Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Merknader til de enkelte bestemmelsene i forslaget

Bestemmelsen viderefører nåværende § 1, men er renskåret slik at den bare omhandler Stortingets konstituering etter stortingsvalg. Fjerde ledd om konstituering av følgende storting i samme valgpe-rio-de er flyttet til nye § 2, se nedenfor.

Første ledd, som i dag er relativt langt, er splittet opp i tre ledd. I nye tredje ledd er det presisert at bestemmelsen gjelder den egentlige fullmaktskomiteen, til forskjell fra den forberedende fullmaktskomité, som er omhandlet i nye § 3. I sjette og siste ledd er henvisningen til valgloven forenklet, og begrepsbruken endret i tråd med begrepene i valgloven §§ 13-3 og 14-1.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 1 fjerde ledd, men henvisningen til de alminnelige reglene om Stortingets konstituering i § 1 er omskrevet, først og fremst fordi bestemmelsen skilles ut som en egen paragraf. Reglene om fullmakter i § 1 tredje og sjette ledd er ikke relevante for konstitueringen ved senere sesjoner enn den første i valgperioden.

Reglene om den forberedende fullmaktskomité er flyttet fra nåværende § 23. Ettersom disse reglene dreier seg om konstitueringen av Stortinget i neste valgperiode, passer de etter presidentskapets syn bedre i kapittel 1 enn i kapittel 3 om komiteene. Begrepsbruken i bestemmelsen er noe endret, bl.a. brukes «representant» konsekvent (ikke «medlem» av Stortinget) og «stortingssesjon» (ikke «samling»). I første ledd foreslås tatt inn i parentes en definisjon av «den forberedende fullmaktskomité». I sjette ledd er det tatt inn en henvisning til reglene om fullmaktskomiteen i § 1. Det er også gjort enkelte mindre språklige endringer uten innholdsmessig betydning.

I forslaget til ny forretningsorden foreslås det å bruke enkelt bestemt form konsekvent når det gjelder navn på komiteer, f.eks. «den forberedende fullmaktskomité» fremfor «den forberedende fullmaktskomiteen». Det siste er muligens mer moderne, men enkelt bestemt form på «den forberedende fullmaktskomité» og «den utvidete utenriks- og forsvarskomité» er så innarbeidet at presidentskapet mener dette bør beholdes, og at en slik skrivemåte bør gjennomføres konsekvent når det gjelder komiténavn. I andre tilfeller er det i hovedsak brukt dobbelt bestemt form.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 2, med noen språklige endringer.

Reglene om stortingsrepresentantenes rett til permisjon foreslås flyttet fra nåværende § 27 første ledd. Retten til permisjon har en side til representantenes møteplikt, og passer derfor bedre i kapittel 1.

Nåværende § 3 står tom. Nåværende § 4 er videreført i nye § 6.

I bestemmelsens annet ledd annet punktum foreslås en omskriving for å få klarere frem at hovedregelen ved valg av presidenter og sekretærer i annen, tredje og fjerde sesjon i en periode er at avstemningen avholdes ved at den som er for eller imot, bes reise seg, jf. nye § 58 første ledd bokstav a. Det er bare dersom vilkårene i § 58 første ledd bokstav d annet punktum er oppfylt, dvs. hvis «det er fremmet flere forslag til samme verv, en tilstedeværende representant krever det eller forsamlingen vedtar det etter forslag av presidenten», at avstemningen skal foregå ved sedler uten underskrift. Dette var klart forutsatt ved endringen av nåværende § 4 i 2001, jf. Innst. S. nr. 285 (2000–2001) s. 6–7.

Det er for øvrig gjort noen mindre språklige endringer i bestemmelsen.

Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 5 første ledd, som er skilt ut som en egen paragraf og splittet opp i to ledd.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 5 annet og tredje ledd.

Bestemmelsen viderefører nåværende §§ 6 og 7, som det foreslås å slå sammen til én paragraf.

Nåværende tredje kapittel foreslås delt i to. I nye kapittel 3 om Stortingets komiteer er det gitt regler om valg til komiteene, om deres ansvarsområder, og om opprettelse av særskilte komiteer og granskningskommisjoner mv.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 8, med noen mindre språklige endringer.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 14 annet og tredje ledd, som foreslås skilt ut som en egen paragraf. Bestemmelsen gjelder alle faste komiteer, og er mer generell enn bestemmelser om fagkomiteene mv., som omtales i de følgende paragrafene. Generelle regler om alle typer komiteer bør komme før særlige regler om fagkomiteene mv., og det foreslås derfor at disse reglene flyttes opp til innledningen av kapitlet. Det siste leddet i bestemmelsen er skrevet noe om i forhold til nåværende § 14 tredje ledd, uten at det har innholdsmessig betydning.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 10.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 11.

Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av nåværende § 12 annet ledd. Nåværende § 12 første ledd om at budsjett- og lovforslag og andre saker «fordeles i alminnelighet på de faste komiteer etter bestemte regler» foreslås strøket, ettersom dette fremgår av nye § 22 første ledd annet punktum om oversendelse av saker til komiteene.

Det er gjort en del endringer i nr. 9 om kontroll- og konstitusjonskomiteen (i forhold til nåværende § 12 annet ledd nr. 9), som er vesentlig forenklet og nå består av bare ett ledd. Det foreslås å i hovedsak sette opp oversikten over kontroll- og konstitusjonskomiteens ansvarsområder på samme måte som de andre komiteenes ansvarsområder. Bokstavpunktene over de forskjellige offisielle dokumentene som skal behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen, er beholdt i nye § 14 nr. 9 fjerde punktum. Punktet om meldinger fra Ombudsmannen for forsvaret mv. er flyttet opp til bokstav e, etter punktet om meldinger fra Sivilombudsmannen. Nr. 9 første punktum viderefører nåværende § 12 annet ledd nr. 9 tredje ledd om at komiteen også behandler grunnlovssaker, valglovgivning og bevilgninger til Stortinget og Det Kongelige Hus. I nr. 9 annet punktum er det tatt inn en presisering av at saker om Stortingets kontroll med forvaltningen også er en sentral sakstype for komiteen, med henvisning til de nærmere reglene om dette i § 15 første ledd. Selv om denne bestemmelsen er ny, innebærer den ingen materiell endring av komiteens kompetanse. Nr. 9 tredje punktum om at komiteen behandler saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, viderefører nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd første punktum, med unntak av henvisningen til riksrettergangsloven, som foreslås flyttet til nye § 15 annet ledd. Det tas i stedet inn en henvisning til de nærmere reglene om kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saker om konstitusjonelt ansvar i § 15 annet og tredje ledd, og til reglene om Stortingets behandling av slike saker i nye § 42.

Nåværende § 12 annet ledd nr. 12 annet ledd om andre komiteers plikt til å forelegge saker om utenrikske interesser for utenriks- og forsvarskomiteen, er flyttet til nye § 22 om oversendelse av saker til komiteene.

I nye § 15 er det gitt særlige saksbehandlingsregler for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Disse er flyttet fra nåværende § 12 annet ledd nr. 9 annet og fjerde til åttende ledd, og omstrukturert noe.

Bestemmelsen i nye § 15 første ledd om behandlingen av saker om Stortingets kontroll med forvaltningen er i hovedsak en videreføring av nåværende § 12 annet ledd nr. 9 sjette ledd, men er skrevet om. Det er også gjort enkelte tilføyelser i tråd med komiteens praksis i slike saker. For det første er de ulike stadiene i en slik sak spesifisert, slik at komiteen først kan anmode en statsråd om å fremskaffe opplysninger, og deretter eventuelt ta en sak om kontroll med forvaltningen formelt opp til behandling og selv gjøre ytterligere undersøkelser. Selv om komiteen beslutter å anmode en statsråd om opplysninger, innebærer altså ikke det at en kontrollsak er igangsatt; det må besluttes særskilt. For det andre er det presisert at det er tilstrekkelig med tilslutning fra en tredjedel av komiteens medlemmer både for å anmode om opplysninger og for å igangsette en kontrollsak.

Bestemmelsene i annet, tredje og fjerde ledd om behandlingen av saker om konstitusjonelt ansvar er i hovedsak en videreføring av nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde og femte ledd, men er omstrukturert noe. I nye § 15 annet ledd foreslås det å ta inn en henvisning til ansvarlighetsloven, i tillegg til henvisningen til riksrettergangsloven. Den sistnevnte henvisningen foreslås flyttet fra nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd første punktum, som for øvrig videreføres i nye § 14 nr. 9 tredje punktum. Bestemmelsen i nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd siste punktum om kontroll- og konstitusjonskomiteens kompetanse til å handle på Stortingets vegne når det er fattet beslutning om tiltale for riksrett, er flyttet til nye § 42 annet ledd om Stortingets behandling av saker om konstitusjonelt ansvar, ettersom dette angår forhold etter at Stortinget har behandlet saken.

