Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, hilser velkommen endringene til byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Selv om forslagene er begrensede, peker de i riktig retning. De foreslåtte endringer gjelder to forhold. Det ene er om det skal kunne være mindre strenge tekniske krav som stilles til tiltak på eksisterende bygg enn når hele bygget er nytt. Det andre forholdet er kommunens rettslige kompetanse til å tillate et tiltak som ikke oppfyller alle tekniske krav som vanligvis stilles til et tiltak, og hvilke skjønnsmomenter det skal legges vekt på når kommunen tillater unntak fra kravene.

Komiteen peker på at forslagene innebærer at man i større grad enn i dag kan få unntak fra tekniske krav. Komiteen hilser disse unntakshjemlene velkommen. De vil kunne føre til at urimelig fordyrende krav bortfaller, og sikre at eksisterende bygninger oppgraderes og benyttes, fremfor å bli stående ubenyttet eller bli brukt med lite hensiktsmessige løsninger.

Komiteen viser til at den lovtekniske løsning som velges, innebærer at unntakshjemmelen gis i de generelle lovbestemmelser dels med en rubrisering av hva som er «tiltak» eller «hovedombygging» og dels med bruk av rettslige standarder som «uforholdsmessige kostnader», «forsvarlig» og «nødvendig». Hva som mer konkret skal til for å fylle de rettslige standarder med innhold, vil en kunne lese ut av forskriftene som vil inneholde skjønnsmomenter til praktiseringen.

Komiteen viser til at når det gjelder unntakshjemlene kommunene kan ta i bruk, fremkommer det av sammenhengen at lovforslagenes krav er at samtlige tre kriterier skal være oppfylt:

• Det må medføre uforholdsmessige kostnader å oppfylle dagens tekniske krav,

• bruksendringen/rehabiliteringen/ombyggingen er forsvarlig for å sikre hensiktsmessig bruk, og

• bruksendringen/rehabiliteringen/ombyggingen må være nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig rehabilitering selv om tiltaket ikke oppfyller de tekniske krav som gjelder. Flertallet påpeker at for at kommunen skal kunne gi slik tillatelse uten å dispensere etter lovens kapittel 19, må alle kriteriene som nevnt over være oppfylt, vilkårene er altså kumulative.

Flertallet viser til at det i lovforslaget pekes på at unntak fra tilgjengelighetskrav og universell utforming kun skal skje der kravene har liten hensikt, eller det vil være uforholdsmessig kostnadskrevende å følge dem.

Flertallet viser videre til forskrifter til denne lov som skal presisere vilkårene for unntak for universell utforming og til lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser forslagene som et uttrykk for en begynnende og mer realistisk tilnærming til byggesaker. Ideelle krav fører ikke alltid til ideelle tilstander, men til at forbedringstiltak ikke blir gjennomført.

Disse medlemmer viser til at selv om reglene er en oppmykning sammenlignet med dagens rettstilstand, kan det vise seg noe optimistisk at uklarhet vil bli ryddet av veien på forskriftsnivå.

Disse medlemmer mener det ikke klart fremkommer om vilkårene for dispensasjon skal være alternative eller kumulative. Disse medlemmer hadde foretrukket en bestemmelse hvor unntakshjemlene kunne vært alternative. Det vil si at man ikke krever at alle unntaksmomentene er oppfylt i den enkelte sak, men at det er tilstrekkelig at ett av dem er til stede.

Likeledes kunne det i motivteksten vært tatt inn en presumsjon for dispensasjon i saker som byr på berettiget tvil, ut fra det grunnleggende prinsipp om at handlinger bør tillates, og at det er inngrepene i handlefriheten som bør hjemles og begrunnes.

Disse medlemmer mener tiden er moden for en kritisk gjennomgang av plan- og bygningslovgivningen for å gjøre det enklere og raskere å bygge, og tolker den foreliggende sak som en erkjennelse av at ideelle plankrav bør få en mer pragmatisk utforming. Disse medlemmer imøteser fortsettelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i utgangspunktet glade for enhver lov- eller forskriftsendring som medfører forenklinger i hverdagen for folk flest, og som gjør det lettere for dem å bygge på sin egen eiendom. Disse medlemmer mener at enhver skal ha frihet til å benytte sin egen eiendom til hva man ønsker, så lenge ikke andres rettigheter krenkes.

Disse medlemmer mener den nåværende plan- og bygningslov med sin detaljrikdom og kompleksitet forsinker både bygging av boliger og andre bygg unødig. Disse medlemmer synes at departementet gjennom dette lovforslaget erkjenner at dagens lovgivning utgjør et unødvendig hinder i realisering av i utgangspunktet gode byggeprosjekter.

Selv om disse medlemmer støtter en innføring av slike unntakshjemler som lovforslaget medfører, vil disse medlemmer påpeke at kriteriene for å fravike de byggetekniske reglene bør mykes opp. Disse medlemmer etterlyser også en oppmykning av kriteriet nødvendig, slik at man i større grad kan fravike de byggtekniske reglene.

Disse medlemmer mener det bør være nok at de byggtekniske reglene medfører uforholdsmessige kostnader, og at det deretter må være forsvarlig å fravike byggtekniske regler.

Disse medlemmer påpeker at disse medlemmer ikke er tilfreds med hvordan plan- og bygningsloven fungerer. Disse medlemmer viser til at loven og dens mange forskrifter for mange, enten de er innbyggere, beslutningstakere eller rutinerte saksbehandlere, oppleves som svært kompliserte, og at dette regelverket også medfører store kostnader for tiltakshavere med flere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av plan- og bygningsloven med sikte på å gjøre den mer liberal, enklere å forstå og lettere å praktisere.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særlover som berører byggesaksbehandlingen og fremme nødvendige forslag med sikte på en mest mulig forenklet lovgivning og saksbehandling.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til Stortinget om de nødvendige lovendringer slik at kommunene kan fatte endelig vedtak i plan- og bygningssaker.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til Stortinget hvor det kommunale selvstyret ved etablering av kjøpesenter eller utvidelse av eksisterende kjøpesenter gjeninnføres.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til Stortinget hvor det kommunale selvstyret gjeninnføres hva angår tiltak i den såkalte strandsonen eller hundremetersbeltet.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om liberalisering av reglene om universell utforming av de minste boligene.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om lovendringer i henhold til forslagene 1–6, senest våren 2013.»