Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, Thor Lillehovde, lederen Torgeir Micaels-en, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, tar redegjørelsen til orientering, og viser for øvrig til Dokument 1 fra Riksrevisjonen, som blir behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilfredse med utviklingen i norsk økonomi, hvor enorme investeringer i oljenæringen er en katalysator. Statens inntekter ble i 2011 hele 14,9 prosent høyere enn i 2010.

Disse medlemmer viser samtidig til at det er betydelige avvik mellom statsbudsjettet for 2011, som ble vedtatt høsten 2010, og statsregnskapet for 2011. Statens inntekter ble 110 mrd. kroner høyere enn antatt, et avvik på 9,9 prosent. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfonds samlede overskudd økte fra 266,1 mrd. kroner til 374,4 mrd. kroner, en økning på 40,7 prosent.

Slike tall bør gi perspektiver for debatten når budsjettene vedtas, der mange partier lett tyr til påstander om at et avvik fra regjeringens budsjettforslag vil skape kaos i norsk økonomi, med økt inflasjon, økt rente, økt arbeidsledighet osv. Økte skatter reflekterer normalt et høyere aktivitetsnivå, og det har skjedd uten at norsk økonomi har gått over styr. Det er viktig å budsjettere så nøye som mulig, men statsregnskapet viser at det er langt flere faktorer som påvirker norsk økonomi enn størrelsen på statsbudsjettets utgiftsside alene. Gjennom import/eksport av varer, tjenester, arbeidskraft osv. er norsk økonomi langt mer robust for å håndtere endringer enn mange gir inntrykk av. Videre kunne staten bidratt bedre til fremtidig vekst ved å fjerne flaskehalser i økonomien, bidra til å stimulere flere til å stå i arbeidslivet, og stimulere til økte investeringer i fastlandsindustrien. Man bør etter disse medlemmers mening derfor i større grad se på hvordan skattebetalernes penger brukes og hvordan man legger til rette for fremtidig vekst, fremfor nærmest ensidig diskutere budsjett basert på hvor mye penger som brukes.