Sammendrag
- Innledning
- Statens eierskap i Posten
- Rammebetingelser
- Postens organisasjon
- Virksomheten i Posten 2006–2011
- Postens planer videre fremover
Samferdselsdepartementet legger med dette frem en stortingsmelding om virksomheten til Posten Norge AS. Posten Norge AS ble etablert i 2002 ved at særlovsselskapet Posten Norge BA (tidligere forvaltningsbedriften Postverket) ble omdannet til et aksjeselskap der staten eier alle aksjene. Forvaltningen av eierskapet til selskapet ble lagt til Samferdselsdepartementet, og samferdselsministeren er generalforsamling for selskapet.
Det politiske målet i postsektoren er å sikre et best mulig tilbud til folk og næringsliv på en effektiv måte.
Forrige eiermelding om Postens virksomhet ble lagt frem for Stortinget våren 2008, jf. St.meld. nr. 12/Innst. S. nr. 210 (2007–2008). I praksis innebærer dette at eiermeldingene om Postens virksomhet har blitt lagt frem én gang per stortingsperiode. Postens § 10-plan utgjør grunnlaget for eiermeldingen.
Formålet med eiermeldingene er å gi Stortinget en orientering om selskapets hovedvirksomhet, strategier og økonomiske utvikling for de kommende årene samt en orientering om utviklingen i forrige planperiode. I eiermeldingen gis det også en vurdering av sentrale rammevilkår for selskapets virksomhet samt forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Eiermeldingen, og Stortingets behandling av denne, legges til grunn for Samferdselsdepartementets eierstyring av Posten innenfor gjeldende planperiode.
Departementet viser til Prop. 100 L (2011–2012) om Postens bankplikt og eiermeldingens omtale av en planlagt endring i Postens konsesjonsvilkår.
I henhold til Grunnloven § 3 er det regjeringen som forvalter statens aksjeeierskap, mens Stortinget gis en uttrykkelig hjemmel til å instruere regjeringen i saker som angår det statlige eierskapet.
I rollen som bevilgende myndighet har Stortinget medvirkning i saker som gjelder endring av statens eierandeler (kjøp og salg av aksjer) og vedtak om kapitalforhøyelse.
Gjennom det tredje postdirektivet (2008/06/EF) har EU vedtatt å avskaffe resterende monopoler i europeiske postmarkeder fra 1. januar 2011.
Det primære målet med statens eierskap i Posten knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet. Samtidig skal selskapet også sikre en god forvaltning av statens verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Dette innebærer at det ligger både sektorpolitiske og forretningsmessige mål til grunn for statens eierskap i Posten.
Regjeringen er opptatt av å utnytte ulike virkemidler for å få en god styring og effektiv utvikling av sektoren så som reguleringer, postloven, Postens konsesjon, eierskapet til Posten, statlig kjøp og aktivt arbeid mot EU-systemet for å bevare handlingsrom til å sikre en hensiktsmessig organisering av sektoren.
Gjennom 100 pst. statlig eierskap sikres muligheten til å bruke Posten som et redskap til å nå viktige samfunnsmessige mål ut over de mulighetene som finnes gjennom øvrige virkemidler. Regjeringen er opptatt av at Posten skal være i kontinuerlig omstilling for å utvikle sitt tjenestetilbud i tråd med det som folk og næringsliv etterspør.
I tillegg til sektorpolitiske mål stiller staten som eier krav til verdiutvikling på investert kapital. Verdiutviklingen kommer generelt til uttrykk i form av utbetaling av utbytter og selskapets verdivekst. Mer konkret innebærer dette at Samferdselsdepartementet stiller krav til avkastning på investert kapital og uttrykker forventninger til utbytte som gir insentiver til effektiv drift.
Posten er 100 pst. eid av staten, og regjeringen legger ikke opp til endringer i eierstrukturen.
For å realisere målene med statens eierskap i Posten benytter departementet flere virkemidler. I tillegg til eierstyringen styrer departementet Postens atferd gjennom sektorspesifikk regulering, som er gitt i form av lovgivning, forskrifter og konsesjonskrav. Videre benytter departementet en ordning med statlig kjøp av leveringspliktige post- og banktjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme.
Postens markeder har gjennom flere år vært under kraftig press og utvikling. Enkelte av de forhold som påvirker det markedsmessige grunnlaget for Postens virksomhet ble også beskrevet i forrige eiermelding, herunder om digitalisering og endrede kundebehov, konsolidering av markedene og liberaliseringen av postmarkedet. I tillegg har selskapet i de senere år stått overfor nye utfordringer, slik som skjerpet konkurranse innenfor logistikkvirksomheten, lavkonjunktur og økte krav til miljøvennlige løsninger.
