Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Hovudinnhaldet i meldinga

Den overordnede målsettingen for næringspolitikken er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og arbeid til alle. En solid verdiskaping skal legge grunnlaget for trygge arbeidsplasser, et høyt velstandsnivå, gode velferdsordninger, en bærekraftig utvikling og god aktivitet i hele landet. Verdiene som skapes skal legge grunnlaget for den norske velferdsstaten. Regjeringen fører derfor en bred og helhetlig næringspolitikk som ivaretar og videreutvikler landets konkurransefortrinn, og legger til rette for et næringsliv som er bærekraftig, nyskapende, kunnskapsbasert og omstillingsdyktig. Gode generelle rammebetingelser omfatter forhold som påvirker næringslivets evne til å skape verdier, blant annet gjennom en ansvarlig økonomisk politikk, et godt utdanningssystem, et effektivt skattesystem, en godt utbygd infrastruktur og gode velferdsordninger.

Gode generelle rammebetingelser er imidlertid ikke tilstrekkelig til å utløse potensialet som finnes i norsk næringsliv. Regjeringen mener bedriftsrettede virkemidler kan utløse økt verdiskaping i norske bedrifter. Innovasjon Norge og SIVA forvalter en vesentlig del av disse virkemidlene, og fatter årlig et stort antall beslutninger om støtte til gründere, bedrifter eller næringsmiljøer. Det stilles derfor store krav til forvaltning, innretning og drift av Innovasjon Norge og SIVA. Det understrekes at selskapene er ansvarlige for å prioritere oppbygging av kompetanse på viktige strategiske og faglige områder for norsk næringsliv.

Regjeringen arbeider for et helhetlig og kompetent virkemiddelapparat, som har gode og relevante tilbud for bredden av norsk næringsliv. Dette ligger til grunn for innholdet i denne meldingen.

I denne meldingen legger regjeringen rammene for videre utvikling av Innovasjon Norge og SIVA, og viser hvordan disse selskapene er sentrale verktøy i realiseringen av regjeringens næringspolitikk og distrikts- og regionalpolitikk. Regjeringen legger vekt på at selskapenes mål, virkemiddelbruk og måloppnåelse er knyttet opp mot de utfordringene som norsk næringsliv står overfor de kommende årene.

Innovasjon, internasjonalisering og profilering vil, som i dag, være helt sentrale innsatsområder for at selskapene skal oppnå sine mål. Nærings- og handelsdepartementet prioriterer virkemidler som stimulerer prosjekter med betydelig innovasjonshøyde i sine bevilgninger til selskapene. Selskapene forvalter også virkemidler som har andre målsettinger, slik som virkemidlene med distrikts- eller regionalpolitiske målsettinger. Regjeringens innovasjonspolitikk er nærmere presentert i St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, og regjeringens distrikts- og regionalpolitikk er presentert i St. meld nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og fremtidstru. De overordnede målsettingene for distrikts- og regio-nalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret og ta ressursene i hele landet i bruk.

I denne meldingen er søkelyset rettet mot Innovasjon Norge og SIVA og deres virkemiddelportefølje som verktøy for vekst.

Regjeringen har, som varslet i St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, gjennomført helhetlige evalueringer av både Innovasjon Norge og SIVA. Evalueringene har vært sendt på åpne, brede høringer, og det har kommet inn et stort antall høringsinnspill. Det har i tillegg vært gjennomført egne oppfølgingsutredninger om reiselivssatsingen, utevirksomheten til Innovasjon Norge og om den økonomiske bærekraften i SIVAs innovasjonsselskaper. Det har også vært gjennomført en egen innspillskonferanse i forbindelse med arbeidet med denne meldingen.

I hovedsak får både Innovasjon Norge og SIVA gode skussmål i evalueringene og i tilhørende høringsinnspill, samtidig som det pekes på flere forbedringspunkter som det redegjøres nærmere for i meldingen. I denne meldingen gis det en statusrapport for Innovasjon Norge og SIVA, og det redegjøres for hvordan regjeringen følger opp forbedringspunktene fra evalueringene og høringene. Meldingen presenterer også regjeringens planer for den videre utviklingen av selskapene.

Innovasjon Norge er deleid av staten (51 pst.), og regjeringen har derfor lagt vekt på å samarbeide med de øvrige eierne (fylkeskommunene med til sammen 49 pst.) om de problemstillingene som det ligger til eierne å avgjøre.

