Etter lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank
og pengevesenet (sentralbanklova) § 1 fyrste ledd skal Noregs Bank
vera utøvande og rådgjevande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken
skal gje ut setlar og mynt, fremja eit effektivt betalingssystem
og overvaka penge-, kreditt- og valutamarknadene. Banken skal òg forvalta
Statens pensjonsfond utland (SPU) og sine eigne valutareservar.
Etter sentralbanklova § 30 andre ledd skal årsmelding og årsrekneskap sendast
til departementet, som så skal leggja desse dokumenta fram for Kongen
og gjera dei kjende for Stortinget. Årsmeldinga frå Noregs Bank
for 2011 følgjer som utrykt vedlegg til denne meldinga i tillegg
til bankens eigen rapport om forvaltninga av SPU i 2011.
Det følgjer av sentralbanklova § 2 fjerde ledd
at «Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse
etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt
av Stortinget». Etter § 12 i denne instruksen skal statsråden snarast
mogleg etter å ha motteke papira senda årsrekneskapen for banken,
årsmeldinga frå hovudstyret, fråsegn frå representantskapet om protokollar
frå hovudstyret og eventuelle fråsegner om andre tilhøve som gjeld
banken, til Riksrevisjonen. Det følgjer òg at statsråden skal greia
ut for Riksrevisjonen om korleis styringsretten som ligg hjå departementet
og regjeringa i saker som gjeld Noregs Bank, har vore nytta. Departementet
sender årsrekneskapen til Riksrevisjonen når departementet har fått
han frå Noregs Bank. Riksrevisjonen får òg kopi av korrespondansen
mellom departementet og Noregs Bank i saker om instruksjon og i
saker der ein lèt vera å instruera. Finansministeren gjev ei særskild
utgreiing om verksemda i Noregs Bank til Riksrevisjonen.
Regjeringa har fastsett eit inflasjonsmål for pengepolitikken
gjennom ei forskrift til sentralbanklova. Oppgåva Noregs Bank har
med å forvalta SPU, er regulert gjennom lov om Statens pensjonsfond
og eit særskilt mandat fastsett av Finansdepartementet. Forvaltninga
av Statens pensjonsfond vert omtala i ei særskild melding til Stortinget,
jf. Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2011.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Dei øvste organa i Noregs Bank er hovudstyret og
representantskapet. Hovudstyret leier den ut-øvande og rådgjevande
verksemda til banken, medan representantskapet skal føra tilsyn
med at reglane for bankverksemda vert følgde. I hovudstyret sit
sju medlemer som er oppnemnde av regjeringa, med sentralbanksjefen
som leiar og visesentralbanksjefen som nestleiar. Dei fem andre
medlemene er ikkje fast tilsette i banken. Det er òg oppnemnt to
varamedlemer for dei eksterne medlemene som møter fast med talerett. Dei
tilsette har to medlemer som er til stades ved handsaming av saker
som gjeld den interne drifta i banken og tilhøva for dei tilsette.
Hovudstyret arbeider for å verkeleggjera banken sine
mål og verdiar, med særleg vekt på å fremja prisstabilitet, finansiell
stabilitet og ei effektiv og tillitvekkjande kapitalforvaltning.
Det vert lagt vekt på at sentralbanken skal utføra oppgåvene sine
med høg kvalitet og til låge kostnader.
Hovudstyret har ansvar for at bankverksemda
er forsvarleg organisert, og for at det er tilfredsstillande rammer,
mål og prinsipp for verksemda. Vidare skal det sikra god styring
og kontroll med rekneskapen og kapitalforvaltninga og sjå til at risikostyringa
og internkontrollen til banken er god nok i alle delar av verksemda.
I 2011 vart det halde 14 hovudstyremøte og handsama
i alt 144 saker. Hovudtyngda av sakene galdt kjerneoppgåver innanfor
kapitalforvaltning, pengepolitikk og finansiell stabilitet. Talet
på styresaker har gått noko ned dei siste åra i takt med at hovudstyret
har delegert utøvinga av oppgåver til sentralbanksjefen og leiaren
av Noregs Bank Investment Management (NBIM). Det har gjeve hovudstyret
høve til å leggja meir vekt på å styra, følgja opp og kontrollera
verksemda, med særleg vekt på strategiske problemstillingar knytte
til kjerneverksemda.
Hovudstyret har delegert mykje av den operative drifta
til sentralbanksjefen, som har delegert henne vidare til verksemdsområda.
Sentralbanksjefen har eigenkompetanse etter § 5 siste leddet i sentralbanklova
til å «forestå bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene».
Bankverksemda er organisert kring klårt definerte
kjerneoppgåver.
Sentralbankverksemda omfattar kjerneoppgåvene
pengepolitikk (PPO) og finansiell stabilitet (FST). I tillegg kjem
området administrasjon (NBA) med stabs- og støttefunksjonar.
Representantskapet til Noregs Bank består av
15 medlemer som Stortinget har oppnemnt. Gjennom verksemd og rapportering
skal representantskapet forvissa Stortinget om at Noregs Bank, medrekna
forvaltninga av Statens pensjonsfond utland, er forsvarleg og føremålstenleg
driven, og at lover og føresetnader er følgde. Representantskapet
organiserer eit tilsynssekretariat som utfører tilsyns- og kontrolloppgåver, forvaltar
avtala med ekstern revisor og utfører sekretariatsfunksjonar for
representantskapet. Det fungerer òg som koordinator i samarbeidet mellom
Riksrevisjonen, ekstern revisor og banken, særleg når det gjeld
SPU. Tilsynssekretariatet er fagleg og administrativt uavhengig
av banken. Representantskapet legg fram utgreiinga si for Stortinget
i form av ein særskild rapport, jf. sentralbanklova § 30. Rapporten
for 2011 vart framlagd 27. mars 2012. Departementet gjer difor ikkje
nærare greie for verksemda i representantskapet her.
Ved utgangen av 2011 var det 629 tilsette i Noregs
Bank, ein auke frå 589 ved utgangen av 2010. Talet på tilsette i
kapitalforvaltninga var 315 ved utgangen av 2011, 37 fleire enn
i 2010. Veksten i denne delen av verksemda er venta å halda fram
i 2012 òg.
Meir omtale av ressursbruken o.a. i Noregs Bank står
i årsmeldinga frå banken for 2011.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Finansiell stabilitet er eit hovudmål for Noregs Bank
og skal – saman med målet om prisstabilitet – medverka til økonomisk
stabilitet. Oppgåvene til Noregs Bank når det gjeld å sikra eit stabilt
og robust finansielt system, er forankra i sentralbanklova. § 1
seier at banken skal utferda setlar og mynt, fremja eit effektivt
betalingssystem innanlands og overfor utlandet, og overvaka penge-,
kreditt- og valutamarknadene. § 3 seier at banken skal varsla departementet
når banken meiner det trengst tiltak av penge-, kreditt- og valutapolitisk
karakter frå andre instansar. Fire andre paragrafar i sentralbanklova
er òg relevante: § 13 gjev Noregs Bank eineretten til å utferda
norske setlar og myntar. Etter § 17 skal Noregs Bank utføra bankforretningar
for staten. § 19 gjev Noregs Bank høve til å yta lån til og gjera
innskot i forretnings- og sparebankar, medan § 20 fastset at Noregs
Bank skal ta imot innskot frå bankane. Lova om betalingssystem gjev
Noregs Bank ansvaret for å gje konsesjon til avreknings- og oppgjerssystema
for ban-kane og for å føra tilsyn med systema.
Noregs Bank overvaker det finansielle systemet som
heilskap, og to gonger i året sender banken brev til Finansdepartementet
med vurderingar av utsiktene for finansiell stabilitet og med råd
om tiltak som kan motverka at det byggjer seg opp systemrisiko.
Analysane som ligg til grunn for desse vurderingane, vert det gjort
greie for i rapportane om finansiell stabilitet. Rapportane vert publiserte
på same tid som Noregs Bank sender brev til departementet.
Noregs Bank styrer likviditeten i banksektoren frå
dag til dag ved å tilby bankane lån og ved å ta imot innskot. Det
gjev Noregs Bank eit ansvar for å overvaka likviditetsrisikoen i
banksystemet. Som långjevar i siste instans har Noregs Bank ei sentral
rolle når det gjeld å handtera kriser i det finansielle systemet.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Under dette punktet vert utøvinga av pengepolitikken
i 2011 vurdert. Pengepolitikken i tidlegare år er drøfta i finansmarknadsmeldingane
for dei respektive åra. Som eit grunnlag for vurderinga følgjer
det fyrst ei omtale av retningslinene for pengepolitikken. Deretter
følgjer ei omtale av utøvinga av pengepolitikken i 2011, og dessutan
vurderingar frå nokre andre institusjonar. Departementet sine vurderingar
kjem til slutt.
Etter sentralbanklova § 1 skal Noregs Bank vera eit
utøvande og rådgjevande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken.
Banken skal gje ut setlar og mynt og fremja eit effektivt betalingssystem.