For post- og banktjenestene utført gjennom Postens ekspedisjonsnett har det vært en samlet reduksjon i brevvolumet på ca. 30 pst. i perioden 2002–2010 og et fall i antall banktransaksjoner på ca. 90 pst. siden 1990. De siste tallene fra Posten viser at brevmengden i perioden 2000 til 2011 sank med 37 pst. Brevvolumene faller nå imidlertid kraftigere enn det som ble lagt til grunn i § 10-planen, og Posten antar at brevmengden vil falle med om lag 70 pst. fra 2000 til 2020. Fallende volumer innenfor tradisjonell brevpost og banktjenester har ført til at det markedsmessige grunnlaget for de konsesjonspålagte tjenestene og dagens ekspedisjonsnett er svekket.
Store kunder etterspør løsninger som dekker hele Norden og ønsker å forholde seg til én eller et fåtall leverandører for et bredt spekter av kommunikasjons- og logistikktjenester.
For Posten innebærer utviklingen samlet sett at internasjonale allianser og en nordisk tilstedeværelse fremstår som stadig viktigere for å få hånd om innvolumer for videre distribusjon i Norge. Regjeringen ser positivt på markedsinnovasjon og konkurranse som bidrar til produktutvikling og bedre utnyttelse av ressursene, men mener det er grunn til å følge utviklingen nøye. Det er viktig at konkurransen ikke bidrar til sosial dumping eller at arbeidsvilkår for de ansatte i postsektoren svekkes.
Som en følge av at det markedsmessige grunnlaget for Postens virksomhet er kraftig svekket, mener Posten at det er grunnlag for å foreta særskilte endringer i konsesjonskravene.
Postens vurdering er at kravet om seks dagers omdeling medfører betydelige ekstra kostnader for Posten. Posten mener derfor at en fortsatt opprettholdelse av omdelingsplikten på lørdager bør finansieres gjennom statlig kjøp.
Med avvikling av lørdagsomdeling i sin helhet kan Posten redusere kostnadene med rundt 400 mill. kroner per år. Bemanningsmessig vil en redusert plikt til lørdagsomdeling medføre en reduksjon på i underkant av 700 årsverk som i hovedsak vil kunne tas ut gjennom reduksjon i deltidsstillinger og overtidsbruk.
For å være i stand til å møte utviklingen med fallende etterspørsel i brevmarkedet og økt konkurranse i markedet for utlevering av pakker og varesendinger, mener Posten det er behov for en videreutvikling av ekspedisjonsnettet. Etter Postens vurdering bør en slik videreutvikling innebære at ekspedisjonsnettet i hovedsak baseres på tredjepartsdrift (PiB-løsninger – Post i Butikk) og at det åpnes for supplerende ekspedisjonspunkter (PiB Enkel) som ikke omfattes av konsesjonens krav til tjenestetilbud, i hovedsak i byer og bynære strøk.
Postens styre har foreslått en full avvikling av bankplikten, samtidig med at ekspedisjonsnettet omlegges til i hovedsak å baseres på tredjepartsdrift. Antall egendrevne postkontor reduseres i forslaget til 30 gjennom konvertering til PiB-løsninger.
Posten er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme.
Av hensyn til Postens totale økonomiske situasjon vurderte regjeringen det som nødvendig å bevilge midler til statlig kjøp fra og med 2009. For budsjettårene 2010 og 2011 ble det bevilget henholdsvis 497 og 345 mill. kroner til Posten.
Departementet la i statsbudsjettet for 2012 til grunn en forventning om at merkostnader forbundet med postkontornett/grunnleggende banktjenester ville begrenses til 56 mill. kroner for 2012. Dette beløpet forutsatte imidlertid at Posten allerede i 2012 kunne ta ut omfattende kostnadsbesparelser gjennom konverteringer av egendrevne postkontor til Post i Butikk.
I departementets vurderinger av Postens rammevilkår, og behovet for tilpasninger til de utviklingstrekk, som er beskrevet ovenfor, legger departementet til grunn at eierskapspolitikken må vurderes med utgangspunkt i hvorvidt den samfunnsmessige nytten som er knyttet til fortsatt opprettholdelse av samfunnspålagte krav anses å stå i rimelig forhold til de kostnader som er forbundet med disse kravene. En slik avveining følger direkte av statens mål med eierskapet i Posten og innebærer at selskapets samfunnsoppdrag må vurderes opp mot kravet til forretningsmessig drift og frigjøring av statlige midler til andre viktige samfunnsformål.