I meldingen foreslås nytt formål, hovedmål og delmål for selskapet. Evalueringen viste at dagens målstruktur har flere svakheter. Regjeringen har lagt vekt på at målene skal være tilpasset og godt egnet for selskapets virksomhet – med en klar kobling mot selskapets virkemiddelportefølje – og at de gir grunnlag for bedre styring av selskapet. De nye målene understreker behovet for å frembringe gode gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer. Innovasjon, internasjonalisering og profilering er viktige verktøy for å nå disse målene. De nye målene fremhever tydelig hva selskapet skal oppnå, og er dekkende for selskapets virksomhet. Målene legger til rette for økt grad av målstyring og bedre oppfølging av selskapets resultater.

Eierne har ansvar for å sette Innovasjon Norge i stand til å forvalte de oppdragene selskapet mottar på best mulig måte, og vil blant annet følge opp dette ved å sette mål for selskapets virkemåte og drift. De mål og forventninger som stilles til selskapet innenfor rammen av eierdialogen, skal styrke oppfølgingen av selskapet på strategisk viktige områder, gjerne i tidsavgrensede perioder. I meldingen varsler regjeringen at eierne de kommende årene vil utforme og følge opp særskilte målsettinger for henholdsvis selskapets rolle som faglig kompetent rådgiver for eiere og oppdragsgivere, for selskapets internasjonaliseringsvirksomhet, for forenklingen av selskapets tjenesteportefølje og for selskapets møte med kundene.

Evalueringen av Innovasjon Norge viste at bedriftene synes selskapets portefølje er krevende å orientere seg i. Selv om Innovasjon Norge har et bredt ansvarsområde og nødvendigvis må tilby flere ulike tjenester, er det behov for forenkling. Forenklingen må skje i samarbeid med eiere og oppdragsgiverne, som står for mye av kompleksiteten i porteføljen. I denne meldingen trekker regjeringen opp ambisjoner og retning for en slik forenkling. Nærings- og handelsdepartementet vil ha hovedansvaret for å følge opp forenklingsarbeidet, mens hver enkelt oppdragsgiver har et selvstendig ansvar for å gjennomføre konkrete forenklingstiltak på egne ansvarsområder.

Evalueringen av Innovasjon Norge konkluderte med at Innovasjon Norge fungerer godt som saksbehandlerorganisasjon, men at selskapet har et potensial for å kunne utvikle seg til en bedre faglig rådgiver for offentlige myndigheter. Regjeringen gir derfor Innovasjon Norge et tydelig mandat om å være en god faglig rådgiver for eiere og oppdragsgivere. Aktuelle områder Innovasjon Norge skal vurdere, er hvilke av selskapets programmer og tjenester som gir særlig god måloppnåelse, hvilke som virker mindre godt, og i hvilken grad måloppnåelsen kan styrkes ved å gjøre endringer i den eksisterende virkemiddelporteføljen. Dette krever styrking av selskapets kompetanse.

Internasjonalisering er ressurskrevende, særlig for små og mellomstore bedrifter. Innovasjon Norge skal, gjennom sin kunnskap og tilstedeværelse samt samarbeid med andre aktører, gi informasjon om internasjonale muligheter og utfordringer, i tillegg til å yte rådgivning og bistand tilpasset den enkelte bedrifts behov.

Regjeringen legger opp til at Innovasjon Norge i første rekke skal tilby praktisk assistanse, fremfor mer dyptgående strategisk rådgivning om markedene de er til stede i. Selskapet kan innenfor rammene av internasjonaliseringsvirksomheten, prioritere å bygge opp sektorkompetanse om noen markeder, og skal også samarbeide i større grad med andre offentlige aktører som har sektorkompetanse. Små og mellomstore bedrifter er fortsatt den viktigste målgruppen i selskapets internasjonaliseringsarbeid, men selskapet kan også bistå store virksomheter der dette kan bidra til å fremme økt samlet verdiskaping i Norge.

Regjeringen understreker betydningen av et sømløst samarbeid mellom hovedkontor, distriktskontor og utekontor i Innovasjon Norge. Det legges opp til et sterkere og mer formalisert samarbeid med utenriksstasjonene, Norges forskningsråd og SIVA om internasjonalisering.

Det er Innovasjon Norges styre som avgjør hvor selskapet skal være til stede internasjonalt, men regjeringen vil be selskapet opprette et strategisk råd for å bistå med vurderinger om hvor næringslivet ser behov for utekontortjenester. Rådet rapporterer til Innovasjon Norges styre. Regjeringen mener vekstmarkeder i Asia og Afrika vil være viktige områder fremover.