Dess-utan skal Noregs Bank overvaka penge-, kreditt- og valutamarknadene.
Dei noverande retningslinene for pengepolitikken
vart fastsette i forskrift ved kronprinsregentens resolusjon 29. mars
2001 med heimel i sentralbanklova § 2 tredje ledd og § 4 andre ledd,
jamfør boks 6.1. Retningslinene vart grunngjevne og utdjupa i St.meld.
nr. 29 (2000–2001) Retningsliner for den økonomiske politikken,
som vart lagd fram same dagen.
I tråd med forskrifta skal pengepolitikken sikta mot
stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den norske
krona. Den operative gjennomføringa av pengepolitikken skal i samsvar
med dette rettast inn mot låg og stabil inflasjon, definert som
ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 prosent. Av
forskrifta følgjer det at pengepolitikken skal medverka til å stabilisera
utviklinga i produksjon og sysselsetjing og samstundes medverka
til stabile forventningar om valutakursutviklinga. I St.meld. nr.
29 (2000–2001) står det vidare at rentesetjinga til Noregs Bank
skal vera framoverretta og ta tilbørleg omsyn til uvisse knytt til makroøkonomiske
prognosar og vurderingar. Når hovudstyret i Noregs Banks fastset
renta, skal det ta omsyn til at det kan ta tid før endringar i politikken
får verknad. Dessutan skal styret sjå bort frå forstyrringar av
mellombels karakter som ein meiner ikkje vil påverka den underliggjande
pris- og kostnadsveksten.
Den langsiktige oppgåva til pengepolitikken
er å medverka til å gje økonomien eit nominelt ankerfeste. Forskrifta
etablerer fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for pengepolitikken. På
kort og mellomlang sikt må pengepolitikken vega omsynet til låg
og stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. Ofte
er det ingen motstrid mellom desse to omsyna. Dersom det oppstår
konflikt, må Noregs Bank utøva skjønn og vega dei to omsyna mot kvarandre.
Det viktigaste verkemiddelet i utøvinga av pengepolitikken
er styringsrenta, som er renta på ban-kane sine innskot over natta
i Noregs Bank. I normale situasjonar har endringar i styringsrenta nokså
sterkt gjennomslag i dei heilt kortsiktige pengemarknadsrentene,
det vil seia dags- og vekesrentene. Mark-nadsrentene med lengre
løpetider er påverka av nivået på styringsrenta og av korleis marknadsaktørane
ventar at styringsrenta kjem til å utvikla seg i framtida. Dette heng
nært saman med kva marknadsaktørane ventar om veksten i produksjon
og prisstiging.
Hausten 2008 vart samanhengen mellom styringsrenta
og marknadsrentene forstyrra som følgje av den internasjonale finanskrisa,
og tidvis fungerte ikkje pengemarknaden. Høge risikopåslag førte
til at pengemarknadsrentene var mykje høgare enn mark-nadsaktørane
sine forventningar om styringsrenta, jamfør figur 6.1. Noregs Bank
og politiske styresmakter sette då i verk fleire tiltak for å betra
tilhøva i penge- og kredittmarknaden, jamfør nærare omtale i kapittel
2 i denne meldinga. Noregs Bank tilførte mykje meir kronelikviditet
enn normalt, både gjennom ordinære fastrentelån (F-lån) og gjennom
valutabyteavtalar. Vidare sikra auksjonar av dollarlikviditet norske
bankar naudsynt dollarfinansiering.
Utover i 2009 og i fyrste halvdel av 2010 betra situasjonen
i finansmarknadene seg. Påslaga i pengemarknaden fall markert og
nærma seg meir normale nivå. Noregs Bank normaliserte då likviditeten
og avvikla dei ekstraordinære tiltaka. Uroa tok seg opp att då somme
land i euroområdet fekk vanskar med å betala gjelda si, og frå sommaren
2010 auka påslaga att. Påslaga roa seg igjen i fyrste halvdel av
2011, men tok endå ein gong til å stiga då uroa i euroområdet blussa
opp att sommaren 2011. Ved utgangen av 2011 var skilnaden mellom
venta styringsrente og tremånaders pengemarknadsrente i Noreg meir
enn ei prosenteining. Om dette skriv Noregs Bank i årsmeldinga for
2011:
«Auken i rentepåslaga i pengemarknaden fall saman
med ein forverra finansieringssituasjon for europeiske bankar. Det
var klart mindre aktivitet enn normalt i marknaden for utskriving
av bankobligasjonar siste halvdelen av 2011. Det påverkar òg kostnaden
norske banker står overfor når dei skal finan-siere seg i marknaden.»
Den 3. oktober 2011 vart eit nytt system for
å styra likviditeten til bankane innført. I det nye systemet får
bankane berre ein viss kvote forrenta til styringsrenta. Innskot
utover kvoten vert forrenta til reserverenta, som ligg ei prosenteining
lågare enn styringsrenta. Føremålet med det nye systemet er å fremja
utlånsaktiviteten i internbankmarknaden. Samstundes som det nye systemet
for likviditetsstyringa vart innført, byrja Noregs Bank å notera
den såkalla NOWA-renta. NOWA er eit vege gjennomsnitt av faktiske
handla usikra overnattalån mellom norske bankar. Sidan Noregs Bank
tok til å notera NOWA-renta, har ho i gjennomsnitt vore vel eitt basispunkt
lågare enn styringsrenta.
Etter initiativ frå Noregs Bank har Finansnæringens
fellesorganisasjon (FNO) i samarbeid med bankane utarbeidd regelverk
for å fastsetja NIBOR-renta, med sikte på å gjera fastsetjinga meir
oversiktleg. Det nye regelverket inneheld mellom anna ein klår definisjon
av denne referanserenta og korleis ho skal tolkast i høve til tilsvarande
renter i andre land.
Forventningane til styringsrenta i marknaden heng
saman med kva aktørane trur om den økonomiske utviklinga, særleg
om vekst og prisstiging, og med deira syn på sentralbanken sitt framtidige
handlingsmønster i pengepolitikken. Marknadsrentene verkar inn på
kronekursen, på prisane på verdipapir, på bustadprisane og etterspurnaden
etter lån, på investeringar og på forbruk. Styringsrenta til Noregs
Bank kan òg påverka forventningane om den økonomiske utviklinga
og framtidig inflasjon. Gjennom alle desse kanalane verkar renta
på dei samla etterspurnads- og produksjonstilhøva og på prisar og løner.
I årsmeldinga for 2011 skriv Noregs Bank mellom
anna dette om fleksibel inflasjonsstyring:
«Noregs Bank legg til grunn at inflasjonsstyringa
skal vere fleksibel, slik at det blir lagt vekt på å jamne ut svingingar
både i inflasjon og i produksjon og sysselsetjing når renta blir
sett. Den fleksible inflasjonsstyringa byggjer bru mellom den langsiktige
oppgåva for pengepolitikken, som er å halde inflasjonen låg og forankre
inflasjonsforventingane, og omsynet til utjamning av utviklinga
i produksjonen.»
Tre gonger i året vert «Pengepolitisk rapport» publisert,
samstundes med publisering av renteavgjerder til hovudstyret. I
rapportane analyserer Noregs Bank den økonomiske stoda og kjem med
prognosar for den økonomiske utviklinga og for styringsrenta. Med
utgangspunkt i analysane vedtek hovudstyret ein pengepolitisk strategi
i form av eit intervall for styringsrenta for perioden fram til
publisering av den neste pengepolitiske rapporten.
For at pengepolitikken skal vera truverdig med dei
føresetnadene Noregs Bank legg til grunn om den økonomiske utviklinga,
må renteprognosen til banken på rimeleg vis vega dei ulike omsyna pengepolitikken
skal ta, mot kvarandre. Når Noregs Bank sitt handlingsmønster i
pengepolitikken vert oppfatta som stabilt og truverdig, styrkjer
det òg verknaden av pengepolitikken. Noregs Bank har utarbeidd eit
sett med kriterium for kva banken meiner er ei god framtidig utvikling
av renta. Det er gjort greie for kriteria i dei pengepolitiske rapportane.
Gjennomføringa av pengepolitikken krev god tilgang
til informasjon om den økonomiske utviklinga. Hausten 2002 skipa
Noregs Bank eit regionalt nettverk av føretak og offentlege verksemder
for å henta inn informasjon om utviklinga i produksjon og prisar
og om planar for investeringar og sysselsetjing i tida framover. Om
lag 1 500 kontaktar er knytte til dette nettverket. Saman med tilgjengeleg
offisiell statistikk er rapportane frå det regionale nettverket
ein viktig del av avgjerdsgrunnlaget til banken.
Pengepolitikken verkar med eit tidsetterslep.
Utviklinga i inflasjon, produksjon og sysselsetjing i 2011 er difor
også påverka av pengepolitikken i tidlegare år.
Ved byrjinga av 2011 var styringsrenta 2,00 prosent.