EU har i det tredje postdirektivet (2008/06/EF) vedtatt å avskaffe resterende monopoler i europeiske postmarkeder fra 1. januar 2011, med mulighet for inntil to års utsettelse for 11 navngitte land.
Regjeringen er opptatt av å kunne opprettholde Postens enerett til formidling av lukket adressert brevpost under 50 gram innenfor en definert prisgrense. På denne måten sikres en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og muligheten for å benytte overskuddet fra enerettsområdet til høy kvalitet i de ikke-lønnsomme delene av posttilbudet.
Regjeringen har besluttet å reservere Norge mot å ta inn EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen. EFTA-landene og EU ble informert om den norske holdningen til direktivet i mai 2011.
Regjeringen vil holde Stortingets organer løpende informert om utviklingen i saken. Som en følge av regjeringens vedtak, vil Samferdselsdepartementet ikke legge frem forslag til ny postlov før utfallet av reservasjonsprosessen er avklart.
Av regjeringens vedtak om å reservere Norge mot å ta inn EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen følger det at regjeringen legger betydelig vekt på å kunne opprettholde postombæring seks dager i uken. Reservasjonsvedtaket legger dermed til grunn at konsesjonsvilkåret knyttet til Postens krav til seks dagers omdeling anses å være av spesielt stor samfunnsmessig nytte.
Posten er i dag pålagt å tilby banktjenester i hele ekspedisjonsnettet.
I Prop. 100 L (2011–2012) legger Samferdselsdepartementet frem utkast til endringer i lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett. I lovutkastet blir bankplikten begrenset til kun å gjelde i landpostnettet ut fra at det er disse kundene som får lengst avstand til alternative servicepunkter for banktjenester dersom Postens bankplikt faller bort i sin helhet.
Gjennom eneretten og statlig kjøp vil regjeringen sikre et godt landsdekkende tjenestetilbud samtidig som Posten kan konkurrere på like vilkår som andre aktører i konkurranseutsatte markeder.
Departementet legger til grunn at ordningen med statlig kjøp er forutsigbar og fullt ut kompenserer Posten for merkostnadene ved å levere ulønnsomme post- og banktjenester.
Departementet legger til grunn at en avklaring rundt Postens bankplikt og den politisk bestemte strukturen på ekspedisjonsnettet, både vil bidra til økt forutsigbarhet i beregningsgrunnlaget for statlig kjøp og til kostnadsbesparelser for staten over statsbudsjettet.
Posten har de siste årene utviklet seg til et konsern som opererer innenfor virksomhetsområdene post og logistikk med Norden som hjemmemarked. Markedene er preget av sterk konkurranse og kraftige teknologiske og strukturelle endringer.
Konsernet Posten omfatter morselskapet Posten Norge AS og en rekke hel- og deleide datterselskaper. Posten leverer tjenester under merkevarene Posten (til privatkunder) og Bring (til bedriftskunder). Konsernorganisasjonen har tre divisjoner: Post, Logistikk og Logistikkløsninger.
I juni 2010 ble det inngått en avtale om at Postens heleide datterselskap ErgoGroup AS skulle fusjonere med EDB Business Partner ASA for å danne et ledende nordisk IT-selskap (EVRY fra 17. mars 2012). Fusjonen ble godkjent av konkurransemyndighetene høsten 2010. Gjennom fusjonsavtalen ble Posten største aksjonær i selskapet og har nå en eierandel på 40 pst. Som følge av fusjonen inngår ikke lenger IT-området som et eget segment i konsernet.
Posten har fra midten av 1990-tallet gjennomført store omstillinger og bemanningstilpassinger. Det har vært store omlegginger i terminalstrukturen og ekspedisjonsnettet, ErgoGroup er skilt ut og det har vært gjennomført store effektiviseringsprogrammer. Posten-konsernet har fortsatt mange årsverk, men tallet er vesentlig redusert sammenliknet med tidligere.
Omstillingene har blitt gjennomført basert på et aktivt og godt samarbeid med de ansattes organisasjoner.
Etter at Posten for 10 år siden startet omleggingen fra postkontor til PiB (Post i Butikk), har kundene fått anledning til å utføre alle grunnleggende post- og banktjenester på tredjepartsteder som dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner. Postens ekspedisjonsnett består ved utgangen av 2011 av 179 postkontor, rundt 1 235 PiB og 1 700 landpostruter. Kundenes tilfredshet med PiB har vært stigende siden konseptet ble etablert for ti år siden.