Landbruket er en viktig del av det samlede næringslivet i store deler av distrikts-Norge. Regjeringen mener derfor Innovasjon Norge også i fremtiden skal dekke oppdrag knyttet til landbruksbasert næringsutvikling. I evalueringen av Innovasjon Norge ble det vist til at Bygdeutviklingsmidlene (BU-ordningen) i liten grad bidro til selskapets måloppnåelse. Det nye forslaget til målstruktur for selskapet fokuser på flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Landbruket er en viktig del av det samlede næringslivet. Innovasjon Norge tilfører BU-ordningen en kompetanse om næringsutvikling som ikke enkelt lar seg erstatte gjennom alternative forvaltningsordninger. Etter en samlet vurdering mener derfor regjeringen at Innovasjon Norge også i fremtiden skal dekke oppdrag knyttet til landbruksbasert næringsutvikling.

Nærings- og handelsdepartementet vil ta initiativ til å evaluere låneordningene Innovasjon Norge forvalter på vegne av departementet. Låneordningene utgjør et vesentlig volum av Innovasjon Norges samlede tilsagn, og har ikke vært evaluert den senere tid. Evalueringen skal gi en vurdering av risikoprofilen i ordningene.

I meldingen foreslås nye mål for SIVA. Målene skal i større grad enn dagens mål tydeliggjøre hva som er målet med SIVAs virksomhet og i mindre grad reflektere hvordan selskapet utfører sin virksomhet. De nye målene skal gi grunnlag for en bedre fremtidig styring av selskapet, og en bedre måling av hvilke effekter selskapets aktiviteter har. De nye målene fremhever at selskapet har en rolle overfor større industrielle prosjekter. Den nye målstrukturen innebærer ingen endring i selskapets virksomhet.

SIVA er en ønsket partner i en rekke ulike næringsutviklingsprosesser, men har ikke ressurser til å være til stede i alle slike prosesser. Regjeringen vil i denne meldingen avklare selskapets mandat og dermed sikre en tilpasning av forholdet mellom ambisjoner og ressurser. Selskapet skal konsentrere ressursbruken der muligheten for måloppnåelse er størst. Selskapet skal bruke sitt omfattende nettverk for å sikre at SIVAs virkemidler er godt kjent og tilgjengelige.

SIVA har de senere årene opplevd at selskapet i større grad enn før etterspørres som aktør i flere større og mer krevende prosjekter. Regjeringen mener SIVA kan spille en rolle i flere store eiendomsprosjekter enn i dag. SIVA har i dag anledning til å gå inn i slike prosjekter. Regjeringen går derfor inn for at SIVA også i fremtiden kan bidra i utviklingen av flere store eiendomsprosjekter av lokal, regio-nal og nasjonal betydning.

Evalueringen bør blant annet se nærmere på begrunnelsen for og etterspørselen etter SIVAs tilbud på eiendomssiden, og analysere selskapets strategi og prioriteringer, arbeidsmetoder, porteføljesammensetning og bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Evalueringen skal også se nærmere på problemstillinger knyttet til større eiendomsprosjekter som involverer internasjonale selskaper, for å gi selskapet klare retningslinjer overfor denne typen prosjekter.

Både SIVA og Innovasjon Norge opererer i et åpent system med mange grenseflater, både overfor oppdragsgivere, samarbeidspartnere i virkemiddelapparatet, organisasjoner for næringslivet og andre aktører. For å sikre en god utnyttelse av statens ressurser, er det derfor viktig å ha klare rolledelinger og godt samarbeid. Regjeringen understreker betydningen av utstrakt samarbeid mellom Innovasjon Norge og SIVA, og mellom disse og Norges forskningsråd og en rekke andre aktører i virkemiddelapparatet, utenrikstjenesten og private aktører. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forsk-ningsråd skal resultere i tre tydelige og samkjørte aktører, der virkemidlene utfyller hverandre og fremstår på en helhetlig måte for bedriftene, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter i hele landet.

Et helhetlig virkemiddelapparat må også være kundevennlig når det gjelder hvordan ulike tjenester og virkemidler presenteres for bedriftene. Regjeringen vil derfor bedre informasjonen om de tilgjengelige ordningene og gjøre det lettere for gründere og bedrifter å orientere seg blant virkemiddelapparatets ulike tjenester og programmer. Regjeringen vil at virkemiddelaktørene skal ha tydelige koblinger mellom de ulike aktørenes informasjonsportaler og at virkemiddelaktørene har en ensartet og tilgjengelig fremstilling av egne virkemidler og tjenester.