Bestemmelsen i § 15 femte ledd første punktum om høring i kontrollsaker er en videreføring av nåværende § 12 annet ledd nr. 9 syvende ledd. I femte ledd annet punktum er det tatt inn en definisjon av begrepet «kontrollsak», som er hentet fra Reglement for åpne kontrollhøringer § 1 første ledd. Reglene om høring i kontrollsaker gjelder for øvrig også når andre komiteer avholder høringer som har til formål å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk hendelsesforløp; dette er presisert i nye § 26 åttende ledd siste punktum.

I § 15 sjette ledd første punktum er det presisert at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal gi innstilling til Stortinget i alle saker som den selv beslutter å ta opp til behandling. Dette er en sammenfatning av nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd tredje punktum (om at komiteen skal avgi innstilling i saker om konstitusjonelt ansvar som den tar opp til behandling) og nr. 9 sjette ledd siste punktum (der det samme er presisert for saker om forvaltningskontroll som komiteen tar opp til behandling). Etter presidentskapets mening kan dette like gjerne slås fast generelt for saker som komiteen selv tar opp til behandling.

De resterende bestemmelsene, i nye § 15 sjette ledd annet punktum og syvende ledd, er en videreføring av henholdsvis § 12 annet ledd nr. 9 annet ledd (om at komiteen kan forelegge utkast til innstilling for andre fagkomiteer til uttalelse før innstilling avgis) og nr. 9 åttende ledd (om regler for komiteens sekretariat mv.).

Bestemmelsen viderefører nåværende § 13. Det foreslås å mest mulig konsekvent bruke t- og k-former fremfor d- og g-former, f.eks. «lukkete» fremfor «lukkede» møter. Som nevnt under merknaden til § 3 ovenfor er også enkelt bestemt form på komiténavn gjennomført konsekvent. Betegnelsen på komiteen foreslås derfor endret til «den utvidete utenriks- og forsvarskomité».

I § 16 syvende ledd er det foretatt enkelte omskrivninger og presiseringer av teksten. Disse har ikke innholdsmessig betydning. Det er for øvrig gjort en del mindre språklige endringer i paragrafen.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 13 a. Sjette ledd annet punktum er skrevet om i en mer aktiv form, uten at det har innholdsmessig betydning.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 14 første ledd. Paragraf 14 annet og tredje ledd er videreført i nye § 11, jf. omtalen ovenfor.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 14 a.

I kapittel 4 er det gitt nærmere regler om komiteenes arbeidsordning, dvs. generelle saksbehandlingsregler for komiteene. Noen spesielle saksbehandlingsregler for enkelte komiteer er gitt i kapittel 3, f.eks. gis det i nye § 15 nærmere regler for kontroll- og konstitusjonskomiteens virksomhet. Overskriften til kapittel 4, «Komiteenes arbeidsordning», tilsvarer overskriften til nye kapittel 6 om Stortingets arbeidsordning.

I denne bestemmelsen er samlet en del bestemmelser om «konstituering» av komiteene, om innkalling og møteplikt mv., som tematisk passer best innledningsvis i kapittelet. Dessuten er enkelte bestemmelser plassert i denne paragrafen fordi de ikke har en naturlig plassering noe annet sted.

Første ledd om valg av leder og nestleder mv. er en videreføring av nåværende § 16 første ledd.

Annet ledd om innkalling til komitémøter mv. viderefører nåværende § 17 første ledd, med unntak av annet punktum om innhold i og kunngjøring av innkalling, som er flyttet til nye § 25 første ledd om komitémøter.

Tredje ledd om at komiteene kan tre sammen også når Stortinget ikke er samlet, er en videreføring av nåværende § 19 tredje ledd første og annet punktum. Bestemmelsen flyttes hit slik at resten av nåværende § 19 kan rendyrkes til bare å handle om varamedlemmer, jf. nye § 21.

Fjerde ledd om møteplikt i komiteene mv. er en videreføring av nåværende § 16 annet ledd.

Femte ledd viderefører bestemmelsen i nåværende § 19 femte ledd om komiteenes adgang til å nytte lønnet hjelp.