I 2010 overtok Østlandsterminalen på Robsrud i Lørenskog brevproduksjonen fra Brevsenteret i Oslo, og i 2011 ble brevproduksjonen i Drammen og Hamar overført til Østlandsterminalen. Med disse overflyttingene ble terminalomleggingen som ble påbegynt i 2004 fullført, og antall brevterminaler i Norge redusert fra 32 til 9 terminaler.
For å tilpasse kostnadene til et lavere aktivitetsnivå, iverksatte Posten i 2008 et konsernomfattende lønnsomhetsforbedringsprogram under navnet Spinnaker. Programmet omfatter en rekke tiltak innenfor samtlige virksomhetsområder, herunder ny Østlandsterminal og andre endringer i terminalstrukturen, konsept- og strukturendringer i postkontornettet, stabs- og støtterasjonalisering, bedre innkjøpsprosesser og sammenslåing av divisjoner.
Selv om flere av dagens posisjoner er sårbare, mener Posten likevel at konsernet er mindre sårbart i dag enn for få år siden. Med dette som utgangspunkt legger Posten til grunn at selskapet fortsatt vil gjennomføre endringsprosesser i tråd med utviklingen i markedet og realisere synergier innen konsernets virksomhet både på operativt plan og i tilbudet til kundene.
Posten skal ivareta visse samfunnsoppgaver, slik disse er nedfelt i konsesjonen til selskapet. Den konsesjonsregulerte delen av Postens virksomhet er å levere posttjenester til rimelig pris og med høy kvalitet i hele landet – seks dager i uken for A-postsendinger. Posten er i samsvar med konsesjonen pliktig til årlig å utarbeide en rapport om selskapets etterlevelse av kravene til servicenivå og hvert kvartal rapportere til Post- og teletilsynet om resultatene fra de kvartalsvise målingene av fremsendingskvalitet.
Kravet i konsesjonen er at minst 85 pst. av prioritert brevpost (A-post) innenlands skal være fremme dagen etter innlevering, mens 97 pst. skal være fremme etter tre dager.
Posten har til tross for utfordringer knyttet til regulariteten i flytrafikken i 2011, klart å oppfylle kravet til fremsendingstider for året sett under ett.
Som et ledd i eieroppfølgingen av Posten blir det jevnlig gjennomført verdivurderinger av selskapet.
Verdivurderingen for 2011 baserer seg på metodikk som inkluderer kontantstrømanalyse av Postens to segmenter, Post og Logistikk, og børskurs pr. 31. oktober 2011 for Postens eierandel i EDB ErgoGroup ASA (nå EVRY ASA). En viktig forutsetning for analysen er at ordningen med statlig kjøp videreføres. Verdivurderingen gir en egenkapitalverdi for konsernet Posten på 10,1 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2011.
Postens egenkapitalverdi ble i henhold til ovennevnte vurdering redusert med 11 pst. siden mai 2010.
For 2010 ble konsernets resultat etter skatt på 276 mill. kroner. Driftsinntektene var på 22,5 mrd. kroner, mens driftsutgiftene var på 20,8 mrd. kroner. I 2011 ble konsernets resultat etter skatt 373 mill. kroner. Driftsinntektene var på 23,0 mrd. kroner, mens driftsutgiftene var på 22,0 mrd. kroner.
Ved behandling av St.meld. nr. 11/Innst. S. nr. 124 (2003–2004), ble det fastsatt et avkastningskrav for Posten på 10,8 pst. av selskapets egenkapital.
Ved Stortingets behandling av forrige eiermelding ble det lagt til grunn at avkastningskravet må vurderes opp mot Postens samfunnsoppdrag som formidler av landsdekkende posttjenester, og ikke skal prioriteres til ulempe for kvaliteten på de samfunnspålagte tjenestene. Departementets vurdering ble sett i sammenheng med at det i perioden 2006–2008 ikke ble foretatt statlig kjøp av leveringspliktige, ulønnsomme post- og banktjenester. I tråd med denne vurderingen ble det fastsatt et avkastningskrav til konsernet på 10 pst. for perioden.
Postens resultat for 2010 ga en avkastning på egenkapitalen på 18 pst. for konsernet, mot ‑0,3 pst. i 2009 og ‑3,8 pst. i 2008. Denne avkastningen er basert på videreført virksomhet.
Regjeringen legger nå til grunn et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt dersom selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital. Før det årlige utbyttet fastsettes, skal det gjøres en selvstendig vurdering av den økonomiske situasjonen i konsernet og fremtidsutsiktene.
