen rolle som faglig rådgiver for eiere, oppdragsgivere og for egen internasjonaliseringsvirksomhet. Disse medlemmer mener det vil være krevende for en aktør som Innovasjon Norge med sitt eget utgangspunkt og sitt eget virkemiddelapparat å gi uavhengige og frittstående råd om endringer i næringspolitikken.

Nettverk for forretningsenglar

Komiteen ser positivt på at regjeringa vil støtte oppretting og vidareutvikling av nasjonale nettverk for forretningsenglar, og merker seg at Innovasjon Norge får ansvar for støtte til etablering og oppbygging av slike nettverk. Komiteen ser det som positivt at slike nettverk kan verte knytt opp mot nye såkornfond eller liknande miljø.

Investinor

Komiteen støttar dei grepa som vert tatt med å overføre eigarskapet til Investinor frå eit dotterselskap under Innovasjon Norge, til NHD.

Komiteen støttar den føreslåtte endringa i Investinor sitt mandat, frå eit fokus på einskilde satsingsområde til føringar om komparative fortrinn, naturressursar, teknologi- og kompetanseområdar og reduserte miljø- og klimabelastningar. Komiteen strekar under at Investinor skal ha sitt eige styre.

Komiteen er samd i at Investinor får eit nytt og meir fleksibelt mandat, men vil påpeike at Investinor allereie i dag kan investere i andre enn dei fem hovud-områda miljø, energi, marin, maritim og reiseliv, noko som òg er gjort. Komiteen støttar at det vert framheva at IKT, bio- og helseteknologi kjem i tillegg som interessante områder for selskapet si verksemd. Komiteen vil vidare påpeike at Investinor ikkje skal endre prioriterte områder utan at dette skjer i dialog med eigarane, jf. statens eigarpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Investinor AS spiller en meget viktig rolle i det offentlige virkemiddelapparatet og har en rekke krav til seg for å kunne operere innenfor sitt marked. Selskapet ble satt i operativ drift fra og med januar 2009 som et statlig, landsdekkende investeringsselskap, og har i dag ca. 3,7 mrd. kroner under forvaltning. Selskapet opererer innenfor det som omtales som medinvestorprinsippet, og som er inntatt i EØS-avtalens artikkel 61. Dette medfører at Investinor AS har følgende krav til seg:

• Investinor må agere som andre private investorer i samme marked (samme avkastningskrav m.m.)

• Investinor må ha en klar exit-strategi for alle investeringer

• Investinor må ha medinvestorer i alle emisjoner

• Investinor kan maksimalt eie 49 pst. av et selskap.

Disse medlemmer stiller seg positive til overføring av Investinor fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet samt endring av Investinors mandat. Disse medlemmer forutsetter videre at styret i Investinor fortsatt skal være sammensatt av eksterne styremedlemmer med relevant kompetanse innenfor Investinors virkemiddelportefølje, og uten direkte tilknytning til den offentlige forvaltning. Det er naturlig at man som følge av omorganiseringen erstatter dagens styremedlem fra Innovasjon Norge med et nytt eksternt styremedlem.

SIVA

Komiteen viser til at SIVA har to aktivitetsområder; innovasjon og eigedom.

Komiteen er kjend med at hovudspørsmålet ved evalueringa om SIVA var om selskapet når måla sine på ein god og effektiv måte, og korleis verksemda bør innrettast i framtida.

Komiteen er kjend med at hovudkonklusjonen frå evalueringa er at SIVA arbeider i tråd med dei målsettingar som er sette for verksemda, samstundes som selskapet held seg til styringssignal og andre rammer som gjeld selskapet.

Komiteen har merka seg at evalueringa viser at SIVA betyr mykje for realisering av fysisk infrastruktur, som industribygg og forskings- og næringsparkar, og for etablering av innovasjonsselskap rundt om i landet. SIVA bidreg med både kapital, kunnskap og kunnskapsspreiing via nettverka sine.