På rentemøtet i mai vedtok hovudstyret å setja renta opp til 2,25
prosent, jamfør tabell 6.1. Renta vart deretter halden i ro fram
til møtet i midten av desember, då ho vart sett ned til 1,75 prosent.
Den strategien hovudstyret la for styringsrenta
i Pengepolitisk rapport 3/10, var at ho burde liggja i intervallet
1 1/2–2 1/2 prosent fram til neste rapport skulle leggjast fram
i mars 2011, med mindre norsk økonomi skulle verta utsett for nye store
forstyrringar. Fram mot rentemøtet 26. januar var veksten i norsk
økonomi ifølgje banken om lag som lagd til grunn i oktober. På bakgrunn
av dette vedtok hovudstyret å halda styringsrenta uendra på 2,00
prosent på rentemøtet i januar.
I tida som følgde, heldt oppgangen i norsk økonomi
fram. Veksten i verdsøkonomien var ifølgje banken noko kraftigare
enn ein hadde rekna med i den pengepolitiske rapporten frå oktober
2010, samtidig som sterk auke i prisane på olje, mat og andre råvarer
hadde gjeve høgare konsumprisvekst i mange land. I marknaden auka
difor forventningane til rentehevingar. Hovudstyret i Noregs Bank
heldt styringsrenta uendra på rentemøtet 16. mars. I Pengepolitisk rapport
1/11, som vart publisert same dagen, vart det lagt til grunn at
styringsrenta skulle hevast gradvis i tida framover. Hovudstyret
sin strategi var no at styringsrenta burde liggja i intervallet 1 3/4–2 3/4
prosent i perioden fram til neste rapport i juni. Rentebana i Pengepolitisk
rapport 1/11 indikerte ei gjennomsnittleg styringsrente på 3,9 prosent
i 4. kvartal 2012 og på 4,7 prosent i 4. kvartal 2013. Dette innebar
ei oppjustering på knapt 1/2 prosenteining samanlikna med rentebana
frå oktober året før. Prognosen for styringsrenta var at renta ville
verta sett opp med 0,75 prosenteiningar gjennom 2011.
Gjennom våren 2011 heldt veksten i verdsøkonomien
fram, særleg i framveksande økonomiar. Betringa i utviklinga internasjonalt
gjorde at mellom anna Den europeiske sentralbanken (ESB) og Sveriges
Riksbank sette opp sine styringsrenter i april. Ved rentemøtet i
mai vurderte Noregs Bank kapasitetsutnyttinga i norsk økonomi til
å vera nær eit normalt nivå. Prisstiginga var låg, men Noregs Bank
meinte det var utsikter til at han ville ta seg opp framover. På
rentemøtet i mai vedtok Hovudstyret å setja opp styringsrenta til
2,25 prosent I grunngjevinga peika Hovudstyret mellom anna på omsynet
til å stabilisera aktiviteten og inflasjonen eit stykke fram i tid.
Avgjerda var i tråd med rentebana i den pengepolitiske rapporten
frå mars.
Fram mot rentemøtet i juni vurderte Noregs Bank
utsiktene for verdsøkonomien som meir usikre. I Noreg var kapasitetsutnyttinga
ifølgje banken rundt normalnivået medan lønnsveksten var høgare
og arbeidsløysa lågare enn banken hadde rekna med i mars. Noregs
Bank meinte at skilnaden mellom utviklinga i Noreg og utviklinga
internasjonalt innebar risiko for styrking av krona slik at inflasjonen
kunne verta for låg. Banken meinte derfor det var grunn til å gå varsamt
fram med å setja opp rentene. På rentemøtet i juni vedtok banken
å halda styringsrenta uendra på 2,25 prosent. Rentebana i Pengepolitisk
rapport 2/11 var lite endra frå rapporten i mars. Prognosen tydde
på at renta ville verta sett opp på det neste rentemøtet i august.
Gjennom sommaren svekte utsiktene for verds-økonomien
seg markert. Trass i store tiltak frå eurolanda og Den europeiske
sentralbanken var finansmarknadene prega av mykje uro. Rentene på
stats-obligasjonane til gjeldsutsette land i Europa auka markert.
Forventningane til styringsrentene ute gjekk markert ned. Uroa smitta
over på pengemarknadene, der risikopåslaga auka. Også i Noreg auka
påslaga i pengemarknaden, medan kronekursen svinga mykje. Noregs
Bank vurderte risikoen for at gjeldskrisa i euroområdet kom til
å få store og langvarige verknader på den økonomiske utviklinga,
som høgare enn dei gjorde før sommaren. På rentemøtet i august vedtok
Noregs Bank å ikkje auka styringsrenta. Dermed vart renta noko lågare
enn referansebana i Pengepolitisk rapport 2/11 tydde på.
Fram til september var den økonomiske utviklinga
i Noreg ifølgje Noregs Bank noko svakare enn venta. Målt ved KPI-JAE
var den underliggjande prisveksten i september på 0,9 prosent. Etter
ei samla vurdering vedtok hovudstyret i Noregs Bank å halda styringsrenta
uendra på 2,0 prosent på rentemøtet i september. I pressemeldinga
skreiv Noregs Bank:
«Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten
videre framover. Skulle pris- og kostnads-veks-ten skyte fart og
vekstutsiktene styrkes, kan renten bli satt opp. Skulle norsk økonomi
bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst
og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned.»
Då Noregs Bank skulle leggja fram ein ny pengepolitisk
rapport i oktober, var utsiktene vesentleg endra frå framlegginga
av Pengepolitisk rapport 2/11 i juni. Veksten hos handelspartnarane
var lågare, statsgjeldskrisa hadde auka og finansmarknadene var
prega av mykje uro. Risikopåslaga i pengemarknadane auka vidare, og
ei rekkje sentralbankar varsla ein meir ekspansiv pengepolitikk
enn dei før hadde gjort. Veksten i norsk økonomi heldt seg framleis oppe,
men verksemdene i Noregs Banks regionale nettverk nedjusterte forventningane
sine. Konsumprisane steig noko mindre enn medrekna i juni. Ifølgje
Noregs Bank tala auka risiko for ny nedgang i verdsøkonomien, lågare
renter ute, auka risikopåslag i pengemarknadene og lågare konsumprisvekst
for å utsetja den venta renteoppgangen noko. På rentemøtet i oktober
vedtok Noregs Bank å halda styringsrenta uendra. I Pengepolitisk
rapport 3/11 vart rentebana nedjustert med om lag 1 1/4 prosenteining
for åra 2012–2014.
Mot slutten av året auka uroa endå meir. Ifølgje Noregs
Bank vart faren for tilbakeslag i europeisk økonomi større. Den
europeiske sentralbanken sette ned styringsrenta si både i november
og desember med i alt 0,50 prosenteiningar, medan Sveriges Riksbank
sette styringsrenta ned med 0,25 prosenteiningar i desember. Gjeldskrisa
i Europa gjorde det dyrare for bankar i Europa å skaffa finansiering
i marknaden. Også norske bankar opplevde at mark-nadsfinansiering
vart dyrare og mindre tilgjengeleg. Dette medverka til at utlånsrentene til
norsk næringsliv gjekk opp. Vekstutsiktene for norsk økonomi var
svekte, samstundes som prisstiginga var låg. Utviklinga framover
var uviss, og Noregs Bank meinte at rentenedsetjing måtte til for
å demma opp for særleg ugunstige utfall. På rentemøtet i desember
vedtok hovudstyret å setja styringsrenta ned med 0,5 pro-sent-einingar.
I pressemeldinga etter møtet skreiv Noregs Bank:
«Utviklingen ute og i finansmarkedene gir utsikter
til lavere vekst i produksjon, sysselsetting og inflasjon også her
hjemme. I en situasjon med mye usikkerhet kan det dessuten være
riktig å iverksette tiltak for å demme opp for særlig ugunstige
utfall for økonomien. Hovedstyret mener at det er riktig å redusere
styringsrenten nå for å gardere mot et tilbakeslag i økonomien og
enda lavere prisvekst.»
Figur 6.4 viser endringane i prognosen for styringsrenta
frå Pengepolitisk rapport 3/10 til Pengepolitisk rapport 3/11. Søylene
illustrerer korleis Noregs Bank i denne perioden vurderte at ulike
faktorar verka inn på endringane i renteprognosen. Gjennom 2011
nedjusterte Noregs Bank prognosen for styringsrenta og skauv den vidare
oppgangen ut i tid. Både utsikter til lågare styringsrentene ute,
sterkare krone og svakare vekstutsikter ute trekte renteprognosen
ned gjennom 2011.
KPI vil ofte variera mykje frå månad til månad, særleg
etter store svingingar i straumprisane. I ulike indikatorar for
underliggjande prisvekst har ein freista å fjerna endringar i konsumprisane som
kjem av forbigåande forstyrringar. Prisveksten justert for avgiftsendringar
og utanom energivarer (KPI-JAE) er eitt slikt mål, og sidan 2008
har Noregs Bank dessutan rekna ut indikatoren KPIXE for underliggjande
inflasjon. I denne indikatoren er KPI justert for avgiftsendringar
og mellombelse endringar i energiprisane, medan eventuelle trendmessige
endringar i energiprisane vert fanga opp. Noregs Bank opplyser i
tillegg om utviklinga i KPI justert for frekvens av prisendringar
(KPI-FV), eit trimma snitt og ein modellbasert indikator for underliggjande prisvekst
(KPIM).