Postens arbeid med samfunnsansvar handler om å ta ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. I denne sammenheng vises det til at Postens samfunnsansvar skiller seg fra selskapets samfunnsoppdrag, hvorav samfunnsoppdraget til Posten innebærer at selskapet arbeider for å innfri de kravene til formidling av posttjenester som stilles gjennom postlov og konsesjonsvilkår. Til forskjell innebærer det å utvise samfunnsansvar at selskapet gjennomfører frivillige tiltak utover det grunnleggende samfunnsoppdraget – tiltak som ikke nødvendigvis fremmer kortsiktig lønnsomhet eller er lov-/konsesjonspålagt.
Postens innsats på samfunnsansvarsområdet har i perioden 2006–2010 vært særlig rettet mot følgende aktiviteter:
Miljø
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Mangfold og integrering
I de årlige rapportene fra Post- og teletilsynet om utviklingen i de samfunnspålagte tjenestene blir det stort sett konkludert med at utviklingen i servicenivået i perioden 2006–2010 er positiv, og at Posten generelt tilbyr de leveringspliktige tjenestene som virksomheten skal i henhold til konsesjonen.
Departementet er stort sett fornøyd med Postens oppfylling av kravene i konsesjonen. Likevel har Posten hatt visse utfordringer i enkelte år. Blant annet var 2010 et krevende år for Posten når det gjelder postfremføringen. Departementet legger til grunn at Posten fortsetter med å finne gode og robuste løsninger som bidrar til å sikre en stabil og høy fremsendingskvalitet, minst på nivå med minimumskravene i konsesjonen.
Etter departementets vurdering har Posten gjennomført flere tiltak som er i tråd med de eierpolitiske rammene for selskapets virksomhet. De viktigste blant disse tiltakene omhandler Postens satsing på lønnsomhetsforbedrende aktiviteter, en avvikling av ikke lønnsom virksomhet og ny eierstruktur for datterselskapet ErgoGroup AS.
Departementet forutsetter at Postens satsing på virksomhet utenfor landets grenser over tid skal være lønnsom, og bidra til at selskapet kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag.
Med utgangspunkt i de tiltak som Posten har gjennomført i perioden 2006–2010, er det departementets vurdering at selskapet har utført et omfattende og grundig arbeid på samfunnsansvarsområdet. Spesielt legger departementet vekt på at selskapet har lagt ned betydelige ressurser i å utvikle tiltak som er av særskilt relevans for Postens virksomhet som en av landets mest betydelige transportaktører og arbeidsgivere.
Innenfor rammen av statens mål med eierskapet legger Posten til grunn at selskapets primære oppgave er å oppfylle samfunnsoppdraget i henhold til gjeldende konsesjonskrav. Posten mener at selskapet vil være bedre i stand til å ivareta de samfunnspålagte tjenestene ved samtidig å utvikle lønnsomme og bærekraftige posisjoner også innenfor tjenesteområder som ikke er leveringspliktige. På denne bakgrunn vil selskapet fortsatt utvikle virksomheten med Norden som hjemmemarked, i tråd med utviklingen i markedet og realisere synergier gjennom meraktivitet fra et bredt tjenestetilbud og operativ samordning innen konsernet.
Som en svært transporttung og arbeidsintensiv virksomhet legger også Posten selvstendig vekt på sitt samfunnsansvar, gjennom målsettingene om å bidra til miljøeffektiv drift samt utvikle et godt arbeidsmiljø og attraktive arbeidsplasser.
Postens ekspedisjonsnett har vært et sentralt tema i de foregående eiermeldingene. Over perioden 2000–2010 har Posten erstattet 696 postkontor med 889 PiB, en ordning som har blitt godt mottatt av kundene. Både postkontor og PiB tilbyr i dag alle leveringspliktige tjenester. Ekspedisjonsnettet består ved utgangen av 2011 av rundt 1 235 PiB og 179 egendrevne postkontor. I tillegg kommer om lag 1 700 landpostruter.
På kort sikt og med avvikling av banktjenester i nettet, er det Postens vurdering at antallet egendrevne postkontor bør reduseres til maksimalt 30 (tilsvarer antallet som, eksklusive bank, håndterer større transaksjonsvolumer enn de største PiBene i dag), ut fra en vurdering av lønnsomhet knyttet til reduksjonen i transaksjonsvolumet.
Endringene i nettstrukturen innebærer ikke endringer i posttjenestetilbud og kundedekning i egendrevne postkontor og Post i Butikk, men derimot at Posten i tillegg utvikler et konsept mer målrettet mot å styrke Postens posisjon i det voksende netthandelsmarkedet.