Det foreslås å samle alle bestemmelser om varamedlemmer i komiteene i en egen paragraf. Denne foreslås plassert innledningsvis i kapittelet, ettersom reglene om vararepresentasjon henger sammen med bestemmelsene om innkalling, møteplikt osv. i den foregående paragrafen.

Nye § 21 viderefører nåværende § 19 annet ledd om at vararepresentantene trer inn som medlem i den komiteen som representanten sitter i, og § 19 tredje ledd tredje til sjette punktum om komitéleders adgang til å innkalle vararepresentanter når Stortinget ikke er samlet. Ettersom bestemmelsen i nåværende § 19 tredje ledd første og annet punktum om komitémøter når Stortinget ikke er samlet, foreslås flyttet til nye § 20 tredje ledd, tas det inn en henvisning dit.

Nåværende § 19 tredje ledd femte punktum viser til begrensningene i Stortingets adgang til å innvilge permisjon som tidligere sto i § 27 første ledd annet og tredje punktum. Disse reglene ble opphevet 9. februar 2012, men ved en inkurie ble ikke henvisningen i § 19 tredje ledd opphevet samtidig. Henvisningen har ikke lenger noen mening, og foreslås ikke videreført.

I nåværende § 19 tredje ledd sjette punktum vises det til bestemmelsen i § 27 første ledd femte punktum om at de faste representantene som har hatt permisjon, skal melde seg til Stortingets administrasjon når de kommer tilbake. Regelen står nå i § 5 tredje punktum, og henvisningen i nye § 21 annet ledd tredje punktum endres tilsvarende.

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av nåværende § 15.

Regelen i nåværende § 15 første ledd annet punktum om at presidentskapet avgir innstilling om hvordan budsjettkapitlene skal fordeles, fremgår også av nåværende § 22 tredje ledd, som er videreført i nye § 41 annet ledd, som er en samlebestemmelse om behandlingen av budsjettsaker. Regelen foreslås derfor ikke videreført i nye § 22.

I nye § 22 første ledd annet punktum er det presisert at alle saker som skal forberedes av en komité, skal fordeles i henhold til saksfordelingen fastsatt i nye § 14.

I § 22 femte ledd er tatt inn regelen fra nåværende § 12 annet ledd nr. 12 om andre komiteers plikt til å forelegge saker om utenrikske interesser for utenriks- og forsvarskomiteen.

Nåværende § 15 annet ledd om at saker som allerede er oversendt til en komité, kan fordeles på nytt av presidentskapet, er flyttet ned til nye § 22 sjette ledd.

Regelen i nåværende § 17 femte ledd om at komiteene ikke kan behandle andre saker enn de som er oversendt fra Stortinget, foreslås flyttet til nye § 22 syvende og siste ledd. Dette synliggjør denne sentrale avgrensningen av komiteenes kompetanse.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 17 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsens annet ledd er skrevet om, uten at det har innholdsmessig betydning.

Denne paragrafen viderefører nåværende § 17 sjette til åttende ledd, med noen små endringer.

Etter nåværende § 17 syvende ledd skal saksordføreren «legge fram saken i komiteen …». Dette kan misforstås, ettersom det er komitélederen som har ansvar for å«legge frem for komiteen alle saker som komiteen har mottatt fra Stortinget», jf. nye § 23 første ledd (nåværende § 17 tredje ledd). Det foreslås derfor å omformulere nye § 24, slik at saksordføreren «skal forberede saken for komiteen», jf. § 24 annet ledd første punktum.

Det foreslås også å presisere at saksordføreren «har ansvar for å utarbeide innstillingen», jf. § 24 annet ledd annet punktum. I nåværende § 17 syvende ledd annet punktum heter det at saksordføreren «skal forme innstillingen skriftlig». I praksis kan dette også gjøres av andre, f.eks. rådgivere. Det synes dessuten unødvendig å presisere at innstillingen skal være skriftlig.

I denne paragrafen samles alle bestemmelser som hovedsakelig bare angår komitémøtene. I første ledd videreføres nåværende § 17 første ledd annet punktum om kunngjøring av komitémøter. Nåværende § 17 første ledd første, tredje og fjerde punktum om at komitélederen eller en av nestlederne innkaller til komitémøter, foreslås flyttet til nye § 20 annet ledd om komitélederens oppgaver.

Annet ledd om lukkete komitémøter videreføres uendret fra nåværende § 17 annet ledd.

Tredje ledd om oppnevning av utvalg av komitémedlemmer, og at den endelige behandlingen av en sak skal skje i samlet komité, er flyttet fra nåværende § 19 første ledd.