I den pengepolitiske rapporten frå oktober 2010 la
Noregs Bank til grunn at veksten i både KPI og KPI-JAE ville verta
1 1/4 prosent i 2011, medan veks-ten i KPIXE ville verta 1 1/2 prosent.
I den pengepolitiske rapporten frå oktober 2011 justerte Noregs
Bank pris-anslaga til ein vekst i KPI på 1 1/2 prosent, KPI-JAE
på 1 3/4 prosent og KPIXE på 1 1/2 prosent.
Veksten i konsumprisane (KPI) vart i gjennomsnitt
på 1,2 prosent frå 2010 til 2011, ned frå 2,5 prosent året før.
Dei siste ti åra har KPI i gjennomsnitt auka med 1,8 prosent årleg.
Veksten i KPI-JAE og KPIXE var høvesvis 0,9 og 1,1 prosent frå 2010
til 2011.
Figur 6.5 syner veksten i konsumprisane gjennom
dei siste åra.
I årsmeldinga for 2011 skriv Noregs Bank mellom
anna dette om utviklinga i inflasjonen over tid:
«Ut frå mandatet i pengepolitikken tek Noregs Bank
sikte på ein årsvekst i konsumprisindeksen (KPI) som over tid ligg
nær 2,5 prosent. Konsumprisveksten for eit kortare tidsrom er ikkje eit
tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om måla i pengepolitikken er
nådde over tid. (…) Dei siste ti åra har den gjennomsnittlege årlege
konsumprisveksten vore 1,8 prosent. Avviket frå inflasjonsmålet
på 2,5 prosent kjem av at økonomien tidlegare i tiåret var ramma
av ei rekkje gunstige forstyrringar på produksjonssida, mellom anna sterk
vekst i produktiviteten, god tilgang på arbeidskraft frå andre land
og lågare prisvekst på importerte varer. Det speglar seg i at veksten
i norsk økonomi var sterk, samtidig som inflasjonen ein periode
var lågare enn venta.»
Dersom aktørane i økonomien har tillit til at
sentralbanken når inflasjonsmålet, vil dei venta at inflasjonen
på sikt vert lik målet. I årsmeldinga for 2011 skriv Noregs Bank
mellom anna:
«Tillit til at inflasjonsmålet blir nådd, er ein
føresetnad for at pengepolitikken òg kan medverke til å stabilisere
utviklinga i produksjon og sysselsetjing. Inflasjonen vil ikkje
vere lik målet til kvar tid, men med tillit til pengepolitikken
vil den forventa prisveksten på lengre sikt vere nær inflasjonsmålet.
Det er i seg sjølv med på å stabilisere inflasjonen.»
På oppdrag frå Noregs Bank gjennomfører Perduco
kvartalsvise spørjeundersøkingar om mellom anna forventa inflasjon.
Figur 6.7 syner utviklinga i forventa prisvekst dei siste åra. I
1. kvartal 2012 venta fagøkonomane ein konsumprisvekst på 2,4 prosent
om to år, og på 2,7 prosent om fem år. Samstundes venta arbeidslivsorganisasjonane
ein prisvekst på 2,0 prosent om to år og på 2,4 prosent om fem år.
Hushalda har vanlegvis hatt eit noko høgare anslag for prisveksten
enn dette.
Ein kan òg få informasjon om prisforventningar hos
aktørane frå avkastningskurva og frå langsiktige terminrenter i
rentemarknaden. På grunn av høgare inflasjonsmål i Noreg enn i euroområdet
bør skilnaden mellom langsiktige terminrenter i Noreg og i euroområdet
ifølgje Noregs Bank normalt liggja i området 0,5–1 prosenteining,
avhengig av storleiken på risikopremiane i rentemarknaden. Gjennom
2011 var denne differansen gjennomgåande nær éi pro-sent-eining.
I fyrste halvår låg differansen litt lågare, men han auka gjennom
året m.a. som følgje av utsikter til svært låge renter ute. I årsmeldinga
for 2011 skriv Noregs Bank om dette:
«Eit større avvik kan vere eit varsel om at prisforventningane
i Noreg aukar meir enn inflasjonsmålet tilseier. Samla tyder indikatorane
på at det er tillit til at inflasjonen over tid vil liggje nær 2,5
prosent.»
Noregs Bank nyttar eit berekna produksjonsgap for
å uttrykkja korleis dei vurderer den samla kapasitetsutnyttinga
i økonomien. Produksjonsgapet viser avvik mellom faktisk nivå på
BNP for Fastlands-Noreg og eit berekna normalnivå. Produksjonsgapet
for Fastlands-Noreg i 2011 vart rekna til null som gjennomsnitt
for 2011 i alle dei pengepolitiske rapportane. Figur 6.8 syner korleis
Noregs Bank berekna utviklinga i produksjonsgapet og variasjonen
i produksjonsgapet frå 1981 til 2011. Variasjonen er illustrert med
bandet rundt produksjonsgapet. I årsmeldinga for 2011 skriv Noregs
Bank at svingingane i økonomien målt på denne måten dei siste ti
åra i gjennomsnitt har vore noko mindre enn i åra kring 1990. Utslaga
i produksjonen hausten 2008 og våren 2009 var likevel meir markerte enn
dei hadde vore på fleire år.
Det er stor uvisse kring utrekninga av produksjonsgapet.
I «Inflasjonsrapport» 3/2006 skreiv Noregs Bank mellom anna:
«Produksjonsgapet er ikke observerbart og må anslås.
Det er stor grad av usikkerhet i anslagene, ikke bare for framtidig
produksjonsgap, men også for produksjonsgapet i dag. Ulike beregningsmetoder
kan gi ulike anslag på produksjonsgapet (..). Hver metode har sine
styrker og svakheter, og det er ikke opplagt hvilken av metodene
som gir det beste uttrykket for ressursknappheten. I tillegg til
metode-usikkerhet, er anslag på produksjonsgapet usikkert på grunn
av usikre data. (..).»
Difor meiner Noregs Bank at det òg må nyttast andre
indikatorar når ein skal vurdera kapasitetsutnyttinga i økonomien.
Den internasjonale finanskrisa har medverka
til store svingingar i kronekursen dei siste åra. Målt ved konkurransekursindeksen
svekte krona seg med heile 18 prosent gjennom andre halvår 2008,
jf. figur 6.9. I 2009 snudde det seg slik at krona ved slutten av
året var 14 prosent sterkare enn ved starten av året. I 2010 og
2011 styrkte krona seg vidare med høvesvis 4,2 og 1,9 prosent. Det
gjennomsnittlege nivået på krona i fjor var 4,4 prosent sterkare
enn gjennomsnittet for tiårsperioden 2002–2011.
Det har kome fleire rapportar som omtalar korleis
pengepolitikken i Noreg har vore utøvd i tida som har gått etter
at Finansmarknadsmeldinga 2010 vart framlagd i april 2011. Nedanfor
er vurderingane i desse rapportane kort omtala:
«Norges Bank Watch
2012», ein rapport frå ei ekspertgruppe oppnemnd av Centre for Monetary
Economics (CME) ved Handelshøgskulen BI. Finansdepartementet er
med og finansierer denne rapporten for å skaffa betre grunnlag for vurderinga
av pengepolitikken i denne meldinga.
OECDs landrapport om Noreg som vart framlagd
15. februar 2012.
IMFs rapport frå 2. februar 2012 i samband
med ein artikkel IV-konsultasjon
«Finansielt utsyn 2012» frå Finanstilsynet,
som vart framlagd 13. mars 2012. Rapporten omtalar pengepolitikken
si rolle i vurderingane av utsiktene for finansiell stabilitet.
I «Norges Bank Watch 2012» står det mellom anna
dette om utøvinga av pengepolitikken i 2011:
«Given the significant uncertainties about developments
in the world economy and the dilemma of how to balance various risks,
it is difficult to argue that Norges Bank has made any major mistakes.
The key policy rate was increased in the first half of 2011 when
economic growth was gaining momentum, and it was reduced again in December
after the economic outlook had worsened.
That being
said, whether one sees monetary policy in Norway as well balanced
during 2011 or not depends on whether financial stability should
be view-ed as an independent objective for the central bank or not.
If an extra weight should be given to financial stability in monetary policy
(…) Norges Bank could, in principle, have raised the interest rate
earlier and more during the first half of 2011. The cut in December could
then be questioned. But if one does not accept that financial stability
should be an objective for monetary policy in addition to the objective
of stabilising output and inflation over the medium term, it is
easier to come to the conclusion that monetary policy in 2011 was
well balanced.
(…) We conclude that there is considerable room
for improvement in Norges Bank’s communication of monetary policy.
In particular, the role of financial stability for monetary policy needs
to be clarified.»