Posten har fra juni til oktober 2011 testet ut konseptet PiB Enkel («Posten Pakkeutlevering») i fire dagligvarebutikker, med pakkevolum tilsvarende en mellomstor PiB.
Omdanningen av egendrevne postkontorer til PiB vil føre til en dreining i sysselsettingen fra Postens egne postkontor til de deler av servicenæringen som tar på seg å drifte PiBer, først og fremst i dagligvarebransjen. Ved å gå ned til 30 egendrevne postkontorer som Posten anbefaler på kort sikt, vil antall årsverk i Posten anslagsvis reduseres med 750.
Innføringen av PiB Enkel vil ikke ha noen direkte bemanningsmessige konsekvenser for Posten, da PiB Enkel vil være et supplerende avlastnings-/forsterkningspunkt til PiB eller egendrevet postkontor.
Sammenliknet med nåværende ekspedisjonsnettstruktur forventer Posten at å gå ned til 30 egendrevne postkontor gjennom omdanning til PiBer, vil gi en betydelig reduksjon i behovet for statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester over statsbudsjettet når omleggingen er gjennomført og innsparingen kan realiseres fullt ut.
Posten vurderer at en optimal postkontorstruktur på kort sikt vil ha følgende antallsvise fordeling av konsepter: 30 postkontor og inntil 1385 PiB, samt etablering av PiB Enkel på kommersielt grunnlag, slik at totalt antall over tid blir minst på 2011-nivå (om lag 1 415 enheter). På lengre sikt bør strukturen ut fra Postens forretningsmessige vurdering i all hovedsak baseres på tredjepartsdrift.
Det nye konseptet PiB Enkel er ikke i tråd med dagens konsesjon, hvor det stilles krav om at alle leveringspliktige tjenester skal tilbys ved alle ekspedisjonssteder og i landpostnettet. Mer konkret viser Posten til at det i konsesjonen kan klargjøres at mens alle leveringspliktige tjenester fortsatt skal tilbys ved minst ett ekspedisjonssted i hver kommune, skal det også gis rom for at enkelte leveringspliktige tjenester ikke vil tilbys ved alle ekspedisjonssteder.
I forrige eiermelding om Postens virksomhet ble det forutsatt at det ved konverteringen av 124 Postkontorer til PiB skulle tilbys formidling av kulturbilletter gjennom Postens ekspedisjonsnett. Som en følge av at det markedsmessige grunnlaget for formidling av kulturbilletter er sterkt svekket, har verken dagens leverandør, Billettservice, eller andre aktører meldt sin interesse for å inngå ny avtale med Posten ved utløpet av avtaleperioden.
Som en respons på den økende digitaliseringen av samfunnet, med tilhørende endringer i kundenes atferd, lanserte Posten våren 2011 et nytt digitalt postsystem, Digipost. Det digitale postsystemet er et alternativ til den tradisjonelle, fysiske postkassen, og innebærer at brukerne kan sende og motta digital post ved bruk av gateadresser.
Digipost er ikke en leveringspliktig tjeneste, men en kommersiell tjeneste som Posten har utviklet og tilbyr på forretningsmessig grunnlag i konkurranse med andre lignende løsninger i det norske markedet. Posten vurderer det imidlertid slik at Digipost utgjør et viktig bidrag til regjeringens satsing på IKT og strategi for «digitalt førstevalg», jf. Prop. 1 S (2011–2012). Ambisjonen er å kunne støtte digital distribusjon av alle typer meldinger.
Samfunnsansvar innebærer for Posten at de gjennomfører frivillige tiltak ut over sitt grunnleggende samfunnsoppdrag. Innenfor begrepet hører tiltak som ikke nødvendigvis fremmer kortsiktig lønnsomhet og som heller ikke følger av lover og regler. Posten har valgt å prioritere to hovedsatsinger, miljø og mangfold/integrering.
Posten ønsker å bli en miljøleder innen post- og logistikkbransjen, og har lansert en konkret miljøplan som skal redusere Postens CO2-utslipp med 30 pst. innen utgangen av 2015.
I tråd med målsettingen om 30 pst. reduksjon av CO2-utslippene var det ved utgangen av 2010 oppnådd en reduksjon på 6 pst.
Når det gjelder satsingen på mangfold og integrering, så er området valgt ut fra at Posten har ansatte fra mer enn 70 nasjonaliteter og er en virksomhet med stort etnisk mangfold. Postens mål for integreringsarbeidet er å speile samfunnet og øke mangfoldsandelen i stab og ledelse.