Fjerde ledd om at komitévedtak er gyldige når tre femtedeler av medlemmene har avgitt stemme, er flyttet fra nåværende § 16 tredje ledd.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 18, i det vesentlige uendret. I fjerde ledd annet punktum foreslås det å stryke formuleringen om at komiteen kan beslutte at en høring skal gå for lukkete dører «dersom det anses hensiktsmessig», ettersom denne formuleringen ikke innebærer noen formell begrensning av komiteens myndighet til å lukke møtene. Nåværende sjette ledd, som er relativt langt, foreslås delt i to.

I nåværende § 18 syvende ledd, som blir nytt § 26 åttende og siste ledd, foreslås det å ta inn en definisjon av «kontrollhøring» i et nytt tredje punktum. Definisjonen tilsvarer virkeområdet til Reglement for åpne kontrollhøringer, jf. reglementets § 1 første ledd. Begrepet «kontrollsak» er definert i nye § 15 femte ledd, ettersom dette bare er relevant for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Bestemmelsen om komitéreiser i nåværende § 19 fjerde ledd foreslås skilt ut som en egen paragraf, og plassert etter bestemmelsene om komitémøter og komitéhøringer.

Denne bestemmelsen viderefører de to siste leddene i nåværende § 16. I første ledd er tatt inn nåværende § 16 femte ledd om komiteenes protokoller og registrering av saksdokumenter mv., og i annet ledd videreføres nåværende § 16 sjette ledd om komitémedlemmenes tilgang til graderte dokumenter. Det er også gjort enkelte språklige forenklinger uten innholdsmessige konsekvenser.

Reglene i nye § 29 om komiteenes behandling av representantforslag foreslås flyttet opp fra nåværende § 29 annet ledd, som står i femte kapittel om Stortingets behandling av proposisjoner, meldinger, forslag og søknader. Bestemmelsen synes å passe bedre i nye kapittel 4 om komiteenes arbeidsordning. Regler om Stortingets behandling av representantforslag og andre saker er gitt i nye §§ 37 flg., se nedenfor.

I denne bestemmelsen samles alt som angår komiteenes innstillinger til Stortinget. Den viderefører nåværende § 20, med noen mindre språklige endringer.

Tredje ledd om trykking av dokumenter som komiteen har fått fra Stortinget er flyttet fra nåværende § 16 fjerde ledd. De etterfølgende leddene forskyves tilsvarende i forhold til nåværende § 20.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 22, med unntak av tredje ledd om presidentskapets behandling av statsbudsjettet. Denne bestemmelsen foreslås flyttet til nye § 41, som er en egen samlebestemmelse om behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett.

Ettersom kapitlet ikke bare inneholder regler om innkallingen av Stortinget, men også om avviklingen av Stortingets møter, foreslås en mer dekkende kapitteloverskrift enn overskriften til nåværende fjerde kapittel (som lyder «Om hvorledes Stortinget blir sammenkalt og satt»).

Bestemmelsen viderefører nåværende § 24. Annet ledd siste punktum er delt opp i to setninger.

Bestemmelsens første ledd viderefører nåværende § 25, med mindre språklige endringer.

Annet ledd om at presidenten skal forsikre seg om at tilstrekkelig antall representanter er til stede, er flyttet fra nåværende § 27 annet ledd, der første ledd om permisjoner er flyttet til kapittel 1, som nye § 5.

Bestemmelsen viderefører i det vesentlige nåværende § 26, men annet ledd om datoene for behandling av budsjettet foreslås flyttet til nye § 41, som er en samlebestemmelse om budsjettbehandlingen. For øvrig foreslås mindre språklige endringer.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 61, som i dag står i siste kapittel om «forskjellige bestemmelser». Bestemmelsen synes å passe bedre i kapittel 5 om Stortingets forhandlinger, ettersom den angår en bestemt type stortingsforhandlinger.

Språket i bestemmelsen er noe justert, uten at dette har innholdsmessig betydning. Bl.a. foreslås det å konsekvent bruke formen «lukkete» med t, og ikke «lukkede» med d, se merknaden til § 16 ovenfor. Det foreslås også å bruke begrepet «møter», og ikke «forhandlinger», ettersom det er stortingsmøtet i sin helhet som eventuelt vedtas lukket.