Norges Bank Watch-gruppa skreiv at banken generelt
bør tydeleggjera kva rolle finansiell stabilitet spelar i utøvinga
av pengepolitikken. Dette gjeld m.a. korleis endringar i risikopåslag påverkar
dei økonomiske prognosane og rentevedtaka til banken.
Vidare peikar gruppa på at Noregs Banks formelle
mandat når det gjeld såkalla makroovervaking av finansmarknadene,
ikkje er klårt. Gruppa meiner at det er Noregs Bank – og ikkje Finanstilsynet
– som bør ha ansvar for makroovervaking av finanssektoren.
Norges Bank Watch-gruppa drøfta òg sjølvstendet
til Noregs Bank og kom mellom anna til at føreleggingsplikta og
instruksjonsretten bør avviklast.
I OECDs nyaste Economic Survey om Noreg, som
vart framlagd 15. februar 2012, skriv OECD mellom anna:
«Although the annual consumer price inflation target
of ‘close to 2 1/2 per cent over time’ has not always been met over
the last 6 years, the shortfall has been mostly on the downward
side, so expectations of low inflation are likely to be well-anchored.
Keeping policy interest rates low, as the current situa-tion requires,
thus poses little risk to inflation.»
I IMFs rapport frå 2. februar 2012 i samband med
den siste artikkel IV-konsultasjonen av Noreg, skriv organisasjonen
dette om Noregs Banks utøving av pengepolitikken:
«… the current monetary stance remains approp-riate.
The current policy rate is broadly in line with both calibrated
and estimated Taylor rules, as below-target inflation and a closed
output gap imply that the current policy rate should remain below
its steady state level, which is estimated to be 4 1/2 percent.
Moreover, the slight gap between the Taylor rule and the current
policy rate can be explained by the standard Taylor rule´s failure
to take into account financial sector stress conditions, which are
currently elevated and thus justify a policy rate slightly below
the standard Taylor rule level.»
I rapporten «Finansielt utsyn 2012» frå 13. mars 2012
vurderer Finanstilsynet utsiktene for den økonomiske utviklinga.
Om verknaden rentepolitikken har på norsk økonomi, heiter det mellom
anna:
«De siste årene har husholdningenes økonomi vært
preget av økende gjeldsbelastning, høy belåningsgrad på boliglån
og mer bruk av avdragsfrie lån, drevet av lav rente, positive forventninger
til egen økonomi og tro på fortsatt prisoppgang på boliger. Dette
har bidratt til at både gjeld og boligpriser har vokst til et historisk meget
høyt nivå. Nedgangskonjunkturen internasjonalt har bidratt til forventninger
om at renten vil holdes lav lenge, også i Norge. Forventninger om
fortsatt lav rente og høy inntektsvekst bidrar til å holde låneetterspørselen
oppe.»
Om Norges Banks nye system med kvotar for bankane
på innskot i sentralbanken skriv Finanstilsynet:
«I Norge har interbankmarkedet fungert tilfredsstillende.
Norges Bank innførte et system med kvoter for sentralbankinnskudd
fra oktober 2011. Innskudd ut over den enkelte banks tildelte kvote
forrentes til betydelig lavere rente enn innskudd innenfor kvoten.
Dette gjør store innskudd i Norges Bank økonomisk ugunstig for bankene.»
I kapittel 2 i denne meldinga er det ei nærare omtale
av utsiktene til finansiell stabilitet i Noreg.
Retningslinene for pengepolitikken som vart fastsette
29. mars 2001, ligg fast. Det var brei semje i Stortinget om desse
retningslinene. Det ser ut til å vera tillit til pengepolitikken,
både blant marknadsaktørar, i dei akademiske miljøa og allment i
opinionen. Innanfor retningslinene skal Noregs Bank utøva eit sakleg
avgrensa skjønn. Ansvarsdelinga mellom dei politiske styresmaktene
og Noregs Bank er, slik departementet ser det, tenleg.
Departementet meiner at dei gjeldande retningslinene
for pengepolitikken utgjer eit godt rammeverk for Noregs Bank si
utøving av pengepolitikken, og at dei har vist seg robuste òg i
samband med finanskrisa. Retningslinene gjorde det mogleg for Noregs
Bank å setja rentene markert ned då inflasjonsforventningane og
produksjonen fall hausten 2008. Den ekspansive pengepolitikken har
i stor mon vore med på å stabilisera utviklinga i norsk økonomi.
Rammeverket er godt i tråd med praksis i andre land med fleksibel
inflasjonsstyring.
I forskrifta for pengepolitikken heiter det
at pengepolitikken skal sikta mot stabilitet i den nasjonale og
internasjonale verdien av den norske krona. Pengepolitikken skal
ta sikte på låg og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken
er ein årsvekst i konsumprisane som over tid ligg nær 2,5 prosent.
Pengepolitikken skal samstundes stø finanspolitikken ved å medverka
til stabil utvikling i produksjon og sysselsetjing og stabile forventningar
om valutakursutviklinga.
Budsjettpolitikken og pengepolitikken må verka saman
med sikte på stabil utvikling i produksjon og etterspurnad. Retningslinene
for den økonomiske politikken inneber at pengepolitikken har ei
klår rolle å spela i stabiliseringspolitikken. Verkemidla i pengepolitikken
kan raskt endrast dersom utsiktene for økonomien endrar seg.
Pengepolitikken skal vera framoverretta. Noregs Bank
set renta med sikte på å stabilisera inflasjonen nær målet på mellomlang
sikt. Horisonten varierer med kva forstyrringar økonomien er utsett
for, og kva verknader slike forstyrringar har på inflasjonen og
realøkonomien framover. I utøvinga av pengepolitikken vil Noregs
Bank måtte vega omsynet til stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet
i produksjon og sysselsetjing på kort til mellomlang sikt.
Utviklinga i konsumprisane i Noreg varierer mykje
frå år til år, mellom anna som følgje av store variasjonar i straumprisane.
Konsumprisane (KPI) auka med 1,2 prosent frå 2010 til 2011, og 2,5
prosent året før. Gjennomsnittleg vekst i konsumprisane har vore
1,8 prosent dei siste ti åra og 2,1 prosent dei siste fem åra, dvs. noko
lågare enn inflasjonsmålet i pengepolitikken.
Når ein skal vurdera prisutviklinga over tid,
er det utviklinga i samla KPI som er det sentrale målet. Når ein
skal vurdera inflasjonen i dag og utsiktene for den vidare prisveksten,
gjev KPI, slik han ser ut i augneblinken, likevel ikkje det beste
vurderingsgrunnlaget. I ulike indikatorar for underliggjande prisvekst
freistar ein å fjerna endringar i konsumprisane som kjem av mellombelse
forstyrringar som ein bør sjå bort frå ved fastsetjinga av renta,
jamfør det som er sagt ovanfor. Noregs Bank nyttar fleire indikatorar for
å få eit bilete av den underliggjande inflasjonen, som konsumprisane
justerte for avgiftsendringar og ikkje medrekna energivarer, KPI-JAE og
KPIXE, som tek omsyn til den trendmessige utviklinga i energiprisane.
Noregs Bank reknar sjølv ut KPIXE og offentleggjer prisveksten målt
med denne indikatoren same dagen som KPI vert publisert. Veks-ten
i KPI-JAE var på 0,9 prosent i 2011, 0,5 pro-sent-einingar lågare
enn året før. KPIXE auka med 1,1 prosent frå 2010 til 2011.
Forventningane til inflasjonen nokre år fram
i tid ser ut til å vera godt forankra i inflasjonsmålet, jamfør
avsnitt 6.4.2 ovanfor. Slik tillit til inflasjonsmålet gjer det
lettare for Noregs Bank å medverka til stabilitet i produksjon og
sysselsetjing, jamfør forskrifta for pengepolitikken. Den låge prisstigninga
i 2011 tyder ikkje på fare for deflasjon i norsk økonomi. Tvert
imot var veksten i aktiviteten i Fastlands-Noreg høgare i 2011 enn
i 2010, og nær gjennomsnittet for dei siste 40 åra. Arbeidsløysa
er låg, både historisk sett og når ein samanliknar med andre land. Framfor
å setja styringsrenta endå lågare, har Noregs Bank i denne situasjonen
uttala at han vil bruka noko lengre tid på å nå inflasjonsmålet.
Noreg har klart seg betre enn dei fleste andre land
gjennom finanskrisa og det etterfølgjande tilbakeslaget i internasjonal
økonomi. Det er truleg fleire grunnar til det. Penge- og finanspolitikken
medverka til å stabilisera utviklinga. Sidan dei aller fleste bustadlåna
i Noreg er lån med flytande rente, slo Noregs Bank sine rentereduksjonar
frå hausten 2008 til sommaren 2009 raskt ut i auka kjøpekraft. I
tillegg har truleg næringsstrukturen denne gongen vore gunstig i
møte med tilbakeslaget i USA og i Europa. Som eksportør av energi-
og råvareprodukt har Noreg note godt av sterk vekst i etterspurnaden
frå Kina og andre framveksande økonomiar. Veksten i BNP for Fastlands-Noreg
var 1,9 prosent i 2010 og 2,6 prosent i 2011.