I årene fremover står Posten overfor følgende økonomiske hovedutfordringer:
Tilpasning av kostnadene til fallende volumer innenfor postsegmentet
Styrking av markedsposisjonen og lønnsomheten i logistikksegmentet
Sikring av lønnsomhet i alle forretningsområder
Volumutviklingen innenfor postsegmentet viser en fortsatt kraftig nedgang. Samtidig utgjør postreklame (adressert og uadressert reklame) en stadig mer betydelig andel av det totale brevvolumet i Posten.
Posten vil fortsatt prioritere lønnsomhetsforbedring og gjennomføring av effektiviseringsprogrammet Spinnaker. Særlig viktig er gjennomføringen av et eget forbedringsprogram for økt synergiuttak mellom produksjon av pakker og gods som er igangsatt.
Posten har ved utgangen av 2011 en solid finansiell stilling, med en redusert gjeldsgrad og økt egenkapitalandel sammenlignet med tidligere år.
I St.meld. nr. 12 (2007–2008) er avkastningskravet til Posten Norge satt til 10 pst. I verdivurderingen av Posten lagt frem våren 2010, og i oppdateringen høsten 2011, har Handelsbanken Capital Markets beregnet avkastningskrav for egenkapitalen i Posten basert på kapitalverdimodellen. Handelsbanken konkluderer at eiers fastsatte avkastningskrav på 10 pst. fortsatt virker rimelig og foreslår ingen endringer i dette.
Utbyttepolitikken for Posten ble sist endret i Prop. 1 S (2009–2010) med virkning fra og med regnskapsåret 2009. Det legges nå til grunn et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt, dersom selskapet har fri egenkapital. Normalt vil utbyttepolitikken ligge fast for en periode på tre til fem år. Departementet vil i gjennomgangen av utbyttepolitikken legge vekt på at denne skal fastsettes på bakgrunn av en avveining av flere kriterier, herunder utbyttets kontroll- og incentivfunksjon, selskapets strategi og investeringsmuligheter, livssyklus, kapitalstruktur, samt markedssituasjonen for øvrig.
Samferdselsdepartementet mener det er god balanse mellom omstillingstakt, statlig kjøp og de samfunnspålagte krav som stilles til Posten. Posten er et økonomisk robust konsern med god styring, dyktige medarbeidere og godt omdømme. Posten har styringsfart til å møte videre utfordringer og rygg til å bære de høye forventningene eier og samfunn har til konsernet.
Kravet til avkastning på selskapets egenkapital settes til 9 pst. Dette er innenfor rekkevidden for konsernet om det driver effektivt og gjennomfører de nødvendige tiltak og omstillinger. Samferdselsdepartementet anser dette avkastningskravet å være realistisk ut fra virksomhetens karakter og markedsforholdene.
Når det gjelder konverteringsomfang, konverteringstempo og virkemidler, produkttilbud, tilgjengelighet og service i ny struktur, legger departementet følgende premisser til grunn:
Posten gis mulighet til å konvertere inntil 149 postkontor til PiB slik at antall gjenværende postkontorer blir 30.
Servicenivået skal opprettholdes gjennom at det samlede tallet på ekspedisjonssteder som tilbyr alle leveringspliktige tjenester, videreføres på samme nivå som i 2011 (1 420 ekspedisjonssteder).
Postens samlede tjenestetilbud til næringslivet skal ikke svekkes sammenliknet med dagens nivå.
I tillegg til ovennevnte omfang av egendrevne postkontor og PiB, vil Posten fritt kunne etablere nye enheter under PiB Enkel-konseptet på kommersielt grunnlag. Posten vil kunne tilby et begrenset tjenestetilbud gjennom PiB Enkel.
Det skal sikres god tilgjengelighet til alle ekspedisjonssteder gjennom lange åpningstider tilpasset lokale forhold og lett atkomst.
Posten skal sikre god kvalitet i alle deler av ekspedisjonsnettet gjennom opplæring av ansatte, konkurransedyktige produkter og attraktive betjeningsløsninger.
Posten skal involvere berørte kommuner ved endring av lokaliseringssted for PiB eller postkontor.
Ved endret lokalisering av ekspedisjonssteder, skal det tilstrebes en sentral lokalisering, god tilgjengelighet og en universell utforming i samsvar med kravene i tilgjengelighets- og diskrimineringsloven.