Nåværende fjerde ledd om presidentskapets tillatelse til å åpne en forseglet arkivsak er flyttet ned til siste ledd og omformulert noe, uten at det berører innholdet av bestemmelsen.

Bestemmelsen om avbrytelse av Stortingets forhandlinger er en videreføring av nåværende § 33 annet ledd, som foreslås skilt ut som en egen paragraf og plassert til sist i kapitlet.

Overskriften til kapittel 6 foreslås gjort mer generell, ettersom kapitlet omhandler mer enn bare forslag og proposisjoner mv. (overskriften til nåværende femte kapittel lyder «Om kongelige proposisjoner og meldinger samt forslag og søknader»).

I denne bestemmelsen foreslås å samle regler om overbringelse eller fremsettelse av proposisjoner og forslag, og begrensninger av retten til dette. Første ledd om når overbringelsen eller fremsettelsen skal skje, viderefører nåværende § 28 første ledd. Annet ledd om formen på forslag og søknader viderefører nåværende § 31 første ledd. Tredje ledd om tilgjengeliggjøring av forslag viderefører nåværende § 29 første ledd, mens fjerde ledd om tilbakekallelse av forslag viderefører nåværende § 31 tredje ledd.

Femte ledd om at saker som er endelig avgjort ikke kan bringes frem igjen i samme stortingssesjon, er flyttet fra nåværende § 47, som står i syvende kapittel om avstemninger. Regelen innebærer en begrensning av adgangen til å fremsette forslag eller fremme proposisjoner, og passer derfor bedre i nye § 37 sammen med øvrige generelle regler om overbringelse og fremsettelse av proposisjoner og forslag.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 28 annet til femte ledd, dvs. hele paragrafen unntatt første ledd, som er videreført i nye § 37 første ledd. Nye § 38 omhandler den videre behandlingen av proposisjoner og forslag, dvs. etter overbringelse eller fremsettelse, som altså er regulert i paragrafen foran.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 30 første til tredje ledd. Annet og tredje ledd er slått sammen i nye § 39 annet ledd, og forenklet noe. Det er for øvrig gjort enkelte språklige endringer som ikke har innholdsmessig betydning.

I denne bestemmelsen foreslås å samle en del særlige regler om Stortingets behandling av lovforslag. Første ledd viderefører nåværende § 31 annet ledd om behandling av endringsforslag som ikke har vært komitébehandlet. Annet og tredje ledd viderefører nåværende § 30 fjerde og femte ledd, om henholdsvis behandling av anmodningsforslag i tilknytning til lovforslag og behandling av forslag som fremsettes ved annen gangs behandling av lovforslag.

Det foreslås å lage en samlebestemmelse om behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett, som omfatter hele prosessen fra overbringelsen, presidentskapets fordeling av budsjettkapitler på komiteene, og komiteenes og Stortingets behandling.

Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av nåværende § 21. Annet ledd om presidentskapets oppgaver ved budsjettbehandlingen er imidlertid en sammenslåing av nåværende § 22 tredje ledd og nåværende § 26 annet ledd. Nye § 41 annet ledd annet punktum er en sammenfatning av regelen om presidentskapets fastsettelse av avgivelsesfrist for komiteenes budsjettinnstillinger (jf. nåværende § 22 tredje ledd annet punktum) og nåværende § 26 annet ledd om presidentskapets fastsettelse av datoene for Stortingets behandling av budsjettinnstillingene. Disse bestemmelsene er ikke helt identiske; i den førstnevnte bestemmelsen heter det at komitélederne skal ha «hatt anledning til å uttale seg» før presidentskapet fastsetter fristen, og i den sistnevnte at presidentskapet også skal kunngjøre de fastsatte fristene. Begge disse kravene vil etter forslaget gjelde både avgivelsesfristene og datoene for Stortingets behandling av innstillingene. Dette er i tråd med gjeldende praksis.

Resten av nåværende § 21 følger deretter som nye § 41 tredje til niende ledd.

Bestemmelsens første ledd viderefører nåværende § 45 a om Stortingets behandling av saker om konstitusjonelt ansvar. I første punktum foreslås det å ta inn en henvisning til reglene om Stortingets ansvarskommisjon i riksrettergangsloven kapittel 3. Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saker om konstitusjonelt ansvar er for øvrig omtalt i nye § 15.