Som følgje av betre utsikter for norsk økonomi var
Noregs Bank blant dei første sentralbankane som sette renta opp
att etter finanskrisa. Frå oktober 2009 til mai 2011 sette Noregs
Bank renta opp frå 1,25 til 2,25 prosent. Sommaren og hausten svekte
utsiktene seg både for internasjonal og norsk økonomi. I mange andre
land sette sentralbankane ned styringsrenta, i euroområdet med 1/2
prosenteining. I denne stoda vedtok Noregs Bank i desember 2011
å setja renta ned att med 0,50 prosenteiningar, til 1,75 prosent.
På nyåret (14. mars) vart styringsrenta sett ned med 0,25 prosenteiningar
til. Stoda hjå dei viktigaste handelspartnarane er no slik at rentene
der truleg kan verta verande svært låge ei god stund. Det påverkar
i sin tur dei avvegingane Noregs Bank gjer i rentesetjinga. Noregs
Banks rentebane, som vart publisert i samband med rentemøtet 14. mars
2012, tyder på at rentene vil halda seg låge òg i Noreg dei næraste
tre åra, sjølv om det er ei gradvis stiging.
Uroa i finansmarknadene internasjonalt har ført til
at skilnaden mellom tremånaders pengemarknadsrente og den styringsrenta
marknadsaktørane ventar seg, har vore høgare enn vanleg. Skilnaden
i Noreg har dessutan vore høgare enn i mange andre land. Dette var
ein viktig grunn både til at Noregs Bank tok initiativ overfor finansnæringa
til å betra regelverket for NIBOR-fastsetjinga, og for at banken
vedtok å endra systemet for styring av likviditet med sikte på å
dempa etterspurnaden etter sentralbanklikviditet og fremja auka
aktivitet i interbankmarknadane, sjå omtale over. Finansnæringens fellesorganisasjon
innførde på denne bakgrunnen eit nytt regelverk for fastsetjing
av NIBOR gjeldande frå 1. august 2011, medan Noregs Banks nye system
for likviditetsstyring vart iverksett den 3. oktober 2011. I tida
framover er det viktig å sjå på om desse tiltaka verkar som tenkt.
Med utgangspunkt i forskrifta skal pengepolitikken
medverka til stabilitet i den internasjonale verdien av krona og
til å stabilisera forventningane om valutakursutviklinga. Det operative målet
for pengepolitikken er låg og stabil inflasjon. Difor er det ikkje
sett noko fast mål for nivået på kronekursen. Utviklinga i kronekursen har
likevel innverknad på rentesetjinga, fordi ho påverkar inflasjon
og produksjon, særleg i ein liten, open økonomi som den norske.
Det har vore store endringar i verdien av den nors-ke
krona i samband med uroa på finansmarknadene dei siste åra. Krona
svekte seg markert gjennom andre halvår 2008, men brorparten av
dette blei reversert i 2009. I 2010 og 2011 styrkte krona seg med
høvesvis 4,2 og 1,9 prosent. Styrkinga har halde fram inn i 2012.
Pengepolitikken og finanspolitikken må verka saman
for å stabilisera utviklinga i produksjon og sysselsetjing. Ei særnorsk
høg rente kan føra til at krona styrkjer seg, noko som særleg kjem
til å råka det konkurranseutsette næringslivet. Regjeringa legg
vekt på å føra ein budsjettpolitikk som medverkar til balansert
utvikling i norsk økonomi og til at renta ikkje vert unødig høg.
Ei slik utvikling vil isolert sett dempa presset på konkurranseutsette
verksemder.
Tydeleg kommunikasjon om intensjonane bak innrettinga
av pengepolitikken medverkar òg til å stabilisera forventningane
om valutakursutviklinga. Det at Noregs Bank publiserer ei eiga bane
for renta framover, er ein viktig del av denne kommunikasjonen.
Arbeidet med å tryggja finansiell stabilitet
er i Noreg delt mellom Finansdepartementet, Noregs Bank og Finanstilsynet.
Noregs Bank skal saman med Finanstilsynet medverka til at det finansielle
systemet er robust og effektivt, og overvaker difor finansinstitusjonane, verdipapirmarknadene
og betalingssystema for å avdekkja element som kan truga stabiliteten. Noregs
Bank er òg långjevar i siste instans for bankane. I kapittel 2 i
denne meldinga er arbeidet med finansiell stabilitet nærare omtala. Det
er der òg gjort greie for nye retningsliner for forsvarleg utlånspraksis
for lån til bustadformål, som Finanstilsynet fastsette i desember
i fjor. Desse retningslinene kan i nokon grad dempa det samspelet
mellom kredittvekst, inntektsvekst og rente som ein har sett dei
seinare åra.
Finansdepartementet vurderer tiltak for å betra makroovervakinga
av systemrisiko i Noreg, mellom anna etter innspel frå ei arbeidsgruppe nedsett
av Finansdepartementet for å greia ut korleis makroreguleringa av
finanssektoren bør innrettast i Noreg. Gruppa drøfter i rapporten
ein del verkemiddel som kan vera aktuelle i makroovervakinga, med
særleg vekt på innføring av ein såkalla motsyklisk kapitalbuffer,
det vil seia eit tilleggskrav til rein kjernekapital som skal variera
over konjunkturane. Gruppa gjer framlegg om at Noregs Bank skal
ha ansvaret for å utarbeida grunnlag for motsyklisk kapitalbuffer for
norske finansinstitusjonar og fastsetja kor stor han skal vera.
Dei grunngjev dette mellom anna med at Noregs Bank allereie har
mykje ressursar til å vurdera makroøkonomiske samanhengar. Finansdepartementet
vil koma attende til dette spørsmålet, jamfør nærare omtale i kapittel 3
i denne meldinga.
Som omtala i kapittel 2 har både bustadprisane og
gjelda i hushalda auka sterkt i Noreg i fleire år. Utviklinga i
gjeld, formuesprisar og gjeldsbetalingsevne har i lang tid vore
med i grunnlaget for rentesetjinga til Noregs Bank. Banken har mellom
anna sagt at han vil ha eit langsiktig perspektiv på inflasjonsmålet
sidan mogleg ubalanse i formuesprisane kan påverka aktiviteten og inflasjonen
ei god stund frametter.
Frå og med Pengepolitisk rapport 1/12, som vart framlagd
14. mars 2012, har Noregs Bank innarbeidd omsynet til risikoen for
finansielle ubalansar som ein eigen del i målfunksjonen sin. Dette er
gjort ved at det eksplisitt er teken med at renta ikkje bør vika
for mykje av frå normalnivået. Noregs Bank skriv at eit slikt omsyn
kan dempa risikoen for at det byggjer seg opp finansielle ubalansar.
Frå før av speglar målfunksjonen Noregs Banks oppgåver med å bidra
til låg og stabil inflasjon og stabil utvikling i produksjon og
sysselsetjing. Noregs Bank skriv vidare at ein auka vekt på produksjonsgapet
i målfunksjonen kan redusera risikoen for finansielle ubalansar, fordi
finansielle ubalansar gjerne byggjer seg opp i periodar med høg
kapasitetsutnytting. Omsynet til finansiell stabilitet må vegast
mot dei andre omsyna i Noregs Banks mandat, og det er grenser for
kva ein kan få til med eitt verkemiddel.
Det er viktig for hushalda og andre aktørar
i økonomien at Noregs Bank seier klårt kva vurderingar som ligg
til grunn for renteavgjerdene, og korleis banken vurderer den framtidige
renteutviklinga, slik at ein kan tilpassa seg. Det har i denne samanhengen
hatt god verknad at Noregs Bank sidan hausten 2005 har offentleggjort
sin eigen renteprognose. Noregs Bank har vekt merksemd i utlandet
med den gode og opne formidlinga av vurderingane som styrer ut-øvinga av
pengepolitikken. Banken har vidareut-vikla denne kommunikasjonspolitikken
òg i seinare tid. Noregs Bank skriv mellom anna kva styret har lagt
vekt på i vurderingane som ligg bak renteavgjerdene, og om ein har
vurdert andre alternativ for renta. Frå og med nummer 1/11 har Pengepolitisk
rapport opna med eit kapittel som omtalar hovudstyret sine vurderingar
og drøftingar på møtet som dei held to veker før rentemøtet. Frå
og med nummer 3/11 har ein òg teke med drøftingane til hovudstyret
frå rentemøta som vert haldne mellom dei pengepolitiske rapportane.
Etter ei samla vurdering finn departementet
ikkje grunnlag for merknader til den måten Noregs Bank har utøvd
pengepolitikken på i 2011.