Evalueringa peika på at det er behov for å sjå nærmare på korleis finansieringa av dei ulike innovasjonsselskapa er organisert, for å ha samsvar mellom funding og oppgåver. Det vert òg konkludert med at SIVA tilfører norsk næringsliv auka innovasjon.

Innanfor eigedom tilbyr SIVA risikoavlastning for investeringar for enkeltbedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø.

Komiteen har merka seg at i evalueringa av SIVA vert det konkludert med at SIVA sine eigedomsinvesteringar har ein utløysande effekt når det gjeld utvikling av eigedomsinfrastruktur i områder der markedssvikt fører til at private aktørar vurderar risikoen som for høg. Evalueringa påpeikar òg at balansen mellom å vera ein kommersiell eigedomsforvaltar og ein verkemiddelaktør innanfor nærings- og distriktspolitikken kan vera krevjande, men at SIVA har lykkast i dette. Komiteen støttar dette synet.

Komiteen merker seg at dei nye måla for SIVA strekar under at selskapet har ei rolle i større industriprosjekt og i å etablere arenaer for industriutvikling, noko som komiteen ser svært positivt på. Denne rolla vert streka under av at regjeringa går inn for at SIVA også i framtida kan bidra i utviklinga av fleire store eigedomsprosjekt av lokal, regional og nasjonal betyding.

Komiteen støttar formålet, hovudmålet og delmåla som blir sett for SIVA, og at det blir slått fast at SIVA skal konsentrere sin ressursbruk der moglegheitene for måloppnåing er størst. Komiteen merkar seg at det kjem ein gjennomgang av mål- og resultatstyringssystemet i SIVA, med sikte på betre måling og rapportering.

Komiteen støttar at eigedomsverksemda til SIVA skal evaluerast, og at det blir sett nærare på grunngjevinga for og etterspørselen etter SIVA sitt tilbod på eigedomssida.

Komiteen ser det som viktig at Næringshageprogrammet, som ligg under Kommunal- og regionaldepartementet sitt område, vert vidareført. Midlane går til næringshagar som fyller visse kriterium, fortrinnsvis innanfor det distriktspolitiske verkemiddelområdet. Tilskotet skal verte brukt til blant anna leiing, nyskapingsaktivitetar, arbeid med å medverke etablering av nye bedrifter og vekst i etablerte bedrifter.

Eit anna viktig område er inkubasjonsprogramma. Inkubasjonsprogramma utviklar gode idear og forretningsmoglegheiter frå FoU-miljø og indu-stribedrifter til nye, vekstkraftige bedrifter. Inkubatorane tilbyr eit fysisk miljø, rådgjeving og støttetenester for å bidra til at gründarar kan utvikle forretningsideane sine.

Komiteen vil peike på at inkubasjonsprogramma har vore særs vellykka og at det er viktig å sikra midlar til å kunne satse på inkubasjonsprogram óg i framtida.

Komiteen har merka seg at graden av detaljstyring varierar mellom dei ulike oppdragsgjevarane, og at både Riksrevisjonen og Stortinget sin kontroll- og konstitusjonskomité har peikt på at NHD bør ha eit større koordinerande ansvar for oppdraga. Komiteen er også glad for at NHD i samråd med andre berørte departement vil utarbeide ein felles tekst som tek utgangspunkt i nye mål for selskapet og inneheld selskapet sine mål- og resultatstyringssystem samt føringar som er felles for departementa samt henvisningar til relevante politiske dokument.

Komiteen ser det også som positivt at NHD, i samarbeid med berørte departement, vil bidra til samordning av forma på dei enkelte departementa sine oppdragsbrev. Komiteen er derfor glad for at NHD i samarbeid med dei andre departementa vil medverke til ei samordning av form og lage felles overordna tekst til oppdragsbrev for selskapet, som tek utgangspunkt i dei nye måla for SIVA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at SIVA har klare og tydelige mål samt en tydeligere rolle som industritilrettelegger og -utvikler.

Disse medlemmer forutsetter bruk av markedspris ved utleie/salg av SIVAs næringsarealer/-eiendommer.

