Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Framdrift i prosjektet om nytt køyretøy- og førarkortregister, Autosys

Statens vegvesen arbeider med å modernisere dagens førarkort- og motorvognregister, jf. omtalen i Prop. 1 S dei seinare år, samt Prop. 127 S (2009–2010).

Ei modernisering av registeret er viktig for etaten, og for ei rekkje sentrale brukarar. Saks- og kundebehandlarar i Statens vegvesen, andre offentlege brukarar (Toll- og avgiftsdirektoratet, Politi og Forsvaret) og private aktørar (bilimportørar, forsikringsselskap og trafikkskular) er alle brukarar av systemet.

Samfunnsøkonomisk lønnsemd av den nye IKT-løsninga er knytt til modernisering av IKT-plattforma og utvikling av nye tenester for brukarane.

Kostnadsramma for prosjektet er 763 mill. kroner og styringsramma er 599 mill. kroner. Tala er i 2012-kroner. Kostnadene vil bli dekka innafor Statens vegvesen sitt budsjett. Prosjektet har tidlegare vore planlagt gjennomført over fem år fram til og med 2014 med prosjektavslutning første kvartal 2015.

I første leveranse har omfangsauke, teknisk kompleksitet og utfordringar knytt til desse, bidrege til auka kostnad og endra framdrift. Dette resulterer vidare i at andre leveranse har fått forseinka oppstart med inntil 5 månader. Statens vegvesen har gått gjennom heile prosjektet på nytt med dei endringane ein har oversikt over pr. i dag. Ny prognose har kalkulert inn forlenging av alle gjenståande fasar basert på den erfaringa Statens vegvesen nå har.

Statens vegvesen er av den oppfatning at det er viktigare å prioritere kvalitet i løysinga framfor prosjektert opphavleg framdriftsplan. Ny prognose tilseier at prosjektet vil vare ut 2015, som er 9 månader forlenging. Det er rekna med at meirkostnaden for å drifte noverande Autosys vert om lag 30 mill. kroner.

Den opphavlege usikkerheitsavsetninga var vurdert ut ifrå at prosjektet i 2009 hadde ein betydeleg usikkerheitsfaktor.

Departementet vil kome attende til ei meir detaljert utgreiing og ny risikovurdering i Prop. 1 S (2012–2013). Det vil der bli gjort nærare greie for kva for tiltak som er sette eller skal setjast i verk, irekna organisatoriske tiltak, og korleis ekstern kvalitetssikrar skal brukast.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Siri Hov Eggen, Magne Rommetveit, Tone Merete Sønsterud og Line Vennesland, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Åshild Karoline Haugland, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, tar til etterretning at arbeidet med å modernisere dagens førerkort- og motorvognregister, Autosys, forsinkes, blant annet på grunn av omfangsøkning og teknisk kompleksitet. Komiteen er opptatt av at arbeidet med å få på plass bedre løsninger innehar høy kvalitet, og slutter seg derfor til departementets anbefaling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittsparti, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Statens vegvesens nye datasystem for registrering av førerkort og kjøretøy hadde en kostnadsramme på 250 mill. kroner og skulle stått klar i 2008. Flertallet registrerer at den nye prognosen viser at prosjektet nå skal løpe ut 2015, og at kostnadsrammen for prosjektet nå er på 763 mill. kroner. Flertallet viser til at mange IKT-prosjekter i offentlig sektor har vært preget av store overskridelser og utsettelser, blant annet byggingen av det nye Nødnett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre vise til sitt representantforslag Dokument 8:94 S (2011–2012) om å få på plass en IKT-havarikommisjon som skal se på hva som går galt når offentlige og kritiske IT-systemer kollapser, der store IT-prosjekt sporer av, eller personvernet har blitt svekket. Disse medlemmer viser til at en slik kommisjon ikke først og fremst skal fordele skyld, men gjøre at det offentlige lærer av feilene man har gjort.