Regjeringen mener det er viktig at bedriftsrettede virkemidler er treffsikre og gode. I meldingen trekker regjeringen frem sentrale kriterier for å vurdere ulike virkemidler. Bedriftsrettede virkemidler skal bidra til å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville blitt iverksatt. Hensikten med et næringspolitisk eller distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel er at det skal bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, eller oppnå særskilte politiske mål.

Nærings- og handelsdepartementet vil, i samarbeid med berørte departementer, ta initiativ til en kartlegging av tilgjengelige offentlige bedriftsrettede virkemidler for næringsutvikling. Hensikten er å få en samlet oversikt over dagens bedriftsrettede virkemidler, og kartlegge hvilke virkemidler som er tilgjengelige for ulike bedrifter, både når det gjelder fasene i en bedrifts utvikling, størrelse og sektor.

I sin rapport om tidligfase finansiering, The need for government supported capital measures in the market for early stage risk capital in Norway, viser MENON at det er en klar og økende knapphet på risikokapital for finansiering av prosjekter i tidlig fase. Nærings- og handelsdepartementet har også mottatt innspill fra en rekke ulike selskaper og organisasjoner som uttrykker bekymring for manglende tilbud til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Nærings- og handelsdepartementet vil innenfor gjeldende rammer videreutvikle dagens tilbud til pilot- og demonstrasjonsanlegg samt tilgang på kapital i bedrifters tidlige fase.

Regjeringen anser forretningsengler som en viktig aktør i kapitalmarkedet i tidlig fase og ønsker å stimulere denne investorgruppen. Derfor ønsker regjeringen å støtte opprettelse og videreutvikling av nasjonale nettverk for forretningsengler. Det foreslås at Innovasjon Norge får ansvaret for å støtte etablering og oppbygging av slike nettverk. Slike nettverk kan knyttes opp mot nye såkornfond eller lignende miljøer.

For Norge kan utenlandske direkteinvesteringer bety både arbeidsplasser, økt kompetanse og bedre tilgang til utenlandske markeder. Regjeringen ønsker å legge til rette for en mer systematisk og helhetlig håndtering av henvendelser fra utenlandske selskaper som vurderer lokalisering i Norge, og vil derfor etab-lere en profesjonell og robust funksjon i det offentlige virkemiddelapparatet – Invest in Norway – for håndtering av slike saker.

Nærings- og handelsdepartementet vil be Innovasjon Norge påta seg sekretariatsansvaret for Invest in Norway funksjonen. Selskapet må i dette arbeidet samarbeide tett og koordinert med andre virkemiddelaktører, som blant annet SIVA og Norges forsk-ningsråd.

Regjeringen vil foreslå at det opprettes nye landsdekkende såkornfond, og at Innovasjon Norge får ansvaret for å forvalte statens eierandeler. På sikt vil det opprettes inntil seks fond. Fondene skal investere i såkorn- og oppstartsfasene i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Formålet med de nye fondene er å utløse kapital til bedrifter i tidlig fase og å bygge opp og videreutvikle gode forvaltningsmiljøer. Regjeringen vil komme tilbake med et konkret forslag til innretning av den statlige deltakelsen i nye landsdekkende såkornfond i revidert nasjonalbudsjett for 2012. Innretningen skal ta sikte på å gi insentiver for best mulig forvaltning av statens verdier.

Investinors investeringer viser at det er mange attraktive muligheter utenfor de fastsatte satsingsområdene. For å gi Investinor tilstrekkelig fleksibilitet og samtidig fastslå prinsippene for Investinors investeringer, foreslår regjeringen å endre dagens føring om spesifikke satsingsområder til at Investinor skal prioritere lønnsomme investeringer: i sektorer med næringsmiljøer med internasjonale komparative fortrinn, som ivaretar utnyttelse av viktige naturressurser, som ivaretar utnyttelse av ny teknologi og kompetanse eller som bidrar til mindre miljøbelastning og menneskeskapte klimaendringer. Dette kan dreie seg om investeringer innen blant annet miljøteknologi, energi, marint næringsliv, maritim sektor, reiseliv, IKT og bio- og helseteknologi. I tillegg overføres eierskapet til Investinor fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet.

Neste kapittel