Forskingsrådet

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend med at Forskingsrådet er under evaluering, og ser fram til at denne evalueringa vert ferdigstilt. Fleirtalet vil peike på kor viktig forskinga er for eit innovativt næringsliv og kor viktig det er med god samordning mellom forskinga og verkemiddelapparatet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Forskningsrådets virkemidler er sentrale for å få et helhetlig inntrykk av hvordan virkemiddelapparatet bidrar til kunnskapsbasert vekst og verdiskaping, og er forundret over at også regjeringen mener dette uten å ta konsekvensene av sitt syn ved å avvente en gjennomgang av Forskningsrådets virksomhet før man konkluderer om virkemiddelapparatets innretning.

Patentstyret

Komiteen viser til at Patentstyret tilbyr ei rekke informasjons- og rådgjevingstenester knytta til patent-, varemerke- og designrettar, i tillegg til å handsame søknader om patent og registrering av varemerke og design.

Komiteen vil streke under at vern av imma-trielle rettar er eitt av dei viktigaste strategiske verkemidla for å sikre innovatørar mot illojal etterlikning og kopiering, og for å erobre og befeste nye marknader. Komiteen er nøgd med at Innovasjon Norge og Patenstyret har ein felles ambisjon og mål om auka strategisk bruk av immatrielle rettar generelt og industrielle rettar spesielt, særleg i små og mellomstore bedrifter.

NCE

Komiteen viser til at Innovasjon Norge og SIVA bidreg med nettverkstenester til norske næringslivsaktørar. Innovasjon Norge har fleire verkemiddel som rettar seg mot dette, som Norwegian Centres of Expertise (NCE), Arena-programmet, Bedriftsnettverk og Marint verdiskapingsprogram.

Komiteen er kjend med at NCE gjev fagleg og finansiell støtte til utvikling av modne næringsklynger med stort potensial for auka innovasjon, internasjonal orientering og verdiskaping.

Komiteen er kjend med at NCE- og Arenaprogramma nyleg er evaluert. Evalueringane viser at begge programma er velfungerande og effektive verkemiddel som medverkar til utvikling av sterke og internasjonalt konkurransedyktige næringsklynger.

Komiteen viser til at NCE-ane har vore ein viktig arena for å utvikle gode samarbeidsrelasjonar og skape vekstkraftige bedrifter i Norge. Komiteen viser til at 4 av NCE-ane ønskjer å etablere ein ny arena for samhandling, såkalte Global Centers of Expertice. Komiteen synest dette er eit interessant initiativ, og vil sjå det som positivt at dette blir vurdert vidare.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at NCE-programmene og Arenaprogrammet som er vellykkede klyngeprogrammer finansieres av Innovasjon Norge, mens Forskningsrådet finansierer TTO-programmene og SIVA inkubatorprogrammet. Alle disse aktørene har virkemidler og tilskuddsordninger innrettet mot tidligfaseprosjekter, og disse medlemmer mener det er behov for en bedre samordning av virkemidlene slik at disse kan spisses mer inn mot de mest innovative vekstbedrifter. Disse medlemmer vil også generelt understreke at det fra mange ulike faglige hold er et gjennomgående tema at det er en økende knapphet på risikokapital for finansiering av prosjekter i tidligfase samt finansiering av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Disse medlemmer vil derfor understreke det regjeringen selv skriver i meldingen, at det er et sterkt behov for en videreutvikling av virkemiddelporteføljen, og forutsetter at det vil innebære evalueringer av effektiviteten av det som settes inn av ressurser i de forskjellige virkemiddeltyper.

Designrådet

Komiteen er kjend med samarbeidet mellom Designrådet, Innovasjon Norge og Norges Fors-kingsråd, der formålet er å bruke god design som eit verkemiddel for å oppnå auka lønsemd og betra konkurranseevna til norsk næringsliv. Komiteen vil peike på den viktige rolla Designrådet har med å skape auka merksemd kring betydinga av design som verkemiddel for utvikling og vekst.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er derfor særs nøgde med at regjeringa igangset eit strategisk arbeid med ein ny plan for norsk design.