Komiteen vil understreke
at forskriften om pengepolitikken, vedtatt 29. mars 2001, ligger fast. Komiteen mener
at gjeldende retningslinjer for pengepolitikken har vist seg robust
gjennom finanskrisen, og at de utgjør et godt rammeverk for Norges
Banks utøvelse av pengepolitikken. Komiteen merker
seg at Norges Bank i utøvelsen av pengepolitikken i 2011 har veid
hensynet til stabil inflasjon mot stabilitet i produksjon og sysselsetting
på kort til mellomlang sikt.
Komiteen tar til orientering
at Norges Banks stresstester av kapitaldekningen i norske banker viste
at økningen i kapitaldekningen siden 2009 har gjort den norske banksektoren
bedre forberedt på en alvorlig internasjonal nedgangskonjunktur,
men at det fortsatt trengs økt kapitaldekning om bankene skal kunne
holde oppe kredittgivningen i dårlige tider. Norges Bank har kommet
med en rekke anbefalinger, og komiteen forutsetter
at anbefalingene vurderes og ev. følges opp i relevante prosesser
hos Finansdepartementet og ev. i Finanstilsynet der beslutningsmyndighet
er delegert til Finanstilsynet.
Komiteen mener videre det er
viktig for nors-ke husholdningene og andre aktører i økonomien at Norges
Bank kommuniserer klart og forståelig om de vurderingene som ligger
bak rentebeslutninger, og når det gjelder fremtidig renteutvikling,
slik at det er mulig å tilpasse seg på en god måte. Tydelig kommunikasjon
om intensjonene bak innrettingen av pengepolitikken medvirker også
til å stabilisere forventningene om valutakursutviklingen. Komiteen er
i den sammenheng fornøyd med den praksisen Norges Bank har fulgt
siden høsten 2005 med å offentliggjøre en egen renteprognose, og
at Pengepolitisk rapport nå og fremover er utvidet til også å omtale
styrets vurderinger og drøftelser både før rentemøtet og på møtene
imellom de pengepolitiske rapportene.
Ved utgangen av 2011 hadde Noregs Bank 3 575 mrd.
kroner til forvaltning i dei internasjonale kapitalmarknadene. Storparten
av dette vert utgjort av Statens pensjonsfond utland (SPU), som vert
forvalta på vegner av Finansdepartementet. Banken forvaltar òg sine
eigne internasjonale reservar.
Dei internasjonale reservane til Noregs Bank består
av valutareservane og krav på Det internasjonale valutafondet (IMF).
Valutareservane utgjorde 95 prosent av dei totale internasjonale reservane
ved utgangen av 2011. Etter frådrag for innlån i valuta var marknadsverdien
av valutareservane 262 mrd. kroner ved utgangen av 2011.
Valutareservane skal kunna brukast til transaksjonar
i valutamarknaden som ledd i gjennomføringa av pengepolitikken eller
av omsyn til den finansielle stabiliteten. I tillegg skal valutareservane
brukast til å oppfylla Noregs internasjonale plikter.
Hovudstyret i Noregs Bank fastset retningsliner for
korleis valutareservane skal forvaltast og har delegert til sentralbanksjefen
å gje utfyllande reglar på visse område. Reservane er delte inn
i ein pengemarknadsportefølje og ein langsiktig portefølje. I tillegg
er det ein petrobufferportefølje som skal samla opp midlar for overføring av
valuta til SPU.
Pengemarknadsporteføljen og petrobufferporteføljen
inneheld berre renteinvesteringar, medan den langsiktige porteføljen
har ein strategisk aksjedel på 40 prosent og ein obligasjonsdel
på 60 prosent. For både den langsiktige porteføljen og pengemarknadsporteføljen
er dei strategiske hovudvala spesifiserte ved definering av referanseindeksar.
Det er konstruerte porteføljar med visse land- og valutafordelingar
og med konkrete verdipapir eller renteindeksar innanfor dei ulike
delmarknadene eller valu-taene. Referanseindeksane er utgangspunktet
for å styra og overvaka risikoeksponeringa og for å vurdera den
avkastninga Noregs Bank faktisk oppnår i forvaltninga av reservane.
Den langsiktige porteføljen utgjer storparten
av valutareservane og hadde ved utgangen av 2011 ein marknadsverdi
på 224 mrd. kroner. Målet for forvaltninga av den langsiktige porteføljen
er høg avkastning på lang sikt, men porteføljen skal òg kunna brukast
til pengepolitiske føremål eller ut frå omsynet til finansiell stabilitet
dersom det trengst.
Avkastninga på den langsiktige porteføljen var 2,71
prosent i 2011, målt i ei valutakorg som svarar til samansetjinga
av referanseindeksen. Målt i norske kroner var avkastninga 5,01 prosent.
Skilnaden kjem av at den norske krona er svekt i høve til valutakorga
for referanseindeksen.
Dei siste ti åra har den årlege nominelle avkastninga
vore 4,87 prosent, målt i valutakorga for referanseindeksen. Etter
frådrag for forvaltningskostnader og prisstiging har netto realavkastning
vore 2,67 prosent per år. Forvaltninga gav i 2011 ei meiravkastning
på 0,15 prosenteiningar målt i høve til kva ein ville oppnådd ved
å investera i referanseindeksen.
Det er fastsett eit nivå for kor mykje den faktiske porteføljen
kan vika av frå referanseindeksen. Forvaltninga skal innrettast
med sikte på at venta relativ volatilitet ikkje skal vera høgare
enn 1 prosenteining. Venta relativ volatilitet er eit samla risikomål,
og for å rekna ut dette måltalet nyttar Noregs Bank ein modell med
utgangspunkt i historiske svingingar i marknadene. I 2011 vart venta
relativ volatilitet i gjennomsnitt målt til 0,54 prosenteiningar.
I samband med revisjonen av investeringsmandatet,
som er omtala ovanfor, vart òg den maksimale eigardelen i eitt einskilt
selskap auka frå 5 til 10 prosent, i tråd med det som gjeld for
SPU. Eigardel vil seia investeringar i eigenkapitalinstrument som
gjev direkte tilgang til å utøva røysterett i eit selskap, sjølv
eller gjennom andre. Det same gjeld avtaler som gjev rett til å
oppnå ein slik eigarposisjon. Investeringane til Noregs Bank er
finansielle, ikkje strategiske. Hovudstyret har fastsett sams retningsliner
for utøving av eigarskap i valutareservane og SPU. I årsrapporten
til Noregs Bank om SPU er det ei brei omtale av eigarskapsutøvinga
til banken.
Pengemarknadsporteføljen er den mest likvide delen
av valutareservane og skal saman med den langsiktige porteføljen
kunna brukast til transaksjonar som ledd i gjennomføringa av pengepolitikken
eller ut frå omsynet til finansiell stabilitet. I tillegg vert pengemarknadsporteføljen
brukt til å møta dei internasjonale pliktene til Noregs Bank, mellom
anna transaksjonar med IMF og lån til einskildland. Porteføljen
er plassert slik at han innanfor éin handledag kan nyttast til transaksjonar
i valutamarknaden utan å måtta realisera større tap. Porteføljen
består av kortsiktige pengemarknadsinstrument, hovudsakleg i sikra utlån
til godkjende internasjonale bankar, og statssertifikat med løpetid
på opp til eitt år.
Hovudstyret vedtok i 2010 at storleiken på pengemarknadsporteføljen
skulle vera mellom tilsvarande 2 og 3 mrd. SDR (Special Drawing Rights).
Samtidig vart det vedteke at porteføljen kunne plasserast i statspapir
med resterande løpetid på opp til eitt år. Hovudstyret vedtok at
referanseindeksen skulle bestå av 50 prosent amerikanske dollar
og 50 prosent euro. Han skulle setjast saman av overnattapengemarknadsindeksar
og statssertifikatindeksar.
Med bakgrunn i utviklinga i dei finansielle marknadene
gjennom sommaren 2011 vart eit USD-beløp som svara til 1,5 mrd.
SDR (12,9 mrd. kroner), overført frå den langsiktige porteføljen
til pengemark-nadsporteføljen med verknad frå utgangen av august.
Frå same tidspunktet består referanseindeksen av 75 prosent amerikanske
dollar og 25 prosent euro.
Det er fastsett rammer for kor mykje den faktiske porteføljen
kan vika av frå referanseindeksen. Valutavektene kan vika av med
+/– 5 prosenteiningar frå referanseindeksen. Grensa for venta relativ
volatilitet er sett til 1,0 prosent, og banken bruker ein modell
som tek omsyn til historiske svingingar i marknadene. Venta relativ
volatilitet vart i gjennomsnitt målt til 0,11 prosent i 2011.
Ved utgangen av 2011 var pengemarknadsporteføljen
34,8 mrd. kroner (3,8 mrd. SDR), ein auke på 10,6 mrd. kroner (1,1
mrd. SDR) frå utgangen av 2010. For 2011 var avkastninga på porteføljen
0,48 prosent målt i lokal valuta, medan referanseindeksen gav ei
avkastning på 0,44 prosent. Den låge avkastninga må sjåast i samanheng
med dei strenge krava til likviditet og vernebuing som gjeld for
porteføljen.