Annet ledd om kontroll- og konstitusjonskomiteens kompetanse til å handle på Stortingets vegne når det er fattet beslutning om tiltale for riksrett, er flyttet fra nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd siste punktum, ettersom dette angår forhold etter at Stortinget har behandlet saken.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 34 a, men flyttes frem i forhold til den nåværende plasseringen. Det er også gjort noen mindre språklige endringer, bl.a. er «medlem av regjeringen» endret til «regjeringsmedlem».

Bestemmelsen viderefører nåværende § 32, med noen mindre språklige endringer uten innholdsmessig betydning.

Første ledd om at presidentskapet hvert halvår skal innhente en oversikt over de proposisjoner og meldinger som regjeringen akter å fremme, viderefører nåværende § 33 første ledd. Men for å unngå begrepene «høstsesjonen og vårsesjonen» (se i punkt 2.1 ovenfor) er bestemmelsen omformulert til «I oktober og januar hver stortingssesjon …».

Annet ledd om at presidentskapet skal tilgjengeliggjøre for representantene en fortegnelse over alle saker som er tatt opp til behandling, er en videreføring av nåværende § 34.

Som nevnt ovenfor er nåværende § 33 første ledd videreført i nye § 45, mens nåværende § 33 annet ledd om avbrytelse av Stortingets forhandlinger i juni er flyttet opp til nye kapittel 5, som ny § 36. Nye § 46 viderefører resten av nåværende § 33, dvs. tredje til sjette ledd. Det er bare gjort mindre språklige endringer uten innholdsmessig betydning.

Denne bestemmelsen viderefører nåværende § 49, som i dag står i åttende kapittel. Bestemmelsen angår Stortingets beslutninger etter Grunnloven § 75 h om å innkalle personer til å møte for seg, og passer derfor tematisk inn i kapittel 6 om Stortingets arbeidsordning.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 49 a første ledd om Stortingets beslutninger etter Grunnloven § 75 f om å begjære dokumenter utlevert. Også denne bestemmelsen passer tematisk inn i kapittel 6 om Stortingets arbeidsordning.

Nåværende § 49 a annet ledd om representantenes begjæringer om dokumentinnsyn foreslås flyttet til en ny bestemmelse (nye § 72) i kapittel 10, som ellers angår representantenes spørsmål til regjeringen. Dette fordi Stortinget som sådan ikke har noen sentral rolle når det gjelder enkeltrepresentanters begjæringer om dokumentinnsyn, og at dette er noe ganske annet enn Stortingets beslutninger etter Grunnloven § 75 f om å kreve dokumenter utlevert.

Det følger av forslaget at nåværende åttende kapittel, som bare inneholder de to bestemmelsene, bortfaller.

Bestemmelsens tre første ledd viderefører nåværende § 35. Fjerde ledd om Stortingets mulighet til å vedta at debatten skal avsluttes før alle inntegnede talere har hatt ordet («clôture»), er flyttet fra nåværende § 37 tredje ledd, ettersom dette har nær sammenheng med de øvrige reglene om debattenes lengde.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 36, med mindre språklige endringer.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 37 første og annet ledd.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 37 a.

I denne bestemmelsen samles generelle regler om tale i Stortinget. Første og tredje ledd er en videreføring av nåværende § 38 om å rette talen til presidenten og holde seg til den saken som er under debatt, og forbudet mot upassende eller fornærmelig atferd. Nye § 53 annet ledd viderefører nåværende § 40 om bruk av sitater under tale i Stortinget. Denne foreslås altså plassert mellom de to leddene fra nåværende § 38.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 39 om at det ikke er tillatt å gi støyende uttrykk for misnøye eller bifall under forhandlingene.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 41, med mindre språklige endringer.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 42.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 43, med unntak av tredje ledd om at forslag kan tas opp til votering «etter hvert», som foreslås strøket. Voteringer avholdes så å si alltid samlet ved møtets avslutning. Hvis det helt unntaksvis er behov for å fravike dette og votere over et bestemt forslag på et tidligere tidspunkt i møtet, kan det besluttes å fravike forretningsordenen og gjennomføre en slik særskilt votering. Etter presidentskapets syn er det derfor ikke lenger behov for en egen bestemmelse om at forslag kan tas opp til votering «etter hvert».

Bestemmelsen viderefører nåværende § 44.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 45, men slik at bokstavnummereringen (bokstav a og b) foreslås omgjort til ledd. I første ledd første punktum er begrepet «forskrifter» erstattet med «Stortinget har bestemt». Det er for øvrig gjort enkelte mindre språklige endringer.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 46.