Samarbeid med Sametinget

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er kjend med samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Sametinget, og er samd i at vellykka næringsetableringar som byggjer på samisk kultur, språk og tradisjon vil bidra til å styrkje samisk samfunnsliv og gje auka mangfald i norsk næringsliv. Fleirtalet er også kjent med meldinga om næringsutvikling i samiske områder, som Sametinget har gjeve ut, og som tek utgangspunkt i dagens varierte næringsliv. Også SIVA har fleire engasjement i samiske områder og samarbeider med Sametinget. Fleirtalet er kjend med at perio-da for samarbeidsavtala mellom Innovasjon Norge og Sametinget om næringsutvikling i samiske områder er over, og er samd med regjeringa i at ein bør prøve å vidareføre denne. Samarbeidet har hatt som formål å medverke til kunnskap om samisk kultur og næringsutvikling, og vidareutvikling av gode prosjekt som styrkjer verdiskapinga i samiske område.

Invest in Norway

Komiteen stiller seg positiv til ønsket om å legge til rette for en mer systematisk og helhetlig håndtering av henvendelser fra utenlandske selskaper som vurderer lokalisering i Norge, blant annet for å sikre forsvarlig behandling, effektiv ressursbruk, læring og gjenbruk av kunnskap. Komiteen støtter derfor intensjonene knyttet til å få etablert en profesjonell og robust funksjon i det offentlige virkemiddelapparatet – Invest in Norway – for håndtering av slike saker.

Komiteen viser til at for Noreg kan utanlandske direkteinvesteringar bety både arbeidsplassar, auka kompetanse og betre tilgang til utanlandske marknader. Investeringane kan også ofte ha sjølvforsterkande effekt ved at det er lettare å investere i ein marknad der ein er til stades allereie.

Regjeringa ønskjer å leggje til rette for ei meir systematisk og heilskapleg handtering av førespurnader frå utanlandske selskap som vurderer lokalisering i Noreg, mellom anna for å sikre forsvarleg behandling, effektiv ressursbruk, læring og gjenbruk av kunnskap.

Komiteen støttar å etablere ein profesjonell og effektiv og robust funksjon i det offentlege verkemiddelapparatet for å ta vare på dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at Norge fremstår som et attraktivt sted å lokalisere virksomhet, herunder at utenlandskeide selskaper skal kunne, på lik linje med norskeide selskaper, benytte seg av de ordninger som de ulike virkemiddelaktørene i Norge har, såfremt de etablerer, registrerer seg og har økonomisk aktivitet i Norge.

Disse medlemmer er av den formening at for Norge kan utenlandske direkteinvesteringer bety både arbeidsplasser, økt kompetanse og bedre tilgang til utenlandske markeder.

Såkorn

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at det i Eigarskapsmeldinga, Meld. St. 13 ( 2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, vart varsla at regjeringa ville leggje fram forslag om nye landsdekkjande såkornfond. Regjeringa foreslår no at det skal opprettast inntil 6 nye landsdekkjande såkornfond. Fleirtalet ser det som viktig med nye landsdekkjande såkornfond, og støttar målet om at det kan etablerast såkornfond i alle landsdelar.

Formålet med dei nye fonda er å utløyse kapital til bedrifter i tidleg fase og å byggje opp og vidareutvikle gode forvaltningsmiljø. Såkorn er eit verkemiddel som treff bredda av norsk næringsliv, og er viktig for å sikra auka kommersialisering av forskingsresultat.

Fleirtalet merkar seg at regjeringa i revidert nasjonalbudsjett for 2012 vil kome med eit konkret framlegg til innretning av den statlege deltakinga i nye landsdekkjande såkornfond, og at dei nye såkornfonda må notifiserast i EFTA sitt overvåkingsorgan ESA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i meldingen legges opp til å opprette inntil seks nye såkornfond over tid. Disse medlemmer forutsetter at disse fondene skal organiseres på bedriftsrettet måte, at de blir landsdekkende og skal ivareta nærings- og innovasjonshensyn. Disse medlemmer forutsetter videre at fondsstyrene blir sammensatt av eksterne medlemmer med relevant kompetanse, uten direkte tilknytning til den offentlige forvaltning.