Bruttoinntektene frå statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumssektoren (SDØE) skal overførast til Noregs Bank og plasserast
i petrobufferporteføljen. I tillegg kjøper Noregs Bank i periodar
valuta direkte i marknaden for å kunna dekkja det beløpet som skal
setjast av til SPU.
Midlane i petrobufferporteføljen vert plasserte
i pengemarknadsinstrument. Ved utgangen av 2011 var verdien av porteføljen
6 mrd. kroner. Av desse er 3 mrd. kroner rekna inn i Noregs Banks
balanse ved slutten av året. Det vert overført midlar frå petrobufferporteføljen
til SPU kvar månad, med unntak av desember, då det normalt ikkje
er noka overføring. Det vil seia at porteføljen ved slutten av året
vanlegvis er større enn gjennomsnittsverdien ved slutten av andre månader
(etter overføring). I 2011 har petrobufferporteføljen hatt ei avkastning
på 2,25 prosent målt i norske kroner. Det er ikkje fastsett nokon
referanseindeks for petrobufferporteføljen.
Krav på IMF omfattar behaldninga av SDR, IMF-kvoten
og Noregs bilaterale lån til IMF. Noregs Bank har fått tildelt 1 563
mill. SDR frå IMF. Noregs Bank har gjort ei avtale med IMF om frivillige
kjøp og sal av SDR, som inneber at den faktiske mengda skal vera
mellom 782 og 2 345 mill. SDR. Ved utgangen av 2011 var mengda på
1 523 mill. SDR, som svarar til 13 995 mill. kroner. Noregs Bank
har gjort ei avtale som gjev IMF høve til å trekkja opp til 3 mrd.
SDR for å finansiera dei generelle låneordningane til fondet. Etter
at IMF-innlånsordninga New Arrangements to Borrow (NAB) vart utvida
i mars 2011, vert IMF sine trekk under det bilaterale lånet fortløpande
overførde til NAB. Finansdepartementet har gjort ei avtale om å stilla
lånemidlar til rådvelde for IMF sine låneordningar for låginntektsland
innan-for ei ramme på 300 mill. SDR. Ved utgangen av 2011 hadde IMF
trekt i alt 524 mill. SDR under desse avtalene.
Noregs Bank står for den operative forvaltninga av
SPU på vegner av Finansdepartementet. Ved utgangen av 2011 var marknadsverdien
av fondet 3 312 mrd. kroner, før frådrag for forvaltningshonorar
til Noregs Bank. Finansdepartementet overførde i 2011 til saman
271 mrd. kroner til Statens pensjonsfond utland.
Forvaltningsoppdraget er regulert av «Mandat for
forvaltningen av Statens pensjonsfond utland». Finansdepartementet
har fastsett ein strategisk referanseindeks av 60 prosent aksjar
og 40 prosent obligasjonar. Referanseindeksen var i 2011 samansett
av aksjeindeksar for 46 land og obligasjonsindeksar i 11 valutaer.
Referanseindeksen uttrykkjer oppdragsgjevarens investeringsstrategi
for fondet og er eit viktig utgangspunkt for å styra risikoen i
den operative forvaltninga og for å vurdera resultata av forvaltninga
i Noregs Bank. Finansdepartementet har sett grenser for kor mykje
den faktiske porteføljen kan vika av frå referanseindeksen.
Fondet hadde i 2011 ei avkastning på -2,54 prosent
målt i ei valutakorg som svarar til samansetjinga av referanseindeksen.
Det er dette avkastningsmålet som best beskriv utviklinga i den
internasjonale kjøpekrafta til fondet. Målt i norske kroner var
avkastninga i fondet -1,39 prosent. Målt i internasjonal valuta
var avkastninga på aksjeporteføljen -8,84 prosent, medan renteporteføljen
hadde ei avkastning på 7,03 prosent.
Avkastninga i 2011 var 0,13 prosenteiningar
lågare enn avkastninga på referanseindeksen. Aksjeporteføljen hadde
ei mindreavkastning på 0,48 prosenteiningar, medan renteporteføljen hadde
ei meir-avkastning på 0,52 prosenteiningar.
Sidan 1998 har den årlege nominelle avkastninga
vore 4,48 prosent, målt i internasjonal valuta. Etter frådrag for
forvaltningskostnader og prisstiging har netto realavkastning vore
2,42 prosent per år.
Forvaltninga av SPU i 2011 er nærare omtala
i Meld. St. 17 (2011–2012).
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Årsrekneskapen til Noregs Bank er frå og med 2011
avlagd etter rekneskapslova og forskrift om årsrekneskap for Noregs
Bank. Forskrifta gjeld frå og med rekneskapsåret 2011 og krev at rekneskapen
til Noregs Bank skal utarbeidast i samsvar med International Financial
Reporting Standards, som er fastsette av EU (IFSR). Forskrifta fastset
likevel særskilde krav til presentasjon av investeringsporteføljen
til SPU og av dotterselskap som berre utgjer investeringar som ledd
i forvaltninga av investeringsporteføljen. Forskrifta fastset at
rekneskapen til Noregs Bank skal omfatta rekneskapsrapportering
for investeringsporteføljen til SPU, og at denne rapporteringa skal
utarbeidast i samsvar med IFRS.
Valutareservane er den største eigedelen i Noregs
Bank når ein ser bort frå SPU, som ikkje verkar inn på resultatet
i banken. Noregs Bank har ei rentefri gjeld i form av setlar og
mynt i omlaup. I tillegg har banken innanlandske innskot frå staten
og andre bankar. Denne samansetjinga av balansen vil normalt gje
ei positiv avkastning over tid. Eigedelane til banken er hovudsakleg plasserte
i valuta, medan gjelda primært er i norske kroner. Det gjev ein
valutarisiko som krev eigenkapital. Noregs Bank presenterer frå
2011 særskilde kolonnar i resultatoppstillinga, balansen og kontantstraumoppstillinga
som viser valutareservane til banken. Stort sett er kontantstraumane
i Noregs Bank av operasjonell karakter.
Det meste av inntektene til Noregs Bank er netto inntekt
frå finansielle instrument knytte til valutareservane. Gevinstar
og tap består av valutakursendringar, aksjekursendringar og renteendringar
som påverkar obligasjonskursane. Resultatet for Noregs Bank er avhengig
av utviklinga av desse paramet-rane, og det kan gje store årlege
svingingar i resultatet.
For 2011 viser årsresultatet for Noregs Bank
eit overskot på 9,5 mrd. kroner, mot eit overskot på 12,6 mrd. kroner
i 2010. Totalresultatet for 2011 viser eit overskot på 8,4 mrd.
kroner, mot 13,0 mrd. kroner i 2010.
Netto inntekt frå finansielle instrument i dei
internasjonale verdipapirmarknadene knytte til valutareservane til
banken har gjeve ein gevinst på 11,9 mrd. kroner i 2011, mot 13,1
mrd. i 2010. Ein del av denne nettoinntekta skriv seg frå svekkinga
av den norske krona mot dei fleste hovudvalutaene i valutareservane,
som omrekna til norske kroner har ført til ein valutagevinst på
6,2 mrd. kroner i 2011. I 2010 gav styrkinga av den norske krona
eit valutatap på 3,9 mrd. kroner for valutareservane. Gevinstar
og tap som skriv seg frå endra kronekurs, verkar ikkje inn på den
internasjonale kjøpekrafta for valutareservane.
Renter betalte til statskassa var på 2,1 mrd.
kroner i 2011. I 2010 utgjorde dei totale rentekostnadene til statskassa
1,7 mrd. kroner.
Endring i aktuarmessige gevinstar og tap for pensjonspliktene
til banken utgjer 1,1 mrd. kroner for 2011 og 0,4 mrd. kroner i
2010.
Kursreguleringsfondet var på 64,0 mrd. kroner ved
utgangen av 2010. Etter resultatdisponering for 2011 utgjer kursreguleringsfondet
72,6 mrd. kroner. Finansdepartementet har fastsett kor mykje Noregs
Bank kan setja av til kursreguleringsfond for å møta endringar i
valutakursane og verdipapirprisane (jf. omtale under disponering av
årsresultatet). Storleiken på valutareservane og dei innanlandske
krava ved årsskiftet gjev grunnlag for å setja av opp til 110,2
mrd. kroner i kursreguleringsfondet.
Den totale balansen for Noregs Bank ved utgangen
av 2011 er på 3 652 mrd. kroner. Rekneskapen til Noregs Bank omfattar
kronekonto og investeringsporteføljen til SPU og utgjer om lag 91
prosent av balansen. Kroneinnskotet til SPU er ein gjeldspost for
Noregs Bank og utgjer ved utgangen av året 3 309 mrd. kroner. Motverdien
av kroneinnskotet vert investert av Noregs Bank i ein øyremerkt
investeringsportefølje i utlandet. Avkastninga på investeringsporteføljen vert
tilførd kronekontoen til SPU. Kostnadene som Noregs Bank har med
forvaltninga av SPU, vert dekte av Finansdepartementet opp til ei
øvre grense.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.