Dette kapitlet om Stortingets protokoller mv. foreslås flyttet frem til etter kapitlet om avstemninger i Stortinget, og før kapittel 10 om interpellasjoner og spørsmål. Protokollene angår virksomheten i Stortinget i plenum, og passer dermed sammen med de øvrige bestemmelsene om Stortingets virksomhet. Reglene om spørsmål mv. gjelder også utenfor plenum (bl.a. spørsmål til skriftlig besvarelse), og kan derfor behandles for seg, etter reglene om Stortingets virksomhet.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 55.

Bestemmelsen viderefører i det vesentlige nåværende § 56. I første ledd første punktum er «ettersyn» av protokollene erstattet med «gjennomsyn», som antas å være mer korrekt. Nåværende § 56 første punktum foreslås for øvrig delt i to punktumer.

Nåværende § 56 tredje og fjerde punktum foreslås slått sammen og skilt ut som annet ledd. Det foreslås å stryke presiseringen av at møter for lukkete dører skal protokolleres, ettersom dette fremgår av nye § 35 tredje ledd. Det foreslås i stedet å ta inn en henvisning dit.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 57, med noen mindre språklige endringer.

Begrepet «adresser» er et gammelt begrep som i tidligere tider særlig ble brukt når Stortinget ga formelt uttrykk for sin misbilligelse overfor Kongen. Slike formelle «adresser» anvendes ikke i dag; etter innføring av parlamentarismen har Stortinget andre måter å gi uttrykk for slik kritikk på. Det foreslås likevel å beholde begrepet «adresser» i forretningsordenen, ettersom dette er en særlig form for henvendelser fra Stortinget til regjeringen.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 58, men slik at første punktum foreslås splittet opp i to.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 59.

Som nevnt ovenfor foreslås det å flytte nåværende niende kapittel om interpellasjoner og spørsmål til etter kapitlet om Stortingets protokoller. Dette fordi bestemmelsene om spørsmål mv. også angår forhold utenom Stortinget i plenum.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 50, med enkelte mindre språklige og tekniske endringer.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 51, men slik at punktoppstillingen (bokstav a og b) foreslås endret til ledd. Nåværende § 51 bokstav a, som er svært lang, foreslås delt opp i første til tredje ledd. Bokstav b blir da fjerde ledd i den nye bestemmelsen. Før øvrig foreslås enkelte mindre språklige endringer.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 52, men slik at første ledd splittes opp i to ledd i den nye bestemmelsen. For øvrig gjøres enkelte mindre språklige endringer.

Nåværende § 53 er svært omfattende. De tre numrene i paragrafen foreslås derfor omgjort til tre nye paragrafer. Nåværende § 53 nr. 1 om generelle regler for spørretimen blir dermed nye § 69.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 53 nr. 2 om den muntlige spørretimen.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 53 nr. 3 om den ordinære spørretimen. Nåværende § 53 nr. 3 annet ledd fjerde punktum om at regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørsmål, foreslås flyttet til sist i annet ledd i nye § 71. Det er for øvrig gjort enkelte mindre språklige endringer.

Reglene i nåværende § 49 a annet ledd om enkeltrepresentanters begjæringer om innsyn i forvaltningens dokumenter foreslås skilt ut fra reglene om Stortingets begjæring om utlevering av dokumenter etter Grunnloven § 75 f, som foreslås videreført i nye § 48. (Se nærmere i merknaden til den bestemmelsen.)

Bestemmelsen foreslås også splittet opp i to ledd. I nye annet ledd er ordene «er underlagt taushetsrett» endret til «kan unntas fra offentlighet». Dette anses som juridisk mer presist, men har neppe noen innholdsmessig betydning. Det er for øvrig gjort enkelte mindre språklige endringer i bestemmelsen.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 60, med enkelte tekniske og språklige endringer.

Første ledd er splittet opp i to punktumer, for å få klarere frem at nye annet punktum bare gjelder for komitébehandlingen av saker som vil bli behandlet for lukkete dører i Stortinget (og altså ikke for alle saker som behandles for lukkete dører i komiteene).

Bestemmelsen viderefører nåværende § 60 a, med enkelte mindre språklige endringer.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 62.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 63.

Bestemmelsen viderefører nåværende § 64. Annet og tredje punktum er omskrevet noe, uten at dette har innholdsmessig betydning.

Forrige kapittelNeste kapittel