I forbindelse med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2012, Prop. 111 S (2011–2012), legges det opp til opprettelse og oppkapitalisering av to nye såkornfond i løpet av 2012. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stiller seg positive til dette, men forutsetter at ett av disse såkornfondene øremerkes for virksomheter som befinner seg i det som omtales som «pollenfasen». Dette vil si en veldig tidlig fase av utviklingen der det er svært vanskelig å fremskaffe privat kapital og behovet for rådgivning vil være stort. Det er også grunn til å tro at et slikt fond vil måtte ha et større tapsfond enn det som er utgangspunktet for de andre fondene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har videre merket seg at regjeringen skriver i proposisjonen at disse seks såkornfondene som en legger opp til å etablere, skal lokaliseres til alle landsdeler. Disse medlemmer er av den oppfatning at man må være mer opptatt av å etablere disse fondene i områder med nødvendig kompetanse og med et næringsliv og private som er villig til å gå inn med tilstrekkelig kapital for å «matche» den statlige kapitalen i fondene. Det er videre viktig å legge opp til at man rundt de forskjellige klyngene man har klart å bygge opp i Norge og som er av internasjonal betydning, sikres muligheter til nettopp å fremskaffe fondskapital slik at en vil kunne få den «spin off-effekten» man ønsker rundt nyetableringer og knoppskyting ut fra disse miljøene. Disse medlemmer mener at disse forutsetningene er viktigere enn at man sprer fondene mest mulig ut ifra geografiske hensyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det allerede for et år siden var klart at de landsdekkende såkornfondene var i ferd med å gå tomme og at regjeringen var klar over situasjonen uten å ville gjøre noe med den. Disse medlemmer viser til at det i april 2011 ble sendt ut en pressemelding fra regjeringen om at man ville etablere nye fond, et budskap som ble gjentatt i eierskapsmeldingen i juni 2011. Når det nå varsles i denne innstilling at det kommer 6 nye fond, kan det imidlertid konstateres at i RNB 2012 som løper parallelt med denne meldingen, er det bare funnet plass til to nye fond.

Disse medlemmer viser til at det er helt nødvendig at den nye såkornordningen også er i stand til å tiltrekke seg privat kapital. Med den høye risikoen for investorer som finnes i nye innovative og internasjonalt rettede bedrifter, så er det av avgjørende betydning at såkornordningen utformes slik at den kan tiltrekke seg privat kapital og kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre er usikre på om innretningen for de foreslåtte såkornfondene slik det fremgår av RNB 2012 med en reduksjon i risikoavlastningen fra dagens 25 pst. til 15 pst., vil utløse den nødvendige private kapital, og mener at regjeringen i sitt videre arbeid med tilrettelegging av nye såkornfond må ha stor oppmerksomhet på at det etableres tilstrekkelige incentivmekanismer for å utløse privat kapital. Disse medlemmer vil også påpeke at fondene bør innrettes slik at såkornfondene har mulighet til å ta risiko og investere i bedrifter med antatt uforløst potensial, slik at det ikke primært settes fokus på avkastning og etablerte bedrifter som vil kunne finne kapital i de ordinære markeder. Disse medlemmer vil også understreke at uansett plassering av fondenes forvaltning så skal fondene være landsdekkende i sin investeringsvirksomhet.

Offentlege innkjøp

Komiteen vil streke under at det er viktig å stimulere til auka innovasjon i offentlege innkjøp. Det er derfor positivt at det kjem ein strategi for auka innovasjon i offentlege innkjøp.

Forholdet til EØS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at offentlige næringsrettede støtte- og tilskuddsordninger ikke skal komme i strid med EØS-avtalens regler om forbud mot statsstøtte. Disse medlemmer er opptatt av at det offentlige virkemiddelapparatet ikke skal bidra til konkurransevridning, hvor mottakere av offentlige støtte-, tilskudds- eller låneordninger får konkurransefordeler i forhold til de næringsaktører eller virksomheter som ikke mottar slike midler, uavhengig av i hvilken fase næringsvirksomheten befinner seg.