Som ved forrige omstillingsprosess forutsetter departementet at endringene i nettstrukturen skjer i samarbeid med og med stor grad av åpenhet og involvering av de ansatte og deres organisasjoner. I denne sammenheng legger departementet særskilt vekt på at det skal være en trygg og forutsigbar endringsprosess hvor målet er å få de overtallige over i nytt arbeid, enten internt i Posten eller i annen virksomhet.
For at Posten kan gjennomføre en videreutvikling av ekspedisjonsnettet i samsvar med ovennevnte omtale og føringer, legger departementet til grunn at Postens konsesjon må endres i sin kravspesifikasjon til faste ekspedisjonssteder.
Regjeringen vil opprettholde enhetsportoen og seks dagers omdeling av post i hele postnettet. Regjeringen vil ikke åpne for en omlegging som medfører lengre fremføringstid for normal A- og B-post mellom ulike deler av landet.
Av Prop. 100 L (2011–2012) fremgår det at Postens lovmessige plikt til å tilby banktjenester i hele ekspedisjonsnettet erstattes med en plikt som bare omfatter landpostnettet. Endringen skyldes et kraftig fall i antall banktransaksjoner utført gjennom Postens ekspedisjonsnett. De faste kostnadene ved å opprettholde tilbudet er betydelige og enhetskostnadene er høye. Samferdselsdepartementet legger imidlertid vekt på å sikre et fortsatt tilbud av manuelle banktjenester i landpostrutene og vil derfor opprettholde bankplikten i landpostnettet.
Posten har bedt Samferdselsdepartementet vurdere om praksisen med stortingsbehandling av endringer i strukturen, bør erstattes av en praksis hvor dette behandles politisk av departementet. Samferdselsdepartementet ser at det er fordeler knyttet til en slik løsning når Posten står overfor store utfordringer knyttet til fall i brevmengden.
Når det gjelder organiseringen av ekspedisjonsnettet, ønsker departementet en ordning der dette i fremtiden vil kunne avgjøres på departementsnivå. Når det gjelder andre viktige sektorpolitiske virkemidler som enerett, enhetsporto, omdeling seks dager i uken og antall fullverdige ekspedisjonssteder, skal dette fortsatt behandles av Stortinget.
Departementet kan ikke se at det er hensiktsmessig å videreføre dagens plikt til formidling av billetter ut fra det sterke fallet i etterspørselen og den mang-lende interessen for å inngå distribusjonsavtale med Posten. Det konkluderes på denne bakgrunn med at formidlingsplikten for kulturbilletter ikke videreføres.
Samferdselsdepartementet er opptatt av at Posten utvikler nye tjenester som møter de behov som folk og næringsliv har. Utviklingen av en digital postkasse, DigiPost, er en tjeneste som er et sikkert og brukervennlig verktøy for håndtering av digital post. Regjeringen vurderer hvordan bruken av digitale postkasser kan kobles til statens generelle digitaliseringsstrategi.
Det er departementets vurdering at Posten jobber langsiktig og systematisk med sitt samfunnsansvar generelt og tiltak innenfor områdene miljø og integrering spesielt. Områdene fremstår som særskilt viktige for Posten, i kraft av at selskapet driver en svært transporttung og arbeidsintensiv virksomhet. Departementet legger i denne sammenheng vekt på at både selskapets administrative ledelse og styre vurderes å ha den nødvendige kompetanse og interesse for Postens arbeid innenfor disse områdene. I tråd med regjeringens eierskapspolitikk vil departementet fortsette å følge opp Postens arbeid med samfunnsansvar gjennom kvartalsmøtene og et årlig møte mellom departementet og selskapet.
Samferdselsdepartementet legger vekt på at all ny og eksisterende virksomhet utenfor den tradisjonelle postvirksomheten over tid skal bidra positivt til selskapets økonomi. Samferdselsdepartementet er ikke tilfreds med utviklingen i lønnsomhet i alle deler av Postens engasjementer utenfor den tradisjonelle postvirksomheten og har merket seg at Postens styre legger vekt på å følge opp dette.
Posten ønsker å videreføre sin nordiske vekststrategi og styrke markedsposisjonene innenfor post- og logistikksegmentene. Departementet forutsetter at Posten som en del av sin hovedstrategi stiller strenge krav til det enkelte selskap i konsernet om oppnåelse av selvstendig lønnsomhet og/eller bidrag til konsernsynergier over tid.
Det er viktig at Posten vurderer hvorvidt ny og eksisterende virksomhet har tilstrekkelig potensial til å skape synergieffekter og bidra til økt aktivitet inn i den norske postvirksomheten.