Inkubator

Komiteen viser til at hensikta med inkubasjonsprogrammet er å utvikle gode idear/forretningsmoglegheiter frå FoU-miljø og industribedrifter, til nye, vekstkraftige bedrifter. Inkubatorane tilbyr eit fysisk miljø, rådgjeving og støttetenester for å bidra til at gründarane kan utvikle forretningsideane sine. Komiteen er kjend med at SIVA frå 2012 har ei ny inkubasjonssatsing ved at dei tidlegare nasjonale inkubatorprogramma FoU-inkubatorprogrammet, industriinkubatorprogrammet og mat- og naturinkubatorprogrammet er samla under ein paraply. Komiteen støttar dette.

Komiteen er opptatt av rammevilkårene for inkubatorer som tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester for å bidra til at gründere kan videreutvikle lovende forretningsideer samt bidra til å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. I denne sammenheng mener komiteen det er viktig også å ha fokus på tilrettelegging og videreutvikling av næringsklynger. En vil i denne sammenheng vise til de positive synergier en har oppnådd innenfor de maritime næringsklynger på f.eks. Vestlandet og Sørlandet.

Komiteen viser til at NCE-ane har vore ein viktig arena for å utvikle gode samarbeidsrelasjonar og skape vekstkraftige bedrifter i Norge. Komiteen viser til at 4 av NCE-ane ønskjer å etablere ein ny arena for samhandling, såkalte Global Centers of Expertice. Komiteen synes dette er eit interessant initiativ, og vil sjå det som positivt at dette blir vurdert videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en har klart å oppnå mye i forbindelse med NCE-systemet, og at tiden er nå moden for å kunne ta steget videre for de som er modne for dette. Når en ser på den maritime klyngen som en har klart å bygge opp på Nordvestlandet så er ikke dette lenger bare en nasjonal klynge, men en klynge som er blant de aller fremste i et globalt perspektiv. Dette fordrer at man legger bedre til rette for at denne og andre klynger som er blitt mer globale, blir gitt muligheten til nettopp å kunne operere globalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette fordrer at også virkemid-del-apparatet, tilgang til både såkornkapital og kapital i en enda tidligere fase, er tilgjengelig. Det at man kan få internasjonal hjelp via utekontorene til Innovasjon Norge, at man kan hente inn internasjonale investorer etc., er viktig for å kunne ta dette skrittet videre.

Disse medlemmer mener at det er et klart og tydelig signal på at man har klart å skape noe helt spesielt når Rolls Royce konsernet innenfor maritim divisjon har valgt å legge opplærings- og kompetansesenteret sitt for Europa til Ålesund. Dette senteret skal også ha hovedansvaret for det som skjer globalt på dette feltet når det gjelder utvikling og oppfølgning av de andre tre sentrene på verdensbasis. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringen legge forholdene til rette for fremtidens Global Centre of Expertise.

Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg har svekket Skattefunn-ordningen. Omfanget av ordningen ble redusert ved at regjeringen Stoltenberg begrenset antallet timer for egne bedrifters ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år og ved å sette maksimal timesats på 500 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener derfor at Skattefunn-ordningen bør styrkes og at det bør gis direkte skattefradrag for FoU-investeringer. Dette er skatteordninger som beviselig fungerer godt og må satses videre på. Disse medlemmer mener at bedriftene selv er de beste til å definere hvilke behov de har for innovasjon og nye måter å jobbe på for fortsatt å kunne være konkurransedyktige. Det å investere i innovasjon er å satse på fremtiden. Det er i den forbindelse også viktig at man ikke har et for rigid system knyttet til hva som skal til for å kunne få godkjent prosjekter under Skattefunn-ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve begrensningen på antall timer og timesats for egenprodusert FoU i forbindelse med Skattefunn.»